Om man overhodet ikke vil jobbe.

[Gjest Coolaid]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

....ja hva gjør man da?

La oss si at jeg kjenner en person som overhodet ikke vil jobbe. Personen har jobbet før, men er nå møkklei av dette og har bestemt seg for å få en uføretrygd koste hva det koste vil. H*n er allerede i gang med dette, andre året på AAP.

Er dette greit? Altså jeg tenker at det finnes folk som elsker å jobbe og det finnes folk som hater å jobbe. Samfunnet blir da veldig skjevt, med en stor fordel til de som elsker å jobbe. Disse tjener da også mye mer enn folk som ikke ønsker å jobbe. En vinn-vinn situasjon for de som elsker å jobbe. Får gjort det de liker og tjener attpåtil mye mer.

Da må det vel være greit å ikke jobbe, men samtidig være fornøyd med at man har mindre utbetalt?

Anonymkode: aa92d...6a4

Spørsmålet er ikke "hva kan samfunnet gjøre for meg" men burde heller være "hva kan jeg gjøre for samfunnet".

Generelt sett mener jeg at alle bør klare seg selv, eller gjøre så godt de kan for å klare det. Og så er det noen som trenger hjelp fra samfunnet ved sykdom, varig sykdom eller arbeidsledighet. Hjelpen bør være forbeholdt til de, ikke til de som bestemmer seg for å ikke jobbe. 

Det som du beskriver over er soleklart en beskrivelse av en som har gitt opp seg selv og livet.

Man skylder seg selv å bruke livet til noe fornuftig. 

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

....ja hva gjør man da?

La oss si at jeg kjenner en person som overhodet ikke vil jobbe. Personen har jobbet før, men er nå møkklei av dette og har bestemt seg for å få en uføretrygd koste hva det koste vil. H*n er allerede i gang med dette, andre året på AAP.

Er dette greit? Altså jeg tenker at det finnes folk som elsker å jobbe og det finnes folk som hater å jobbe. Samfunnet blir da veldig skjevt, med en stor fordel til de som elsker å jobbe. Disse tjener da også mye mer enn folk som ikke ønsker å jobbe. En vinn-vinn situasjon for de som elsker å jobbe. Får gjort det de liker og tjener attpåtil mye mer.

Da må det vel være greit å ikke jobbe, men samtidig være fornøyd med at man har mindre utbetalt?

Anonymkode: aa92d...6a4

Hvorfor i allverden skal det være greit at noen andre betaler for at du har strøm og mat på bordet når du er frisk og rask? Skjønner ikke folk at velferdsstaten er avhengig av at alle bidrar og ikke bare krever!! En dag tar pengene slutt!

Nei, det er absolutt ikke greit med egoistiske latsabber som ikke bidrar.

Anonymkode: e4899...3a9

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. snakkes på NAV om noen måneder. Jeg vet om minst 2 personer som deg som endte opp på AAP og ute av jobb i minst 1 år pga det du snakker om

Anonymkode: af454...622

Noen måneder? Jeg har jobbet i en veldig hektisk stilling i ca 10 år nå, så ta ikke den  Ja, det er ganske slitsomt til tider, særlig når arbeidsdagene titt og ofte kan bli 12 timer eller noe mer. Jeg har sukket, vært megasliten og gått halvdau til sengs en rekke ganger. Men vet du hva, det har gått, og man må stå på i livet. Hvis jeg etterhvert merker det begynner å gå utover helsa, så finner jeg ganske enkelt på noe annet. Hvorfor skal jeg satse på AAP når jeg heller kan finne meg en annen jobb eller ta et annet studie for å begynne med noe helt annet etterhvert? AAP er for de som virkelig møter veggen, ikke fordi som faker sykdom fordi de innerst inne egentlig ikke vil jobbe. 

Ja, det er mulig de du kjente endte opp på AAP, og det er selvfølgelig trist. Likevel har jeg mye mer respekt for det enn de som aldri gadd å prøve å jobbe en gang fordi de ikke hadde lyst. For man kan ikke ta alle sorger på forskudd der man tenker at man "blir sikkert syk av å jobbe, derfor satser jeg på AAP og etterhvert uføretrygd med en gang". 

