Hvordan få far til å forstå at 50/50 ikke er løsningen?

[AnonymBruker]

Jeg har stått i (nesten) samme sko som deg, TS, og føler med deg. Det er utrolig vanskelig når barna gir uttrykk for at det er vondt for dem å reise til den andre forelderen, og man blir ganske maktesløs når man føler at man gjør så godt man kan for at alt skal gå bra, og så gjør det ikke det. Mitt barn begynte å protestere mot samvær da det var litt eldre enn ditt, rundt 6-7 år. Vi har aldri hatt 50/50, men ca 65/35, og utvidet feriesamvær. I likhet med deg i denne tråden, fikk jeg utallige beskyldninger om hva jeg gjorde feil, at jeg saboterte for far, at jeg ønsket penger, at jeg bare var generelt ei drittkjerring osv. Ganske frustrerende, og utrolig lite komstruktivt, når man faktisk gjør så godt man kan. 

Det jeg vil anbefale er først og fremst en samtale med far om hvordan barnet oppfører seg hos han, og om han har noen ideer til tiltak som kan gjøre dette enklere for 4-åringen. I tillegg ville jeg tatt kontakt med familievernkontoret og fått time hos en mekler. Ikke nødvendigvis for å endre samværet per i dag, men for å få en kyndig utenforståendes øyne på saken. Mekler skal være nøytral, og skal se saken fra BARNETS side, ikke fra noen av dere voksnes. Her var vi på flere samtaler etterhvert som barnets protester eskalerte, både vi foreldre sammen, og både foreldre og barn. Veldig komstruktivt for vår del, og mekler kom med klare, faglige anbefalinger for hva hun mente var til det beste for vårt barn. Disse har vi i stor grad fulgt, og barnet vårt har det betydelig lettere. 

Jeg syns ikke du bare skal avfeie barnet ditt, TS. Ta det på alvor! Kanskje er det nødvendig å endre samværsordningen, kanskje ikke. Men det er litt feil ende å starte i. Prøv å komme til bunns i hva som er problemet først, før dere vurderer ulike løsninger. Prøv å se deg selv og dine handlinger og holdninger med et kritisk blikk, slik at du til enhver tid handler ut fra BARNETS interesse.  

Anonymkode: 70074...575

[Gjest antbug]

Det er ikke alle barn som har det godt med 50/50, men jeg synes det er for tidlig å konkludere med at det ikke fungerer hvis du og faren ikke har snakket ordentlig om saken, tatt opp det som er vanskelig og prøvd å gjøre endringer for at jenta skal få det bedre. Mulig dere har gjort det, men det kommer i så fall ikke godt nok fram her.

Noen barn blir veldig stresset av å omstille seg og flytte fram og tilbake så ofte, mens andre takler det helt fint og synes det er den beste løsningen. Unger er vel i bunn og grunn like forskjellige som oss voksne, og det finnes dessverre ikke en universalløsning som passer alle. Vi som er voksne som må være kloke og lydhøre for barnas behov og ikke sette våre egne først. Det høres for meg ut som du og eksen trenger en god prat om saken, først uten barnet, og pass nå for all del på at hun ikke involveres på en sånn måte at hun føler hun må velge side og såre en av dere. 

[Vilali]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pendling...?

Vel, de bevisste og økonomisk godt rustede foreldre velger da å bosette seg like ved hverandre, i gangavstand.

Anonymkode: 89872...2a5

Pendling i den grad at barnet må "hele tiden" forflytte seg fra den ene til den andre. Hvor er basen til barnet? Hvor er hjem?

Jeg ser ikke helt sammenhengen med bevissthet eller økonomi her...? De fleste handler jo ut fra det de mener er barnets beste, og det de faktisk har muligheten til å klare økonomisk?

Til opplysning bor jeg kun 10 min fra barnefar, men det bør jo være helt uvesentlig å nevne i denne tråden.

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er bare 4 år..... 

Anonymkode: b3b52...2e1

Ja, og poenget er? Man skal da ta følelsene til en 4 åring på alvor også...

 

ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at ikke barnet sier det samme til pappaen?At hen ikke vil til deg?

Anonymkode: 70a96...a47

Barnet har alltid vært mer knyttet til meg. Far har vært lite mentalt til stede. Dette viser seg enda bedre nå som vi ikke bor sammen. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

[LittleBabyBlue]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har alltid vært mer knyttet til meg. Far har vært lite mentalt til stede. Dette viser seg enda bedre nå som vi ikke bor sammen. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

Beklager TS, men hvordan skal du klare å overbevise far når du ikke kommer med gode argumenter her engang? Dere er nyseparerte, alt er nytt og du har ikke engang gitt ordningen en sjangse. Vil du at barn og far skal ha det bra sammen, eller vil du for alltid være den barnet er mest avhengig av?

