Far nekter medisinering

[kaninen]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man faktisk har ADHD, er rusvirkningen helt minimal. Hvis man ikke har ADHD kan man merke en rusvirkning, men selv da er den veldig svak.

Anonymkode: cf4fe...306

Nei, rusvirkningen blir den samme ved større doser for folk ved ADHD, og den er slettes ikke svak. Husker at om man tok 30mg på likt var det nok til å gi en betydelig rus. Vanlig doser er fra 5mg x 2 i døgnet til 20mg x 2 i døgnet.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med far. Jeg har selv barn med ADHD. Liker ikke utviklingen! Helsevesenet starter å presse på med piller så fort diagnosen er satt. Amerikanske tilstander 😡

Jeg har troa på fysisk aktivitet, tilrettelegging og sunn mat. 

Anonymkode: 429f2...5f5

[I Grosny]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om mange som har fått et nytt liv med medisiner så her er nok erfaringene mange og delte. Barnet er hos far 4 netter i mnd og har ikke den daglige oppfølgingen ei heller ser hvordan barnet fungerer i hverdagen  så det er du som tar mesteparten av støyten her og dermed ditt ord som veier tyngst syntes jeg. 

Anonymkode: c442c...2c7

Hvem som har de tyngste ordene er vel en juridisk ting, men hovedsaken er å ta hensyn til barnet.  Medisinering av ADHD er veldig omdiskutert, og om slik medisinering er til barnets beste kan jeg ikke være trygg på. Når far sier nei, så mener han at ADHD medisinering er til skade for ungen. Han kjenner ungen. Jeg ville hørt på far.

[I Grosny]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville lagt bort prinsippdiskusjonen rundt medisinering, og kjørt hardt på at den som har den daglige omsorgen har rett til å bestemme hvilke tiltak som iverksettes (i samråd med helsepersonell, selvfølgelig). Selvsagt er det best å komme til en enighet, men hvis man ikke er enig synes jeg det er åpenbart at den som har hovedansvaret for barnet har det avgjørende ordet. Det er tross alt denne forelderen som vet hvordan hverdagen arter seg med lekser, oppfølging av skolearbeid og aktiviteter, konfliktnivå, konsentrasjon osv. Har du barnet fire netter i måneden har du strengt tatt ikke noe godt grunnlag for å ha sterke meninger om barnets funksjonsnivå, fordi du ikke er til stede i hverdagen der alle de kjedelige konfliktsituasjonene ligger.

Kanskje ungen bør bli mer hos far?

Anonymkode: cf4fe...306

 

[AnonymBruker]

Vår bruker medisin på skolen. Etter eget ønske. Og KUN for sin egen del. Hadde han ikke ønsket det, eller han hadde fått bivirkninger, måtte han klart seg uten.

Det er lett å være mot medisiner når man ikke trenger det selv.

Anonymkode: 3274e...934

[AnonymBruker]

Her hadde medisiner alt å si. ALT fungerte bedre. Nå er han 16 og har sluttet  

Anonymkode: 6ce44...32d

[AnonymBruker]

Neida, for all del! La han slite med det til han begynner med selvmedisinering. God plan tenker jeg

Anonymkode: d997e...685

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår bruker medisin på skolen. Etter eget ønske. Og KUN for sin egen del. Hadde han ikke ønsket det, eller han hadde fått bivirkninger, måtte han klart seg uten.

Det er lett å være mot medisiner når man ikke trenger det selv.

Anonymkode: 3274e...934

Samme hos oss, tok morgen dose. Da klarte han seg bra på skolen  Fikk ikke medisiner før ungsomsskolen, og han ble en helt annen gutt i timene. Konsentrert og mye bedre karakterer/tilbakemeldinger.

Anonymkode: 6ce44...32d

[Runnershigh]

Det stemmer at barnet KAN bli veldig utflatet følelsesmessig. Noen jeg kjenner godt medisinerte barnet på Ritalin et halvt års tid. Resultatet var at barnet klarte å prestere bedre på skole, konsentrerte seg bedre osv. Samtidig ble barnet helt utflatet følelsesmessig. Hun ble tiltaksløst, og tok ikke initiativ til lek og aktivitet. Vektnedgang var også en sterk bivirkning. Foreldrene fant ut av det var bedre at barnet hadde livsglede enn gode skoleprestasjoner, og stoppet medisineringen i samråd med lege.

Poenget mitt er at både dine og barnefar sine perspektiver er viktige å ha med seg.  Prøv å møt fars bekymringer med forståelse,  og tematiser både utfordringer og fordeler medisinene kan gi. Kan dere f. eks blir enige om å prøve medisinering for en kortere periode for å evaluere underveis? Dere begge er jo opptatt at barnet skal fungere og ha det best mulig, og om det er med eller uten medisin kan være vanskelig å vite før det er prøvd ut.

