pysj i barnehagen.

[Gjest Anonymous]

Litt på sidelinjen, men igrunn handler det om barneoppdragelse:

Mange mener at klarer man ikke å få barna til å kle på seg frivillig, skal man tvinge klærne på fysisk. Ingen forhandling er akseptabel. Hva gjør dere når ungene nekter å spise maten sin? Stapper dere maten inn med tvang??

Min erfaring er at tvang ofte ikke fører noe godt med seg. Vil ikke ungen spise maten hun får servert får hun ikke sitte ved bordet sammen med oss andre. Så kan hun gå på rommet sitt og furte. Konsekvensen blir at det ikke blir mat før til kvelds.

Nei, jeg stapper ikke inn maten. Som skrevet over, jeg velger hva jeg skal "trumfe" igjennom, og påkledning er en av disse tingene. Om han ikke vil spise så får han gå fra, men får ingen ny mat.

Jeg forstår ikke hva godt som skal komme ut av å forhandle med barna om påkledning. Om det var opp til min sønn ville han ha sittet hele dagen i pysjen og evt. sett på Mummi. Han kan jo ikke det, sender jeg han i barnehagen i pysj, hva gjør jeg da i helgen? Skal jeg ta han med i butikken i pysj også? Selv om man bruker tvang som du kaller det i noen tilfeller betyr ikke det at man kun bruker tvang ovenfor barnet.

[Gjest Mor til 3]

Jenta vil ha finkjolen på i barnehagen. Mor vil at ungen skal ha på seg ullundertøy og praktiske klær. I steden for å stå hver på sitt om morgenen og forsure hele prosessen blir det ofte et kompromiss. Ullundertøy med sommerfugelkjolen over. Det verste er vel at man får merkelige blikk fra andre flinke mødre om hva i allverden man har kledd på ungen idag. Skifteklær har vi selfølgelig i barnehagen. Ungen har lært seg at det ikke er så lurt å ha for lite klær på seg når hun skal ut å leke, så da skifter hun frivillig.

[Gjest Anonymous]

Jenta vil ha finkjolen på i barnehagen. Mor vil at ungen skal ha på seg ullundertøy og praktiske klær. I steden for å stå hver på sitt om morgenen og forsure hele prosessen blir det ofte et kompromiss. Ullundertøy med sommerfugelkjolen over. Det verste er vel at man får merkelige blikk fra andre flinke mødre om hva i allverden man har kledd på ungen idag. Skifteklær har vi selfølgelig i barnehagen. Ungen har lært seg at det ikke er så lurt å ha for lite klær på seg når hun skal ut å leke' date=' så da skifter hun frivillig.[/quote']

Så fint for deg da! Da har du funnet en løsning som passer for deg. Jeg har aldri latt sønnen min velge fritt hva han skal ha på (han får ha på seg det ha vil om han finner en bukse og genser som går an, eller at jeg legger frem 2 forskjellige bukser og lar han velge)nå går det som regel veldig bra. Forskjellige måter å gjøre ting på vet du.

Men, hva gjør du i helgen da? Om vesla vil ha på seg sommerkjolen og du skal i butikken? Hvor skifter dere da?

Og bare så det er sagt så ser jeg ikke rart på noen barn eller mødre selv om de kommer i sommerkjole!

[Gjest Mor til 3]

Da sier jeg at hvis hun vil være med i butikken må hun ta på seg de og de klærne. Hvis ikke får hun heller være hjemme sammen med resten av familien. Så er det et valg hun får ta. som regel har hun så lyst å være med at hun hører på meg.

Men når vi skal til barnehagen kan hun ikke få det valget.

[Gjest Anonymous]

Da sier jeg at hvis hun vil være med i butikken må hun ta på seg de og de klærne. Hvis ikke får hun heller være hjemme sammen med resten av familien. Så er det et valg hun får ta. som regel har hun så lyst å være med at hun hører på meg.

Men når vi skal til barnehagen kan hun ikke få det valget.

Høres ut som det fungerer bra, jeg bruker ikke bare tvang med sønnen jeg heller. Jeg sier ofte at han må kle på seg om han skal gå i barnehagen, han har ofte veldig lyst til å gå i barnehagen så det pleier å funke. Om han slår seg vrang så kler jeg på han likevel..

