Jeg liker ikke stebarna mine..

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke stebarna mine.. Jeg grøsser når jeg hører at de kommer inn døra her hjemme, jeg hater å vaske klærne dems, hater å måtte handle inn mat til de.. Jeg forskjellsbehandler de og mine egne barn tydelig.. Samtidig så klistrer jeg på ett smil og later som ingenting.. Men jeg klemmer de ikke, jeg sier aldri at jeg er glad i dem for eksempel.. For det er jeg ikke.. De er sikkert hyggelige barn, men vi får rett og slett ikke kjemi..

Innerst inne så er jeg en god person og har derfor snakket med samboer om dette.. Jeg har sagt at det beste er om jeg går ut fra forholdet.. Barna hans kan ikke leve slik... Men far trygler meg om å bli.. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 82d43...980

[Cyndaquil]

Du skal gå fra han likevel. . Du kan ikke behandle uskyldige barn på den måten.  Finn deg en barnløs mann 

[AnonymBruker]

Du avslutter selvfølgelig forholdet både for deg og barnas del

Anonymkode: 15fae...3c3

[AnonymBruker]

Si farvel med det samme. De bør slippe å se deg noen gang igjen.

Anonymkode: 5a193...715

[Gjest O.G.]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker ikke stebarna mine.. Jeg grøsser når jeg hører at de kommer inn døra her hjemme, jeg hater å vaske klærne dems, hater å måtte handle inn mat til de.. Jeg forskjellsbehandler de og mine egne barn tydelig.. Samtidig så klistrer jeg på ett smil og later som ingenting.. Men jeg klemmer de ikke, jeg sier aldri at jeg er glad i dem for eksempel.. For det er jeg ikke.. De er sikkert hyggelige barn, men vi får rett og slett ikke kjemi..

Innerst inne så er jeg en god person og har derfor snakket med samboer om dette.. Jeg har sagt at det beste er om jeg går ut fra forholdet.. Barna hans kan ikke leve slik... Men far trygler meg om å bli.. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 82d43...980

Kanskje du bare skal slå opp med denne mannen som er faren deres.

[tussi680]

Snu litt på flisa du, og se det ut i fra mannens perspektiv.

[Pinkee]

Kan dere ikke bare bli særboere? Da kan du være hjemme med deg selv når mannen har samvær, og eventuelt møtes alle for å gjøre kortvarige ting? Da beholder dere forholdet, men barna han slipper å bo med forskjellsbehandling.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Pinkee skrev:

Kan dere ikke bare bli særboere? Da kan du være hjemme med deg selv når mannen har samvær, og eventuelt møtes alle for å gjøre kortvarige ting? Da beholder dere forholdet, men barna han slipper å bo med forskjellsbehandling.

Vi har jo felles barn også.. det er vell der det stopper for faren..  han vil ikke ha enda ett barn som ikke bor der fast..

Anonymkode: 82d43...980

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tussi680 skrev:

Snu litt på flisa du, og se det ut i fra mannens perspektiv.

ja?? Og jeg ser ikke hvorfor han ikke bare lar meg gå..

Anonymkode: 82d43...980

[tussi680]

Fordi han er glad i deg, så enkelt er det. Han liker deg, respekterer deg, da kan du  ta deg litt sammen og behandle barna  en smule anderledes enn du beskriver at du gjør nå. De er usikre på deg når du gjør slik.

[Pinkee]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi har jo felles barn også.. det er vell der det stopper for faren..  han vil ikke ha enda ett barn som ikke bor der fast..

Anonymkode: 82d43...980

Skjønner den, men her må det også tenkes på de eldste barna, de som må føle på forskjellsbehandling. Regner med fellesbarnet ikke kommer til å bli utsatt for slik, selv om foreldrene flytter hver for seg?

Kan det hjelpe på om hans barn er hos dere mindre, og at han heller finner på ting med de, men de bor hos mor?

[tussi680]

Lurer på åssen du hadde reagert jeg, om du får slik behandling av noen. Hadde det føltes greit da?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tussi680 skrev:

Fordi han er glad i deg, så enkelt er det. Han liker deg, respekterer deg, da kan du  ta deg litt sammen og behandle barna  en smule anderledes enn du beskriver at du gjør nå. De er usikre på deg når du gjør slik.

Ja.. jeg ser den.. men jeg misstrives skikkelig.. Jeg hater når barna er hos oss.. Og nå er eldstemann hos oss nesten hele tiden.. jeg er stort sett grei med barna.. Klistrer på ett smil og er hyggelig mot dem.. Men jeg tenker aldri på dem som mine egne.. jeg er ikke så stygg med dem som den kan virke her.. men jeg takler det ikke lenger.. Jeg irriterer meg over ALT de gjør.. som fra hver minste lyd, til hvordan de går osvosv..

1 minutt siden, Pinkee skrev:

Skjønner den, men her må det også tenkes på de eldste barna, de som må føle på forskjellsbehandling. Regner med fellesbarnet ikke kommer til å bli utsatt for slik, selv om foreldrene flytter hver for seg?

