Hvordan lever du livet ditt?

[Gjest Lakrisbjørn]

27 år, to ordentlige jobber, frivillig jobb og er i oppstartsfasenish med to selskaper. Har hund, bor i leid leilighet frem til jeg vet hvor jeg vil bo i mer enn tre år i strekk. Ingen bil fordi jeg ikke trenger, men har sykkel. Per i dag også et reservedekk jeg ikke aner hvor kommer fra. Singel og barnløs.

Åpenbart har jeg ikke mye fritid. Er ganske introvert og trenger en del alenetid. Sett bort fra vanlige ting som å se ihjel Netflix og litt spilling i ny og ne, får jeg ofte diller. Akkurat nå er det å bygge ting, selv om jeg ikke under noen omstendighet burde fått lov til å holde en hammer. Og gamle ting. Er materialist og setter pris på ting generelt, men jo eldre det er jo bedre er det. Iallefall akkurat nå. Jo, og så tar jeg MOOC. Det endrer seg da forsåvidt. Neste måned kan det fort være at jeg kjøper pariserlue og bestemmer meg for å male akvareller liksom. Who knows.

Har ambisjoner som alltid endrer seg. Det eneste jeg alltid har vært klar på er at jeg skal ha hus i utkanten av skogen og mange dyr, så jeg forsøker alltid å bevege meg mot det målet. Prøver alltid å lære meg så mye som mulig. Fylla blir det jo også innimellom. Tror ikke jeg lever et vanlig A4-liv for en på min alder, men neppe så uvanlig heller.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For  tiden overlever jeg bare, lever ikke. Hehe. Helt sant dessverre. Hatt det sånn siden 2011. Goddamn.

Anonymkode: 6de05...912

Vil du fortelle litt mer? Kjenner meg igjen 

Anonymkode: 7cc53...532

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du fortelle litt mer? Kjenner meg igjen 

Anonymkode: 7cc53...532

Er bare at jeg sliter med depresjon og sorg. Blir endel alkohol for å døyve ubehagelige følelser. Setter alt på pause og venter på at ting skal bli bedre og de gangene jeg våkner opp og innser at jeg har drevet med det i åresvis går jeg på megasmell 😓

Anonymkode: 6de05...912

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er bare at jeg sliter med depresjon og sorg. Blir endel alkohol for å døyve ubehagelige følelser. Setter alt på pause og venter på at ting skal bli bedre og de gangene jeg våkner opp og innser at jeg har drevet med det i åresvis g:år jeg på megasmell 😓

Anonymkode: 6de05...912

 føler med deg

Anonymkode: 7cc53...532

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 føler med deg

Anonymkode: 7cc53...532

Takk da! Vil helst drikke hver dag, men det er jo dyrt da. Og redd for å bli elendig psykisk. Men legen har tatt fra meg alt av beroligende, medikament etter medikament. Tror ikke alle er skapt for å gå gjennom livet edru. Er jo grusomt.

Anonymkode: 6de05...912

[AnonymBruker]

Er i slutten av 30 årene, gift og har en flokk unger, hund og stasjonsvogn. Opplever jeg lever ett helt ordinært A4 liv.

Vi jobber begge som ledere, har grei økonomi, unger som er aktive på fritiden i aktivteter som hele familien engasjeres i. Svært sjeldent vi rekker noe familiemiddag utenom helgene, da ungene er i forskjellig alder og har forskjellige oppmøtetider. Begge stiller opp som frivillige på flere ting hver (som ungene går på), og opplever vi har godt nettverk rundt oss, både av familie og venner. Reiser på 3 ukers familieferie til varmere land hvert år, samt en weekendtur bare oss, og venneturer eller storby/fotballtur med en eller to av ungene i året. Er på hytteturer jevnlig, ved vann/sjø på sommeren og fjellet på vinteren. Til tross for travle hverdager opplever vi at vi har det fint som familie og par. Elsker helgene og turene våre, hvor vi stort sett vil reise alene som familie, og bare ha kvalitetstid sammen. Som par har vi gode samtaler, ligger ennå etter 20 år under dobbeldyne sammen og har variert sexliv. 

Selvfølgelig går vi også gjennom ting som alle andre. Perioder med sykdom, usikkerheter på jobb, vanskelige dager, krangling osv. I det store og hele synes jeg likevel jeg er helt der jeg ønsker å være i livet mitt nå  

Anonymkode: ae94c...603

[AnonymBruker]

Kvinne 32

Ingen barn, ikke lappen og har ikke engang fast jobb. Jeg jobber som ekstrahjelp i butikk slik som andre 16 åringer, så jeg føler jeg henger veldig mye etter.

