.

[Aamu]

Men livet er mer enn barn, kjæreste og økonomi! Jeg skjønner dog at du ikke klarer å komme deg ut av gjørma. Er du på sosiale medier? Kutt det ut, det er ikke sunt. Du sier at du trener, kan du ikke bare ha delmål? F.eks klare så og så tunge løft innen en viss tid. Fokuser på det, og kun på det. Nå vet ikke jeg hvordan "kjærligheten i ditt liv" er, men man glorifiserer ofte eksen når det blir slutt på den måten. Man blir sykelig opptatt av personen, og hjernen lurer deg til å tro at vedkommende er tilnærmet perfekt. Og at det ikke finnes noen andre der ute for deg.

Det stemmer ikke.

Det er mange fisk i havet! Du må bare gjøre deg klar til å fiske, etter hvert. Og det går an å være sjømann og fisker uten alkohol, ja. Men de fleste sprekker, og ikke ta det så tungt. Om det er alkoholikere/misbrukere som skal slutte, eller om det er tykke folk som skal slanke seg; de fleste sprekker en eller annen gang. 

Synes du ikke du får til å trene? Hvis det er et delmål du klarer, gi deg selv en klapp på skulderen. Det er viktig for selvfølelsen din. Se på meg, hah, jeg har ikke trent på to uker. Der sprakk jeg, skulle bare litt forkjølelse til liksom.. alle feiler! 

Ingen mennesker er, egentlig, gode nok. Uansett hva de gjør. De du kjenner, som tjener 50 000 kr, de er ikke gode nok de heller. Og så lenge du forsøker å være snill og rettferdig mot andre, så er ikke du dårligere enn dem. Det er nemlig det som er viktig her i livet; hvordan du er som menneske, ikke hva du tjener eller om du har skaffet deg "et liv". Det spiller ingen rolle så lenge du er et godt menneske. Når alt kommer til alt, er det det som er verdt noe. 

Om du vet at du har dårlige egenskaper (f.eks sjalusi, fremfor å være glad på andres vegne), skal du først innse at du er menneskelig så kan du forsøke å gjøre noe med det. Slike delmål i livet, og på sikt, kan være svært givende. Noen skriver dagbok for å hamle opp med vonde følelser. Man kan se tilbake, og tenke: "Det fikk jeg til!".

Det er dessuten ikke bare-bare å ha en familie heller, selvsagt er det hyggelig og fint og alt det der, men det er ekstremt mye jobb og mange parforhold går duken hvis barn kommer inn i bildet. Det er hard jobbing, og ikke en dans på roser for å bruke et kjent uttrykk. Det er ikke for alle. 

Beklager rotete svar. God jul!

[I Grosny]

7 timer siden, mann_86 skrev:

Det har også med flaks og uflaks å gjøre. Så klart jeg også kunne vært en av dem med 5-6 års utdannelse.

Valgene jeg har tatt har basert seg på gjentatte negative opplevelser som har ført til tanker om at jeg ikke duger. Det har ført til dumme valg. Hvordan jeg har reagert på forskjellige negative opplevelser i livet kan jeg ikke for. At jeg ikke hadde mennesker rundt meg som så den negative utviklingen i ungdommen, kan jeg heller ikke for. Det bare skjedde.

Noen er mer sårbare enn andre, og noen trekker mer uheldige kort her i livet. Folk liker å tro at alle stiller likt, men det gjør man faktisk ikke.

