Hvor syk er man egentlig da?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg er ufør og kan ikke ha en katt engang. Å ha dyr krever en  viss forutsigbarhet som jeg ikke har.Jeg kan gå en tur i ny og ne for det kan jeg styre selv,MEN BARE NÅR JEG HAR FÅTT HENTET MEG INN ETTER LANG TIDS HVILE..  Jeg har så lyst på en katt, men dyr krever  kontinuerlig stell  og oppfølging og som utmattet  må jeg samle og økonomisere mine krefter med omhu,så dette synes jeg det er rart at hun orker.

Jeg skjønner godt din skepsis her men lurer samtidig på om du ville fordømt meg hvis jeg hadde møtt deg når jeg gikk tur.

 

Som ufør klarer jeg ikke å ha et bånd, og det er det jo å ha dyr.

Anonymkode: 563a5...ee6

"Jeg har så lyst på en katt, men dyr krever  kontinuerlig stell  og oppfølging og som utmattet  må jeg samle og økonomisere mine krefter med omhu,så dette synes jeg det er rart at hun orker." Nå er det jo ikke slik at mennesker som er ufør, alle har de samme symptomene, så det som er umulig for en, kan være det som holder andre oppe.

Anonymkode: 488e4...7a2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg har så lyst på en katt, men dyr krever  kontinuerlig stell  og oppfølging og som utmattet  må jeg samle og økonomisere mine krefter med omhu,så dette synes jeg det er rart at hun orker." Nå er det jo ikke slik at mennesker som er ufør, alle har de samme symptomene, så det som er umulig for en, kan være det som holder andre oppe.

Anonymkode: 488e4...7a2

Nå mente jeg at det å ha dyr innebærer  og krever ALLTID å være beredt og det er ikke forenlig ihvertfall med min ME.Det å ha en katt ville gitt meg så mye men selv ikke da er jeg istand til det. Det er jo ikke slik at det å ha dyr  gjør meg så godt at jeg med ett blir istand til å følge opp. Da har man etetr min mening ikke me. Kontuitet og tilstedeværelse er ikke konstant ved Me. 

Anonymkode: 563a5...ee6

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde sånn ME som de aktive uføre har. Min ME er en hemmende energimangel som gjør at jeg ikke greier hverdagen som jeg burde. 

Anonymkode: c0ff2...f43

[AnonymBruker]

På 27.1.2017 den 12.21, Honey Dew skrev:

Skattepengene "våre". De uføretrygdete betaler også skatt

Jeg forstår ikke logikken med å svare folk som er skeptisk til trygdede med å hevde at trygdede også betaler skatt.
Joa, med å betale skatt tilbake til staten på noe man får fra staten, så blir utgiften for staten akkurat den samme. Jeg er selv trygded men ser jo at skatten på min trygd ikke er den samme som skatten til naboen som jobber, får penger fra arbeidsgiver og skatter til staten. 

Likevel dukke dette argumentet veldig ofte opp, Jeg undres på hvorfor? Hele ordningen er for meg tullete. Jeg får 100% av staten, betaler tilbake 25% til staten. 

Ts, angående hovedinnlegget. Det er ikke tvil om at det finnes mennesker som er alvorlig syke av ME. Det finnes også flere grader av ME.
Men jeg er litt enig med deg. Å ha to små barn og 6 hunder. Hjelp, jeg som ikke har ME hadde ikke orket. 
Jeg husker tiden ungene var små og hvor slitsomt det var, for meg er det en gåte hvordan noen med ME orker, med mindre de får veldig mye hjelp. Å skaffe seg 6 hunder og alt de trenger av stell og oppfølging er en merkelig ting å gjøre som ME syk, og det er ikke så rart at folk lurer.

Jeg også kjenner noen med ME som ikke klarer å gå opp en trapp, blir ofte kjørt rundt i rullestol, men sitter opp hver natt og gamer. Og drar på fest i helgene, og danser i timesvis.
Vedkommende klarer ikke å møte til en time med NAV, men kan samme dag sette seg på toget inn til en større by i nærheten for å shoppe. 
Så det er klart det er folk som hevder å ha sykdommer og som er trygdede med forskjellige diagnoser som kunne ha jobbet. Og jeg forstår at mange lurer.
Men det finnes også mange syke der ute som ikke kan jobbe, enten fordi de er for syke, eller har en sykdom som gjør dem til ustabil arbeidskraft. 
Og det er for enkelt å skylde på de uføre, arbeidsmarkedet er så presset i dag, og er du ikke helt 100% og har noen utfordringer i arbeidslivet så er det ikke arbeid til deg. Arbeidsgivere vil naturlig nok ha stabil arbeidskraft. Og når hver jobb har 20-30 søkere, de fleste 100% friske mennesker, så velger ikke arbeidsgiver en med utfordringer. Her må det statlig hjelp inn og satse mer på verna bedrifter og hjelp ute i arbeidslivet.