Går på høyskolen 100% - første år Bachelor. Bruker også frihelga mi (den jeg ikke jobber) på skolearbeid. Føler ikke at jeg har tid til annet, eller økonomi, for den saks skyld. Har så lyst å komme meg der jeg er forventet å være i livet. Har så godt som mistet all kontakt med de vennene jeg hadde, og skal prøve å lage tid til de på et vis i år.

Anonymkode: 76c34...245

[Helena83]

På 12/28/2016 den 17.25, AnonymBruker skrev:

Er TS. Er en person som vet ikke hvordan jeg skal leve mitt liv. Eller hvordan andre lever livet!

Anonymkode: 12ebd...a43

Kvinne på 33 år.

Bor i Oslo med min samboer, vi har foreløbig ingen barn.

Vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor 

Har du funnet ut mer hvordan du skal leve livet ditt nå, TS? 

[AnonymBruker]

På 5.1.2017 den 1.29, AnonymBruker skrev:

26 år. Lever et dobbeltliv, med sykelig praktiserende muslimske foreldre. Har en norsk samboer, er født her og føler meg helt norsk. De vet ikke om kjæresten. Har vært sammen i snart 3 år. Må late som jeg er muslim når jeg besøker dem i frykt for hva de vil gjøre dersom de finner ut hvem jeg egentlig er. Vi bor i samme kommune og bare det å dra på handletur med typen er nervepirrende. Plutselig ser de meg(eller venner av dem) sammen med en norsk mann. Ellers lever jeg et fint liv med en kjempesnill type og gode venner. 

Anonymkode: 7cc53...532

Må han konvertere for at dere skal gifte dere? Hvor er du fra? Sykt mange som lever sånn... 

Anonymkode: 12ebd...a43

[AnonymBruker]

Jobber i barneverntjenesten, singel, har 1 barn og bor litt landlig til i et hus med en stor åker. Jobber til dels mye og på fritiden er vi mye ute. Driver med hundekjøring, ski, isfiske, går på jakt og tilbringer mye tid i fjellet og på vidda.

Lever et relativt rolig liv og er fornøyd med det.

Anonymkode: 3e5e6...20a

[AnonymBruker]

På 12/28/2016 den 14.28, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du for deg selv? 

Alder?

Hvordan er din hverdag? Og hvordan lever du livet ditt ifh til din alder?

Anonymkode: 12ebd...a43

Hvem sa du at du er, igjen, du høflige menneske? 

Anonymkode: 70b8e...3e8

[AnonymBruker]

På 1/5/2017 den 1.54, Gjest Lakrisbjørn skrev:

Fylla blir det jo også innimellom. 

Hva mener du med ordet "fyll" - hva betyr det for deg?

Anonymkode: 70b8e...3e8

[AnonymBruker]

I motsetning til mange andre så prøver jeg ikke å leve livet mitt i A4-modus. Ønsker ikke gjøre det samme hver dag. Det er enkelt nå som jeg er student, og veksler mellom å jobbe, studere og reise. Jeg innser jo at jeg må legge om vanene mine når jeg får fulltidsjobb. Blir ikke å slutte å reise, eller slutte å gjøre spennende ting i helgene da. Får bare bli bedre på å planlegge litt. Har vært så spontan! Bestilt flybillett på kvelden og dratt morgenen etter. Jobbet en hel uke, hatt fri og bare lest en hel uke.

Er ikke god på å planlegge, liker det ikke, for med en gang noe blir usikkert eller ikke stemmer med planen får jeg helt noia. Jeg tror jeg føler at jeg burde ha et rent A4-liv siden alle rundt meg som jeg kjenner har det. Egentlig vil jeg jobbe 1 år, tjene penger og bruke alle pengene på å reise jorda rundt og se ALT. Jeg tror ikke det hadde falt i god jord hos mine nærmeste. Og jeg har ting i Norge jeg ikke vil forlate i et helt år. Så jeg prøver å finne en slags mellomting...

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan en "typisk" dag i mitt liv ser ut. Står aldri opp til samme tidspunkt, spiser aldri til samme tidspunkt... Den eneste som er stabilt i mitt liv er hunden.

Anonymkode: a2a39...b33

[AnonymBruker]

På 1/5/2017 den 9.05, AnonymBruker skrev:

Er i slutten av 30 årene, gift og har en flokk unger, hund og stasjonsvogn. Opplever jeg lever ett helt ordinært A4 liv.

