A-endelser og barneskole...

[AnonymBruker]

7 timer siden, Mummikopp skrev:

A-endelser brukes av alle, så det er ikke en sosiolekt, enkelt og greit. En-endelser brukes mest av Oslo vest, derfor er det en sosiolekt.

Hvorfor får de i Bergen lov til å konsekvent bruke en-endinger da? 

Anonymkode: bedaf...a8a

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha tre forskjellige kjønn er jo helt unikt for det norske språk. Er glad for at det ikke ser ut til å være på vei ut. Jeg er fra Oslo og synes -en høres rart ut. Den eneste jeg kjenner som bruker det er en som kommer fra en familie som virkelig er nederst på rangstigen og som skammer seg veldig over det, mens han prøver å klatre seg oppover. Det høres ganske krampeaktig ut.

Anonymkode: 18c5c...ef3

Vi omgås mange, og de snakker kun med en-endelser. De er ikke sosiale klatrere heller...må ikke bevise noe som helst. De er heller ikke gamle, rundt 35-40 år. 

Anonymkode: bedaf...a8a

[Arabella]

På 2.2.2017 den 6.30, Sisti skrev:

Er du seriøs nå? 

Du må jo først lære deg forskjell på verb og substantiv hvis du vil diskutere dette. 

Hvor ser du substantiver i det siterte?:

På 1.2.2017 den 20.40, AnonymBruker skrev:

 

Leser overskrifter på Dagbladet.no nå. Der står det feks. "Uønskede" (ikke uønska), "endret" (ikke endra), "våknet" (ikke våkna), "siktet" (ikke sikta)..

Ts :-)

Anonymkode: f8587...497

 

[Arabella]

På 2.2.2017 den 11.17, AnonymBruker skrev:

A-ending er hunkjønnsending, så korrekt norsk er ei bok, boka, ikke en bok, boken. Ei jente, jenta osv.

Om norsklæreren hadde lært dem feil endinger, altså de dere bruker, hadde h*n ikke vært en særlig god norsklærer etter min mening. 

Anonymkode: 48ef0...d5f

Er ikke endelser stort sett valgfritt i norsk?

[Gjest Sisti]

6 timer siden, Arabella skrev:

Hvor ser du substantiver i det siterte?:

 

[Gjest Sisti]

6 timer siden, Arabella skrev:

Hvor ser du substantiver i det siterte?:

 

Ingen plass? Hva er det du ikke forstår? 

[AnonymBruker]

På 1.2.2017 den 19.01, AnonymBruker skrev:

Dere - hva synes dere om at skolen lærer barna å skrive a-endelser? Altså vi bor i Oslo - bokmål er tingen. Reagerer på at lærerne selv skriver a-endelser på lekseark etc. Eksempelvis "ukas ord", "oppe i lufta", "gruppa" osv. Er det bare jeg som reagerer? Kan man skrive 'uka' på universitetet osv. med mindre man skriver på nynorsk?

Takker for svar! 😊😊

Anonymkode: f8587...497

Uka/uken på nynorsk er veke/veka.

A-endelser er vanlig på bokmål. Hvor i Oslo bor dere da, et sted hvor ete er isolert for andre dialekter og skriftspråk? . 

Anonymkode: da0c0...07a

[AnonymBruker]

18 timer siden, Mummikopp skrev:

A-endelser brukes av alle, så det er ikke en sosiolekt, enkelt og greit. En-endelser brukes mest av Oslo vest, derfor er det en sosiolekt.

A-endelser brukes jo nettopp IKKE av alle. Det brukes av gruppen som er, eller ønsker å være, "østkantfolk", som vil fremstå som usnobbete, rett-frem-folk, og gjerne "arbeiderklasse". Og det brukes av folk som rett og slett ikke bryr seg så mye om språket, og derfor ikke gidder å si ordet fullt ut når de prater. Det går jo raskere å si ordet når man bruker -a-endelser, det er dermed ikke så rart at en del synes det er mer praktisk- og at det dermed har fått stor utbredelse.