 

Anonymkode: ad831...384

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan mesyke velger å anskaffe seg dy,dvs være på alerten konstant. 

Anonymkode: 563a5...ee6

[AnonymBruker]

9 timer siden, GoldenLioness skrev:

De fleste synes det er for jævlig å bli ufør. Mange føler at de er tilsidesatt i samfunnet og ikke har noe nytteverdi. 

Helt enig!

Om man har tunge psykiske problemer så er det da vitterlig ikke rart at de ikke vil dele det med andre nysgjerrige mennesker. Det er en privatsak. Allikevel mener de fleste at det har rett til å vite hvorfor et menneske er ufør. Det er innvaderende og man tråkker over en intimgrense for mange mennesker.

Helt enig!

Det er som om fremmede mennesker skulle spørre deg om private saker som ingen har noe med.

Har du mer rett til å holde dette privat fordi du ikke er ufør?

Hvor har jeg påstått det? Og vet du om jeg er ufør eller ikke?

Jeg er frisk. Fysisk sett så er jeg ikke syk. Jeg ser som oftest fresh ut fordi jeg steller meg og tar vare på meg selv. Oppi alt har en jeg sønn som jeg ikke vil skal se at jeg er utslitt ut så jeg viser ikke tegn rundt ham at jeg er utkjørt. Så når jeg leverer og henter han i barnehagen så smiler jeg og gir hele meg. De 6 timene mens han er i barnehagen så ender jeg ofte opp med å ligge i sofaen i mørket. Sparer på krefter som aldri ser ut til å komme helt tilbake. 

I helgene må jeg være mamma hele dagen. Dette er det jeg sparer mest krefter til. Så når du ser hun glade mammaen som triller en tur og tilsynelatende ser utrolig frisk og opplagt ut mens hun ler og tuller med sønnen min så ser du meg på mitt beste. Som oftest skriker jeg inni meg at jeg er så trøtt at jeg bare vil legge meg ned. Jeg har ikke den luksusen som mamma. Sønnen min kommer foran alt. 

Du ser meg ikke når jeg spiser et brett om dagen med Ibux fordi jeg har så innmari vondt i hodet. Eller muskelsmertene mine som verker, når jeg kaster opp fordi jeg er så kvalm og svimmel, når jeg desperat prøver å sove uten å få det til, når jeg har sovet, men det føles som om jeg allikevel ikke har sovet på uker. Jeg er en skygge av meg selv.

Det er ingen her som angriper deg og påstår at du ikke er syk.

Hvorfor er du sykemeldt? Hvorfor er du ufør? 

Noen velger å lyge fordi de skammer seg. Noen fordi de ikke vil dele. Noen fordi; det er faktisk ikke din business. 

Helt enig, og jeg har aldri påstått at det er min sak heller. 

Jeg er ikke ufør, men har vært sykemeldt i 6 mnd. Jeg kommer til å forsette med det frem til neste år til jeg får den fordømte utredning for me. Og etter det? Vel, fortsetter det sånn som dette så ser det ut som om jeg blir ufør for sånn som formen min varierer fra dag til dag og time til time så er jeg ikke pålitelig i en jobbsammenheng. Ikke fordi jeg ikke vil. Jeg har ikke kommer for sent en eneste dag i hele mitt liv, ikke engang på barneskolen. Men når kroppen nekter selv om huet vil hva gjør en?

Da kan man ikke gjøre noe, det er min erfaring. Av og til hjelper smertestillende for meg, slik at jeg kan gjøre noe jeg ellers ikke hadde kunnet gjøre. Andre ganger er det som å spise sukkerpiller, ingen virkning og dermed kan jeg ikke gjøre det jeg har lyst til. 

Oppi dette så må en også føle at man må forklare seg for "de flinke" som er i jobb. De med null forståelse for annet enn st siden DE selv aldri har vært syk eller slitt med noe psykisk så kan jo INGEN slite.

