Samboer vil ikke ha flere barn

[Peter007]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var det min tur til å havne i denne situasjonen. 

Vi ble kjærester for 7 år siden. Det ble ikke så mye snakk om barn da, jeg var 22 år og barn var ikke det høyeste ønsket. Selv om jeg visste jeg ville ha barn,  bare ikke da. Etter et år eller to ble det snakk om barn. Fortalte at jeg helst ønsket 3 eller 4, men 2 er også bra. Det eneste han sa var at 3-4 barn er for mange. Da tenkte jo jeg at han ville ha 2. 

For et år siden fikk vi en sønn. Som vi begge forguder. Kunne ikke vært foruten ham. Ikke helt planlagt, men det var stor glede da testen ble positiv.  Nå har han som sagt blitt 1 år, og jeg tok opp med samboer i helgen at vi kanskje burde begynne prøvingen på nr 2. Nei, han var ferdig med barn han nå, vil ikke ha flere, fikk jeg til svar. 

Jeg ble trist, lei meg og ikke minst skuffet. Føler meg sveket av den jeg elsker. Hadde han sagt dette tidligere, så hadde jeg hatt et valg om å finne en annen. Og han kunne funnet ei som ikke vil ha barn eller kun ett barn. Men nå har HAN bestemt for MEG hvor mange barn jeg får. 

Å lure ham kommer jeg ikke til og gjøre, så akkurat det skal dere få slippe å kommentere. Men hva skal jeg gjøre? Gå fra ham og la sønnen vår vokse opp med foreldre som ikke er sammen? Bli hos ham og føle meg sveket og bitter i mange år? For akkurat nå så tror jeg kommer til å være bitter i mange år framover. Dessverre. Er evig takknemlig for sønnen vår, men jeg har alltid sett for meg at han skal få vokse opp med søsken. Er selv enebarn og det er med god grunn jeg ønsker søsken til sønnen. Samboer har også 2 søsken han er mye sammen med, så at han synes det er greit at sønnen vår ikke skal få den gleden forstår jeg ikke.

Samboer har reist på jobb, kommer ikke hjem før torsdag kveld. Vi fikk en dårlig avslutning på helga. Han sendte en vanlig melding i dag tidlig, som om ingen ting har skjedd. Barnslig er jeg, men har ikke svart på den. Vet ikke hva jeg skal svare. Alt er ikke bra, langt i fra. Og jeg vil ikke ta dette over telefon. Tror ikke han forstår hvor stort svik dette er for meg. 

Anonymkode: 7b4aa...6f3

Det beste du kan gjøre er å respektere dette. Du skal ikke tvinge frem et barn til selv om du ikke lurer han. Det fører ikke alltid noe godt med seg. Du har tre valg. Bli værende som nå og godta det hele, eller finne en annen mann å få barn med. Du kan også kontakte byråer som for eksempel Storken i Danmark for kunstig befruktning.

[AnonymBruker]

Tragisk, lenge leve kjærligheten sier jeg bare. Kan like så gjerne finne donor om mannen ikke er verdt en dritt. 

Anonymkode: 34b10...bd6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvor glad jeg hadde vært om jeg fikk et barn! Jeg er ufrivillig barnløs og kan ikke få noen. 

Vær takknemlig for barnet du har 

Anonymkode: b0b02...87f

Veldig leit å at du er ufrivillig barnløs, men jeg synes likevel TS må få lov til å være lei seg for at hun kanskje ikke får flere... Det er da ingen ting som tyder på at hun ikke er takknemlig for det ene hun har 😊

Anonymkode: 6ddbe...584

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tragisk, lenge leve kjærligheten sier jeg bare. Kan like så gjerne finne donor om mannen ikke er verdt en dritt. 

Anonymkode: 34b10...bd6

Spørsmålet du kanskje bør stille deg er hvorfor din lykke skal settes over både kjæresten og et barn, da det er innlysende at et barn vinner på å ha søsken både som barn, voksen og etter at foreldrene er gått bort.. Hvorfor er ikke deres lykke viktig? Er det kjærlighet? Er kjærlighet liksom at bare mannen har det bra?

Anonymkode: 84022...898

[Gjest Vilunich]

Sønnen deres er bare ett år - han føler kanskje nåååå at han er ferdig, men vent og se du - når lillegutt er to er han kanskje mer klar for fler barn. Nå er deres felles oppgave først og fremst å få familien deres på 3 personer å fungere supert. Som kjærester, foreldre og enkeltpersoner

 

lykke til

[AnonymBruker]

Barnet er 1 år!!  Gi det litt tid. Sheesh - det er utrolig slitsomt å har barn, og spesielt denne alders blir det ikke noe mindre stress.  Vi var ikke helt klar når eldste var 2 år, men da var det mye lettere  å bestemme om vi skulle ha flere, siden vi var ikke helt utslitt fra å ikke sove. 