I tillegg til -en/-a-endelser på en del ord, er det jo også flere andre ord som de som bruker -a-endelser forenkler, men der vi som snakker "vestkant"-sosiolekten sier ordet helt ut. Verb i fortid, som hentet/henta, hoppet/hoppa, mistet/mista er allerede nevnt her. I tillegg kommer jo også mange ord med -ene i flertall som også ofte forenkles når man snakker "østkant"-sosiolekten. Ungene/unga, klærne/klæra, glassene/glassa og dessuten bruk av tykk L vs tynn L.

Så finnes det selvsagt mange varianter av disse sosiolektene, noen snakker en blanding, noen bruker kanskje -a-endelser, men tynn l osv. Men de er jo uansett like fullt sosiolekter, noe også begge lenkene jeg har lagt ut til deg bekrefter. 

Men du er tydeligvis bare ute etter å kverulere (jeg greier faktisk ikke å tro på at et voksent menneske ikke foregår hva en sosiolekt er- og ikke engang forstår det etter å ha lest artiklene på Wikipedia som forklarer det). Så nå gidder jeg ikke diskutere mer med deg, denne diskusjonen kommer vi uansett ingen vei med.

Anonymkode: 3ef08...9e2

[Mummikopp]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

A-endelser brukes jo nettopp IKKE av alle. Det brukes av gruppen som er, eller ønsker å være, "østkantfolk", som vil fremstå som usnobbete, rett-frem-folk, og gjerne "arbeiderklasse". Og det brukes av folk som rett og slett ikke bryr seg så mye om språket, og derfor ikke gidder å si ordet fullt ut når de prater. Det går jo raskere å si ordet når man bruker -a-endelser, det er dermed ikke så rart at en del synes det er mer praktisk- og at det dermed har fått stor utbredelse.

I tillegg til -en/-a-endelser på en del ord, er det jo også flere andre ord som de som bruker -a-endelser forenkler, men der vi som snakker "vestkant"-sosiolekten sier ordet helt ut. Verb i fortid, som hentet/henta, hoppet/hoppa, mistet/mista er allerede nevnt her. I tillegg kommer jo også mange ord med -ene i flertall som også ofte forenkles når man snakker "østkant"-sosiolekten. Ungene/unga, klærne/klæra, glassene/glassa og dessuten bruk av tykk L vs tynn L.

Så finnes det selvsagt mange varianter av disse sosiolektene, noen snakker en blanding, noen bruker kanskje -a-endelser, men tynn l osv. Men de er jo uansett like fullt sosiolekter, noe også begge lenkene jeg har lagt ut til deg bekrefter. 

Men du er tydeligvis bare ute etter å kverulere (jeg greier faktisk ikke å tro på at et voksent menneske ikke foregår hva en sosiolekt er- og ikke engang forstår det etter å ha lest artiklene på Wikipedia som forklarer det). Så nå gidder jeg ikke diskutere mer med deg, denne diskusjonen kommer vi uansett ingen vei med.

Anonymkode: 3ef08...9e2

Altså, nå blander du bare inn masse andre ting. Det jeg har sagt er at det å bruke a-endelser ikke er en sosiolekt fordi det brukes faktisk av alle i Oslo og på Østlandet. Også vestkanten bruker a-endelser på enkelte ord (jeg kjenner for eksempel ingen som sier jenten). Hele Østlandet bruker a-endelser. Det å bare bruke a-endelser er et kjennetegn på en sosiolekt, ja, men det er ikke det du har sagt tidligere. Det du har sagt er at a-endelser er en sosiolekt, og det er det faktisk ikke, nettopp fordi alle bruker det (og da mener jeg ikke at alle bruker det til hvert eneste ord, men at alle sier jenta, ikke jenten osv.). 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

A-endelser brukes jo nettopp IKKE av alle. Det brukes av gruppen som er, eller ønsker å være, "østkantfolk", som vil fremstå som usnobbete, rett-frem-folk, og gjerne "arbeiderklasse". Og det brukes av folk som rett og slett ikke bryr seg så mye om språket, og derfor ikke gidder å si ordet fullt ut når de prater. Det går jo raskere å si ordet når man bruker -a-endelser, det er dermed ikke så rart at en del synes det er mer praktisk- og at det dermed har fått stor utbredelse.