Tro meg, jeg har møtt min del av slike folk. 

Alt er enkelt! Er du syk; bare vil det nok så blir du frisk. Er du overvektig? Slutt å spis. Er du anorektiker? Begynn å spis. Er du deppa? Ta en pille, men hovedsakelig bare vær glad for at du er frisk! 

Er det kult for meg når folk spør hvordan det går? 

Selvsagt er det ikke det!

Til og med nærmeste familie fikk ikke vite noe før like før jul fordi jeg håpet at det skulle gå over. At det bare var å hvile nok. De visste ikke engang at jeg var sykemeldt.

Så når fremmede spør hvordan det går. Vanligvis sier jeg at alt går strålende. Jeg orker ikke å forklare Gud og enhver at jeg er sykemeldt og at jeg skal til utredning for me. For de som ikke vitnet at jeg kollapset og ble hentet av ambulanse, de ser en frisk og oppegående dame. 

Jeg pleier også å si at alt går bra, selv om jeg har mye plager/smerter. Ellers svarer jeg ikke når folk er for nærgående, det er ikke frekkere å la være å svare enn å spørre nærgående spørsmål. Eventuelt kan man bare spørre hvorfor de spør?

Og jeg er frisk! Men kroppen sier noe annet.

Ønsker deg god bedring. (og les innlegg litt nøyere og ikke ta opp alt i verste mening kanskje)

Du leser veldig mye inn i innlegget mitt som jeg overhode ikke sier og ikke mener. 

Er det ærlig talt så smart å si at man har en diagnose man ikke har og så gjøre ting som får folk til å lure og snakke?

Er det ikke bedre å bare la være å svare eller iallfall finne på en diagnose som står mer i stil med energinivå og hva man faktisk klarer å gjøre? Om man vil unngå folkesnakk og rykter er det nok lurest

En annen sak er om man overhode kan unngå folkesnakk og rykter, folk snakker, de lyver og overdriver og snur og vender på ting, man kan bli matt av mindre. Man kan også bestemme seg for å ikke bry seg om hva folk sier, tenker og mener. Ikke helt enkelt bestandig. 

 

Anonymkode: f3219...7cb

[Gjest Nori]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og brukerdebatt 

Nori, mod

[AnonymBruker]

Ja, det er rart at en person som tilsynelatende har ME og ikke kan være i arbeid kan ta seg av 6 hunder og 2 småbarn som ikke er i barnehage. Det kan hende at TS har et uriktig bilde av situasjonen, men på disse premissene er det snodig. Jeg vil tro at de fleste i denne situasjonen kjenner til sin egen begrensning og finner et nytt hjem til noen av hundene og plasserer barna i barnehagen, slik at overskuddet heller kan samles til de er hjemme igjen. De som ikke har et behov for en slik tilpasning i livet når de er ute av arbeidslivet grunnet utmattelse kan nesten ikke klage over at de møter forvirrede sjeler. Slik jeg ser det er man en betalt husmor. Å være husmor er ikke akkurat lett arbeid heller. 

Anonymkode: a886e...1e2

[Lykkehjerte]

På Thursday, January 26, 2017 den 18.57, AnonymBruker skrev:

 Jeg driter da i om hun kjenner seg igjen!  Jeg harikke noe imot å spørre henne neste gang vi sees. 

"Hvordan k an det ha seg at du er for sliten til å arbeide, men kan være hjemmg2 unger og 6 bikkjer?" jeg venter spent på svaret 

Svaret sp iller ikke noen stor rolle uansett, det er bullshit, hun hadde kunne jobbe om hun hadde villet.  

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Hun kunne sikkert ha jobbet i stedet for å ta vare på barna og hundene. Brukt kreftene på jobb. Så kunne barne og dyrevern tatt hånd om barn og hunder. Er man frisk, får man til både jobb og familieliv. Er man ikke frisk, får man ikke til begge deler,  og er man "heldig" så klarer man familien. Det er ikke meningen at man skal leve for å kun klare jobbe for så å stupe i seng til neste arbeidsøkt, og droppe familien om man har stiftet en. Kjenner til flere, de har barn, holder ut til de legges, da må forelderen i seng også. Altså ingen voksenliv, kun med barna. Dessuten er det ofte mer til historien enn det øyet ser. Vit at ME ikke bare er utmattelse, men mengder av andre symptomer også, som ikke andre rundt kan se eller merke. Det gjelder i alle fall for de jeg kjenner til. Tenker at vi som er friske og heldige som kan jobbe, følge opp familie, venner og egentid med trening osv, burde være takknemlige for egen situasjon i steden for å drive med dømming av andre! 

