A-endelser og barneskole...

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk (ikke forskningsbasert og kan dessverre ikke dokumenteres) er at EN-endelsene er mer dannet, byaktig/urbantog opprinnelig fra dansk og fra Hansabyen Bergen (Bjørgvin).

A-endelser er muligens mer norsk (?) men da også mindre urbant og mer bondsk. 

Anonymkode: bedaf...a8a

Jeg er litt nysgjerrig på hva du legger i "dannet" i denne sammenhengen. Er det bare et annet ord for snobbete?

Anonymkode: 65a68...b5b

[AnonymBruker]

Det å ha tre forskjellige kjønn er jo helt unikt for det norske språk. Er glad for at det ikke ser ut til å være på vei ut. Jeg er fra Oslo og synes -en høres rart ut. Den eneste jeg kjenner som bruker det er en som kommer fra en familie som virkelig er nederst på rangstigen og som skammer seg veldig over det, mens han prøver å klatre seg oppover. Det høres ganske krampeaktig ut.

Anonymkode: 18c5c...ef3

[AnonymBruker]

17 timer siden, Overrasket skrev:

Det er et godt poeng, men det er ikke dermed sagt at det er mest norsk at a-endinger skal "overta" for en-endinger. Hvis man skal legge til grunn norrønt og dialekter, så må jo det faktum at man faktisk har/hadde alle tre formene være et argument for å beholde nettopp tre distinke former også idag (<--- huhuhu, der snek jeg inn litt riksmål ). Man kan faktisk argumentere for at det er en mindre "norsk" utvikling når noen tradisjonelle hankjønnsord bøyes som om de er hunkjønn. 

Hæ? Det er jo ikke tradisjonelle hankjønnsord det er snakk om. Vi skal ikke si "ei hest - hesta". Men jenta og boka og sola og trappa og gåsa er tradisjonelle hunkjønnsord på norsk, selv om danskeveldet innførte hankjønnsform på disse ordene i skriftspråket....og det spredde seg til talespråk i finere kretser der man ville være kompis med presten og skriveren

Vet du hvor mye fordanskningen har påvirket norsk språk? Mange etternavn er fordansket til det ugjenkjennelige, og også en del fornavn. F eks heter det Ola Nordmann - og rundt i store deler av landet var dette navnet Ola - men i kirkebøker og folketellinger var det Ole., den danske formen av navnet. Etterhvert som folk lærte å lese og skrive, gled navnet over til å  bli Ole også i uttale for mange, og det ble "festet"  i løpet av 1900-tallet. Jeg har kjent gamle menn som het Ola på folkemunne, men Ole på førerkortet. Barnebarnet døpes Ole - og kalles Ole.

På samme måte er etternavn forvansket til det ugjenkjennelige, f eks Løkka/Lykkja (samme ord på ulike dialekter) er blitt til Løken (som ikke har med løk å gjøre) eller Lykken (som ikke har noen forbindelse med lykke). Tidligere generasjoner har klart å holde på det opprinnelige navnet muntlig, men det skjer ikke mer - nå tror folk at de heter Ole Lykken... ☺ Så fordanskningen er ikke slutt, selv 200 år ettee 1814.....nettopp fordi mange tror at det er norsk.

Anonymkode: af894...7f3

[Gjest Overrasket]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Det er jo ikke tradisjonelle hankjønnsord det er snakk om. Vi skal ikke si "ei hest - hesta". Men jenta og boka og sola og trappa og gåsa er tradisjonelle hunkjønnsord på norsk, selv om danskeveldet innførte hankjønnsform på disse ordene i skriftspråket....og det spredde seg til talespråk i finere kretser der man ville være kompis med presten og skriveren

Vet du hvor mye fordanskningen har påvirket norsk språk? Mange etternavn er fordansket til det ugjenkjennelige, og også en del fornavn. F eks heter det Ola Nordmann - og rundt i store deler av landet var dette navnet Ola - men i kirkebøker og folketellinger var det Ole., den danske formen av navnet. Etterhvert som folk lærte å lese og skrive, gled navnet over til å  bli Ole også i uttale for mange, og det ble "festet"  i løpet av 1900-tallet. Jeg har kjent gamle menn som het Ola på folkemunne, men Ole på førerkortet. Barnebarnet døpes Ole - og kalles Ole.