Det er også mye man kan gjøre for å motvirke stress og press i arbeidslivet. Tren, spis noenlunde sunt og unngå alt for mye alkohol i helgene, så er man på god vei. Dessverre er mange av de som ikke vil jobbe heller ikke i denne kategorien, dvs. de gjør ofte selv lite for å holde på og forbedre helsa til et nivå som gjør at de kunne stått i eller fått seg jobb. 

Anonymkode: fbf24...1b4

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man si til dette? Stakkars bestefaren din som levde et bortkastet liv

Anonymkode: af454...622

Og det er denne holdningen mange av oss reagerer på. Nei, alle jobber er kanskje ikke "all that", men de er likevel viktige for samfunnet, og de gir tak over hodet og mulighet til å brødfø en familie. Hvordan skulle det gått hvis alle tenkte som dere, der man ikke ønsket å jobbe fordi man mener det innebærer et "bortkastet liv"?

Du tenker kanskje ikke over at jo flere som tenker som deg, jo hardere må andre jobbe på grunn av skatte- og avgiftstrykket som holdes høyt og kanskje også stiger for å brødfø for mange av de som ikke gidder? Hvis du først snakker om urettferdighet i samfunnet i dag, så er kanskje en av de største utfordringen den ujevne fordelingen av plikter og goder i samfunnet. Noen reiser verden rundt og lever et fint liv selv om de ikke trenger å jobbe, på grunn av det offentlige, mens andre må kanskje jobbe seg i senk for å få det til å gå rundt. Hadde fordelingen av arbeid og goder vært litt jevnere, så kunne du kanskje fått sett mer av samfunnet du ønsker deg, der folk flest hadde fått mer tid til å realisere noe annet utenom jobb, istedet for at dette bare gjelder et fåtall personer som snakker seg til offentlige ordninger de egentlig ikke har krav på. 

Anonymkode: fbf24...1b4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personen jeg snakker om er nok uenig. H*n må ikke jobbe, h*n må heller ikke gå på skole.

Ergo tar du feil, siden det du sier ikke stemmer.

Anonymkode: aa92d...6a4

Strengt tatt så må man ingenting her i verden, han kan selvsagt la være å jobbe og/eller ta utdannelse om han ønsker det, så lenge han tar konsekvensene av sitt valg selv, og så får han enten gifte seg til penger, bli kjendis eller leve som fattig. Det han hverken har moralsk eller juridisk rett til å gjøre er å snakke seg til AAP og evt. uføretrygd på sikt og således belaste det offentlige og storsamfunnet, bare fordi han ikke vil jobbe. 

Anonymkode: fbf24...1b4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er denne holdningen mange av oss reagerer på. Nei, alle jobber er kanskje ikke "all that", men de er likevel viktige for samfunnet, og de gir tak over hodet og mulighet til å brødfø en familie. Hvordan skulle det gått hvis alle tenkte som dere, der man ikke ønsket å jobbe fordi man mener det innebærer et "bortkastet liv"?

Anonymkode: fbf24...1b4

Hører du sier det, mens du i tråd om status og jobb forteller hvordan du aldri kunne vært sammen med noen som ikke har bachelor en gang

Mange hyklere her, som mener at det er viktig å verdifullt å ta drittjobber, men med en gang det handler om hvilken status man har, om man kunne hatt noen som kjæreste eller om folk er interessante eller smarte, så havner plutselig alle disse "viktige og verdifulle" yrker på bunn i status og attraktivitet. Så hvorfor ikke like gjerne være NAV klient som fabrikkarbeider når begge disse vekker forakt hos de som sitter godt i interessante og godt betalte jobber?