[AnonymBruker]

25 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Beklager TS, men hvordan skal du klare å overbevise far når du ikke kommer med gode argumenter her engang? Dere er nyseparerte, alt er nytt og du har ikke engang gitt ordningen en sjangse. Vil du at barn og far skal ha det bra sammen, eller vil du for alltid være den barnet er mest avhengig av?

jeg blir nødt til å gi det en sjanse, det er det jeg holder på med nå. Jeg ble presset til å gå med på 50/50 i 6 mnd. før vi skal vurdere situasjonen. Jeg mener ikke dette har vært en god løsning for vårt barn og kommer til å ta det opp når den tid kommer. Barnet kommer naturlig nok til å bli mindre avhengig av meg når det blir eldre, og da er jeg villig til nok en gang å vurdere 50/50, men i dag er han ikke klar for det. 

 

TS

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke til barnet 'gå å si til pappa at du ikke vil være der' jeg oppfordrer bare barnet til å dele sine følelser også med far. Men jeg skjønner jo at det er litt vanskelig å si. 

Jeg gjør ingenting ut av leveringen og barnet gråter ikke ved levering, men sier klart fra til meg at h*n vil være hos meg og ikke vil til far. 

Jeg skulle gjerne sett at barnet følte at det var greit å være hos far, men far og barn har ikke den nære kontakten, og det har også vært en del av årsaken til bruddet. Han er rett og slett ikke så 'koblet på' og ikke så flink til å se behovene som oppstår. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

Forstår det er sårt og beklager om jeg er krass men Hvorfor presse en fireåring til å gjøre noe som gjør pappa sint eller såret? 

Anonymkode: 98756...55b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår det er sårt og beklager om jeg er krass men Hvorfor presse en fireåring til å gjøre noe som gjør pappa sint eller såret? 

Anonymkode: 98756...55b

pappa får vel passe på sine egen følelser? TS sier da ikke at hun skal presse barnet til å si det til pappaen selv.

Anonymkode: 738ec...aaa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

pappa får vel passe på sine egen følelser? TS sier da ikke at hun skal presse barnet til å si det til pappaen selv.

Anonymkode: 738ec...aaa

nei, jeg presser selvsagt ikke 4 åringen til å skulle si dette til pappaen, jeg skjønner det blir for mye, det blir min jobb å gjøre det. 

 

TS

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt sjokkert over at enkelte tror at barn trives like godt hos begge foreldrene, når barnet så tydelig gir uttrykk for at det ikke er greit. Barn vil stort sett helst være hos moren sin, og dette med 50/50 kommer veldig ofte fra fedre som synes det er best for seg. Ikke barnets beste. TS, du trenger ikke å gå med på dette og det synes jeg heller ikke du skal. For ditt barn skyld.

Anonymkode: 54e2b...35f

AMEN!

Anonymkode: d2740...dcc

[AnonymBruker]

2 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Beklager TS, men hvordan skal du klare å overbevise far når du ikke kommer med gode argumenter her engang? Dere er nyseparerte, alt er nytt og du har ikke engang gitt ordningen en sjangse. Vil du at barn og far skal ha det bra sammen, eller vil du for alltid være den barnet er mest avhengig av?

Selvsagt er det mor sin feil at far ikke har evnet å skape tilknytning til barnet.

Man kan ikke gi halvveis faen, for så å rope 50/50 ved samlivsbruddet. Dette er terrorisering av eget barn.

Anonymkode: d2740...dcc

[AnonymBruker]

 

2 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Beklager TS, men hvordan skal du klare å overbevise far når du ikke kommer med gode argumenter her engang? Dere er nyseparerte, alt er nytt og du har ikke engang gitt ordningen en sjangse. Vil du at barn og far skal ha det bra sammen, eller vil du for alltid være den barnet er mest avhengig av?

Det handler ikke om hva TS vil og hva far vil, men hvordan barnet har det oppi alt dette. Om TS ikke vil være den som barnet er mest avhengig av spiller ingen rolle. Barnet ER mest knyttet til sin mor i denne situasjonen, og her er faktisk hverken mors eller fars følelser viktige, det handler om en liten fireåring. Jeg fatter ikke hvor kalde og kyniske folk kan være!? 

Far har feilet de første fire årene av barnets liv med å skape en trygg tilknytning. Da kan ikke barnet plutselig skulle bo alene med pappa annenhver uke. Man må starte pent, øke opp og bygge tillit etterhvert. Barn blir mer selvstendige med alderen, noe som er naturlig. Nå er barnet bare fire år, det er så lite at det ABSOLUTT skal være mest hos den forelderen barnet er mest trygg på. En selvfølge for alle oppegående foreldre som ønsker det beste for barnet sitt. Dessverre blir slike diskusjoner ødelagt av fedre som mener de har "rett på halve tiden", og mødre som prøver å overbevise seg selv om at de tok det rette valget for barnet sitt. 