Dersom du er født i 1986 så er du bare 30 år gammel. Du har hatt en treg periode,og kommet litt på etterskudd i forhold til egne ønsker og sammenlignet med ganske vellykkede ungdommer. Jeg er over 50, og fortsatt ung og sprek. Du er på alder med barna mine. Altså du er faktisk fortsatt kjempeung og kan f.eks. begynne på hva slags utdannelse som helst dersom du ønsker det. At du har kommet litt bakpå må du bare komme over. Du er der du er nå, og det er ett helt ok startpunkt for resten av livet. Massevis av menn tar full omstart og starter på bunn igjen når de skiller seg i 40-årsalderen. Du ligger foran dem i løypa. Jeg kjente godt en mann som stiftet familie når han var 42 (var ugift og ungkar helt fram tilda) og fikk fire flotte barn. Egen selveid bolig skaffet de seg først når han var 55. Ingen problemer. Suksessfamilie, og barna ble kjempebra.

Selv om den første delen av livet ditt har vært tung så er det ikke sikkert at  du har trukket så uheldige kort, men du skal  lære deg å spille med dem. Det er kun ett tidsspørsmål før overskuddet og gleden kommer opp på ett bedre nivå. Framtiden din blir bare bedre og bedre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[I Grosny]

3 timer siden, Aamu skrev:

og ikke en dans på roser 

Livet er en dans på roser!

Barbent.

(Man må blø litt også)

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva har de du kjenner studert?

Anonymkode: fda9d...8b6

Medisin (her i Norge) med spesialiseringer.

Anonymkode: b0eb9...1b1

[Nowayback]

2 timer siden, I Grosny skrev:

Dersom du er født i 1986 så er du bare 30 år gammel. Du har hatt en treg periode,og kommet litt på etterskudd i forhold til egne ønsker og sammenlignet med ganske vellykkede ungdommer. Jeg er over 50, og fortsatt ung og sprek. Du er på alder med barna mine. Altså du er faktisk fortsatt kjempeung og kan f.eks. begynne på hva slags utdannelse som helst dersom du ønsker det. At du har kommet litt bakpå må du bare komme over. Du er der du er nå, og det er ett helt ok startpunkt for resten av livet. Massevis av menn tar full omstart og starter på bunn igjen når de skiller seg i 40-årsalderen. Du ligger foran dem i løypa. Jeg kjente godt en mann som stiftet familie når han var 42 (var ugift og ungkar helt fram tilda) og fikk fire flotte barn. Egen selveid bolig skaffet de seg først når han var 55. Ingen problemer. Suksessfamilie, og barna ble kjempebra.

Selv om den første delen av livet ditt har vært tung så er det ikke sikkert at  du har trukket så uheldige kort, men du skal  lære deg å spille med dem. Det er kun ett tidsspørsmål før overskuddet og gleden kommer opp på ett bedre nivå. Framtiden din blir bare bedre og bedre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vel, jeg ser ikke for meg at jeg er frisk og sprek som 50-åring. Pappa døde før 50, og jeg lever ikke noe sunnere enn han. Jeg klarer ikke se pointet med å få barn etter 40, for egen del. Jeg skal rekke å følge de opp også, men hvis jeg hadde fått barn idag hadde jeg knapt sett dem fylle 20.

Det er økonomien som plager meg mest. Jeg vil snart ha egen bolig, men har kun 20.000 i sparepenger og ingen mulighet for lån. Jeg vil ikke begynne på utdannelse nå og være ferdig i midten av 30-åra, når alle andre jevnaldrende har barn i skolealder.

Jeg ser ingen motivasjon at noen først får egen bolig i midten av 50-åra. Jeg orker ikke tanken på det.

[Nowayback]

Blir ikke noen bra jul, merker jeg. Knapt sovet inatt, og dagen er bare tung.

Men jeg ønsker dere andre en fin julefeiring

[AnonymBruker]

11 timer siden, mann_86 skrev:

Det har også med flaks og uflaks å gjøre. Så klart jeg også kunne vært en av dem med 5-6 års utdannelse.

Valgene jeg har tatt har basert seg på gjentatte negative opplevelser som har ført til tanker om at jeg ikke duger. Det har ført til dumme valg. Hvordan jeg har reagert på forskjellige negative opplevelser i livet kan jeg ikke for. At jeg ikke hadde mennesker rundt meg som så den negative utviklingen i ungdommen, kan jeg heller ikke for. Det bare skjedde.