Vi jobber begge som ledere, har grei økonomi, unger som er aktive på fritiden i aktivteter som hele familien engasjeres i. Svært sjeldent vi rekker noe familiemiddag utenom helgene, da ungene er i forskjellig alder og har forskjellige oppmøtetider. Begge stiller opp som frivillige på flere ting hver (som ungene går på), og opplever vi har godt nettverk rundt oss, både av familie og venner. Reiser på 3 ukers familieferie til varmere land hvert år, samt en weekendtur bare oss, og venneturer eller storby/fotballtur med en eller to av ungene i året. Er på hytteturer jevnlig, ved vann/sjø på sommeren og fjellet på vinteren. Til tross for travle hverdager opplever vi at vi har det fint som familie og par. Elsker helgene og turene våre, hvor vi stort sett vil reise alene som familie, og bare ha kvalitetstid sammen. Som par har vi gode samtaler, ligger ennå etter 20 år under dobbeldyne sammen og har variert sexliv. 

Selvfølgelig går vi også gjennom ting som alle andre. Perioder med sykdom, usikkerheter på jobb, vanskelige dager, krangling osv. I det store og hele synes jeg likevel jeg er helt der jeg ønsker å være i livet mitt nå  

Anonymkode: ae94c...603

Hørtes fint ut det der : ) 

Jeg fikk mitt første barn med min samboer da jeg var 42 år,i grunnen som jeg alltid har sett for meg det. Vi bor i en romslig byleilighet sentralt i et rolig strøk i Oslo. Han jobber som leder, men det har vært litt sykdom. Han er bedre nå. Selv er jeg midt i et karrierebytte til en lederstilling. Vi vil alltid ha mer. Det gjelder å være fornøyd med noe, eller slapper man aldri av.

Med barn går det i ett og utfordringene handler om at alle i familien vil ha sin egentid, Familien består av erke-individualilster, alle 4. : ) 

Vi har våre ferier og skolehverdagen er spennende med jenteintriger og drama. 

 

Anonymkode: 70b8e...3e8

[AnonymBruker]

Kvinne 38 år. Jobber fullt i kommunal sektor (psykisk helse ).Tar master på "si". Er gift og har to barn.  Er nå hjemme i permisjon og begynner å kjede meg. Har nok et A4liv med rekkehus,stasjonsvogn og katt men jeg liker det. Vokste opp med rusmisbrukerne hippie foreldre hvor ting ikke var A4 så sikkert derfor jeg setter pris på det pluss har vært alene i mange år før jeg giftet meg og har "rast" fra meg. Nettverket er ganske labert men nå er jeg og mannen ikke verdens mest sosiale heller så savnet er ikke så stort at jeg gidder å gjøre noe med det. Nei huff dette innlegget ble skikkelig døllt , de kiipe livene vi har 😂 

Anonymkode: 7f9a1...be9

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 38 år. Jobber fullt i kommunal sektor (psykisk helse ).Tar master på "si". Er gift og har to barn.  Er nå hjemme i permisjon og begynner å kjede meg. Har nok et A4liv med rekkehus,stasjonsvogn og katt men jeg liker det. Vokste opp med rusmisbrukerne hippie foreldre hvor ting ikke var A4 så sikkert derfor jeg setter pris på det pluss har vært alene i mange år før jeg giftet meg og har "rast" fra meg. Nettverket er ganske labert men nå er jeg og mannen ikke verdens mest sosiale heller så savnet er ikke så stort at jeg gidder å gjøre noe med det. Nei huff dette innlegget ble skikkelig døllt , de kiipe livene vi har 😂 

Anonymkode: 7f9a1...be9

Høres jo mye bedre ut med et slikt liv enn hva du nevner om hippie-foreldre!! :-)

Anonymkode: 70b8e...3e8

[AnonymBruker]

Hm leste nettopp en artikkel om at Norge var verdens lykkeligste, men selv om vi får de verferdsgodene vi får så er det ikke det som gjør oss lykkelige. Er selv 31 år og nettopp nyutdannet, har ellers jobbet deltid i butikk og salg i alle år og gjør det fortsatt. Jeg håper på å kunne utvikle meg innenfor det jeg er utdannet til men det er litt dårlige tider fortiden. Det var egentlig litt godt å lese at det er flere som egentlig ikke er kommet så "langt" og at de også er i 30 årene. Samtidig ønsker jeg ikke å leve det typiske a4-liv men det gir nå stabilitet og jeg ser fornuften i det. Har i 20 årene fjaset med studier og studert masse i utlandet, så jeg er glad for å ha opplevd mye. Bor fortiden i båt med samboeren, noe som er alternativt da  Savner sol og varme, mulig vi bør flytte sørover før jeg blir sprø av været her på vestlandet...Ellers går det mye i internett og serietitting,den store lidenskapen er salsa og latin dans så går ofte ut på dansekvelder. Føler at folk begynner å bli "kjedeligere" etter at de har etablert seg og blitt eldre (i forhold til da de var i 20 årene), noe jeg synes er kjipt. 