Vent litt, mulig når det blir lettere på hverdagene deres at han vil ha fler.  Men skjønner ikke helt dere som må ha barn så tette når du har akkurat presset ut en unge.  

Anonymkode: aa9e4...dca

[Outlander]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tragisk, lenge leve kjærligheten sier jeg bare. Kan like så gjerne finne donor om mannen ikke er verdt en dritt. 

Anonymkode: 34b10...bd6

Hjelpes.  Mannen er ikke verdt en dritt fordi han mulig vil ikke ha flere en ett barn?  Kanskje kvinner skal slutte å sammenligne kjærlighet og å være lykkelig ved hvor mange unger de kan presser ut av sine vajayjays.  

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvor glad jeg hadde vært om jeg fikk et barn! Jeg er ufrivillig barnløs og kan ikke få noen. 

Vær takknemlig for barnet du har 

Anonymkode: b0b02...87f

Nå må du ta deg en bolle.  Jeg av og til virkelig hate å være mor til mine 2. ...hva sier du til det da?  Kan ikke føle det fordi det er noen folk der ute som ikke kan få barn?  Skjerp deg. 

Anonymkode: aa9e4...dca

[Gjest O.G.]

4 timer siden, Aegon Targaryen skrev:

Om han ikke vil ha flere barn så må du respektere det. Når det kommer til barn så er det den som ikke vil ha flere man skal ta hensyn til så enkelt er det faktisk.

 

 

Men burde ikke han møte henne på halvveien og få en til da? Siden TS ønsker seg 4 unger i utgangspunktet. 

[Gjest Aegon Targaryen]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Men burde ikke han møte henne på halvveien og få en til da? Siden TS ønsker seg 4 unger i utgangspunktet. 

Nei akkurat i tilfeller som dette så er det den som ikke vil ha flere man som man skal ta hensyn til.

Ville du sagt at en kvinne skulle få et barn til om hun ikke ville ?

Ja jeg vet det ikke blir nøyaktig det samme siden en mann skal tross alt ikke bære fram barnet. Men prinsipet er det samme. Du ville aldri tvunget en kvinne til og få barn mot sin vilje. Så hvorfor skal man tvinge en mann ?

Nei det finnes ingen møte på halvveien eller kompromisser i saker som dette. Den som man skal ta hensyn til er den som ikke vil ha flere barn så enkelt er det faktisk. Dette gjelder uansett kjønn.

 

 

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, Aegon Targaryen skrev:

Nei akkurat i tilfeller som dette så er det den som ikke vil ha flere man som man skal ta hensyn til.

Ville du sagt at en kvinne skulle få et barn til om hun ikke ville ?

Ja jeg vet det ikke blir nøyaktig det samme siden en mann skal tross alt ikke bære fram barnet. Men prinsipet er det samme. Du ville aldri tvunget en kvinne til og få barn mot sin vilje. Så hvorfor skal man tvinge en mann ?

Nei det finnes ingen møte på halvveien eller kompromisser i saker som dette. Den som man skal ta hensyn til er den som ikke vil ha flere barn så enkelt er det faktisk. Dette gjelder uansett kjønn.

 

 

Nja, hvis denne fyren tar ansvar for beslutningen sin om ingen flere barn og skjærer for strengen så har jeg ingen problemer med det, men hvis han overlater prevensjonen til den som ønsker seg barn, så er han mer enn bare litt egoistisk.

[Gjest Aegon Targaryen]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Nja, hvis denne fyren tar ansvar for beslutningen sin om ingen flere barn og skjærer for strengen så har jeg ingen problemer med det, men hvis han overlater prevensjonen til den som ønsker seg barn, så er han mer enn bare litt egoistisk.

Ville du ment det samme om kjønnene var byttet om ?

 

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, Aegon Targaryen skrev:

Ville du ment det samme om kjønnene var byttet om ?

 

Ja, for prevensjonen blir som oftest en ren kvinnesak.

[Rosalie]

11 minutter siden, O.G. skrev:

Men burde ikke han møte henne på halvveien og få en til da? Siden TS ønsker seg 4 unger i utgangspunktet. 

Nei. Å få barn er så gjennomgripende i livet at man skal ikke få barn som kompromiss. Dessuten endrer betingelsene seg hele tiden, så dersom han i utgangspunktet hadde sagt at han ønsket et halvt fotballag, men ombestemte seg etter ett barn fordi han syntes å ha barn var tøft/slitsomt/egentlig ikke noe særlig stas etc., hadde det også vært helt greit.

