Hvorfor valgte du å bli alenemor?

[AnonymBruker]

Det lurer jeg også på mange ganger hvorfor jeg valgte dette. Var aldri sammen med barnefar og hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg den gang tatt abort... selv om barnet mitt er det viktigste i livet mitt nå så var jeg den gang i en situasjon jeg burde tatt det andre valget, dessverre

Anonymkode: 9674f...bbc

[Gjest O.G.]

På 22.2.2017 den 23.54, brownbrown skrev:

lurer på om mange her hadde gått fra exen om vi ikke hadde hatt vårt gode velferdssystem....nei vet du, da hadde det ikke vært så mange som hadde blitt alenemødre i det hele tatt

Vel, med to lidende i forholdet ja, gud for et samfunn det var.

[AnonymBruker]

1 time siden, O.G. skrev:

Vel, med to lidende i forholdet ja, gud for et samfunn det var.

Ja, du har helt rett. Det var bedre før.

Anonymkode: ff8f2...473

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en alenemor og en alenefar: han var samboer, hun var gift.

Deres forhenværende partner døde begge i kreft, den ene 45 år gammel tobarnsfar og den andre 51 år gammel tvillingmamma. 

Deres overlevende har begge valgt å leve videre som "aleneforelder".

Begge har god lønn og jobb og mottar dermed ikke stønad fra noe statlig sted.

Anonymkode: aac65...28b

[AnonymBruker]

Jeg ble alenemor fordi barnets far valge et liv med rus fremfor familielivet

Anonymkode: df6e2...c4e

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du har helt rett. Det var bedre før.

Anonymkode: ff8f2...473

Ja, folk hadde virkelige flotte liv. 

[AnonymBruker]

Hadde ons med vilje for å bli gravid. Er alenemor, og barnet har ingen far da han ikke vet at jeg ble gravid. Far står heller ikke oppført på fødselsattesten. 

Anonymkode: 9644b...2bb

[Gjest Snuppi]

På 27.2.2017 den 7.31, Peter007 skrev:

Javel men din opplevelse av både svar, og mine positive holdninger til kvinner som står opp og er ekte. Har jeg ikke brydd meg positivt om kvinner har jeg ikke skrevet noe her. Det er lov å være kritisk og stille spørsmål. 

Diskusjonen om hvor viktig grunnlaget,  den omtalte grunnmuren er før en blir foreldre er var det jeg ville frem til I mine innlegg her. 

Dette er det flere som hopper over og tror på at ordner seg.

Hvilke positive holdninger har du til kvinner? 

Du snakker om grunnmuren. Ja, det er viktig i et forhold særlig om en skal få barn sammen. Men hva skjer dersom den ene parten finner ut av familielivet ikke er noe særlig? Han/hun vil ut av det da det ikke passer? Hva gjør en da?!! 

Endret 4. mars 2017 av Snuppi

[AnonymBruker]

På 26.2.2017 den 13.45, Peter007 skrev:

Du vet nå selv at likestillingen ikke er kommet dit at kvinner og menndeler 50 % av husarbeidet. Så naiv er du ikke vil jeg tro. Jeg tror heller ikke at du tror hun gjør like mye vedlikehold, og annet tilhørende familien som han. 

Men så kan en ta dette videre. Hvem gjør totalt mest I parforhold med to barn, et hus og to biler. Ja kanskje hytte og båt i tillegg. Trekker en innen opppusing av hjemmet I tillegg. Så kan det tenkes det jevnes ut. 

Hverm er med barna på aktivitet. Hvem følger opp barnas utstyr og leker med vedlikehold. Hvem følger opp bil og båt. Hvem vedlikeholder hus og hytte. En må ta med hele pakken når det er snakk om jeg gjør alt og han ikke noe. 

Jeg vet nøyaktig om et slikt par. Mannen innkalte til familevern kontoret for samtale da hun ville avslutte forholdet pga. Han ikke gjorde noe hjemme. Han la alt frem og listet opp. De hadde et huskyldig de pusset opp I tillegg, noe hun villeførst og fremst.