Håper dere kommer til enighet, for barnets beste.

[AnonymBruker]

Ja, håper vi kan prøve. Han har barnet 4 netter I mnd og da helg. Han har aldri opplevd barnet I en vanlig hverdag utenom ferier og ja, ting er enklere da.

Anonymkode: d6fab...3e1

[bekka79]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, håper vi kan prøve. Han har barnet 4 netter I mnd og da helg. Han har aldri opplevd barnet I en vanlig hverdag utenom ferier og ja, ting er enklere da.

Anonymkode: d6fab...3e1

Da synes jeg det er en avgjørelse du kan ta! 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, håper vi kan prøve. Han har barnet 4 netter I mnd og da helg. Han har aldri opplevd barnet I en vanlig hverdag utenom ferier og ja, ting er enklere da.

Anonymkode: d6fab...3e1

Enig med alle de som sier at det er du som burde ta den avgjørelsen. Far kjenner ikke barnet godt nok til å uttale seg når han bare ser barnet sitt annenhver helg. 

Anonymkode: f9120...478

[AnonymBruker]

Har selv et barn med adhd. Gutten blir snart 8 og far er selvfølgelig enig med meg om at vi prøver medisiner for å lette hverdagen til barnet. Far har selv add og hadde en veldig kjip skolehverdag. 

Ta en prat med bup og hør hvilke muligheter du har. Synes det er veldig urimelig om dette skal stå og falle på en far som har barnet 4 netter i mnd.

Anonymkode: 545d9...1e9

[AnonymBruker]

Be bup kalle inn far og deg på felles samtale om medisinering. La bup føre ordet, be dem greie ut om bivirkninger, virkning og alternativer dersom medisinen ikke gir ønsket effekt/gir mange bivirkninger. 

Min på 5.5 år har nylig begynt på 18mg concerta morgen og 5mg ritalin kveld. (Plaget av mye uro i kroppen som hindret henne i å slappe av når hun skulle sove.) Virkningen er fantastisk! Hun fungerer nå på mange områder som en gjennomsnittlig femåring i stedet for en trassig treåring. Hun er mer fokusert, lettere å samarbeide med og hun sier selv at hun føler seg mye bedre. Og hun har ikke fått én eneste bivirkning. 

Hadde hun fått mye bivirkninger så effekten ikke veide opp, hadde jeg sporenstreks tatt henne av medisinen igjen. Det er faktisk ikke verre enn som så.

Anonymkode: 2c698...081

[AnonymBruker]

På 3/13/2017 den 17.29, kaninen skrev:

Det stemmer det, men skrittet blir heller ikke veldig langt å ta til å begynne å ruse seg på andre ring når man fra tidlig alder har tatt et sterkt sentralstimulerende stoff hver dag. Da er man jo vandt til å endre sinnstilstanden med piller fra man er barn. Angst, depresjon og selvmordstanker er heller ikke uvanlige bivirkninger. Da er det faktisk bedre (i mine øyne) med et barn som sliter med konsentrasjonen.

Nå må du gi deg.  Noen TRENGER medisinering. Å sitte der å si at det er faktisk bedre med et barn som sliter med konsentrasjon er det dummeste jeg har lest på nett i dag.  Tror du virkelig at folk bare doper ned barna sine når det er bare snakk om litt konsentrasjons problemer?  Vi har ikke begynt med medisin enda, men vurderer det VELDIG sterk.  Har vært helt i mot medisinering av våres barn som var hyper aktiv i alle årene og har slittet med konsentrasjonen hele barneskolen. Nå er han en ungdom med mye angst, depresjon og utviklingsproblemer fordi han klarer rett og slett å ikke følge med i timen og være i ro med de andre godt utviklet barn i samme alders.  Angre veldig at vi ikke begynt med medisin mye tidligere...men har vært redd akkurat på grunn av folk som deg. 

Anonymkode: c202e...eb3

[kaninen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du gi deg.  Noen TRENGER medisinering. Å sitte der å si at det er faktisk bedre med et barn som sliter med konsentrasjon er det dummeste jeg har lest på nett i dag.  Tror du virkelig at folk bare doper ned barna sine når det er bare snakk om litt konsentrasjons problemer?  Vi har ikke begynt med medisin enda, men vurderer det VELDIG sterk.  Har vært helt i mot medisinering av våres barn som var hyper aktiv i alle årene og har slittet med konsentrasjonen hele barneskolen. Nå er han en ungdom med mye angst, depresjon og utviklingsproblemer fordi han klarer rett og slett å ikke følge med i timen og være i ro med de andre godt utviklet barn i samme alders.  Angre veldig at vi ikke begynt med medisin mye tidligere...men har vært redd akkurat på grunn av folk som deg. 

