Hvordan lever du livet ditt?

[AnonymBruker]

Kvinne, 34, singel

Frivillig (tror jeg) barnløs, ufrivillig dyrløs. Leier leilighet (hvor dyr ikke er tillatt).

Våkner, går på jobb, kommer hjem. Er mye alene, enda jeg har bodd her i 3 år nå. Komplisert forhold til foreldre, som bor i nærheten. Vanskelig med nye venner når man er voksen synes jeg. Prøver å benytte meg av diverse kulturtilbud innen film og litteratur, men begynner å bli lei av å gjøre alt alene. Leser mye bøker hjemme, koser meg veldig når jeg leser.

Var opptatt av materielle goder før, men prioriteringene har endret seg de siste årene. Ga bort 7 bæreposer med klær forleden, kjøpte ingenting nytt. Føles godt. 

Synes ikke jeg har oppnådd så mye i livet, leter fortsatt etter hvem jeg er og hvor jeg skal. Håper jeg slipper å leve alene resten av livet, men har det generelt helt ok nå.

Anonymkode: 4d599...a5f

[AnonymBruker]

Kvinne 42. Gift. Bor i borettslag. Én sønn.Reiser mye, opera, konserter, spiser ofte og fint ute. Jakter og fisker når det er sesong. Glad i thaimassasje, så det gjør jeg en til to ganger i uka. Ellers er det vanlige a4 livet. Jobb, følge opp skole etc, middag, lekser, senga og opp igjen dagen etterpå. Trives.

Anonymkode: eaf3a...de6

[AnonymBruker]

Kvinne 21. Student. Jeg har relativt få venner og ingen familie, og selvfølgelig singel. Ingen husdyr. Det eneste som for tiden holder meg gående er studiene mine.

Anonymkode: 54790...054

[Haru]

it's classified

[AnonymBruker]

Jeg gjør lite for meg selv, det meste jeg gjør er for å unngå ubehag, eller for å glede andre. F.eks kan jeg spise frokost for å unngå blodsukkerfall senere på dagen. Ikke fordi jeg liker frokost.

Jeg sender ungene i barnehagen, og sender med godt tøy, fordi jeg er glad i dem. Jeg tar på utvasket tøy så ikke jeg skal bli lei meg fordi flekkene ikke går bort og tøyet må hives (erfaring!), dvs for å unngå ubehag som jeg ville fått av å sende med flott tøy som ble ødelagt i barnehagen. 

Det meste for meg handler om å unngå ubehag, og ha et så nøytralt følelsesliv som mulig. Blir lett rørt. Lett glad. Lett lei meg. Lett såra. 

Så mitt liv er planlagt, ofte, jeg er en "schemer", orker ikke å leve i rot. Føler jeg har en evig jobb med å forsøke og få til orden. Det lever jeg for.

 

26 år, gift, kvinne. Venter på at barna vokser til og klarer seg selv i større grad. 

Anonymkode: f6929...090

[AnonymBruker]

40 år. Lærer på barneskole. Singel. To barn.

Står opp og drar på jobb. Jobben krever mye både fysisk og psykisk. Føler derfor at mye av livet består av jobb. Sitter mye å forbereder meg til timer. Ellers netflix og legger meg, så jobb igjen.

Tror jeg må gjøre noe med livet snart, det er alt for innholdsløst.. 

Anonymkode: c091e...385

[AnonymBruker]

Kvinne 31, nysingel, leier en leilighet på 50 kvm i Oslo. 

Står opp, drikker kaffe, surfer på nettet med tv i bakgrunnen. Går å jobb, kommer hjem eller trener, spiser, surfer og chatter med venner. Lite sosialt midt i uken,mere fest og vennetreffer i helgene. 

Fort tiden veldig avhengig av internett, så det blir vanskelig å sette seg ned med en bok, film eller serie. 

Ellers er jeg i finne-seg-selv fasen, bli vant til å være singel igjen og forme min egen hverdag. 