Hos familevern kontoret våknet hun da mekler snakket hardt til henne. Hun klarte omsider se hele pakken.

Der endte med at de blant annet leide inn arbeidskraft til oppussingen. De måtte langt etter ferien det året da feriepengene gikk til innleide. 

De er fremdeles et par. Men jeg tror det er mye av dette. Men mange gjør ikke noe med det. Det ebber ut I samlivsbrudd til slutt. 

Noen ser ikke skogen for bare trær. Det er altså kanskje flere grunner til at forholdet ikke holder, ikke bare mannen som er full av feil.  Det er nok nokså kjønnsnøytralt akkurat det. 

 

I vårt tilfelle bodde vi i ny leilighet. Ingen oppussing eller vedlikehold. Jeg hadde firmabil med dekkhotell. Det var simpelthen ingen "manne-oppgaver" å gjøre. 

Anonymkode: 6e813...c6c

[AnonymBruker]

Han truet med å drepe meg og barnet. Kall meg ei egoistisk drittkjerring men, jeg elsker å være alenemor.

Anonymkode: 918a9...8b8

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bli alenemor for at livet mitt skulle bli en dramaserie. 

Anonymkode: 25e35...f1e

[AnonymBruker]

På 27.2.2017 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Ja, du har helt rett. Det var bedre før.

Anonymkode: ff8f2...473

Hva var bedre før?

Anonymkode: dbf0b...512

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte å bli alenemor for at livet mitt skulle bli en dramaserie. 

Anonymkode: 25e35...f1e

Viktig med spenning i hverdagen!

Anonymkode: 918a9...8b8

[fuglekvitter__]

På 22.2.2017 den 23.12, Rosetelys skrev:

Nå er det vel nye regler på OS, hvis jeg ikke tar feil. Har man fått det en gang tror jeg ikke man kan få den igjen. Folk vil alltid finne en måte å utnytte ordninger på så lenge de finnes.

Jeg kan ikke helt forstå de som velger å gjøre det du sier. Unger er dyrt og jeg kan ikke se for meg at folk lever i luksus på OS. Om man vil kan man helt sikkert ha rett på en mengde stønader og totalt sett komme greit ut av det, det skal jeg uttale meg om for jeg vet ikke hvilke stønader som finnes annet enn OS, stønad til barnetilsyn og ėn ekstra barnetrygd.

Hvs er OS?
 

[Peter007]

På 4.3.2017 den 2.12, Snuppi skrev:

Hvilke positive holdninger har du til kvinner? 

Du snakker om grunnmuren. Ja, det er viktig i et forhold særlig om en skal få barn sammen. Men hva skjer dersom den ene parten finner ut av familielivet ikke er noe særlig? Han/hun vil ut av det da det ikke passer? Hva gjør en da?!! 

Jeg er positive til kvinner som er ekte. Det vil si tar ansvar for sine valg, og ikke skyver de over på andre. Slike kvinner ser jeg opp til, så nå vet du det. 

Dersom han/ hun vil skilles så gjør de det. Jeg har aldri vært imot samlivsbrudd. Det finnes gode grunner som vold og rus. Økonomisk rot der den ene bruker opp alt og etablerer gjeld. 

Den grunnsteinen som jeg har nevnt bygger på grundighet før en får barn. Noen års samliv før barn. Så må en vurdere om dette er den rette å få barn med. Vurderinger er tuftet på nok erfaringer til å se for seg fremtiden. Det er her det mange gjør feil. De har rett og slett ikke forutsetning pga. av en oppvekst uten selvstendighet. Et liv der en har kunnet prate seg til ønsker, når det har buttet imot. Det meste ordnet seg gjennom dette tenker mange . Skolen er blant annet  slik 

Slike holdninger holder ikke alltid. Et nei er et nei der ute,  i den virkelige verden. Slik er det i arbeidslivet. Slik er det i samlivet. En får det ikke alltid som en vil.  Dette  takler ikke alle foreldre.