Anonymkode: c202e...eb3

Folk som meg? Jeg har selv ADHD, har gått på ritalin og vet hva jeg snakker om. Av de jeg kjenner med ADHD er det INGEN i voksenalder som velger å gå videre på medisinene, akuratt fordi bivirkningene floker seg opp og er blir fremtredende etterhvert! Ta å google litt så vil du se at det er et hav av mennesker der ute som har dårlige erfaringer med ritalin, concerta, etc.

Men for all del, det gjelder jo ikke ALLE. For noen funker det! Men jeg synes også foreldre bør være veldig klar over baksidene ved ritalin for det kom definitivt ikke godt frem fra psykiater og lege da jeg var under utredning. Jeg håper heller ikke at din ungdom er person med tildragning mot rusmiddler, for skrittet er veldig lite til å ruse seg på disse sentramstimulerende pillene "siden man alikvel tar dem hver da". Og da er vegen kort til å prøve andre ting å. Det finnes mange ungdommer der ute som  har startet sin rukarriere med piller de har enten fått selv eller funnet i hjemmet.

 

Endret 15. mars 2017 av kaninen

[AnonymBruker]

Jeg jobber i psykisk helsevern og må si meg enig med kaninen. Disse medisinene er sterkt overbrukt og har mange negative bivirkninger. Vi vet heller ikke nok om langvarige effekter og det er mulig hjernen vil endres varig av bruk over tid. I tillegg er det ikke slik at man kan si at effekt av medisin betyr at ADHD er til stede. Mange vil ha effekt av medisin uten å tilfredsstille kriterier for ADHD. Man bør derfor ikke forsøke medisin for å se om det virker dersom barnet ikke har store vansker med konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet. Og man bør prøve andre tiltak først.

Anonymkode: c700d...381

[Kittykat]

Hvis han nekter medisinering av barnet sitt, så har han ikke barnets beste i tankene. Han utsetter barnet sitt, med viten og vilje, for noe som kan være vanskelig for barnet å håndtere uten medisiner. Han bør og skal ikke nekte medisinering bare fordi han synser og sanser om medisinene. Han må få informasjon om dette fra fagfolk, eksperter og leger enn å bare lese noe på internett eller i en brosjyre. Han må ikke tenke på hva som er det beste for han og hva han føler og tror, men på hva som er det beste for barnet her og nå. Det han tror er det beste, er ikke nødvendigvis det. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i psykisk helsevern og må si meg enig med kaninen. Disse medisinene er sterkt overbrukt og har mange negative bivirkninger. Vi vet heller ikke nok om langvarige effekter og det er mulig hjernen vil endres varig av bruk over tid. I tillegg er det ikke slik at man kan si at effekt av medisin betyr at ADHD er til stede. Mange vil ha effekt av medisin uten å tilfredsstille kriterier for ADHD. Man bør derfor ikke forsøke medisin for å se om det virker dersom barnet ikke har store vansker med konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet. Og man bør prøve andre tiltak først.

Anonymkode: c700d...381

En utredning for ADHD er ganske grundige saker, de prøver ikke medisin først for å se om det virker. Mulig det var slik før at Ritalin ble utskrevet i hytt og pine av allmennleger, men en utredning på BUP går jo nettopp ut på å utelukke alle differensialdiagnoser og andre tilstander som kan forveksles med ADHD-symptomer.

Noen opplever svake eller sterke bivirkninger av medisiner. Andre gjør det ikke, og mange av disse vil mene at livet blir langt bedre med medisin. Mens andre opplever det helt annerledes. Det finnes ingen fasit. Å hevde at en moderat dose Ritalin er inngangsporten til et rushelvete stiller jeg meg personlig undrende til, men jeg skal ikke påstå at det ikke er slik. Man bør dog ha i mente at ubehandlet ADHD er et klassisk utgangspunkt for selvmedisinering, via alkohol (som de fleste ungdommer får tilgang til før eller siden) eller andre typer rus.

Uansett, hvis TS har blitt rådet til å forsøke medisin av helsepersonell, ser jeg absolutt ingen gode grunner til å ikke gjøre det. Fungerer det ikke, eller bivirkningene er for store, så slutter man jo! Fungerer det, kan barnet få en langt enklere tilværelse og bli kvitt symptomer som virker hemmende i hverdagen og ødelegger selvfølelse og selvtillit. Hva taper man på å prøve??

Anonymkode: cf4fe...306