Hvor syk er man egentlig da?

[AnonymBruker]

Jeg kommer sikkert til å få masse hets for dette. Men jeg undres.

Jeg har en bekjent som er ufør. Ei ung jente i 20 årene. Hun er ufør pga ME. Ufør! Dvs hun kan ikke jobbe resten av livet hvis hun ikke vil! 

Men selv om hun er for sliten til å jobbe, så orker hun å ha strøket hus, ha 2 små barn som ikke er i barnehage og 6 hunder!! Disse har hun valper på. 

Man skal jaggu ha et gabske godt energinivå for å ha 2 små barn hjemme og 6 bikkjer. Men jobbe blir for tungt..

Lenge leve velferds norge!!!

Anonymkode: 2f0b3...aa8

[AnonymBruker]

.... seriøst. ... du klarte ikke å finne en annen tråd om temaet her inne?  Det er jo sååååå fååååå tråder som hetser uføre.  Ånei.. vent litt. .. 

Anonymkode: c7ef1...dd0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.... seriøst. ... du klarte ikke å finne en annen tråd om temaet her inne?  Det er jo sååååå fååååå tråder som hetser uføre.  Ånei.. vent litt. .. 

Anonymkode: c7ef1...dd0

Det er ikke hetsing, jeg stiller spørsmålet og venter spent på en forklaring

Anonymkode: 2f0b3...aa8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hetsing, jeg stiller spørsmålet og venter spent på en forklaring

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Spør henne selv da. Legg det frem ord for ord slik du forklarer deg her, direkte til henne. Gjerne også med barna og mannen til stedet. Lykke til!

Anonymkode: 2db98...e24

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hetsing, jeg stiller spørsmålet og venter spent på en forklaring

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Hvilken forklaring? Tenker du en gjeng fremmende skal forklare deg hvordan livet til denne dama funker? Rett spørsmålet til henne, ikke oss. Baksnakking er ikke en sjarmerende egenskap

Anonymkode: 35e59...9ac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hetsing, jeg stiller spørsmålet og venter spent på en forklaring

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Det vet så klart ikke vi med den lille informasjonen du har gitt. Får hun hjelp? Har hun samboer/er gift? Har hun familie som hjelper til? Hvor mye sover hun? Er hun i samme form hver dag? Hvilken stressmomenter har hun av å jobbe kontra å være hjemme med barn og hun? Hvor mye blir hun påviket av sykdommen på daglig basis? Hviler hun mye? +mye mer vi ikke vet.

Anonymkode: 4eab9...50b

[AnonymBruker]

Ja og med barn og hus har man fulltidsjobb allerede så som syk karer man da hvertfall ikke to!  Get it now? Jeg kjenner en som har kreft og er sykemeldt men er mye mer aktiv og frisk enn jeg som ellers er "frisk" og ikke sykemeldt.  Skal jeg begynne å hetse henne for at hun greier å ha en hverdag selvom hun har kreft og er sykemeldt eller? ?

Anonymkode: 5dee2...df3

[AnonymBruker]

Nå er ME varierende i formen og selvom hun klarer å stå opp å sende ungene i barnehage og ha mat på bordet når de kommer hjem tipper jeg hun må sove alle de timene i mellom som ingen ser henne og biter tenne sammen med sterke smerter på kvelden selvom hun greier å sitte i sofaen med barna å se barnetv. Slutt å dømme menneskers liv, det er sjeldent sånn det ser ut utenifra!

Anonymkode: 5dee2...df3

[AnonymBruker]

Hun har ME og 6 hunder?? Altså 6 hunder?? Jeg skjønner at du lurer. Er ikke ME et utmattelsessyndrom? Skulle jo tro hun hadde nok med de to ungene 😉 

Anonymkode: a94af...9ae

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ME varierende i formen og selvom hun klarer å stå opp å sende ungene i barnehage og ha mat på bordet når de kommer hjem tipper jeg hun må sove alle de timene i mellom som ingen ser henne og biter tenne sammen med sterke smerter på kvelden selvom hun greier å sitte i sofaen med barna å se barnetv. Slutt å dømme menneskers liv, det er sjeldent sånn det ser ut utenifra!