Endret 5. mars 2017 av Peter007

[Olaug Olsen]

6 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg er positive til kvinner som er ekte. Det vil si tar ansvar for sine valg, og ikke skyver de over på andre. Slike kvinner ser jeg opp til, så nå vet du det. 

Dersom han/ hun vil skilles så gjør de det. Jeg har aldri vært imot samlivsbrudd. Det finnes gode grunner som vold og rus. Økonomisk rot der den ene bruker opp alt og etablerer gjeld. 

Den grunnsteinen som jeg har nevnt bygger på grundighet før en får barn. Noen års samliv før barn. Så må en vurdere om dette er den rette å få barn med. Vurderinger er tuftet på nok erfaringer til å se for seg fremtiden. Det er her det mange gjør feil. De har rett og slett ikke forutsetning pga. av en oppvekst uten selvstendighet. Et liv der en har kunnet prate seg til ønsker, når det har buttet imot. Det meste ordnet seg gjennom dette tenker mange . Skolen er blant annet  slik 

Slike holdninger holder ikke alltid. Et nei er et nei der ute,  i den virkelige verden. Slik er det i arbeidslivet. Slik er det i samlivet. En får det ikke alltid som en vil.  Dette  takler ikke alle foreldre.

Kjære Peter007. Jeg er enig i mye av det du skriver. Ideellt sett burde man ha etpar års samliv. Et nei er et nei, også for bortskjemte barn osv. Men tenk deg en situasjon med en jente som vokser opp hos fraskilte foreldre. Foreldre som tenker mest på seg selv. Den ene av hennes foreldre, er den hun bor med. Dette er en person med masse greier å dra på. En som føler seg overarbeidet, og som samtidig er uintelligent og umoden, og som egentlig har nok med jobben og seg selv. En som ikke er så flink med matlaging, men som etterhvert gleder seg da hun oppdager at datteren hennes begynner å overta oppgaver på kjøkkenet. Den andre, den hun ikke bor med er en person som har et rikt sosialt liv, rotløs og med stor vennekrets, velger denne personen å avgrense foreldreskapet til å gjelde i ferier og hverannen helg. Se for deg at denne jenten, midt i studietiden kommer uplanlagt på tjukken, og velger der og da å ta ansvar for barnet hun bærer. En jente som var utsultet på kjærlighet, og som trodde at dette skulle ordne seg. Hun har nå tre problemer. Sine tafatte foreldre, som ikke evnet å gi henne kurant prevesnjonsveiledning, og en aggressiv barnefar som ikke gir henne den kjærligheten hun trengte, men tvert imot er full av krav og forhåpninger til sin egen baby. En baby som i sin tur ligger og er hjelpeløs, og som har krav på alle disse tingene, som ingen av foreldrene later til å ha fått, da de var små. Klokskap, mat, kjærlighet, omsorg og veiledning. Jeg har forsøkt å gi dette til barnet som jeg fikk, og føler at jeg har lykkes. Det var rett å ta ansvar for barnet man bar. Idealsituasjonen din med et par års samliv er altså fin, men man kan ikke fordømme de som er tidlig ute, og som griper mulighetene livet noen ganger gir. Mulighetene, er noen ganger helt fantastiske, og det bør være legitimt å satse på det man har. Både for en mann og en kvinne.

[Olaug Olsen]

På 27.2.2017 den 19.28, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en alenemor og en alenefar: han var samboer, hun var gift.

Deres forhenværende partner døde begge i kreft, den ene 45 år gammel tobarnsfar og den andre 51 år gammel tvillingmamma. 

Deres overlevende har begge valgt å leve videre som "aleneforelder".

Begge har god lønn og jobb og mottar dermed ikke stønad fra noe statlig sted.