Det er INGEN som er imponert over noen som jobber 20% i stedet for 0%. Det eneste de ser er noen som ikke jobber 100% og noen som har en lavstatusrolle i samfunnet. For dem er det akkurat det samme. De kan late som om det er en forskjell og at de verdsetter dem ulikt, men lag en tråd og spør hvor mange som ville vært sammen med noen som var 80% ufør.

Men nå tenker ikke alle sånn fordi de fleste er fornøyd med å ha drittjobber. Det er jo noe av grunnen til at jeg ikke ser vitsen med å presse mennesker som ikke finner sin plass i arbeidslivet. Merk: det er forskjell på de som genuint skiller seg ut og de som sliter fordi de har en dårlig periode. Noen mennesker trenger bare litt hjelp så trives de i jobben også. De som vil genuint melde seg helt ut av samfunnet er veldig få, de fleste mennesker ønsker sosial kontakt og en rolle i samfunnet

Anonymkode: af454...622

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hører du sier det, mens du i tråd om status og jobb forteller hvordan du aldri kunne vært sammen med noen som ikke har bachelor en gang

Mange hyklere her, som mener at det er viktig å verdifullt å ta drittjobber, men med en gang det handler om hvilken status man har, om man kunne hatt noen som kjæreste eller om folk er interessante eller smarte, så havner plutselig alle disse "viktige og verdifulle" yrker på bunn i status og attraktivitet. Så hvorfor ikke like gjerne være NAV klient som fabrikkarbeider når begge disse vekker forakt hos de som sitter godt i interessante og godt betalte jobber?

Det er INGEN som er imponert over noen som jobber 20% i stedet for 0%. Det eneste de ser er noen som ikke jobber 100% og noen som har en lavstatusrolle i samfunnet. For dem er det akkurat det samme. De kan late som om det er en forskjell og at de verdsetter dem ulikt, men lag en tråd og spør hvor mange som ville vært sammen med noen som var 80% ufør.

Men nå tenker ikke alle sånn fordi de fleste er fornøyd med å ha drittjobber. Det er jo noe av grunnen til at jeg ikke ser vitsen med å presse mennesker som ikke finner sin plass i arbeidslivet. Merk: det er forskjell på de som genuint skiller seg ut og de som sliter fordi de har en dårlig periode. Noen mennesker trenger bare litt hjelp så trives de i jobben også. De som vil genuint melde seg helt ut av samfunnet er veldig få, de fleste mennesker ønsker sosial kontakt og en rolle i samfunnet

Anonymkode: af454...622

Gjorde jeg det? Kan du dokumentere at det var jeg som sa at jeg ikke hadde vært sammen noen uten bachelor? Eller er det bare en latsabb som driter seg ut nå? 

For nei, jeg er ikke av den oppfatning at "drittjobber" er mindre verdt, for min del er alle jobber viktige for at samfunnet skal gå rundt. Og blant andre som er opptatt av status, så tviler jeg sterkt på at det å være NAV klient er like bra som fabrikkarbeider. Sistnevnte jobb er kanskje ikke høystatus det heller, men likevel bedre enn å NAVe bare fordi man ikke gidder å jobbe. Om du spør en kvinne om hun vil date deg som A) Arbeidsløs, gidder ikke å jobbe eller B) Fabrikkarbeider, så er A i de aller fleste tilfeller det minst attraktive. 

Jo, jeg er mer imponert over noen som hvertfall jobber 20% enn å ikke bidra i det hele tatt, for det viser at man har et minimum av vilje og at man i det minste er villig til å jobbe, selv om man kanskje ikke syntes det er megakult. 

Ja, det er vel den vanlige unnskyldningen - Folk i "drittjobber" er likevel fornøyde, så da kan ikke de som gidder slippe. Det er nøyaktig problemet jeg beskrev der plikter og goder i samfunnet er sterkt skjevdelt. Det er ikke slik at alle i jobb finner sin plass i samfunnet heller, men velger likevel å stå på fordi de ikke ønsker å snylte på andre. 

Anonymkode: fbf24...1b4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde jeg det? Kan du dokumentere at det var jeg som sa at jeg ikke hadde vært sammen noen uten bachelor? Eller er det bare en latsabb som driter seg ut nå? 