Kan det hjelpe på om hans barn er hos dere mindre, og at han heller finner på ting med de, men de bor hos mor?

dersom barna hadde vert hos oss mindre, så hadde det hjulpet.. Men det er vanskelg..

Anonymkode: 82d43...980

[Horselady]

Hvor gammel er barna og har du prøvd å like dem? Og hva legger du i ordet liker? Jeg liker heller ikke stebarna mine på samme måte som jeg liker liker mine egne. Du har funnet deg en mann med barn, de er en del av den pakken du har valgt, og det visste du før du flyttet sammen og fikk barn med ham! Synes ikke synd i deg i det hele tatt. Den dagen du flyttet sammen med ham tok du et valg som du nå må leve med. Det bør ikke gå utover barna, du som voksen bør skjønne det. Sett deg i deres sted og se det fra deres side. Har jeg vært mannen din så hadde jeg kastet deg ut. Ungene går først, samme hva her i huset!

[Pinkee]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. jeg ser den.. men jeg misstrives skikkelig.. Jeg hater når barna er hos oss.. Og nå er eldstemann hos oss nesten hele tiden.. jeg er stort sett grei med barna.. Klistrer på ett smil og er hyggelig mot dem.. Men jeg tenker aldri på dem som mine egne.. jeg er ikke så stygg med dem som den kan virke her.. men jeg takler det ikke lenger.. Jeg irriterer meg over ALT de gjør.. som fra hver minste lyd, til hvordan de går osvosv..

dersom barna hadde vert hos oss mindre, så hadde det hjulpet.. Men det er vanskelg..

Anonymkode: 82d43...980

Her ser jeg ingen annen løsning enn at du flytter ut, så får dere være kjærester/særboere frem til hans særkullsbarn flytter ut. Å ødelegge barn bør unngås, og ja, de merker at du hater de.

Skjønner bare ikke hvorfor dere valgte å få enda ett barn når situasjonen var slik. Dere burde flyttet fra hverandre så fort du kjente på hvor mye du hater stebarna dine.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Horselady skrev:

Hvor gammel er barna og har du prøvd å like dem? Og hva legger du i ordet liker? Jeg liker heller ikke stebarna mine på samme måte som jeg liker liker mine egne. Du har funnet deg en mann med barn, de er en del av den pakken du har valgt, og det visste du før du flyttet sammen og fikk barn med ham! Synes ikke synd i deg i det hele tatt. Den dagen du flyttet sammen med ham tok du et valg som du nå må leve med. Det bør ikke gå utover barna, du som voksen bør skjønne det. Sett deg i deres sted og se det fra deres side. Har jeg vært mannen din så hadde jeg kastet deg ut. Ungene går først, samme hva her i huset!

de er 12 og 14.. ja.. jeg har prøvd.. det går i perioder om jeg går virkelig inn i det, men det er så slitsomt...

Anonymkode: 82d43...980

[AnonymBruker]

Hva for et menneske er du egentlig? Du hater å handle inn mat til de? Blir irritert på hvordan de går og på lyder de lager? Og du tror ikke de merker det? 

Si meg, hvordan hadde du selv likt å bli behandlet slik? Eller hvis far fikk ny samboer og hun hadde behandlet ditt barn slik? Jeg setter faktisk spørsmålstegn med dine evner ved å være mor og håper faren her får hovedomsorg for felles barn når dere splitter opp. 

 

Anonymkode: f055c...63a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva for et menneske er du egentlig? Du hater å handle inn mat til de? Blir irritert på hvordan de går og på lyder de lager? Og du tror ikke de merker det? 

Si meg, hvordan hadde du selv likt å bli behandlet slik? Eller hvis far fikk ny samboer og hun hadde behandlet ditt barn slik? Jeg setter faktisk spørsmålstegn med dine evner ved å være mor og håper faren her får hovedomsorg for felles barn når dere splitter opp. 

 

Anonymkode: f055c...63a

Det er slike momenter som har bygd seg opp etter hvert dessverre.. Jeg skriver her at jeg vil gå, men at mannen trygler meg om å bli.. Barna har faktisk sagt at de blir lei seg om jeg drar også.. så jeg kan ikke være så fæl utad..

når jeg blir behandlet slik, så går jeg... jeg vil ikke ha noe med personene å gjøre..

Anonymkode: 82d43...980

[Vera]

Det sier litt om deg som person, når du kan behandle uskyldige barn på denne måten. Hva har de gjort deg? Annet enn å ønske deg velkommen til deres familie. For om du snur på det, så er det faktisk du som er inntrengeren her. De levde et liv sammen med faren FØR du i det hele tatt hadde anelse om at han fantes i verden. Det at barna hans har ønsket deg velkommen i familien burde gjøre deg ydmyk. 

 

At du nå skal sitte å spille dukketeater med barnas følelser, og bevisst forskjellsbehandle dem - som igjen vil føre til lav selvtillit hos dem og problemer med tilhørighet senere i livet, det gjør deg til intet mindre enn drittsekk i mine øyne. Og han du kaller for far til barna, han er i like stor grad en drittsekk som ikke stiller opp for barna sine. 

Patetiske mennesker. 

[Gjest Sugemerke]

Du drar og fellesbarnet blir. Problem løst.