Endret 30. januar 2017 av Lykkehjerte

[Gjest GoldenLioness]

På 28.1.2017 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Du leser veldig mye inn i innlegget mitt som jeg overhode ikke sier og ikke mener. 

Er det ærlig talt så smart å si at man har en diagnose man ikke har og så gjøre ting som får folk til å lure og snakke?

Er det ikke bedre å bare la være å svare eller iallfall finne på en diagnose som står mer i stil med energinivå og hva man faktisk klarer å gjøre? Om man vil unngå folkesnakk og rykter er det nok lurest

En annen sak er om man overhode kan unngå folkesnakk og rykter, folk snakker, de lyver og overdriver og snur og vender på ting, man kan bli matt av mindre. Man kan også bestemme seg for å ikke bry seg om hva folk sier, tenker og mener. Ikke helt enkelt bestandig. 

 

Anonymkode: f3219...7cb

Jeg antydet kun til delen om hvorfor noen kanskje velger å lyge om diagnose. Resten var mine egne følelser rundt saken. 

[AnonymBruker]

På 1/28/2017 den 12.17, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de med mange hunder og driver oppdrett. Jeg har vert sykemeldt og mye syk! Hundene mine er omtrent det eneste som til tide har holdt meg i live. Det ingen ser er at etter utstilling er jeg så sliten at jeg må sove i to dager jeg gjør det for det om og da er det kun staheten! Hadde aldri kubber gjort sånn daglig men jeg forbereder meg allerede to uker i forveien ! Jeg ser hvordan det kan virke men for mange er hundene alt de har. Mister de de kan de likesågodt legge seg ned og dø. Dette gjelder spesielt psykiske sykdommer

Anonymkode: f2412...dc0

Beklager, men det der er helt feil for meg.  Du har mange hunder og driver med oppdrett, men det er ikke våres jobb å betale for dette fordi du synes det er mer morsomt å ha dyr en det er i å jobbe.   

Noen folk blir rett og slett syk/dårlig/får ME fordi de hater å jobbe- bedre å få betalt for å drive med hobbyene sine (som dyr).  Voldsomt ja- men herregud, kanskje jeg skal slutte å jobbe slik at jeg kan få meg mange dyr.  Du har nok energi for å drive med så mange dyr, har du nok energi å sitte bak kassen på Rema 1000. 

Anonymkode: e8b06...6c5

[Gjest GoldenLioness]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men det der er helt feil for meg.  Du har mange hunder og driver med oppdrett, men det er ikke våres jobb å betale for dette fordi du synes det er mer morsomt å ha dyr en det er i å jobbe.   

Noen folk blir rett og slett syk/dårlig/får ME fordi de hater å jobbe- bedre å få betalt for å drive med hobbyene sine (som dyr).  Voldsomt ja- men herregud, kanskje jeg skal slutte å jobbe slik at jeg kan få meg mange dyr.  Du har nok energi for å drive med så mange dyr, har du nok energi å sitte bak kassen på Rema 1000. 

Anonymkode: e8b06...6c5

Noen "blir" syk for å drive med hobby?

Ser ikke helt for meg at alle de legene som studerer meg, tar blodprøver, MR, EKG, EEG, ØNH osv osv alle vil bekrefte ovenfor fastlege og nav at de mistenker ME fordi de synes det er OK at folk blir langtidssykemeldte/ufør. I tillegg må jeg til spesialist innen indremedisin. Om han sier jeg har ME så begynner selve prosessen om hva vi skal gjøre videre. Sånn som jeg har det nå så er jeg ubrukelig i arbeidslivet fordi jeg ikke aner hvordan dagen vil utarte seg. 

Det er det som er problemet med ME. Helt uten forvarsel så må en bare legge seg nedpå og bli liggende i alt fra minutter, til timer og dager. Har en hus og hage så er en faktisk ikke avhengig av å gjøre så med hunder om en bare kan slippe dem ut. Eller i verste fall få hjelp til luftingen. Utover det krever det ikke så mye om en har en hund med mindre det er en type agility hund som krever enormt med stimulanse. 