[Gjest Katja]

Klær er jo en ting, men jeg lurer på hva dere gjør med hensyn til bleien? Hva om barnet ikke vil skiftes på, lar dere da være å skifte bleier? Barnet tar jo ingen skade av å gå i pysj fremfor klær, men en våt bleie kan gjøre skade på huden da.

[Gjest mor tl 3]

Ja av og til skjærer det seg med meg og min datter også. Og det er da hun kan få det til å koke fullstendig over for meg. Derfor sa jeg i begynnelsen av debatten at jeg flere ganger har vært på nippet til å sendte henne avgårde i barnehagen i pysjamas. Derfor dømmer jeg ikke dem som av og ikke makter dette og tropper opp i barnehagen med nattøy på ungen.

[Gjest Anonymous]

Ja av og til skjærer det seg med meg og min datter også. Og det er da hun kan få det til å koke fullstendig over for meg. Derfor sa jeg i begynnelsen av debatten at jeg flere ganger har vært på nippet til å sendte henne avgårde i barnehagen i pysjamas. Derfor dømmer jeg ikke dem som av og ikke makter dette og tropper opp i barnehagen med nattøy på ungen.

Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er litt rart om man gjør dette til stadighet. For meg ville det være å gjøre meg selv en bjørnetjeneste. Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva andre gjør, mer opptatt av å finne en løsning som fungerer for oss :-)

[Gjest Embla s]

Men jeg har forståelse for at konflikter kan toppe seg og at folk velger lettvinte løsninger når man ikke hverken ser eller makter å gjøre noe annet. Det å dermed si at de er dårlige foreldre med elendig prioritering er derimot litt drøyt for meg. Det er vel (håper jeg) slik at de fleste foreldre ønsker det beste for barna sine, men ikke bestandig makter å være den forelder de ønsker.Og i perioder kan de de beste også møte veggen, både i forhold til barn og jobb.

Jeg synes heller ikke det er riktig av barnehagepersonellet å klage til andre foreldre over at noen barn blir levert slik.

Det som oppleves som problemområde for noen kan være plankekjøring for andre. Og hvem har rett til å bestemme fasiten på hva som blir umulig å hanskes med? Barn er forskjellige og familier er forskjellige.Hva som er dårlige, bra og optimale løsninger for den enkelte familie tror jeg varierer mye.

I en barnehage er det mye og god kompetanse på barn, utvikling og problemløsning. Kanskje er ikke foreldre gode nok til å utnytte denne kompetansen når de ender opp med slike problemer?

Jeg skjønner også at konflikter kan toppe seg og at foreldre noen ganger kan velge lettvinte løsninger og ikke makte å ta opp kampen. Men å dytte sine egne kamper over på barnehagepersonalet (som har ganske mye annet å gjøre en å ta morgen stell på trassige barn), syns jeg blir så utrolig egoistisk og feil!

Hvis foreldre ikke får til å stelle barnet sitt om morgenen, bør de søke hjelp og støtte fra dertil egnede instanser, for da har de et kjempeproblem som sansynligvis ikke vil bli mindre med årene (men sikkert forflyttes til andre områder en nattpysjen ).

Og det har ingen ting å gjøre med å være "perfekte foreldre". Tror de færreste foreldre anser seg selv som å være perfekte, tvertimot! Men hvis forholdet mellom foreldre/barn utvikler seg sånn at barnet er den som til syvende og sist bestemmer i konflikt-situasjon er situasjonen ganske alvorlig både for barn og foreldre! (og ikke til forkleinelse for foreldre som havner i denne situasjonen! Som du skriver - barn og familier er forskjellige, og de aller, aller fleste foreldre gjør så godt de kan og ønsker det beste for barnet sitt!). Men foreldre i slik situasjon trenger etter mitt syn noen gode råd for hvordan de kan framstå som trygge, faste omsorgspersoner for barnet sitt!

[Gjest Embla s]

Hvis barnet nekter å ta på seg sko når det skal ut så kan det vel hende man skal la barnet prøve det og se hva som skjer. Trolig vil ungen komme inn etter en stund og si at det er kaldt på beina. Så får ungen erfart at det kan være lurt å høre på mamma når hun sier at det er nødvendig med sko på beina.