Anonymkode: 5dee2...df3

Ungene er ikke i barnehage!! De er 2 og 4 år og med 6 hunder så regner jeg med at det ikke blir mye tid til hvile gitt! Men dette er hun frisk nok til gitt

Anonymkode: 2f0b3...aa8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ME varierende i formen og selvom hun klarer å stå opp å sende ungene i barnehage og ha mat på bordet når de kommer hjem tipper jeg hun må sove alle de timene i mellom som ingen ser henne og biter tenne sammen med sterke smerter på kvelden selvom hun greier å sitte i sofaen med barna å se barnetv. Slutt å dømme menneskers liv, det er sjeldent sånn det ser ut utenifra!

Anonymkode: 5dee2...df3

TS skriver at ungene ikke er i barnehage. 

Anonymkode: 39427...2d8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ME og 6 hunder?? Altså 6 hunder?? Jeg skjønner at du lurer. Er ikke ME et utmattelsessyndrom? Skulle jo tro hun hadde nok med de to ungene 😉 

Anonymkode: a94af...9ae

6 ja! Og i tillegg valpekull flere ganger i året! Å ha valpekull er mye jobb, 6 hunder e rmye jobb, 2 unger er mye jobb...

Godt man slipper å jobbe

Anonymkode: 2f0b3...aa8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja og med barn og hus har man fulltidsjobb allerede så som syk karer man da hvertfall ikke to!  Get it now? Jeg kjenner en som har kreft og er sykemeldt men er mye mer aktiv og frisk enn jeg som ellers er "frisk" og ikke sykemeldt.  Skal jeg begynne å hetse henne for at hun greier å ha en hverdag selvom hun har kreft og er sykemeldt eller? ?

Anonymkode: 5dee2...df3

Jeg har heller ikke energi nok til å ha 2 unger hjemme og 6 hunder + full jobb! (hcis det hadde vært mulig rent logistisk sett) 

Men da er det jo greit å kunne leve på fellesskapets penger og være hjemme mamma og dyrke hobbien

Anonymkode: 2f0b3...aa8

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer sikkert til å få masse hets for dette. Men jeg undres.

Jeg har en bekjent som er ufør. Ei ung jente i 20 årene. Hun er ufør pga ME. Ufør! Dvs hun kan ikke jobbe resten av livet hvis hun ikke vil! 

Men selv om hun er for sliten til å jobbe, så orker hun å ha strøket hus, ha 2 små barn som ikke er i barnehage og 6 hunder!! Disse har hun valper på. 

Man skal jaggu ha et gabske godt energinivå for å ha 2 små barn hjemme og 6 bikkjer. Men jobbe blir for tungt..

Lenge leve velferds norge!!!

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Du vet ingenting om hva som står i uføresøknadspapirene til din venninne. Håper venninnen din kjenner seg igjen i hi og ser hvem du er. Å henge folk ut på nett på denne måten vitner om dårlig dømmekraft. 

Anonymkode: 00663...893

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

6 ja! Og i tillegg valpekull flere ganger i året! Å ha valpekull er mye jobb, 6 hunder e rmye jobb, 2 unger er mye jobb...

Godt man slipper å jobbe

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Hmm... ja. Unger er vanvittig mye jobb. Er like mye jobb med hunder. Skjønner ikke at det er mulig, men men, kanskje det ikke er så rosenrødt som vi tror. Må jo værr en grunn til at hun kalrte å bli ufør mener jeg? 

Anonymkode: a94af...9ae

[Gjest GoldenLioness]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer sikkert til å få masse hets for dette. Men jeg undres.

Jeg har en bekjent som er ufør. Ei ung jente i 20 årene. Hun er ufør pga ME. Ufør! Dvs hun kan ikke jobbe resten av livet hvis hun ikke vil! 

Men selv om hun er for sliten til å jobbe, så orker hun å ha strøket hus, ha 2 små barn som ikke er i barnehage og 6 hunder!! Disse har hun valper på. 

Man skal jaggu ha et gabske godt energinivå for å ha 2 små barn hjemme og 6 bikkjer. Men jobbe blir for tungt..

Lenge leve velferds norge!!!