Anonymkode: 3d4c8...5e2

[AnonymBruker]

Kvinne 35 år. Jobber deltid i butikk, har mann og tre barn. Bor i stort hus på landet. Tar meg av barna alene hver morgen, får stelt og kjørt av gårde barna til SFO og skole hver dag. Skal jeg på kveldsvakt så rydder jeg hele dagen, blir mye rot og mye klesvask med tre barn og en mann som ikke bidrar noe med husarbeid ( grunnen til at jeg jobber deltid) . Ordner og styrer alt for alle andre, hsr alltid gjort andre fornøyd og ofret meg selv om jeg kan si det slik. Vi har god økonomi. Men jeg kan rett og slett ikke forfra livet mitt, samlivet er helt dødt, vi har ingen form for fysisk kontakt, prater aldri sammen annet om praktiske ting som vi må snakke om, jeg trives ikke i jobben min, jeg er deprimert og lengter meg langt langt vekk. Er dette livet tenker jeg? Gråter ofte og er veldig nedfor. Men der viktigste er barna, jeg håper de vokser opp til å bli selvstendige og ressurssterke personer med et godt hjerte. Tror vel at ingen kan elske meg noen gang, hva i sll verden har jeg å tilby noen? Ingenting annet enn et pent utseende.

Anonymkode: 9fed9...059

[AnonymBruker]

Jeg er 38 år  bor alene med to barn ene er 17 år og andre 4 år jenter.Jobber i helsevesenet med psykiske lidelser og litt rusproblematikk .Jeg er verneombud i jobben også.Jeg vidre utdanner meg

på siden av jobben hobby er trene film kino,lese natur elsker å være sammen med barna mine tulle og flire.Er lat av meg også når det gjelder husarbeid men gjør det jeg bør gjøre men lage middag liker jeg.

Tar heller en tur med barna på kino en tørke støv.Er litt sosial men liker å sitte på kveldene alene å se netflix.

Anonymkode: c1ef1...860

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 35 år. Jobber deltid i butikk, har mann og tre barn. Bor i stort hus på landet. Tar meg av barna alene hver morgen, får stelt og kjørt av gårde barna til SFO og skole hver dag. Skal jeg på kveldsvakt så rydder jeg hele dagen, blir mye rot og mye klesvask med tre barn og en mann som ikke bidrar noe med husarbeid ( grunnen til at jeg jobber deltid) . Ordner og styrer alt for alle andre, hsr alltid gjort andre fornøyd og ofret meg selv om jeg kan si det slik. Vi har god økonomi. Men jeg kan rett og slett ikke forfra livet mitt, samlivet er helt dødt, vi har ingen form for fysisk kontakt, prater aldri sammen annet om praktiske ting som vi må snakke om, jeg trives ikke i jobben min, jeg er deprimert og lengter meg langt langt vekk. Er dette livet tenker jeg? Gråter ofte og er veldig nedfor. Men der viktigste er barna, jeg håper de vokser opp til å bli selvstendige og ressurssterke personer med et godt hjerte. Tror vel at ingen kan elske meg noen gang, hva i sll verden har jeg å tilby noen? Ingenting annet enn et pent utseende.

Anonymkode: 9fed9...059

Uff da ble lei meg å høre din hverdag du kan dra fra han og få delt ansvar ta en liten utdannelse eller bare det å få ny jobb.

Anonymkode: c1ef1...860

[AnonymBruker]

Kvinner 36 år. Gift og har 3 barn. Jeg jobber som renholder, og mannen jobber mye! Hehe.. Barna skal på  barnehage og skole, fritidsaktiviter osv. Vi reiser mye til utlandet i feriene, men også på hytta vår i fjellheimen. Jeg trener en del, og går mye på toppturer og fjellturer. Vi er veldig sosiale, og møter venner og familie så ofte som mulig. Jeg og mannen elsker musikk. Og drar på dans og konserter ofte. Vi er også flinke til å sette av tid til å være kjærester, noe som er viktig for oss. Vi har en hushjelp som hjelper til i huset vårt, det er så deilig! I tillegg så har mannen og jeg et supert sexliv😃

Anonymkode: 914c6...dce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff da ble lei meg å høre din hverdag du kan dra fra han og få delt ansvar ta en liten utdannelse eller bare det å få ny jobb.

Anonymkode: c1ef1...860

Jeg kjenner ingen glede over noe mere egentlig, utdannelse er ihvertfall noe jeg må ta om jeg skal klare meg alene. Som nevnt så har ikke jeg så mye å tilby en partner om jeg skulle ha blitt alene annet enn et pent ytre, er vel ingen som vil vøre Olaf med ei alene or uten høyere utdanning. Det eneste jeg kan føye til er at jeg er snill og omsorgsfull da. Men i dag så skal man jo re så vellykket på alle plan. Anne Anne ting er jo det sosiale, etter et samliv på 15 år har vi egentlig bare felles venner, altså vennepar. Jeg har aldri dyrket meg selv så vet ikke hvordan det kommer til å bli med nettverket om det blir brudd. 