I tillegg til -en/-a-endelser på en del ord, er det jo også flere andre ord som de som bruker -a-endelser forenkler, men der vi som snakker "vestkant"-sosiolekten sier ordet helt ut. Verb i fortid, som hentet/henta, hoppet/hoppa, mistet/mista er allerede nevnt her. I tillegg kommer jo også mange ord med -ene i flertall som også ofte forenkles når man snakker "østkant"-sosiolekten. Ungene/unga, klærne/klæra, glassene/glassa og dessuten bruk av tykk L vs tynn L.

Så finnes det selvsagt mange varianter av disse sosiolektene, noen snakker en blanding, noen bruker kanskje -a-endelser, men tynn l osv. Men de er jo uansett like fullt sosiolekter, noe også begge lenkene jeg har lagt ut til deg bekrefter. 

Men du er tydeligvis bare ute etter å kverulere (jeg greier faktisk ikke å tro på at et voksent menneske ikke foregår hva en sosiolekt er- og ikke engang forstår det etter å ha lest artiklene på Wikipedia som forklarer det). Så nå gidder jeg ikke diskutere mer med deg, denne diskusjonen kommer vi uansett ingen vei med.

Anonymkode: 3ef08...9e2

Nei, mange ord med a-endelser er ikke sosiolekt, men en bøyningsform som er forenlig med å skrive på bokmål. Vi med utdannelse forstår dette, i motsetning til krampaktive "vestkant-sosser" som forsøker febrilsk å være noe de ikke er. 

Anonymkode: bd934...780

[AnonymBruker]

A- og en-endelser i Oslo er selvsagt ikke sosiolekt, men det er typiske trekk som kan inngå som markører i en sosiolekt. Likevel, de fleste yngre mennesker snakker såpass blandet nå (kontra den eldre generasjonen) at det gir liten mening å trekke frem disse endelsene og disse alene for å bestemme en eventuell sosiolekt.

Anonymkode: 4b9af...231

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

A-endelser brukes jo nettopp IKKE av alle. Det brukes av gruppen som er, eller ønsker å være, "østkantfolk", som vil fremstå som usnobbete, rett-frem-folk, og gjerne "arbeiderklasse". Og det brukes av folk som rett og slett ikke bryr seg så mye om språket, og derfor ikke gidder å si ordet fullt ut når de prater. Det går jo raskere å si ordet når man bruker -a-endelser, det er dermed ikke så rart at en del synes det er mer praktisk- og at det dermed har fått stor utbredelse.

I tillegg til -en/-a-endelser på en del ord, er det jo også flere andre ord som de som bruker -a-endelser forenkler, men der vi som snakker "vestkant"-sosiolekten sier ordet helt ut. Verb i fortid, som hentet/henta, hoppet/hoppa, mistet/mista er allerede nevnt her. I tillegg kommer jo også mange ord med -ene i flertall som også ofte forenkles når man snakker "østkant"-sosiolekten. Ungene/unga, klærne/klæra, glassene/glassa og dessuten bruk av tykk L vs tynn L.

Så finnes det selvsagt mange varianter av disse sosiolektene, noen snakker en blanding, noen bruker kanskje -a-endelser, men tynn l osv. Men de er jo uansett like fullt sosiolekter, noe også begge lenkene jeg har lagt ut til deg bekrefter. 