På samme måte er etternavn forvansket til det ugjenkjennelige, f eks Løkka/Lykkja (samme ord på ulike dialekter) er blitt til Løken (som ikke har med løk å gjøre) eller Lykken (som ikke har noen forbindelse med lykke). Tidligere generasjoner har klart å holde på det opprinnelige navnet muntlig, men det skjer ikke mer - nå tror folk at de heter Ole Lykken... ☺ Så fordanskningen er ikke slutt, selv 200 år ettee 1814.....nettopp fordi mange tror at det er norsk.

Anonymkode: af894...7f3

Ideelt sett har du nok rett, men allerede da jeg gikk på barneskolen, sikkert for 25-30 år siden, snek noen lærere inn a-endinger i alle mulige flotte hankjønnsord. Jeg kan bare forestille meg at det ikke har blitt bedre. Når det gjelder fordanskning, vel, heller skandinavisk enn engelsk påvirkning. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Overrasket skrev:

Ideelt sett har du nok rett, men allerede da jeg gikk på barneskolen, sikkert for 25-30 år siden, snek noen lærere inn a-endinger i alle mulige flotte hankjønnsord. Jeg kan bare forestille meg at det ikke har blitt bedre. Når det gjelder fordanskning, vel, heller skandinavisk enn engelsk påvirkning. 

Kan du gi noen eksempler på de hankjønnsordene?

Anonymkode: af894...7f3

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mummikopp skrev:

Nettopp, alle i Oslo bruker til dels a-endinger, også Oslo vest, som du selv skriver her. Derfor er det ikke en sosiolekt. Om du skal begynne å snakke om gjennomgående a-endelser så blir jo det noe annet. Oslo vest har nok også flere a-endelser enn en-endelser i daglig tale.

Det er jo nettopp det som er poenget! Oslo-Vest-sosiolekten = hyppig bruk av hankjønn på ord som andre steder i landet defineres som hunkjønnsord, samt bruk av -et istedenfor -a-endelse på verb i fortid. Noen tar den også enda lengre, og bruker ord som snile og snø istedenfor snegle og snø. Denne måten å snakke på er en sosiolekt, og ikke en dialekt, fordi den i større er bestemt av gruppetilhørighet enn bosted.

Anonymkode: 3ef08...9e2

[AnonymBruker]

8 timer siden, Zienna skrev:

Som alt annet har språket en utvikling, og det har i de siste ti-år nærmet seg nærmere til hvordan vi snakker.  I dag sier ingen "hønen", men høna.  Ikke kuen, men kua.  Ikke solen, men sola. Osv.  osv. 

Er det ikke bare folk over 80, som fortsatt bruker -en ending, da?
 

Tror nok ikke det stemmer.

Alle i vår unge "krets" under 30 år bruker EN-endelser. 

De sier kuen, hønen, solen osv. 

Og...vi er ikke bergensere.

 

Anonymkode: bedaf...a8a

[Mummikopp]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo nettopp det som er poenget! Oslo-Vest-sosiolekten = hyppig bruk av hankjønn på ord som andre steder i landet defineres som hunkjønnsord, samt bruk av -et istedenfor -a-endelse på verb i fortid. Noen tar den også enda lengre, og bruker ord som snile og snø istedenfor snegle og snø. Denne måten å snakke på er en sosiolekt, og ikke en dialekt, fordi den i større er bestemt av gruppetilhørighet enn bosted.

Anonymkode: 3ef08...9e2

Ja, Oslo Vest har en egen sosiolekt, selv om den ikke er så utpreget som den var før. Jeg har ikke hevdet noe annet. Det du tidligere har argumentert for er at det å bruke a-ending er en sosiolekt. Men det å bruke a-ending er ikke en sosiolekt, fordi alle gjør det.  Det er det å bruke mye en-ending som er en sosiolekt.