Min frøken vil av og til ut med sommerkjolen på når det er minusgrader ute. Isteden for å tvinge ullklærne på henne med makt kan man jo heller la ungene finne ut av ting selv. (Dette skjer selvfølgelig ikke hvis det er 20 kuldegrader ute. Heller ikke med lillesøstra som er for liten til å ta lærdom av det).

Vel, en slik tankegang forutsetter jo at barnet er i stand til å trekke slutninger, ressonere, se sammenhenger, overføre lærdom fra en situasjon til den neste, etc. I mine øyne er omsorgsrollen i stor grad å befri barn fra dette ansvaret (vi snakker tross alt om barnehagebarn?!). De fleste barn er mer og mindre trassige. Noen ganger er det for å teste ut foreldrenes grenser, sjekke om de bryr seg. Barn trives faktisk med klare voksenpersoner som setter grenser og rammer rundt tilværelsen deres.. Har ikke noe med å være superforeldre å gjøre. Har med å være en stabil omsorgsperson. Og hvis man en dag ikke makter å gjøre barnet sitt istand til barnehagen må man selv ta ansvar og ikke dytte dette over på barnehagen. Også bør man innse at man har et kjempeproblem som bør gjøres noe med.

[Gjest Anonymous]

Ja, selvfølgelig har man et kjempeproblem hvis man EN dag ikke makter påkledning og leverer barn i pysj.

Man har ikke et kjempeproblem når det er snakk om noe som skjer en gang en dag, det er noe som kan skje alle og jeg tror ikke at det er så mange som leverer barn i pysjen i barnehagen. Det er ingen av de som har svart her inne som har sagt at de har gjort det selv, men mange har sagt at de kan forstå hvis det blir gjort.

Terskelen for å være foreldre blir veldig høy hvis man ikke kan tillate seg å "feile" en gang i blant. Alle klarer ikke å være "gode" eller "perfekte" foreldre hele tiden.

Dette kles-på-problemet tror jeg er utrolig overdimensjonert, og kanskje når det kommer til stykket så er det er det kanskje bare ETT foreldrepar i den aktuelle aktuelle barnehagen det dreier seg og som personalet irriterer seg over.

[Gjest Embla s]

Ja, selvfølgelig har man et kjempeproblem hvis man EN dag ikke makter påkledning og leverer barn i pysj.  

Man har ikke et kjempeproblem når det er snakk om noe som skjer en gang en dag, det er noe som kan skje alle og jeg tror ikke at det er så mange som leverer barn i pysjen i barnehagen. Det er ingen av de som har svart her inne som har sagt at de har gjort det selv, men mange har sagt at de kan forstå hvis det blir gjort.

Terskelen for å være foreldre blir veldig høy hvis man ikke kan tillate seg å "feile" en gang i blant. Alle klarer ikke å være "gode" eller "perfekte" foreldre hele tiden.

Dette kles-på-problemet tror jeg er utrolig overdimensjonert, og kanskje når det kommer til stykket så er det er det kanskje bare ETT foreldrepar i den aktuelle aktuelle barnehagen det dreier seg og som personalet irriterer seg over.

Som du selv skriver: Å ikke makte å gjøre et minimum av morgenstell (skifte nattbleie og skifte til dagklær) på et lite barnehagebarn er ikke akkurat dagligdags! De færreste (om noen?) her inne har kommet i den situasjonen selv, og kjenner heller ingen som har opplevd det. Det er med andre ord IKKE noe som kan "skje med alle". Men mange har forståelse for at det kan skje. Og det betyr vel at de kjenner igjen at unger kan slå seg sinnsykt vrange og være noen skikkelige troll til tider, og at de fleste foreldre kan kjenne igjen at man til tider kan få lyst til å gi opp hele greia!

Poenget er jo at man får det til til slutt. Og gjør man ikke det har man et kjempeproblem (selv om Gjest ironiserer over at jeg mener det...). Og jeg syns i allefall at å lesse dette problemet over på noen andre er en svært dårlig løsning.

I mine øyne er det høy terskel og masse rom for å ikke være "perfekte foreldre" hele tida. Men jeg anser ikke det å levere en to-treåring i barnehage med pysj og tung nattbleie som "å feile litt en gang i blant"!