TS skal derimot ikke måtte proppe kroppen full av hormoner dersom hun ikke ønsker det, siden det er mannen som ikke ønsker flere barn, er det han som må ta ansvar for prevensjon, enten kondom eller sterilisering. Men hun kan naturligvis ikke slutte på prevensjon uten å gi mannen beskjed litt tid i forveien.

[sol87]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var det min tur til å havne i denne situasjonen. 

Vi ble kjærester for 7 år siden. Det ble ikke så mye snakk om barn da, jeg var 22 år og barn var ikke det høyeste ønsket. Selv om jeg visste jeg ville ha barn,  bare ikke da. Etter et år eller to ble det snakk om barn. Fortalte at jeg helst ønsket 3 eller 4, men 2 er også bra. Det eneste han sa var at 3-4 barn er for mange. Da tenkte jo jeg at han ville ha 2. 

For et år siden fikk vi en sønn. Som vi begge forguder. Kunne ikke vært foruten ham. Ikke helt planlagt, men det var stor glede da testen ble positiv.  Nå har han som sagt blitt 1 år, og jeg tok opp med samboer i helgen at vi kanskje burde begynne prøvingen på nr 2. Nei, han var ferdig med barn han nå, vil ikke ha flere, fikk jeg til svar. 

Jeg ble trist, lei meg og ikke minst skuffet. Føler meg sveket av den jeg elsker. Hadde han sagt dette tidligere, så hadde jeg hatt et valg om å finne en annen. Og han kunne funnet ei som ikke vil ha barn eller kun ett barn. Men nå har HAN bestemt for MEG hvor mange barn jeg får. 

Å lure ham kommer jeg ikke til og gjøre, så akkurat det skal dere få slippe å kommentere. Men hva skal jeg gjøre? Gå fra ham og la sønnen vår vokse opp med foreldre som ikke er sammen? Bli hos ham og føle meg sveket og bitter i mange år? For akkurat nå så tror jeg kommer til å være bitter i mange år framover. Dessverre. Er evig takknemlig for sønnen vår, men jeg har alltid sett for meg at han skal få vokse opp med søsken. Er selv enebarn og det er med god grunn jeg ønsker søsken til sønnen. Samboer har også 2 søsken han er mye sammen med, så at han synes det er greit at sønnen vår ikke skal få den gleden forstår jeg ikke.

Samboer har reist på jobb, kommer ikke hjem før torsdag kveld. Vi fikk en dårlig avslutning på helga. Han sendte en vanlig melding i dag tidlig, som om ingen ting har skjedd. Barnslig er jeg, men har ikke svart på den. Vet ikke hva jeg skal svare. Alt er ikke bra, langt i fra. Og jeg vil ikke ta dette over telefon. Tror ikke han forstår hvor stort svik dette er for meg. 

Anonymkode: 7b4aa...6f3

Han har ikke sveket deg, og han har ikke løyet til deg. Han sa rett og slett at 3-4 barn ble for mange, ikke at han lovet deg 2 barn. Det er jo også noe annet å planlegge hvor mange barn man ønsker, og situasjonen når man faktisk sitter med ansvar for et barn. Det kan jo være at han opplever det som langt mer krevende enn han hadde trodd. Å være sur kommer du nok ingen vei med her, men du kan selvfølgelig gi uttrykk for skuffelse. Det er jo også mulig at han ombestemmer seg om han får litt tid på seg, hvem vet. 

[xinnia]

Synes det er snodig å lese hvor fantastisk og hvor mye en er glad i samboeren, for i neste vurdere å finne en annen bare for å få flere barn.. hvor mye betyr egentlig partneren da tenker jeg.. om det er såå enkelt?

[Gjest O.G.]

12 minutter siden, Rosalie skrev:

Nei. Å få barn er så gjennomgripende i livet at man skal ikke få barn som kompromiss. Dessuten endrer betingelsene seg hele tiden, så dersom han i utgangspunktet hadde sagt at han ønsket et halvt fotballag, men ombestemte seg etter ett barn fordi han syntes å ha barn var tøft/slitsomt/egentlig ikke noe særlig stas etc., hadde det også vært helt greit.

TS skal derimot ikke måtte proppe kroppen full av hormoner dersom hun ikke ønsker det, siden det er mannen som ikke ønsker flere barn, er det han som må ta ansvar for prevensjon, enten kondom eller sterilisering. Men hun kan naturligvis ikke slutte på prevensjon uten å gi mannen beskjed litt tid i forveien.

Vel, nå synes jeg ikke det er verre at hun bestemmer seg for enda en unge enn at han har bestemt at det ikke blir.