Anonymkode: aac65...28b

Ja dette er de såkalte verdige trengende. De har ikke valgt situasjonen sin selv, de er som du skriver enker, og blir sett på med milde øyne av samfunnet. Denne tråden er om de som skiller seg, eller enda verre, om oss som velger å få barn, selv om vi ikke har støtte fra den andre forelderen. Det er vi som blir utsatt for all mulig hets fra samfunnet. Denne tråden er om oss.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en alenemor (vi var tre barn) og hadde jo samvær med pappa, men han har ikke vært helt frisk så lenge jeg har kjent han og jeg var alltid glad for at mamma flyttet oss vekk. Som barn ønsket jeg faktisk selv å bli alenemor da jeg aldri så noe positivt i måten pappa behandlet henne eller oss og andre menn hun hadde kortvarige forhold med hadde heller ikke særlig å bidra med. Jeg tenkte bare at det beste var rett og slett en mamma og bare det  xD 

Som ung voksen var jeg allerede langt inn i et liv som rusmisbruker og å ikke for meg noen fremtid. Hadde alltid ubeskyttet sex og ustabile (som meg) partnere. Da jeg ble rusfri var jeg såpass "vekk" at jeg ikke tenkte over fremtiden. Etter at en lege sa at jeg sikkert ikke kunne bli gravid fordi jeg hadde vært så undervektig fra barndommen av, ikke hadde mensen og all medisineringen så fikk jeg det for meg at jeg ikke kunne bli gravid. Hadde jo heller aldri blitt det før, så rett og slett tankeløshet. 

Selv om jeg hadde vært rusfri over 1 år da jeg ble gravid hadde jeg ikke noe særlig på stell, var i et voldelig forhold, medisinert osv. Det er mange år siden nå og hadde jeg stått i den samme situasjonen med hodet mitt såpass klart som det er i dag så hadde jeg valgt abort. Jeg elsker barnet mitt og vi har det godt i dag, men det at jeg valgte å få barn med en voldelig mann som i tillegg er veldig svekket av rus og medisinering vil jo alltid følge med barnet og jeg må leve med at jeg aldri får lagt det jeg ble utsatt for bak meg. Jeg må gjøre det beste av situasjonen som tidligere-meg har skapt og slik som den er så er det mye bedre for oss å ha litt avstand fra barnefaren.  

Anonymkode: 688c0...a8b

[Gjest Rosetelys]

17 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

Hvs er OS?
 

Forkortelse for overgangsstønad 

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra (eks)mannen fordi jeg innså at jeg hadde gjort en kraftig blunder da jeg valgte å gifte meg og få barn med ham. 

Han drakk tett, viste tegn på mer eller mindre kronisk depresjon uten å ville søke hjelp, knuste telefoner og slo hull i dører i raseri, dro ut på byen og drakk hele natta selv om han bare skulle "ta et par øl og spille biljard en time eller to", satt ofte oppe halve natten og spilte på PCen for deretter å sove til etter 12 dagen derpå, tok ikke ansvar for å faktisk ville lære vår sønn nyttige ting, bare tulle og lære ham triks slik at han liksom kunne vise ham frem som en sirkusape, han snakket ned om de fleste rundt seg, han kunne gjerne følge etter folk i trafikken for så å kjefte på dem når de stoppet om de ikke brukte blinklys, han manglet empati og likte å erte de små niesene sine til de gråt, også sto han bare der og lo av dem. Og en hel jævla masse mer. At jeg var så fuckings blind i begynnelsen fatter jeg ingenting av. Ting begynte virkelig og komme frem rett etter bryllupet, og da jeg gikk gravid gikk det opp for meg at dette aldri kom til å gå.. Det skulle likevel ta frem til småen var nesten to år før jeg fikk kommet meg avgårde. 

Så ja, jeg er alenemor, og det skulle bare mangle. Jeg måtte spille stygt for å klare å få tatt med sønnen min hjem til Norge, men det var verdt det. Faren hans tar kontakt nå og da men virker ikke interessert i å ha regelmessig kontakt. Har ikke sett ham siden i fjor sommer. 

Anonymkode: 1b59a...08c