For nei, jeg er ikke av den oppfatning at "drittjobber" er mindre verdt, for min del er alle jobber viktige for at samfunnet skal gå rundt. Og blant andre som er opptatt av status, så tviler jeg sterkt på at det å være NAV klient er like bra som fabrikkarbeider. Sistnevnte jobb er kanskje ikke høystatus det heller, men likevel bedre enn å NAVe bare fordi man ikke gidder å jobbe. Om du spør en kvinne om hun vil date deg som A) Arbeidsløs, gidder ikke å jobbe eller B) Fabrikkarbeider, så er A i de aller fleste tilfeller det minst attraktive. 

Jo, jeg er mer imponert over noen som hvertfall jobber 20% enn å ikke bidra i det hele tatt, for det viser at man har et minimum av vilje og at man i det minste er villig til å jobbe, selv om man kanskje ikke syntes det er megakult.

Anonymkode: fbf24...1b4

Du missa jo poenget totalt. Poenget er at uføre blir sett ned på, lavstatusyrker blir sett ned på (derfra begrepet lavstatus). Denne rosemalingen er det enkelte som ser gjennom, dette løgnaktige bullshitet som dere forteller andre fordi dere vil få andre til å fortsette å kaste bort livet deres slik at samfunnet skal holde seg i status quo. Dere sier en ting, men handlingene viser noe HELT annet

De som jobber 20% er sikkert glad for at du benåder dem med litt beundring da. Stakkars lille menneskene som ikke klarer 100%, de får i det minste thumbs up fra deg, den nedlatende holdningen gjør sikkert dagen for dem.

Anonymkode: af454...622

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du missa jo poenget totalt. Poenget er at uføre blir sett ned på, lavstatusyrker blir sett ned på (derfra begrepet lavstatus). Denne rosemalingen er det enkelte som ser gjennom, dette løgnaktige bullshitet som dere forteller andre fordi dere vil få andre til å fortsette å kaste bort livet deres slik at samfunnet skal holde seg i status quo. Dere sier en ting, men handlingene viser noe HELT annet

De som jobber 20% er sikkert glad for at du benåder dem med litt beundring da. Stakkars lille menneskene som ikke klarer 100%, de får i det minste thumbs up fra deg, den nedlatende holdningen gjør sikkert dagen for dem.

Anonymkode: af454...622

Det er du som kommer med bullshit. Om de ønsker å jobbe eller ikke får være opp til dem, og om de syntes det er å kaste bort livet, så for min del - la være. Det som derimot ikke er greit er å da benytte offentlige ordninger for å brødfø seg selv. Du har rett til å la være å jobbe og la være og studere, men da får du også betale selv.

Og du maler fanden på veggen noe så grassalt. Jeg har faktisk uendelig mye respekt for mennesker som på tross av plager og annet greier å dra seg opp til 20%. Det er de som ikke prøver i det hele tatt som ikke får respekt, beklager. Men sånn er det. 

 

Anonymkode: fbf24...1b4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange hater å jobbe, og jeg er en av dem. Men selv om det skulle bli innført borgerlønn i Norge ville jeg nok jobbet noen år til og tjent meg opp litt mer penger før jeg sa opp.

Ingen sier at folk som ikke vil jobbe bør få en støtte som tilsvarer inntekten til folk som er i jobb. Poenget er at når vi har organisert oss i et velferdssamfunn så bør absolutt alle sikres midler til bolig og livsopphold, uansett om de jobber eller ei, og uansett om de er friske eller ei.

Da jeg var ung var det to mennesker som jobbet på bussen, en sjåfør og en konduktør. Innen et tiår eller to tipper jeg bussene er selvkjørende. Hele folket i arbeid er allerede en floskel, og dette vil bli tydeligere i årene som kommer. Denne utviklingen kan møtes enten med borgerlønn (hvilket virker fornuftig), eller med en eksponentiell økning i konstruerte og illusoriske stillinger (hvilket høres ut som noe som kunne stått skriblet ned på et sammenkrøllet papir som lå begravd helt i bunnen av søppelkurven under skrivebordet til Franz Kafka på et forsikringsselskap i Praha i 1910).