Men du er tydeligvis bare ute etter å kverulere (jeg greier faktisk ikke å tro på at et voksent menneske ikke foregår hva en sosiolekt er- og ikke engang forstår det etter å ha lest artiklene på Wikipedia som forklarer det). Så nå gidder jeg ikke diskutere mer med deg, denne diskusjonen kommer vi uansett ingen vei med.

Anonymkode: 3ef08...9e2

Fantastisk bra innlegg! Støtter opp om dette 100%.

 

Anonymkode: bedaf...a8a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

A- og en-endelser i Oslo er selvsagt ikke sosiolekt, men det er typiske trekk som kan inngå som markører i en sosiolekt. Likevel, de fleste yngre mennesker snakker såpass blandet nå (kontra den eldre generasjonen) at det gir liten mening å trekke frem disse endelsene og disse alene for å bestemme en eventuell sosiolekt.

Anonymkode: 4b9af...231

Skillet a-endelser versus en-endelser i Oslo by er fremdeles gjeldende, også blant yngre mennesker 6-25 år.

Anonymkode: bedaf...a8a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, mange ord med a-endelser er ikke sosiolekt, men en bøyningsform som er forenlig med å skrive på bokmål. Vi med utdannelse forstår dette, i motsetning til krampaktive "vestkant-sosser" som forsøker febrilsk å være noe de ikke er. 

Anonymkode: bd934...780

Bare tull, dette. Du blander sammen det du har lest i ordboken med sosiolektene og valgfriheten. Du bør ha et bredere overblikk når det gjelder Oslo. 

Du viser dessuten kraftig fordommer og nedvurdering når du omtaler noen som "vestkant-soss" - det er hånliggjøring av mennesker .

Anonymkode: bedaf...a8a

[AnonymBruker]

5 timer siden, Mummikopp skrev:

Altså, nå blander du bare inn masse andre ting. Det jeg har sagt er at det å bruke a-endelser ikke er en sosiolekt fordi det brukes faktisk av alle i Oslo og på Østlandet. Også vestkanten bruker a-endelser på enkelte ord (jeg kjenner for eksempel ingen som sier jenten). Hele Østlandet bruker a-endelser. Det å bare bruke a-endelser er et kjennetegn på en sosiolekt, ja, men det er ikke det du har sagt tidligere. Det du har sagt er at a-endelser er en sosiolekt, og det er det faktisk ikke, nettopp fordi alle bruker det (og da mener jeg ikke at alle bruker det til hvert eneste ord, men at alle sier jenta, ikke jenten osv.). 

Hvem du kjenner er jo ikke relevant. Jeg kan også trekke inn mange jeg kjenner i Oslo vest som alltid har sagt, og fremdeles sier, "jenten": og de er 10 år og ergo unge (og ikke fra Bergen), 

Anonymkode: bedaf...a8a

[Arabella]

Hvorfor skriver dere innlegg etter innlegg om hvordan folk i Oslo snakker? Det bor folk andre steder i landet, som også snakker det dere kaller snobbete vestkantdialekt/sosiolekt.

[AnonymBruker]

På 2.2.2017 den 11.17, AnonymBruker skrev:

A-ending er hunkjønnsending, så korrekt norsk er ei bok, boka, ikke en bok, boken. Ei jente, jenta osv.

Om norsklæreren hadde lært dem feil endinger, altså de dere bruker, hadde h*n ikke vært en særlig god norsklærer etter min mening. 

Anonymkode: 48ef0...d5f

Dette er direkte uriktig. "En bok - boken" eller "en jente - jenten" er ikke galt på bokmål, selv om sistnevnte kanskje virker litt tilgjort dersom avsender ikke er bergenser. Det er absolutt ingen ord som på bokmål er nødt til å være grammatisk hunkjønn. Alle såkalte hunkjønnsord kan, på bokmål, være hankjønnsord. Det trodde jeg helt oppriktig at var allmennkunnskap.