Noen er mer sårbare enn andre, og noen trekker mer uheldige kort her i livet. Folk liker å tro at alle stiller likt, men det gjør man faktisk ikke.

Jeg vet ikke hva du har opplevd, men det er tydelig at det har satt noen spor i deg. Nei, du kan ikke noe for at det som har skjedd har skjedd. Jeg har selv opplevd å bli mobbet og ikke få ordentlige venner før studiene. Og fremdeles merker jeg hvor mye det har preget meg, jeg kan være usikker, sjalu og ikke tørre å ta kontakt i frykt for å bli avvist. Jeg har ikke hatt et forhold, og jeg vet at min usikkerhet er hovedårsaken.

Men hva gjør man med det? Man prøver å ta noen grep! Kanskje har du fått utdelt uheldige kort, men du har fremdeles en mulighet til å få et godt liv. Og det at du skriver på KG og oppretter nye tråder må da bety at du også ønsker en endring? Jeg syns du får mange gode råd, og mye repeterer seg; du må selv gjøre endringene. Du må endre tankesettet ditt og du må prøve å bedre selvfølelsen din. 

Jeg er forresten 3 år yngre enn deg og har nok det mange menn vil kalle en sexy kropp. Og jeg bryr meg svært lite om kroppen til en fyr, med mindre han er veldig overvektig. For meg er det viktig at han klarer å tenke postivt og gjøre endringer når det trengs. Hjelper ikke å ha seixpack og muskler hvis man er misfornøyd med alt annet her i livet. Det er kjempebra at du trener og er i god form, men ikke legg alt fokuset dit der. Kan forresten anbefale klatring, en sosial sport hvor du kan møte mange på din alder!

Anonymkode: e4c81...67e

[oceangrown]

Hvorfor skal du være så jævlig A4? Middelmådig lønn, ingen egen bolig, barn eller kone/kjæreste. Og så da? Synes det er litt latterlig at du føler du må følge alle standardnormene til det norske samfunnet. Reis og opplev ting... det er aldri for sent for noe. God jul!

[Nowayback]

28 minutter siden, oceangrown skrev:

Hvorfor skal du være så jævlig A4? Middelmådig lønn, ingen egen bolig, barn eller kone/kjæreste. Og så da? Synes det er litt latterlig at du føler du må følge alle standardnormene til det norske samfunnet. Reis og opplev ting... det er aldri for sent for noe. God jul!

Jeg liker A4.

God jul.

[Nowayback]

Julen har vel vært den tyngste noensinne. Ikke mer enn noen timers fravær av ekstremt tunge tanker.

Idag satt jeg i familieselskap, og de siste 3 timene satt jeg og ikke sa et ord. Det var bare den nærmeste familien, så de vet at jeg er slik. Men de forstår nok ikke, og stiller ingen spørsmål ved det.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, mann_86 skrev:

Julen har vel vært den tyngste noensinne. Ikke mer enn noen timers fravær av ekstremt tunge tanker.

Idag satt jeg i familieselskap, og de siste 3 timene satt jeg og ikke sa et ord. Det var bare den nærmeste familien, så de vet at jeg er slik. Men de forstår nok ikke, og stiller ingen spørsmål ved det.

Prøvd nettdating?

Anonymkode: fda9d...8b6

[AnonymBruker]

1 time siden, mann_86 skrev:

Julen har vel vært den tyngste noensinne. Ikke mer enn noen timers fravær av ekstremt tunge tanker.

Idag satt jeg i familieselskap, og de siste 3 timene satt jeg og ikke sa et ord. Det var bare den nærmeste familien, så de vet at jeg er slik. Men de forstår nok ikke, og stiller ingen spørsmål ved det.

Hva skulle de sagt?