Anonymkode: 5f385...88b

Til uthevet: Nei, jeg er uenig. Helt seriøst mener jeg at dersom ingenting tilsier at du ikke skal jobbe, så får du velge selv om du har noe eller ikke. Hvorfor skal alle få nok til bolig og livsopphold når grunnen til at de ikke jobber er at de er late og ikke vil ha lavstatusyrke? Da får de klare seg selv. Ingen har rett på en dritt bare fordi de har blitt født i Norge. Gi heller de pengene til folk i andre land som trenger det. Nordmenn er så bortskjemte og trangsynte, tenk hvor ille det hadde blitt om man bare kunne sagt "nei, jeg vil ikke jobbe jeg. gi meg hus, mat og nok penger til å selvrealisere meg selv!"

Det faktum at det sitter folk rundt i Norges land og tenker at det ville vært kjekt om det var valgfritt å jobbe skremmer meg så til de grader. 

Anonymkode: c2ba8...c50

[AnonymBruker]

https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2017/aktivitetsplikt/?gclid=CjwKEAiA_p_FBRCRi_mW5Myl4S0SJAAkezZrJcvU3juTDbCvnsGcB_8T6aAy3WAL3A1tiUWRkua3MBoCXf3w_wcB

Håper dem er godt i gang her. Alle burde bidra!

Anonymkode: 40815...d17

[Gliffy]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange hater å jobbe, og jeg er en av dem. Men selv om det skulle bli innført borgerlønn i Norge ville jeg nok jobbet noen år til og tjent meg opp litt mer penger før jeg sa opp.

Ingen sier at folk som ikke vil jobbe bør få en støtte som tilsvarer inntekten til folk som er i jobb. Poenget er at når vi har organisert oss i et velferdssamfunn så bør absolutt alle sikres midler til bolig og livsopphold, uansett om de jobber eller ei, og uansett om de er friske eller ei.

Da jeg var ung var det to mennesker som jobbet på bussen, en sjåfør og en konduktør. Innen et tiår eller to tipper jeg bussene er selvkjørende. Hele folket i arbeid er allerede en floskel, og dette vil bli tydeligere i årene som kommer. Denne utviklingen kan møtes enten med borgerlønn (hvilket virker fornuftig), eller med en eksponentiell økning i konstruerte og illusoriske stillinger (hvilket høres ut som noe som kunne stått skriblet ned på et sammenkrøllet papir som lå begravd helt i bunnen av søppelkurven under skrivebordet til Franz Kafka på et forsikringsselskap i Praha i 1910).

Anonymkode: 5f385...88b

Seriøst, har du prøvd alle typer jobber? Å jobbe er ikke en enkelt ting. His du syns det er slitsomt med folk så kan du ta deg jobb i langtransoprten da. Eller som webutvikler hjemmefra. 

I framtiden kan det odt hende at det ikke er like mye behov for arbeidskraft, men det hjeloer da ingenting i dag? Fakta er at i dag så må vi faktisk ha mennesker til å kjøre bussen, til å ta renhold, til å være leger og så videre. De fleste som gjør disse jobbene gjør det ikke fordi de elsker å jobbe. 

Jeg skjønner ikke hvordan du mener at alle oppgavene vi har skal bli utført dersom det blir frivillig å jobbe? 

[Gliffy]

4 timer siden, Grønt blad skrev:

Hva er det som er så ille med å kjøre buss? Tror mange bussjåfører likrr jobben sin. De jobber selvstendig, hilser på mange mennesker, får sett og observert vær og vind og alle årstidene som endrer seg gjennom året. Bussjåfører har også en ansvarsfull jobb.

Selv om det er lavstatusjobb, er det ikke nødvendigvis slik at de liker jobben sin mindre enn prester, lærere, butikkansatte, ingeniører, oljearbeidere eller leger.