[Jolene]

9 timer siden, Thyra skrev:

Det sier jo mest om deg. 

Jaja, det lever jeg meget fint med. Er mer begeistret for en konservativ språkføring enn muntlig skriftspråk.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mummikopp skrev:

Ja, Oslo Vest har en egen sosiolekt, selv om den ikke er så utpreget som den var før. Jeg har ikke hevdet noe annet. Det du tidligere har argumentert for er at det å bruke a-ending er en sosiolekt. Men det å bruke a-ending er ikke en sosiolekt, fordi alle gjør det.  Det er det å bruke mye en-ending som er en sosiolekt.

Nå motsier du jo deg selv. Hvis du er enig i at hyppig bruk av -en-endelser er en sosiolekt, må du jo også anerkjenne at motsatsen, altså bruk av hunkjønn/-a-endelser er en sosiolekt. Begge deler er uttrykk for tilhørighet (evt ønsket tilhørighet) til en gitt gruppe/"klasse". 

Du kan lese mer her https://no.m.wikipedia.org/wiki/Østkant_og_vestkant_i_Oslo Jeg siterer fra teksten: "Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen".

Anonymkode: 3ef08...9e2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok ikke det stemmer.

Alle i vår unge "krets" under 30 år bruker EN-endelser. 

De sier kuen, hønen, solen osv. 

Og...vi er ikke bergensere.

 

Anonymkode: bedaf...a8a

Jeg synes dette er så latterlig jeg! Ei høne er jo vitterlig hunkjønn, i motsetningen til en hane som er hankjønn. At man da skal gjøre om ordet på hunkjønn til å bli hankjønnsord er smått ironisk. 

De opplagte hunkjønnene er jo de som beskriver ei jente av et slag, dvs. høna, kua, kviga, hoppa, tispa, jenta etc. Og så er det de ordene folk drar frem når de skal fortelle om ord som er penere når de er hankjønn 

Anonymkode: 7753d...aab

[Leifr]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha tre forskjellige kjønn er jo helt unikt for det norske språk.

Anonymkode: 18c5c...ef3

...nei? Det er mange språk som har grammatisk kjønn, gjerne tre av dem.

[Mummikopp]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå motsier du jo deg selv. Hvis du er enig i at hyppig bruk av -en-endelser er en sosiolekt, må du jo også anerkjenne at motsatsen, altså bruk av hunkjønn/-a-endelser er en sosiolekt. Begge deler er uttrykk for tilhørighet (evt ønsket tilhørighet) til en gitt gruppe/"klasse". 

Du kan lese mer her https://no.m.wikipedia.org/wiki/Østkant_og_vestkant_i_Oslo Jeg siterer fra teksten: "Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen".

Anonymkode: 3ef08...9e2

A-endelser brukes av alle, så det er ikke en sosiolekt, enkelt og greit. En-endelser brukes mest av Oslo vest, derfor er det en sosiolekt.

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer på er voksne folk som bruker hankjønn i ubestemt form og hunkjønn i bestemt form (når ordet ER et hankjønnsord uavhengig om man er fra øst eller vest). Jeg er fra Østlandet og bruker a-ending på ord som bok, dør, stue, jente osv. Altså alle ord som KAN være hunkjønn. Er man feks fra Bergen så vet jeg at man bruker -en-ending. Sånn er det. Men så har du altså de som sier EN kjele - kjelA. EN børste - børstA. EN kjole - kjolA. Dette virker som blir mer og mer utbredt (gjerne i øst). Og her kan man virkelig ikke skylde på dialekt eller sosiolekt. Dette er reinspikka tullball. For ikke å snakke om "Ei lita hvil", "Ei lita klem", "Ei lita krangel". Det er ikke noe som heter det. Ble det ikke snappet opp da de gikk på skolen? Eller er det noe de har lært seg i voksen alder? Stygt og jævlig er det iallefall.

