Skammer du deg fordi du ikke jobber?

[AnonymBruker]

Jeg ser denne ligger på skråblikk, men jeg svarer seriøst likevel.

Nei, jeg skammer meg ikke, ikke nå lenger.

Som de fleste andre uføre har jeg vært yrkesaktiv i mange år, selv med en kropp som sa at den ikke orket mer.  (Yrkesaktiv i 30 år, hvorav 20 av disse har vært med kraftig redusert helse)

Jeg har prøvd og prøvd, og prøvd igjen på å klare stå i jobben min (og omtrent 10 andre jobber som jeg kanskje kunne klart å stå i), men til slutt måtte lege og nav gripe inn og si "nok er nok".

I dag har jeg en "arbeidskapasitet" på i gjennomsnitt 2 timer hver dag (fordelt på flere økter) for ikke å oppleve forverring.  Det inkluderer matlaging, lett renhold i huset, omsorgsoppgaver for et eldre familiemedlem, og lett trening for å unngå forverring.
 

Anonymkode: 9261f...97f

[AnonymBruker]

Ja jeg skammer meg. Nå er jeg gravid så dette er midlertidig for min del, men jeg skammer meg for å ikke greie å jobbe. Jeg føler meg forrått av min egen kropp som nekter å samarbeide og jeg skammer meg hver dag.

Anonymkode: 3fb59...bb0

[AnonymBruker]

Skammer meg ikke fordi jeg er syk, så nei! 

Men at jeg er missunnelig og kunne tenkt meg å være slik som "alle" andre, det gjør jeg hver dag.  Har grått mange tårer fordi jeg føler meg utenfor å mindre verdt enn de som er ute i arbeidslivet 😞

Anonymkode: 6e6a8...438

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men lever på nav, altså resultatet av andres slit?

Anonymkode: d6cc5...0f0

Nei, jeg har jobbet og skattet i alle år, nå er jeg alvorlig syk og har ikke noe valg. 
men jeg liker å jobbe, så jobber 50 % så lenge jeg kan, selv om legen sier jeg kan søke om 100 % ufør.

Anonymkode: 9fd24...216

[AnonymBruker]

Bør jeg skamme meg for at jeg ble kronik syk da jeg var 17 år?

Anonymkode: 93980...af0

[AnonymBruker]

Skammer meg kjempemye over min psykiske tilstand som gjør at jeg ikke er i stand til å jobbe akkurat nå.

Anonymkode: e965c...7b0

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men lever på nav, altså resultatet av andres slit?

Anonymkode: d6cc5...0f0

Synes egentlig ikke sånne holdninger er ok 

Anonymkode: 7f6af...cb3

[bippo]

Jeg skammer meg ikke. Jeg går på AAP mens jeg tar opp fag, har ikke mulighet til å jobbe i tillegg. Jeg har jo jobbet og skattet før, så jeg ser ikke problemet med det. Men jeg vet det er noen nisser som syns det er verdens undergang. Det gir jeg ganske faen i.

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg egentlig ikke, men jeg føler at jeg burde skamme meg. På grunn av slike utsagn som i hovedinnlegget. 

Jeg vet at jeg koster staten penger, og folk flest liker å kalle det deres skattepenger. Men det er også mine foreldres skattepenger, min families skattepenger, og mine skattepenger (fra da jeg jobbet). Og så er det mye fra fond og olje og andre inntekter annet enn skatt.

Et annet poeng er at det jeg koster i økonomiske ytelser gjennom året er ikke veldig mye sammenlignet med hvilke andre utgifter staten har. Folk koster penger. Og der er ikke de som får trygd i en særklasse. De som får barn koster penger. Eldre som har jobbet hele livet koster penger. Medisin koster penger. Kongefamilien koster penger. Hvis man vil se på hvor man kan tjene inn penger er ikke trygdeytelsene stedet å se. I tillegg nytter man seg av andre velferdsgoder på ulike måter. Noen som reiser mye benytter seg av veinettet, jeg gjør ikke det. Noen benytter seg av år etter år med skole, til utdanninger de ikke ender opp med å bruke til noe nyttig, jeg gjør ikke det. Vi bruker velferdsstaten ulikt, men det er åpenbart at alle får goder til syvende og sist. Jeg har ikke tenkt på å regne på at jeg ikke benytter meg av parken kommunen har brukt skattekronene på, eller benytter meg av sykkelveiene, eller blablabla. Og jeg skulle ønske at andre ikke regnet på at noen som er syke får den oppfølgingen og behandlingen de trenger, og muligheten til å leve livene sine selv om de ikke kan jobbe mer. 

Én kreftoperasjon for la oss si et menneske som har påført seg selv lungekreft og det er tydelig som følge av røyking koster like mye til sammen som at jeg får trygd i 4 år.