Jeg er sykemeldt på 6 mnd. Jeg har en sønn så han er min drivkraft. Når jeg er med han så vier jeg hele meg og i helgene når jeg ikke kan ha han i barnehagen så gir jeg alt jeg har for at han skal kose seg og ikke merke for mye til at jeg ikke fungerer optimalt. Man-fre hviler jeg så mye som mulig for å nettopp ha overskudd.

Om man plutselig sitter der uten å jobbe, null sosialt nettverk, ingen kollegaer man møter daglig, ingen fastsatt dag med rutiner så er det utrolig viktig å finne en form for lysbetont og givende hobby som gjør at du ikke går på veggene.

Min hobby var løping. Det kan jeg faktisk ikke drive med fordi jeg da ligger de 3 neste dagene utslått. En hund motiverer til rutiner  som å gå på tur etc. Selskap og tidsfordriv.

Om jeg blir ufør så må jeg prøve å finne meg en hobby. Det er ikke enkelt når jeg elsker sporty ting som løping, klatring, dykking etc. 

[AnonymBruker]

1 time siden, GoldenLioness skrev:

Noen "blir" syk for å drive med hobby?

Ser ikke helt for meg at alle de legene som studerer meg, tar blodprøver, MR, EKG, EEG, ØNH osv osv alle vil bekrefte ovenfor fastlege og nav at de mistenker ME fordi de synes det er OK at folk blir langtidssykemeldte/ufør. I tillegg må jeg til spesialist innen indremedisin. Om han sier jeg har ME så begynner selve prosessen om hva vi skal gjøre videre. Sånn som jeg har det nå så er jeg ubrukelig i arbeidslivet fordi jeg ikke aner hvordan dagen vil utarte seg. 

Det er det som er problemet med ME. Helt uten forvarsel så må en bare legge seg nedpå og bli liggende i alt fra minutter, til timer og dager. Har en hus og hage så er en faktisk ikke avhengig av å gjøre så med hunder om en bare kan slippe dem ut. Eller i verste fall få hjelp til luftingen. Utover det krever det ikke så mye om en har en hund med mindre det er en type agility hund som krever enormt med stimulanse. 

Jeg er sykemeldt på 6 mnd. Jeg har en sønn så han er min drivkraft. Når jeg er med han så vier jeg hele meg og i helgene når jeg ikke kan ha han i barnehagen så gir jeg alt jeg har for at han skal kose seg og ikke merke for mye til at jeg ikke fungerer optimalt. Man-fre hviler jeg så mye som mulig for å nettopp ha overskudd.

Om man plutselig sitter der uten å jobbe, null sosialt nettverk, ingen kollegaer man møter daglig, ingen fastsatt dag med rutiner så er det utrolig viktig å finne en form for lysbetont og givende hobby som gjør at du ikke går på veggene.

Min hobby var løping. Det kan jeg faktisk ikke drive med fordi jeg da ligger de 3 neste dagene utslått. En hund motiverer til rutiner  som å gå på tur etc. Selskap og tidsfordriv.

Om jeg blir ufør så må jeg prøve å finne meg en hobby. Det er ikke enkelt når jeg elsker sporty ting som løping, klatring, dykking etc. 

Vel jeg har hund.

Jeg vet hvor mye det krever å ha hund, jeg har 1 ikke 6. 

Anonymkode: ad831...384

[AnonymBruker]

Jeg tror det er systemet som svikter. At tilretteleggingen er for dårlig slik at de blir 100% ufør enn å ha noen timer I mnd. på ett sted de kunne klart å være. Så er det noe nok noe med penger også. Vil jeg tippe.

 

Ei jeg kjenner var vikar og fikk fast stilling, men måtte sykemelde seg før hun fikk skrevet under. Så de fant heller noen andre til den stillingen da det var så usikkert om hun kom til å klare å være i arbeid som gravid videre. Da fikk hun ikke penger slik som den faste stillingen hadde gitt og vikariatet hun hadde var over. Hvis hun gikk tilbake til jobb nå så var hun kun ringehjelp som ga ett par vakter I mnd. Det hadde hun ikke råd til, så hun følte seg presset til å være sykemeldt ut svangerskapet da hun var 2 mnd på vei slik at hun hadde penger å leve av. 

Ikke helt det samme, men mener at kanskje lønner det seg for henne å ikke jobbe I det hele tatt?

Anonymkode: 5a2b9...a74