Anonymkode: 2f0b3...aa8

Herre. Enda en tråd om dette.

Har du lest om hva ME er? 

Da burde du lese deg litt opp. 

Jeg har jobbet 100% siden jeg var ferdig på skolen og jobbet ved siden av studier siden jeg var 14. Jeg er ekstremt aktiv, løper jevnt og feriene mine har handlet om opplevelser fremfor å sitte ved bassengkanten. Jeg sover aldri på dagen og jeg har alltid masse overskudd og energi.

En dag kollapset jeg. Bokstavlig talt. Kroppen slo seg av og jeg lå lammet på bakken i full bevissthet. Som om jeg var i våken søvnparalyse. Jeg skjønte ikke bæret. Jeg ble hentet av ambulanse, men de fant ikke noe galt. Samme uken fant jeg  ut at jeg var  gravid. Det ble konkludert med at jeg hadde blodtrykksfall pga det. Jeg kollapset med jevne mellomrom gjennom hele svangerskapet og siste trimester ble jeg sykemeldt fordi både kollegaer og lege var redd jeg skulle falle om på t-banen eller til/fra jobb som er 45 min reise.

Jeg fødte og anfallene fortsatte, men ikke fullt så harde. Jeg gikk ut i fra at det var blodtrykk og generelt litt sliten pga baby og amming.

En mnd etter at jeg begynte å jobbe igjen så kollapset jeg igjen. Ble fraktet med ambulanse. Verden min falt sammen da jeg plutselig ikke fungerte. Jeg var konstant kvalm, svimmel, kald, varm, søvnproblemer, underernært, hodepine, hukommelsen sviktet, konsentrasjonen var lik null, muskelsmerter; you name it i had it. Jeg ble tvunget til å stoppe med all fysisk aktivitet og ting som krevde å være travel som å snakke med masse mennesker, sitter mye med telefon og PC noe som kreves i min jobb.

Jeg har vært sykemeldt i snart 6 mnd og ventet på utredning for nettopp me. Jeg har tatt alt av prøver og fysisk sett er jeg i fantastisk form! Jeg blir ikke engang forkjølet selv når mann og barn snufser og hoster. Men jeg har ikke energi eller overskudd. Jeg er aldri uthvilt lenger. Selv om jeg sover godt og hardt(utenom de periodene jeg får insomnia) så er jeg aldri uthvilt. Det er som et lodd inni hodet mitt som trekker meg ned, som det er 200 kg på brystet mitt så jeg sliter med å puste. Det er dager jeg ikke klarer å spise før langt ut på kvelden fordi jeg er så kvalm.

Jeg kan føle meg fin ene timen for å så måtte ligge den neste. Det er ikke helt forenlig med jobb. Så nå er jeg hjemme. Og venter på en time til neste år! Jeg er frustrert, lei og vil bare ha livet mitt tilbake. De siste ukene har jeg hatt litt bedre periode der jeg har orket å gå litt turer i helgene med sønnen min og jeg har til og med klart å jogge litt for å ikke klikke helt vinkel både fysisk og ikke minst psykisk da jeg har null sosial omgang om dagen. Jeg orker sjeldent å møte folk fordi det koster for mye energi. Det lille jeg har sentrerer jeg på familien min. Så hele dagen mens han er i barnehagen så hviler jeg mest mulig slik at jeg har energi nok til å dedikere meg 100% til han de timene før han skal legge seg.

Leiligeten ser også bra ut. Men det er fordi vi er en flink familie som rydder etter oss hver dag slik at huset ikke blir bombet og så smårydder jeg litt når jeg har overskudd samt at jeg har en mann som selvsagt hjelper til.

Nå håper jeg inderlig at jeg ikke har me for det finnes ingen kur. Kanskje jeg blir frisk, kanskje ikke. Men sånn som det ser ut nå samt hva alle legene jeg har vært innom har ment så ser det svart ut.

Er utrolig enkelt for et menneske som ikke vet bedre å sitte å dømme utenfra og kun se på glansbildene på Facebook og tro at me bare er på liksom. Men det som deles på sosiale medier er ikke sannheten. Verken for friske eller syke.  Jeg velger å dele de gode stundene med mannen og sønnen min. Jeg ser kanskje ikke syk ut. Og jeg ER ikke syk sånn egentlig. Men det driter kroppen min opp i. Den har slått seg av og på min beste dag er jeg bare halvparten av den jeg en gang var.

