Samboer vil ikke ha flere barn

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selfølgelig er det det! Man velger å få barn for å fylle det "tomme" livet man ellers har (satt på spissen), barnet har aldri bedt om å bli født! Du velger heller ikke å få barn for å berike befolkningen i Norge, men for å berike deg! 

Anonymkode: 34b10...bd6

 

11 timer siden, brownbrown skrev:

du eslker ikke mannen din vist du tenker å gå fra ham fordi han ikke vil ha flere barn akkurat nå, herregud, slike tråder går igjen og igjen og igjen. felles er at dere kun tenker på dere selv og eget behov. vist ikke mannen vil ha flere barn. så vil ikke han ha flere barn. det gjelder nok sikkert bare i en periode. tipper på at han ombestemmer seg om noen år.....

du har allerede en sønn på 1 år...hvorfor haster det med å få enda en baby? kan du ikke vente litt ? isteden for å ha to babyer som hyler og skriker dagen lang , så kan du jo vente til din sønn har blitt litt eldre og kan ta mer vare på sg selv

du mp nok respektere mannen din og ... ikke bare dine behov som gjelder i forholdet. når kvinner eser ut og blir tjukk og lat+ lite sex og oppmerksomhet så skjønner jeg fint hvorfor menn ikke er helt vill etter barn.

jeg syns du skal være glad for det du har og heller ha tålmodighet. han kommer garantert til å få lyst på barn senere når din sønn er blitt eldre og mindre slitsom:) 

i mellomtiden så kanskje du skal revurdere forholdet til ham ? vist du sier at du vurderer å gå fra ham bare fordi du ikke får flere barn akkurat nå , så er du både egoistisk og fæl. da elsker du ikke din mann eller setter pris på forholdet deres

Dette er litt dobbelt moralsk syns du ikke "Har han bestemt seg for at han ikke vil ha flere barn så har han bestemt seg" "du må respektere hans behov". Hva med HENNES behov, teller ikke det? 

Selvsagt ingen kan tvinge han til å få barn, jeg mener absolutt ikke det. Men en så stor sak må tas en skikkelig samtale rundt, og ikke bare "Finn det i det". Et forhold fungerer ikke slik at ene parten skal få bestemme utelukkende. Hennes behov for flere barn kan være like stort som hans behov for å ikke få, da må konfetti løses SAMMEN. 

Anonymkode: 604c9...34d

[Gjest O.G.]

12 timer siden, brownbrown skrev:

du eslker ikke mannen din vist du tenker å gå fra ham fordi han ikke vil ha flere barn akkurat nå, herregud, slike tråder går igjen og igjen og igjen. felles er at dere kun tenker på dere selv og eget behov. vist ikke mannen vil ha flere barn. så vil ikke han ha flere barn. det gjelder nok sikkert bare i en periode. tipper på at han ombestemmer seg om noen år.....

du har allerede en sønn på 1 år...hvorfor haster det med å få enda en baby? kan du ikke vente litt ? isteden for å ha to babyer som hyler og skriker dagen lang , så kan du jo vente til din sønn har blitt litt eldre og kan ta mer vare på sg selv

du mp nok respektere mannen din og ... ikke bare dine behov som gjelder i forholdet. når kvinner eser ut og blir tjukk og lat+ lite sex og oppmerksomhet så skjønner jeg fint hvorfor menn ikke er helt vill etter barn.

jeg syns du skal være glad for det du har og heller ha tålmodighet. han kommer garantert til å få lyst på barn senere når din sønn er blitt eldre og mindre slitsom:) 

i mellomtiden så kanskje du skal revurdere forholdet til ham ? vist du sier at du vurderer å gå fra ham bare fordi du ikke får flere barn akkurat nå , så er du både egoistisk og fæl. da elsker du ikke din mann eller setter pris på forholdet deres

Vel, men siden han har bestemt at han ikke vil ha flere barn, så må han ta ansvar for den beslutningen ved å ta ansvar for prevensjonen heretter. Enten ved å sterilisere seg eller å bruke kondom, for det er pinadø ikke rett at hun som vil ha flere barn skal ta ansvar for at det ikke blir flere ved å proppe i seg hormoner for at han skal få det som han vil. 

[Minlillesky]

På 13.2.2017 den 11.16, AnonymBruker skrev:

Da var det min tur til å havne i denne situasjonen. 

Vi ble kjærester for 7 år siden. Det ble ikke så mye snakk om barn da, jeg var 22 år og barn var ikke det høyeste ønsket. Selv om jeg visste jeg ville ha barn,  bare ikke da. Etter et år eller to ble det snakk om barn. Fortalte at jeg helst ønsket 3 eller 4, men 2 er også bra. Det eneste han sa var at 3-4 barn er for mange. Da tenkte jo jeg at han ville ha 2. 

For et år siden fikk vi en sønn. Som vi begge forguder. Kunne ikke vært foruten ham. Ikke helt planlagt, men det var stor glede da testen ble positiv.  Nå har han som sagt blitt 1 år, og jeg tok opp med samboer i helgen at vi kanskje burde begynne prøvingen på nr 2. Nei, han var ferdig med barn han nå, vil ikke ha flere, fikk jeg til svar. 

Jeg ble trist, lei meg og ikke minst skuffet. Føler meg sveket av den jeg elsker. Hadde han sagt dette tidligere, så hadde jeg hatt et valg om å finne en annen. Og han kunne funnet ei som ikke vil ha barn eller kun ett barn. Men nå har HAN bestemt for MEG hvor mange barn jeg får. 

Å lure ham kommer jeg ikke til og gjøre, så akkurat det skal dere få slippe å kommentere. Men hva skal jeg gjøre? Gå fra ham og la sønnen vår vokse opp med foreldre som ikke er sammen? Bli hos ham og føle meg sveket og bitter i mange år? For akkurat nå så tror jeg kommer til å være bitter i mange år framover. Dessverre. Er evig takknemlig for sønnen vår, men jeg har alltid sett for meg at han skal få vokse opp med søsken. Er selv enebarn og det er med god grunn jeg ønsker søsken til sønnen. Samboer har også 2 søsken han er mye sammen med, så at han synes det er greit at sønnen vår ikke skal få den gleden forstår jeg ikke.

Samboer har reist på jobb, kommer ikke hjem før torsdag kveld. Vi fikk en dårlig avslutning på helga. Han sendte en vanlig melding i dag tidlig, som om ingen ting har skjedd. Barnslig er jeg, men har ikke svart på den. Vet ikke hva jeg skal svare. Alt er ikke bra, langt i fra. Og jeg vil ikke ta dette over telefon. Tror ikke han forstår hvor stort svik dette er for meg. 

Anonymkode: 7b4aa...6f3

Sett dere ned en rolig kveld og ta en alvorsprat. Prat ordentlig sammen og la hverandre fullføre det de har å si. Ikke avbryt.  Om ikke dere klarer å kommunisere med hverandre, kommer forholdet til å gå rett vest etterhvert... Kommunikasjon er viktig i et forhold. 

 

[AnonymBruker]

Tid. Vi fikk 2 tette, jeg ønsket 3, men mannen sa klart ifra om at han var ferdig. Litt skuffet ble jeg, men såklart kunne jeg leve et lykkelig liv med 2 barn. 

Så gikk det noen år, og i det minste ble 5 kom plutselig mannen og spurte om det ikke kunne vært fint å få nr 3 snart! Jeg ble mildt sagt sjokkert, men er nå halvveis med nr 3 som jeg hadde "lagt på hylla" for 4 år siden. Så gi han tid, dere er enda i den slitne "baby-bobla".

Anonymkode: efff4...e36