Anonymkode: 627bf...9b0

[AnonymBruker]

På 1.2.2017 den 19.14, AnonymBruker skrev:

Jeg er klar over at man snakker slik, bare ikke at man skrev det.. Noen ord synes jeg forøvrig ser merkeligere ut en andre. Har selv studert ved universitet i åtte år, men kan ikke huske å ha lest noen oppgaver/artikler eller bøker med slikt skriftspråk. Jeg har forøvrig lagt merke til at det er en (?) skribent i VG eller Dagbladet som skriver slik, men det er ganske nylig. 

 

Ja ja, Kanskje bare jeg som er rar ;-) Fint det da! Heller det en at barna lærer feil ;-) 

 

ts :-)

Anonymkode: f8587...497

Jeg har en professor som skriver radikalt bokmål, og det er virkelig noe for seg selv. Med andre ord finnes det langt mer enn bare a-endelser på universitetet også, bare du leter godt nok. Selv skriver jeg i likhet med deg rimelig konservativt. 

Anonymkode: 4b9af...231

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha tre forskjellige kjønn er jo helt unikt for det norske språk. Er glad for at det ikke ser ut til å være på vei ut. Jeg er fra Oslo og synes -en høres rart ut. Den eneste jeg kjenner som bruker det er en som kommer fra en familie som virkelig er nederst på rangstigen og som skammer seg veldig over det, mens han prøver å klatre seg oppover. Det høres ganske krampeaktig ut.

Anonymkode: 18c5c...ef3

Ehm, det er mange språk som har tre kjønn. 

Anonymkode: 4b9af...231

[AnonymBruker]

På 2.2.2017 den 11.17, AnonymBruker skrev:

A-ending er hunkjønnsending, så korrekt norsk er ei bok, boka, ikke en bok, boken. Ei jente, jenta osv.

Om norsklæreren hadde lært dem feil endinger, altså de dere bruker, hadde h*n ikke vært en særlig god norsklærer etter min mening. 

Anonymkode: 48ef0...d5f

Nå er det jo absolutt tillatt å bøye hunkjønnsord som hankjønnsord, så lenge man er konsekvent. Det er derfor ikke å være en dårlig norsklærer å bruke hankjønnsvarianten. Det som derimot ikke er bra,er å ikke opplyse om at det finnes to likestilte varianter. Hilsen norsklærer.

Anonymkode: 40262...3ab

[AnonymBruker]

På 2/2/2017 den 14.13, Overrasket skrev:

Man kan faktisk argumentere for at det er en mindre "norsk" utvikling når noen tradisjonelle hankjønnsord bøyes som om de er hunkjønn. 

Et par eksemplar er veldig kjekt.

Anonymkode: bedaf...a8a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo absolutt tillatt å bøye hunkjønnsord som hankjønnsord, så lenge man er konsekvent. Det er derfor ikke å være en dårlig norsklærer å bruke hankjønnsvarianten. Det som derimot ikke er bra,er å ikke opplyse om at det finnes to likestilte varianter. Hilsen norsklærer.

Anonymkode: 40262...3ab

Mener du at det ikke er lov å skrive og å si:

 

"Hvor er boken min?"

Anonymkode: bedaf...a8a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette er så latterlig jeg! Ei høne er jo vitterlig hunkjønn, i motsetningen til en hane som er hankjønn. At man da skal gjøre om ordet på hunkjønn til å bli hankjønnsord er smått ironisk. 

De opplagte hunkjønnene er jo de som beskriver ei jente av et slag, dvs. høna, kua, kviga, hoppa, tispa, jenta etc. Og så er det de ordene folk drar frem når de skal fortelle om ord som er penere når de er hankjønn 

Anonymkode: 7753d...aab

A-endinger er bare ikke pent, uansett hva de kalles. Derfor bestemmer vi som ikke liker a-endinger at vi ikke vil si eller skrive det og da bruker vi det som vi synes er vakkert og det er en-endinger, 

Anonymkode: bedaf...a8a