 

Beviset på at 50/50 i de aller færreste tilfeller det beste er det barna selv som kommer med, siden de velger å bo et sted fast når de blir gamle nok til å bestemme selv. Foreldre som velger 50/50 er dårlige foreldre, som er opptatt av selvrealisering og hvordan ting er enklest mulig for dem selv. Det går utover ungene. Barna kan treffe foreldrene like mye selv om de får et hjem å forholde seg til, det handler kun om innstilling. 

Anonymkode: f1ffe...3ec

[LittleBabyBlue]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det mor sin feil at far ikke har evnet å skape tilknytning til barnet.

Man kan ikke gi halvveis faen, for så å rope 50/50 ved samlivsbruddet. Dette er terrorisering av eget barn.

Anonymkode: d2740...dcc

Nei, men du skal ikke lete lenge på KG for å finne en hærskare av kvinner som legger beslag på barna så fort de er små og mener at barn trenger mamma mer enn pappa. I begynnelsen ja, men blir man ikke inkludert tidlig vil mange menn da gjerne holde litt avstand til barna blir eldre. Sier ikke at det er saken her, men man bygger ikke akkurat opp om et godt forhold til far ved å nekte han muligheten til å ha 50% eneansvar og skape sin egen relasjon og kommunikasjon til barnet, men heller prøver å få mer selv så barnet blir enda mer avhengig av mor.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, LittleBabyBlue skrev:

Nei, men du skal ikke lete lenge på KG for å finne en hærskare av kvinner som legger beslag på barna så fort de er små og mener at barn trenger mamma mer enn pappa. I begynnelsen ja, men blir man ikke inkludert tidlig vil mange menn da gjerne holde litt avstand til barna blir eldre. Sier ikke at det er saken her, men man bygger ikke akkurat opp om et godt forhold til far ved å nekte han muligheten til å ha 50% eneansvar og skape sin egen relasjon og kommunikasjon til barnet, men heller prøver å få mer selv så barnet blir enda mer avhengig av mor.

Spiller ingen rolle, barnet skal ikke være noen prøveklut for om far fikser å skape en god relasjon eller ikke. Barnet skal ikke måtte være utrygt i den tiden det tar far å bygge opp dette. Barnet er ikke den som skal ofres! 

Anonymkode: f1ffe...3ec

[AnonymBruker]

På Monday, January 23, 2017 den 18.44, AnonymBruker skrev:

Ingenting at dette gjør vi. Iverleveringssituasjonene går knirkefritt, men når barnet er hos meg gruer det seg til å dra til far og sier 'jeg vil være hos deg og ikke pappa'. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

Denne påstanden tror jeg ikke noe på. Barnet er angivelig  fire år gammelt. Her er det du som mor som legger opp til å påvirke barnet etter dine ønsker, enten bevisst eller ubevisst. Man trenge rikke mye kunnskap om barn og barns utvikling for å forstå dette. 

Anonymkode: 12259...fa7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Nei, men du skal ikke lete lenge på KG for å finne en hærskare av kvinner som legger beslag på barna så fort de er små og mener at barn trenger mamma mer enn pappa. I begynnelsen ja, men blir man ikke inkludert tidlig vil mange menn da gjerne holde litt avstand til barna blir eldre. Sier ikke at det er saken her, men man bygger ikke akkurat opp om et godt forhold til far ved å nekte han muligheten til å ha 50% eneansvar og skape sin egen relasjon og kommunikasjon til barnet, men heller prøver å få mer selv så barnet blir enda mer avhengig av mor.

Og derfor skal ALLE mødre som snakker barna sin sak straffes? Great logic.

Anonymkode: d2740...dcc

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne påstanden tror jeg ikke noe på. Barnet er angivelig  fire år gammelt. Her er det du som mor som legger opp til å påvirke barnet etter dine ønsker, enten bevisst eller ubevisst. Man trenge rikke mye kunnskap om barn og barns utvikling for å forstå dette. 

Anonymkode: 12259...fa7

Nei jeg gjør ingenting for å påvirke dette, det har jeg hele tiden vært veldig bevisst på. Hvorfor er det så utrolig at barnet ønsker å være hos sin primære omsorgsperson?

 

TS

Anonymkode: 0b3da...0a9

[LittleBabyBlue]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og derfor skal ALLE mødre som snakker barna sin sak straffes? Great logic.

Anonymkode: d2740...dcc

Og hvor er det snakk om straff? Å tilrettelegge for en god relasjon til begge foreldrene er BEGGE foreldrenes ansvar. Å si at man straffer mor med delt samvær sier vel litt om hvor du kommer fra.....

[AnonymBruker]

Ta det opp med far at barnet uttrykker motvilje ved å dra til ham. Få en respons og finn ut om det har noe med ham å gjøre.

Anonymkode: 64a89...c7a