Det er lov å tenke og lese seg opp før en slenger ut med påstander om at me syke bare er late og sitter hjemme å ræven og koser seg. Jeg hater å være i den situasjonen jeg er i! Men jeg gjør det beste ut av det og bruker all energien min på lysbetonte og koselig ting.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Herre. Enda en tråd om dette.

Har du lest om hva ME er? 

Da burde du lese deg litt opp. 

Jeg har jobbet 100% siden jeg var ferdig på skolen og jobbet ved siden av studier siden jeg var 14. Jeg er ekstremt aktiv, løper jevnt og feriene mine har handlet om opplevelser fremfor å sitte ved bassengkanten. Jeg sover aldri på dagen og jeg har alltid masse overskudd og energi.

En dag kollapset jeg. Bokstavlig talt. Kroppen slo seg av og jeg lå lammet på bakken i full bevissthet. Som om jeg var i våken søvnparalyse. Jeg skjønte ikke bæret. Jeg ble hentet av ambulanse, men de fant ikke noe galt. Samme uken fant jeg  ut at jeg var  gravid. Det ble konkludert med at jeg hadde blodtrykksfall pga det. Jeg kollapset med jevne mellomrom gjennom hele svangerskapet og siste trimester ble jeg sykemeldt fordi både kollegaer og lege var redd jeg skulle falle om på t-banen eller til/fra jobb som er 45 min reise.

Jeg fødte og anfallene fortsatte, men ikke fullt så harde. Jeg gikk ut i fra at det var blodtrykk og generelt litt sliten pga baby og amming.

En mnd etter at jeg begynte å jobbe igjen så kollapset jeg igjen. Ble fraktet med ambulanse. Verden min falt sammen da jeg plutselig ikke fungerte. Jeg var konstant kvalm, svimmel, kald, varm, søvnproblemer, underernært, hodepine, hukommelsen sviktet, konsentrasjonen var lik null, muskelsmerter; you name it i had it. Jeg ble tvunget til å stoppe med all fysisk aktivitet og ting som krevde å være travel som å snakke med masse mennesker, sitter mye med telefon og PC noe som kreves i min jobb.

Jeg har vært sykemeldt i snart 6 mnd og ventet på utredning for nettopp me. Jeg har tatt alt av prøver og fysisk sett er jeg i fantastisk form! Jeg blir ikke engang forkjølet selv når mann og barn snufser og hoster. Men jeg har ikke energi eller overskudd. Jeg er aldri uthvilt lenger. Selv om jeg sover godt og hardt(utenom de periodene jeg får insomnia) så er jeg aldri uthvilt. Det er som et lodd inni hodet mitt som trekker meg ned, som det er 200 kg på brystet mitt så jeg sliter med å puste. Det er dager jeg ikke klarer å spise før langt ut på kvelden fordi jeg er så kvalm.

Jeg kan føle meg fin ene timen for å så måtte ligge den neste. Det er ikke helt forenlig med jobb. Så nå er jeg hjemme. Og venter på en time til neste år! Jeg er frustrert, lei og vil bare ha livet mitt tilbake. De siste ukene har jeg hatt litt bedre periode der jeg har orket å gå litt turer i helgene med sønnen min og jeg har til og med klart å jogge litt for å ikke klikke helt vinkel både fysisk og ikke minst psykisk da jeg har null sosial omgang om dagen. Jeg orker sjeldent å møte folk fordi det koster for mye energi. Det lille jeg har sentrerer jeg på familien min. Så hele dagen mens han er i barnehagen så hviler jeg mest mulig slik at jeg har energi nok til å dedikere meg 100% til han de timene før han skal legge seg.

Leiligeten ser også bra ut. Men det er fordi vi er en flink familie som rydder etter oss hver dag slik at huset ikke blir bombet og så smårydder jeg litt når jeg har overskudd samt at jeg har en mann som selvsagt hjelper til.