Jeg er takknemlig for at jeg bor i et land med de velferdstjenestene vi har. Der man ikke trenger å dø av kreft når man er 50, men heller blir operert og kan bli frisk og rask igjen. Der barn blir født i trygge rammer, og blir tatt vare på dersom det er noe galt med dem. Og der mennesker som er syke og ikke har mulighet til å jobbe får økonomisk støtte slik at de kan leve tilnærmet verdige liv. 

Anonymkode: fd065...9d0

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg egentlig ikke, men jeg føler at jeg burde skamme meg. På grunn av slike utsagn som i hovedinnlegget. 

Jeg vet at jeg koster staten penger, og folk flest liker å kalle det deres skattepenger. Men det er også mine foreldres skattepenger, min families skattepenger, og mine skattepenger (fra da jeg jobbet). Og så er det mye fra fond og olje og andre inntekter annet enn skatt.

 

Anonymkode: fd065...9d0

Nå skal det sies at velferdssystemet ikke bare kommer syke mennesker til gode, det hjelper også de som er friske. For hva skjer om folk blir nødt å avslutte utdanning for å ta seg av syke familiemedlem som ikke klarer forsørge seg selv? Jo, du får en gjennomsnittlig dårligere utdannet befolkning, samt dårligere levevilkår er mer tilbøyelige til å føre til økt kriminalitet. Sånn sett er velferdssystemet et sikkerhetsnett for de rike og friske mot de fattige og farlige. For ikke alle hadde sittet pent i fattigdom og sett på hvor enkelt det var for andre, for noen hadde det vært ingen grunn til å ha "moral" og de ville gjerne forsøkt utnytte og stjele fra de som hadde "alt".

Anonymkode: f3f2a...5b7

[AnonymBruker]

Jeg må nok medgi at jeg skjemmes litt, ja. Selv om jeg har jobbet og var i NAV i nesten tjue år før jeg ga meg. Å kunne jobbe er mitt største ønske.

Jeg synes det er vanskelig å møte nye mennesker nå, for alle spør "hva gjør du, da?" Ikke morsomt. 

Uføretrygden er en rettighet jeg har, og jeg vet jeg har gjort alt jeg kunne. Men likevel...

Anonymkode: 74537...1ed

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Er jo ikke min feil at ingen vil tilby meg en jobb.

 

Anonymkode: 76bc5...289

Om det ikke er din feil, hvem sin feil er det da? Ansvarsfraskrivelsen lenge leve

Anonymkode: 8ef7c...d48

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg ikke, men jeg er veldig lei av å være hjemme å trippe. Fikk kreft i hodet for 5 år siden, legene sa også at de kunne komme borti nerver ettersom det var en litt tøff operasjon. Måtte opereres 5 ganger før alt ble borte. Dette resulterte i at jeg ble veldig sliten og går med hodepine hver dag.

Men prøver å holde hodet oppe. Er bare 35 år og vil gjerne bli frisk slik at jeg kan pensjonere meg på ordentlig vis. Vil ikke sitte hjemme fra nå av og helt til jeg dør uten og klare å jobbe.  

Anonymkode: 406fd...c0e

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg egentlig ikke, men jeg føler at jeg burde skamme meg. På grunn av slike utsagn som i hovedinnlegget. 

Jeg vet at jeg koster staten penger, og folk flest liker å kalle det deres skattepenger. Men det er også mine foreldres skattepenger, min families skattepenger, og mine skattepenger (fra da jeg jobbet). Og så er det mye fra fond og olje og andre inntekter annet enn skatt.

Et annet poeng er at det jeg koster i økonomiske ytelser gjennom året er ikke veldig mye sammenlignet med hvilke andre utgifter staten har. Folk koster penger. Og der er ikke de som får trygd i en særklasse. De som får barn koster penger. Eldre som har jobbet hele livet koster penger. Medisin koster penger. Kongefamilien koster penger. Hvis man vil se på hvor man kan tjene inn penger er ikke trygdeytelsene stedet å se. I tillegg nytter man seg av andre velferdsgoder på ulike måter. Noen som reiser mye benytter seg av veinettet, jeg gjør ikke det. Noen benytter seg av år etter år med skole, til utdanninger de ikke ender opp med å bruke til noe nyttig, jeg gjør ikke det. Vi bruker velferdsstaten ulikt, men det er åpenbart at alle får goder til syvende og sist. Jeg har ikke tenkt på å regne på at jeg ikke benytter meg av parken kommunen har brukt skattekronene på, eller benytter meg av sykkelveiene, eller blablabla. Og jeg skulle ønske at andre ikke regnet på at noen som er syke får den oppfølgingen og behandlingen de trenger, og muligheten til å leve livene sine selv om de ikke kan jobbe mer. 

Én kreftoperasjon for la oss si et menneske som har påført seg selv lungekreft og det er tydelig som følge av røyking koster like mye til sammen som at jeg får trygd i 4 år.