Det er likevel klart vanligst, også i bokmål, å operere med både hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Det varierer sterkt hvor mange substantiv folk behandler som hunkjønn, men de færreste (med bergensere som et hederlig unntak) opererer med kun to grammatiske kjønn. Jeg bruker hunkjønn selv også, blant annet skriver jeg "jenta" og "hytta". Men det du beskriver som "feil endinger" er altså overhodet ikke feil. Det er helt i tråd med normert bokmål, selv om det kanskje er mer konservativt enn det du foretrekker.

Anonymkode: d2269...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2017 den 19.11):

Er lov. Det ville vært verre om de begynte med endinger som er vanlig i andre dialekter, feks: Bokæ, luftæ, sængæ eller lufto, sængo, boko  

Anonymkode: 9eaee...f32

Lufto, sængo og boko så helt feil ut, men jeg tror visst noen sier noe slikt. Jeg trodde kun svake hunkjønnsord ble bøyd med -o eller -å, men noen bruker det visst på alle tror jeg.

Mummikopp skrev (På 1.2.2017 den 19.26):

Forstår ikke problemet med å bruke a-endelser når det er korrekt bokmål og er det de fleste bruker muntlig..?  

Bokmål er som navnet tilsier et skriftlig språk

 

draug 75 skrev (På 1.2.2017 den 19.51):

A- endelser er lov i bokmål og har vært det lenge. I riksmål, derimot, er det ikke lov - men i riksmål finnes bare to kjønn på substantiver, og riksmål er ikke lovlig rettskriving. Jeg har imidlertid inntrykk av at klokkerdansken fra riksmålet kryper over i bokmål for tida og har gjort det noen år.

Det er det gamle, at man vil gjøre seg finere enn det man er.

Jo, i hvert fall i følge NAOB. jente er hunkjønn og kun "jenta", ikke "jenten" er lov. Men du må skrive "en jente", ikke "ei jente". Noe som virker som en rar blanding av hunkjønn og hankjønn.

Riksmål er "lovlig" rettskrivning, men uoffisiell. Det kan ikke brukes om du arbeider i det offentlige og skal skrive brev el., men ingen kommer til å bry seg.

AnonymBruker skrev (På 2.2.2017 den 11.17):

A-ending er hunkjønnsending, så korrekt norsk er ei bok, boka, ikke en bok, boken. Ei jente, jenta osv.

Om norsklæreren hadde lært dem feil endinger, altså de dere bruker, hadde h*n ikke vært en særlig god norsklærer etter min mening. 

Anonymkode: 48ef0...d5f

Man kan skrive boken, jenten osv. på bokmål. Man kan skrive boki (men ikke jenti, det må være (g)jenta) på (uoffisiell) nynorsk.

AnonymBruker skrev (På 2.2.2017 den 13.59):

Fordi man i norrønt, og de fleste norske dialekter (med unntak av "nyere" bymål som f.eks i Bergen), har tre kjønn. Hunkjønn har sin egen bøyingsform, for eksempel -a i bestemt form entall. Dette er det opprinnelig norske.

Dansk preger fremdeles enkelte bymål, som i Bergen, der de knapt har hunkjønn. De måtte vel snakke litt "penere" når de hadde så mye handel med kontinentet.

Anonymkode: b339a...640

Men -a (egentlig -an tror jeg) er kun opprinnelig i svake hunkjønnsord, med endevokal, jente, gryte osv.

Det var vel -in i de andre hunkjønnsordene. Sólin f.eks. 

Mange dialekter skiller mellom dette (f.eks. Trondheim, men kun skille i flertall der, andre skiller begge, mulig noen skiller kun entall, jeg er usikker).

Denne i-en er behold i Nynorsk soli (vel, ikke offisielt som jeg nevnte før).

Solen i bokmål er mye nærmere sólin i norrønt enn det sola er.