Jeg skulle kanskje ha understreket at det med buss var et eksempel jeg valgte kun fordi det er en funksjon vi er veldig avhengig av for å få det til å gå rundt her i samfunnet. Jeg kunne tatt hva som helst annet, for i de aller fleste jobber tror jeg nok det er sånn at  mange av de som gjør jobben ikke gjør det fordi de elsker å jobbe. 

Du har nok helt rett i at mange bussjåfører liker jobben sin, det var ikke meninga å henge ut det som noen dårligere jobb enn andre. Alle de du lister opp kunne like godt vært brukt som eksempel. 

[Violetta]

Jeg håper den som velger å ikke jobbe ikke kjører bil, bruker lege eller andre fellesgoder. Om man velger å ikke jobbe får man stå for det og klare seg selv. 

Og nei, jeg mener ikke at syke eller arbeidsledige velger å ikke jobbe. Det er ikke dem jeg tenker på. 

 

[Menchit]

På 17.2.2017 den 15.36, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg skjønner at det er FRISTENDE! Det er det for 99% av oss! Men vi GJØR det ikke! For det ville ødelagt samfunnet! 

Så da bytter vi heller jobb, går til psykolog eller hva som helst for å løse problemet! Vi kan ikke putte hodet i sanda og sitte hjemme og vente på at verden skal gå under, mens alle de andre betaler for oss! Alle de andre som kravler seg på jobb hver dag og heller ville vært hjemme! Makan til selvsentert hjelpeløs holdning! 

Jo, mange gjør det. Hvor mange tror du ikke som er sykemeldt pga forhold på arbeidsplassen? En del av disse sykemeldingene vil ende i uførereygd. Men ikke før vedkommende har blitt tynt av NAV og er fullstendig på randen. 

Sikker på at mange flere hadde kommet tilbake til arbeidslivet om de hadde fått innvilget uførepensjon/lignende ytelser uten den påkjenningen der er i dag. Veldig mange blir sykere enn de var i utgangspunktet av kampen med NAV.

[Menchit]

På 17.2.2017 den 17.27, AnonymBruker skrev:

Vil man ikke jobbe så finner man en annen måte å bidra til samfunnet på, og har tydeligvis ikke funnet riktig jobb. Jeg mener at ALLE kan jobbe noe, selv om det bare skulle være 5 timer i uken. Har hatt AAP tidligere og en lege anbefalte at jeg ble delvis uføretrygdet pga psykisk sykdom, men det er for lavmål i min verden. Vil man leve i et samfunn, så bør man også bidra til det. Hvis ikke så burde man faktisk ikke få noe bidrag fra NAV heller. 

Anonymkode: 8d203...26b

Lavmål? Er det lavmål å være delvis ufør pga sykdom? Eller er det psykisk sykdom? Skal man ikke få bidrag fra NAV dersom man er for syk til å bidra? Hva konkret mener du syke skal gjøre?

Jeg kjenner flere som "ikke bidrar" ( jobb, frivillig arbeid)  Men jammen  "lever de i samfunnet" likevel. Hva skulle de ellers gjort? Tatt livet av seg?

[AnonymBruker]

15 timer siden, Menchit skrev:

Jo, mange gjør det. Hvor mange tror du ikke som er sykemeldt pga forhold på arbeidsplassen? En del av disse sykemeldingene vil ende i uførereygd. Men ikke før vedkommende har blitt tynt av NAV og er fullstendig på randen. 

Sikker på at mange flere hadde kommet tilbake til arbeidslivet om de hadde fått innvilget uførepensjon/lignende ytelser uten den påkjenningen der er i dag. Veldig mange blir sykere enn de var i utgangspunktet av kampen med NAV.

Hvis det var så slitsomt å krangle med NAV at man blir sykere av det, så bør dem jo komme seg tilbake i jobb da, hvor de ikke blir like syke som de blir av NAV.