Jeg er takknemlig for at jeg bor i et land med de velferdstjenestene vi har. Der man ikke trenger å dø av kreft når man er 50, men heller blir operert og kan bli frisk og rask igjen. Der barn blir født i trygge rammer, og blir tatt vare på dersom det er noe galt med dem. Og der mennesker som er syke og ikke har mulighet til å jobbe får økonomisk støtte slik at de kan leve tilnærmet verdige liv. 

Anonymkode: fd065...9d0

Fantastisk skrevet! <3

Anonymkode: 406fd...c0e

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg fordi det er såmye stigma rundt det å være arbeidsledig. Det er ingenting jeg ønsker mer enn å få meg jobb igjen.

Men jeg har jobbet siden jeg var 14, og betalt skatt siden jeg var 17. Altså nesten halve livet. Så jeg skammer meg ikke over å leve på nav i denne forhåpentligvis korte perioden mens jeg leter etter ny jobb!

 

Anonymkode: ea2b6...b6e

[Million]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men lever på nav, altså resultatet av andres slit?

Anonymkode: d6cc5...0f0

Jeg jobbet i over 20 år og betalte skatt før jeg ble uføretrygdet, så jeg har vel slitt litt, jeg også.

Men jeg kunne ønske jeg hadde min gamle jobb fremdeles. Jeg elsket den jobben, og jeg sørget lenge da jeg ble tvunget ut av arbeidslivet pga sykdom. Tror jeg gråt nesten hver dag i to år fordi jeg sørget over tapet av jobben. Etterhvert klarte jeg å venne meg til at det måtte bli sånn, men jeg savner ennå jobben, 10 år senere. Tror aldri jeg kommer helt over det.

Jeg vil ikke si at jeg akkurat "skammer meg" over at jeg ikke jobber, for jeg kan jo ikke noe for at jeg ble syk. Det kan skje hvem som helst - også deg, trådstarter.... Jeg er imidlertid ikke akkurat stolt av det å være uføretrygdet, og er litt...ja flau over å skulle fortelle det i nye situasjoner med nye mennesker. Hater å bli spurt spørsmålet "Og hva driver du med da?" Det finnes ikke noe godt svar på det, når man ikke er yrkesaktiv eller alderspensjonist. Det er forbasket irriterende å føle det sånn, men sånn er det altså.

[AnonymBruker]

For en stygg tråd. Forstår ikke at den enda står!!!

I begynnelsen skammet jeg meg, men det endret raskt til å være frustrert, sint, redd og lei meg. Jeg ble syk i en alder av 22 år, midt under masterutdanningen min. Jeg fullførte. Jeg har, i motsetning til andre som argumenterer med å betale skatt ikke fått muligheten til å jobbe en gang. Men jeg kunne ha jobbet mye, tjent mye, og skattet med glede. Føler du deg bedre nå ts, kanskje? Trampe på andre? Taper.

Anonymkode: 81130...28a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en stygg tråd. Forstår ikke at den enda står!!!

I begynnelsen skammet jeg meg, men det endret raskt til å være frustrert, sint, redd og lei meg. Jeg ble syk i en alder av 22 år, midt under masterutdanningen min. Jeg fullførte. Jeg har, i motsetning til andre som argumenterer med å betale skatt ikke fått muligheten til å jobbe en gang. Men jeg kunne ha jobbet mye, tjent mye, og skattet med glede. Føler du deg bedre nå ts, kanskje? Trampe på andre? Taper.

Anonymkode: 81130...28a

Jeg er trygda selv!

Anonymkode: d6cc5...0f0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en stygg tråd. Forstår ikke at den enda står!!!

I begynnelsen skammet jeg meg, men det endret raskt til å være frustrert, sint, redd og lei meg. Jeg ble syk i en alder av 22 år, midt under masterutdanningen min. Jeg fullførte. Jeg har, i motsetning til andre som argumenterer med å betale skatt ikke fått muligheten til å jobbe en gang. Men jeg kunne ha jobbet mye, tjent mye, og skattet med glede. Føler du deg bedre nå ts, kanskje? Trampe på andre? Taper.

Anonymkode: 81130...28a

Du synes den var stå stygg, også svarte du på den allikevel?

Anonymkode: 8ef7c...d48

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

De som oftest klager over "NAV'ere" ser ut til å være helt ordinære folk. Midt på treet. Og skattepengene deres går til så ufattelig mye andre ting. Som sagt, EN PROSENT av skattepengene dine går til uføretrygde og nav'ere.

1 prosent virker så lavt at du burde lurt på om det kunne stemme og sjekket. Siden ikke du gadd å gjøre det har jeg gjort det, og det er selvsagt feil. For 2017 går 84 av 1276 statsbudsjettmilliarder til uføretrygd, som blir 6,6%.

Anonymkode: d6dd5...629