Så skal det være mest historisk korrekt (innenfor tillatt bokmål) kan man skrive gryta, jenta, skålen, solen, kuen osv. Tror jeg.

Jeg tror ikke så mange gjør det slikt, men det er sikkert noen, og det er lov.

Zienna skrev (På 2.2.2017 den 23.55):

Som alt annet har språket en utvikling, og det har i de siste ti-år nærmet seg nærmere til hvordan vi snakker.  I dag sier ingen "hønen", men høna.  Ikke kuen, men kua.  Ikke solen, men sola. Osv.  osv. 

Er det ikke bare folk over 80, som fortsatt bruker -en ending, da?
 

I Bergen gjør de det. Og som sagt før, det heter BOKmål. Du kan si det du vil.

AnonymBruker skrev (På 2.2.2017 den 23.58):

Så og si alle byer i Norge bruker a-endelser bortsett fra Oslo og Bergen.

Anonymkode: 618d5...87d

Stavanger gjør vel heller ikke det. Og nå er det så mange små byer rundt omkring at det sikkert er en del flere som har -å, -i, -e, -æ og/eller noe annet og ikke -a.

AnonymBruker skrev (På 3.2.2017 den 11.53):

Jeg synes dette er så latterlig jeg! Ei høne er jo vitterlig hunkjønn, i motsetningen til en hane som er hankjønn. At man da skal gjøre om ordet på hunkjønn til å bli hankjønnsord er smått ironisk. 

De opplagte hunkjønnene er jo de som beskriver ei jente av et slag, dvs. høna, kua, kviga, hoppa, tispa, jenta etc. Og så er det de ordene folk drar frem når de skal fortelle om ord som er penere når de er hankjønn 

Anonymkode: 7753d...aab

Et viv?

En sau?

AnonymBruker skrev (På 3.2.2017 den 16.29):

Nå er det jo absolutt tillatt å bøye hunkjønnsord som hankjønnsord, så lenge man er konsekvent. Det er derfor ikke å være en dårlig norsklærer å bruke hankjønnsvarianten. Det som derimot ikke er bra,er å ikke opplyse om at det finnes to likestilte varianter. Hilsen norsklærer.

Anonymkode: 40262...3ab

Sant, men man trenger ikke være konsekvent. Man kan skrive jenten og handlinga i samme tekst. Mange mener sikkert det er rart å skrive, men jeg mener handlingen og jenta er like unaturlig og blandet (ja, jeg vet mange snakker slikt og kun bruker noen hunkjønnsord)

AnonymBruker skrev (På 3.2.2017 den 22.05):

Hvorfor får de i Bergen lov til å konsekvent bruke en-endinger da? 

Anonymkode: bedaf...a8a

Alle får lov. 

Arabella skrev (På 4.2.2017 den 16.25):

Hvorfor skriver dere innlegg etter innlegg om hvordan folk i Oslo snakker? Det bor folk andre steder i landet, som også snakker det dere kaller snobbete vestkantdialekt/sosiolekt.

Ja, alt for mange legger for stor vekt på talespråk i denne tråden. Kjønn skriftlig og muntlig kan være helt forskjellig for mange.

AnonymBruker skrev (På 9.2.2017 den 0.52):

Dette er direkte uriktig. "En bok - boken" eller "en jente - jenten" er ikke galt på bokmål, selv om sistnevnte kanskje virker litt tilgjort dersom avsender ikke er bergenser. Det er absolutt ingen ord som på bokmål er nødt til å være grammatisk hunkjønn. Alle såkalte hunkjønnsord kan, på bokmål, være hankjønnsord. Det trodde jeg helt oppriktig at var allmennkunnskap.

Anonymkode: d2269...df2

gamla er kun hunkjønn i offisiell bokmål (og også kun bestemt entall). Mulig det er flere.

Anonymkode: f2bc1...721

[AnonymBruker]

Er lov det  Kua er like mye ku som kuen🐄

Anonymkode: 70ade...71f