Jeg synes det er fantastisk flott at det er vanskelig å få noe ut av NAV - tenk hvor mange som hadde gjort det hvis det var enkelt. 

Anonymkode: c2ba8...c50

[AnonymBruker]

Bare vondt i viljen. Full fysisk og psyskisk funksjonalitet. Ingen sykdommer eller traumer. Bare vondt i viljen og "vil ikke jobbe, vil ligge på sofaen, game om natta, sove om dagen og mamma vasker hus og klær".

De synes jeg faktisk kan klare seg med minimum sosialsats kombinert med aktivitetesplikt.

Anonymkode: f94cb...f53

[Berentsens]

På 17.2.2017 den 13.36, AnonymBruker skrev:

....ja hva gjør man da?

La oss si at jeg kjenner en person som overhodet ikke vil jobbe. Personen har jobbet før, men er nå møkklei av dette og har bestemt seg for å få en uføretrygd koste hva det koste vil. H*n er allerede i gang med dette, andre året på AAP.

Er dette greit? Altså jeg tenker at det finnes folk som elsker å jobbe og det finnes folk som hater å jobbe. Samfunnet blir da veldig skjevt, med en stor fordel til de som elsker å jobbe. Disse tjener da også mye mer enn folk som ikke ønsker å jobbe. En vinn-vinn situasjon for de som elsker å jobbe. Får gjort det de liker og tjener attpåtil mye mer.

Da må det vel være greit å ikke jobbe, men samtidig være fornøyd med at man har mindre utbetalt?

Anonymkode: aa92d...6a4

Nå er det engang sånn at man må jobbe for å ha inntekt. Dersom eneste grunnen til å ikke stå i jobb, er fordi man ikke vil, ja da burde man egentlig gi opp hele livet. Og man burde i alle fall ikke få noen som helst støtte. Det er ikke sånn at vi som jobber alltid har en jobb vi elsker, eller at vi spretter ut av senga og gleder oss til å gå på jobb. Men vi må jobbe for å kunne leve det livet vi ønsker. 

[Gjest Blondie65]

Hvis man ser på samfunnet som et hus som skal holdes av en familie, skjønner en også at en ikke kan være en familie på fem personer der fem personer ikke gidder å løfte en finger for fellesskapet. Ingen inntekt kommer inn, ingen rene klær finnes og man kan ikke kjøpe mat og klær for man har ikke inntekt. Jeg tipper at hvis fire gjør jobben og den femte kommer og går, forsyner seg med rene klær, mat samt strør rundt seg med skittentøy og matrester og skitne kjørler så er det fire irriterte arbeidsmaur rundt nummer fem. Hvis det derimot er slik at nummer fem har blitt syk slik at vedkommende ikke kan gjøre en innsats og spesielt hvis nummer fem var en ener tidligere når det gjaldt å gjøre en innsats, så vil de fire andre dele arbeidsbyrden og ta nummer fems andel uten sure miner.

Dersom en virkelig ikke har lyst å jobbe får en også forstå at en ikke kan ha inntekt. Man kan ikke snylte på trygdeordninger fordi det eneste som feiler en er manglende arbeidslyst og manglende sosial kompetanse til å forstå at en faktsk må bidra til fellesskapet for å få en inntekt å leve av. Hvis jeg var sånn laget at jeg egentlig ikke så for meg et liv der jeg arbeidet fra jeg var i midten av 20 årene til jeg ble 62 eller 67 år, måtte jeg allerede som 16 åring begynt å planlegge et liv som ga stor inntekt i noen år så jeg kunne leve på dette resten av livet. For de fleste av oss er dette urealistisk og ergo må vi altså jobbe. De fleste av oss er i stand til å etterhvert finne oss en jobb vi liker å gjøre, selv om vi kanskje begynner med noe som ikke er like trivelig.

Den som kan arbeide men ikke gidder, må være innforstått med å leve uten inntekt.

Den som ikke kan arbeide fordi de har en (reell) sykdom har vi støtteordninger for. De som midlertidig er uten arbeid har vi også støtteordninger for.