Anonymkode: 9fed9...059

[PurpleRain]

På 28.12.2016 den 14.28, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du for deg selv? 

Alder?

Hvordan er din hverdag? Og hvordan lever du livet ditt ifh til din alder?

Anonymkode: 12ebd...a43

Jeg er 37 år. Min filosofi er at hvis ikke jeg har det bra, kan jeg ikke hjelpe andre å ha det bra. Så for være der for barna mine, må jeg være der for meg selv også. Jeg går turer alene (sammen med mannen min), drar ut med vennninner på cafè eller tar et glass vin og har en fast "date" med mannen i mnd. der det bare er oss (middag, forestilling, konsert, kino.).

Har en veldig A4 hverdag: Jobb, middag med familien, trening, hjelpe med lekser/være sammen med barna. Livet mitt virker sikkert kjedelig for mange, men har alltid hatt lyst på et A4 liv. Blir kanskje sånn når man vokser opp i en familie som er alt annet enn A4.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ingen glede over noe mere egentlig, utdannelse er ihvertfall noe jeg må ta om jeg skal klare meg alene. Som nevnt så har ikke jeg så mye å tilby en partner om jeg skulle ha blitt alene annet enn et pent ytre, er vel ingen som vil vøre Olaf med ei alene or uten høyere utdanning. Det eneste jeg kan føye til er at jeg er snill og omsorgsfull da. Men i dag så skal man jo re så vellykket på alle plan. Anne Anne ting er jo det sosiale, etter et samliv på 15 år har vi egentlig bare felles venner, altså vennepar. Jeg har aldri dyrket meg selv så vet ikke hvordan det kommer til å bli med nettverket om det blir brudd. 

Anonymkode: 9fed9...059

Ja dere kan ta en prat sammen prøve å få en felles hobby eller du finner en ting som du vil gjøre en gang i uka så kan han passe barna.Du er sikkert et flott menneske som kan hvis man vil

Anonymkode: c1ef1...860

[AnonymBruker]

Er snart i 30 årene. Står opp på morgenen og starter med trosbekjennelsen. Minner meg på at jeg er muslim og ber noen av bønnene i løpet av dagen. Vi står opp 5:45 hver dag og spiser med god frokost. Koser meg med katten og mannen min. I hverdagen studerer jeg historie og han jobber 8-16. Når helgen kommer slapper vi av med en Star Wars serie, jeg er ikke så fan av de filmene, men de tegnefilmene er sykt bra. Vi diskuterer ofte politikk og det meste som foregår i samfunnet. Nyter livet og skal starte trening fra om med i morgen. Kjøpte meg en Power Rack og da blir det litt løfting  

Anonymkode: cb740...e28

[Sillyline]

Hva jeg gjør for meg selv?

Jeg er 29 år.
Hverdagen min består av å studere, jobbe, og den beste tiden går til samboer og barn.
Tror jeg lever livet greit i forhold til min alder..? Finnes det noe fasitsvar på hvor man bør være når man snart bikker 30..?  

[AnonymBruker]

26 år. Lever et dobbeltliv, med sykelig praktiserende muslimske foreldre. Har en norsk samboer, er født her og føler meg helt norsk. De vet ikke om kjæresten. Har vært sammen i snart 3 år. Må late som jeg er muslim når jeg besøker dem i frykt for hva de vil gjøre dersom de finner ut hvem jeg egentlig er. Vi bor i samme kommune og bare det å dra på handletur med typen er nervepirrende. Plutselig ser de meg(eller venner av dem) sammen med en norsk mann. Ellers lever jeg et fint liv med en kjempesnill type og gode venner. 

Anonymkode: 7cc53...532

[Fashionistaen]

.

Endret 2. september 2023 av Fashionistaen

[AnonymBruker]

Voksen. Arbledig. Mye tid på nett. Bor i eid bolig. Liten by. Har hobbyer.

Anonymkode: 8c8e6...5ec

[AnonymBruker]

For  tiden overlever jeg bare, lever ikke. Hehe. Helt sant dessverre. Hatt det sånn siden 2011. Goddamn.

Anonymkode: 6de05...912