Anonymkode: a9466...714

[AnonymBruker]

Både interessant å inspirerende å se hva andres hverdag går ut på, jeg kunne gjerne trengt en ny hobby/eller annet men er usikker på hva det kan være.

Er selv 25 år, jente med samboer. Ingen barn ennå men kommer etterhvert. Jobber som nyutdannet psykolog, på fritiden min er jeg med samboeren og av å til venner, men det viktigste for meg nå er å dyrke kjæresteforholdet da jeg ser en framtid med han og forholdet er ferskt. Ellers driver jeg på med dans og er danselærer. Hobbyer: hekle, lese bøker, turer i marka, dra på havet å fiske og male.

Anonymkode: 7315b...399

[AnonymBruker]

Kvinne 34 år. Gift og har to små barn, for tiden hjemme i permisjon. Mannen jobber mye og har en god jobb. Jeg har stabil kontorjobb i helsevesenet som jeg snart skal vende tilbake til. Har blandede følelser ang mitt liv. Jeg elsker mannen min og ungene mine, og har det veldig bra sammen vi fire. Men det er slitsomt med små aktive barn og lite søvn. Jeg savner veldig alenetid og det å kunne sove lenge om morgenen.. Var ikke klar over hvor glad jeg var i det, før jeg "mistet" det. Men den tiden vil komme igjen, så jeg fortviler ikke over det. Dagene består av å være hjemme med minsten, og være sammen alle fire etter bhg og jobb; dvs lek, spise middag, se Barne-TV osv. På kvelden slapper jeg og mannen av sammen med en film el lign, av og til et glass vin. I helgene tar vi gjerne noen utflukter, får besøk el er på besøk, eller er hjemme. Kveldene er like som på hverdagene😉 Hverken jeg el mannen har noe behov for å gå ut om kveldene lenger, noe som i tillegg til søvnmangel også skyldes at vi bor landlig til, så det er tungvint å komme seg til og fra byen. 

Mannen kommer fra et annet europeisk land, som vi jevnlig  besøker. Utover det prøver vi å reise sydover en gang i året i tillegg. Vi har alltid elsket å reise, men med små barn må man moderere seg. Jeg synes vi har det veldig bra i grunn, etter forholdene.

Jeg har reflektert mye over livet etter jeg ble mor. Det gjorde meg godt å få oppleve det, samtidig som jeg savner friheten og spontaniteten jeg hadde før. Så mye man tar for gitt før man får barn; sove lenge, gå ut og spise/gå på byn når man vil, sette seg på flyet og bare reise uten å tenke på noe annet. Men jeg ville aldri endret på livet mitt, for jeg har en ro i sjelen nå, som jeg aldri har hatt før, og jeg er lykkelig, selv om jeg er sliten.

Eneste jeg skulle ønske jeg hadde gjort før jeg fikk barn, var å utnytte tiden litt bedre; tatt det studiet jeg ville (før huslån og forpliktelser), bodd noen år i utlandet, reist litt mer, tatt litt flere sjanser på å følge drømmer i stedet for å tenke på hva andre ville jeg skulle gjøre. Brukt mer tid på de vennene som var de beste. Forlatt det håpløse forholdet jeg var i, istedet for å kaste bort nesten alle 20-årene på det. Fordypet meg i hobbyer.  Jaja, det er fortsatt tid til det senere. Jeg er veldig takknemlig for det perspektivet jeg har nå på livet.😊

Anonymkode: 17aa1...7ff

[AnonymBruker]

På 1.1.2017 den 2.05, AnonymBruker skrev:

Kvinne 42. Gift. Bor i borettslag. Én sønn.Reiser mye, opera, konserter, spiser ofte og fint ute. Jakter og fisker når det er sesong. Glad i thaimassasje, så det gjør jeg en til to ganger i uka. Ellers er det vanlige a4 livet. Jobb, følge opp skole etc, middag, lekser, senga og opp igjen dagen etterpå. Trives.

Anonymkode: eaf3a...de6

Herlig! Slik vil jeg også ha det med tiden, når ungene er litt større. Drømmelivet spør du meg!😀

Anonymkode: 17aa1...7ff