Nå håper jeg inderlig at jeg ikke har me for det finnes ingen kur. Kanskje jeg blir frisk, kanskje ikke. Men sånn som det ser ut nå samt hva alle legene jeg har vært innom har ment så ser det svart ut.

Er utrolig enkelt for et menneske som ikke vet bedre å sitte å dømme utenfra og kun se på glansbildene på Facebook og tro at me bare er på liksom. Men det som deles på sosiale medier er ikke sannheten. Verken for friske eller syke.  Jeg velger å dele de gode stundene med mannen og sønnen min. Jeg ser kanskje ikke syk ut. Og jeg ER ikke syk sånn egentlig. Men det driter kroppen min opp i. Den har slått seg av og på min beste dag er jeg bare halvparten av den jeg en gang var.

Det er lov å tenke og lese seg opp før en slenger ut med påstander om at me syke bare er late og sitter hjemme å ræven og koser seg. Jeg hater å være i den situasjonen jeg er i! Men jeg gjør det beste ut av det og bruker all energien min på lysbetonte og koselig ting.

Men hadde du orket å ha to små barn hjemme hele dagen, sammen med 6 (!) hunder og valper? Det blir ikke mye hviletid av det.... Jeg vet ikke om jeg hadde orket, selv uten me.

Anonymkode: c57bf...a11

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men hadde du orket å ha to små barn hjemme hele dagen, sammen med 6 (!) hunder og valper? Det blir ikke mye hviletid av det.... Jeg vet ikke om jeg hadde orket, selv uten me.

Anonymkode: c57bf...a11

Jeg har en følelse av at ts pynter på sannheten. I realiteten har venninnen, om det er ei venninne eller ekte person, kanskje 1 barn som er i barnehagen og 1 hund. Ts er ute etter å "ta" ufør og me-syke. Det er så low-life som det går an.

Anonymkode: 2db98...e24

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer sikkert til å få masse hets for dette. Men jeg undres.

Jeg har en bekjent som er ufør. Ei ung jente i 20 årene. Hun er ufør pga ME. Ufør! Dvs hun kan ikke jobbe resten av livet hvis hun ikke vil! 

Men selv om hun er for sliten til å jobbe, så orker hun å ha strøket hus, ha 2 små barn som ikke er i barnehage og 6 hunder!! Disse har hun valper på. 

Man skal jaggu ha et gabske godt energinivå for å ha 2 små barn hjemme og 6 bikkjer. Men jobbe blir for tungt..

Lenge leve velferds norge!!!

Anonymkode: 2f0b3...aa8

For noen måneder siden så skulle jeg vært enig med deg, for ja, det er noen som overdriver lidelsene sine og hvor vondt de har det.

Men så havnet jeg der selv, på utsiden så ser alt fryd og gammen ut, du ser at jeg går tur med hundene som jeg har, drar på butikken for og handle maten jeg trenger, kanskje drar jeg på kino for og komme meg ut.

Det du ikke ser, jeg går på sterke smertestillende for og døyve de verste smertene for og kunne gjøre dagligdagse ting, ting som du gjør hver eneste dag.

Men jeg skal være enig med deg at velferdsnivået er for bra her i landet når man får 100 % ifra første sykedag, slik er det ikke i Sverige.

Anonymkode: 4a860...1a5

[Gjest GoldenLioness]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hadde du orket å ha to små barn hjemme hele dagen, sammen med 6 (!) hunder og valper? Det blir ikke mye hviletid av det.... Jeg vet ikke om jeg hadde orket, selv uten me.

Anonymkode: c57bf...a11

Vil tro at hun hadde de hundene før hun ble syk? Og det å ha noe å ta seg til er jo sunt. Å ha hunder(kjæledyr) er terapi for mange.

Jeg hadde nok ikke klart å ha to unger hjemme nei. Det er forskjellige grader av me. Og for alt du vet kan det være andre ting hun sliter med som du ikke vet om. At hun velger å være hjemme med barna vet jeg ikke grunnen til. 

Jeg har personlig mer enn nok med helgene med én. 

Poenget mitt et at man skal være forsiktig med å dømme en person utifra kun sosiale medier og hva diagnose vedkommende sier de har.