[Mousj]

Jeg ville roet dramaet mange hakk. Dere har en ettåring! De færreste ønsker å hive seg på en ny babyperiode med det samme, mens det blir lettere å ønske nr to når det går litt tid. Utifra ordvalget ditt kan det virke som du går veldig opp i dette barnet du har også, hvordan har svangerskap, barsel og småbarnsperioden vært? Jeg kjenner flere menn som ikke orker tanken på flere på grunn av at kona blir en plage, ikke fordi de har noe i mot flere barn i seg selv. Det trenger ikke gjelde deg i det hele tatt, men verd å reflektere over. Legg spørsmålet på is frem til sommeren, så kan du heller ta opp tema på saklig vis, og ikke legge det frem som om livet ditt faller i ruiner. Jeg håper han ombestemmer seg, det er fint for barn å ha søsken, og det argumentet tenker nok han også over når han får litt tid.

[Gjest Coolaid]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var det min tur til å havne i denne situasjonen. 

Vi ble kjærester for 7 år siden. Det ble ikke så mye snakk om barn da, jeg var 22 år og barn var ikke det høyeste ønsket. Selv om jeg visste jeg ville ha barn,  bare ikke da. Etter et år eller to ble det snakk om barn. Fortalte at jeg helst ønsket 3 eller 4, men 2 er også bra. Det eneste han sa var at 3-4 barn er for mange. Da tenkte jo jeg at han ville ha 2. 

For et år siden fikk vi en sønn. Som vi begge forguder. Kunne ikke vært foruten ham. Ikke helt planlagt, men det var stor glede da testen ble positiv.  Nå har han som sagt blitt 1 år, og jeg tok opp med samboer i helgen at vi kanskje burde begynne prøvingen på nr 2. Nei, han var ferdig med barn han nå, vil ikke ha flere, fikk jeg til svar. 

Jeg ble trist, lei meg og ikke minst skuffet. Føler meg sveket av den jeg elsker. Hadde han sagt dette tidligere, så hadde jeg hatt et valg om å finne en annen. Og han kunne funnet ei som ikke vil ha barn eller kun ett barn. Men nå har HAN bestemt for MEG hvor mange barn jeg får. 

Å lure ham kommer jeg ikke til og gjøre, så akkurat det skal dere få slippe å kommentere. Men hva skal jeg gjøre? Gå fra ham og la sønnen vår vokse opp med foreldre som ikke er sammen? Bli hos ham og føle meg sveket og bitter i mange år? For akkurat nå så tror jeg kommer til å være bitter i mange år framover. Dessverre. Er evig takknemlig for sønnen vår, men jeg har alltid sett for meg at han skal få vokse opp med søsken. Er selv enebarn og det er med god grunn jeg ønsker søsken til sønnen. Samboer har også 2 søsken han er mye sammen med, så at han synes det er greit at sønnen vår ikke skal få den gleden forstår jeg ikke.

Samboer har reist på jobb, kommer ikke hjem før torsdag kveld. Vi fikk en dårlig avslutning på helga. Han sendte en vanlig melding i dag tidlig, som om ingen ting har skjedd. Barnslig er jeg, men har ikke svart på den. Vet ikke hva jeg skal svare. Alt er ikke bra, langt i fra. Og jeg vil ikke ta dette over telefon. Tror ikke han forstår hvor stort svik dette er for meg. 

Anonymkode: 7b4aa...6f3

For det første har han ikke valgt at du ikke kan få flere barn - du kan få så mange barn du ønsker, bare ikke med ham. Han har valgt for seg selv, ihvertfall ytret en mening. Det er sannheten, selv om du vil dramatisere det til å bli noe annet. Alle er sjef i eget liv. 

Hva skal du svare ham? En god ide er å være 100% ærlig. Du kan jo fortelle ham at du ønsker flere barn, er veldig lei og skuffet over at han ikke ønsker det samme. Så kan du foreslå at dere skal prate ut om dette når han kommer hjem. Du kan også fortelle at du fortsatt elsker ham - for du gjør vel det? ellers ville du vel ikke i utgangspunket ønsket flere barn med ham... Dette kan dere løse som to voksen mennesker som er glad i hverandre.

 

[AnonymBruker]

Sier som flere her, ro ned dramaet!! Dere har en ettåring! Jeg var heller ikke klar for flere barn da. Hadde mannen sagt at burde tenke på nr 2 hadde jeg bedt han gått ut døra og finne noen andre å sette unge på.

nå er første 3 år og først nå føler jeg meg mentalt klar. Og nå venter vi nr to om et halvt år.

Anonymkode: 1eed7...cf6