Anonymkode: 07322...6af

[AnonymBruker]

På 24.12.2016 den 3.25, mann_86 skrev:

Det har også med flaks og uflaks å gjøre. Så klart jeg også kunne vært en av dem med 5-6 års utdannelse.

Valgene jeg har tatt har basert seg på gjentatte negative opplevelser som har ført til tanker om at jeg ikke duger. Det har ført til dumme valg. Hvordan jeg har reagert på forskjellige negative opplevelser i livet kan jeg ikke for. At jeg ikke hadde mennesker rundt meg som så den negative utviklingen i ungdommen, kan jeg heller ikke for. Det bare skjedde.

Noen er mer sårbare enn andre, og noen trekker mer uheldige kort her i livet. Folk liker å tro at alle stiller likt, men det gjør man faktisk ikke.

Men det kommer et tidspunkt der man må ta ansvar for sitt eget liv og slutte å skylde på alle andre. Det er mange som har utfordringer i livet sitt, og ofte utfordringer de ikke har kunnet noe for. Jeg forstår at utgangspunktet ditt ikke har vært noe særlig, men du er ikke et enestående tilfelle av dette. Det er mange som klarer å finne en vei til et godt liv til tross for dette. Ikke alle klarer det alene, så første steg kan være å oppsøke hjelp. Du må imidlertid være åpen og villig til dette. Hvis ikke vil behandling som samtaleterapi ikke ha noen virkning. 

Offermentaliteten din vil bare føre deg nedover og nedover dersom du ikke tar et grep snart. 

Anonymkode: c08bf...284

[Honnikorn]

Offerrollen. Du vet at den er lite attraktiv? Jeg kjenner mennesker jeg, TS, som virkelig burde hatt grunn til å være offer. Folk som har sett venner dø. Og vært grunnen til det... folk som har kjempet gjennom voldelige barneår og folk som har mistet fremtiden sin til sykdom. Og disse menneskene står opp på morgenen og er glad de lever! 

Hvis du vil fortsette å være et offer, skylde på ting som skjedde i barne/ungdomsåra, skylde på uflaks eller på hva pokker du vil, så gjør gjerne det. Men ikke kom å spør om råd for så å syte og beklage deg i hvert innlegg med begrunnelse i at du har hatt uflaks og at ting bare skjer. Det er jo DU som velger å la det fortsette å gå inn på deg. Den jævligste jula noensinne ja. Huff, du satt jo bare med familie og feiret jul. Ikke synd på deg. Du kunne tatt en 5-6 år lang utdannelse men valgte å ikke gjøre det (og har vel en unnskyldning for å ikke begynne på den nå), fremdeles ikke synd på deg.

Du trenger ikke en masse folk her inne til å synes synd på deg TS, du trenger et tupp i rævva....

Makan, mannfolk på 30 år som ikke er ferdig med trassalderen. Wake up and smell the roses man!

Endret 26. desember 2016 av Honnikorn

[I Grosny]

På 24.12.2016 den 14.23, mann_86 skrev:

Vel, jeg ser ikke for meg at jeg er frisk og sprek som 50-åring. Pappa døde før 50, og jeg lever ikke noe sunnere enn han. Jeg klarer ikke se pointet med å få barn etter 40, for egen del. Jeg skal rekke å følge de opp også, men hvis jeg hadde fått barn idag hadde jeg knapt sett dem fylle 20.

Det er økonomien som plager meg mest. Jeg vil snart ha egen bolig, men har kun 20.000 i sparepenger og ingen mulighet for lån. Jeg vil ikke begynne på utdannelse nå og være ferdig i midten av 30-åra, når alle andre jevnaldrende har barn i skolealder.

Jeg ser ingen motivasjon at noen først får egen bolig i midten av 50-åra. Jeg orker ikke tanken på det.

Det er tankene dine som er tunge. De er tyngre enn din reelle livssituasjon. Det er ditt valg å leve hakket sunnere enn pappaen din. 

[Kvalitet]

På 24. desember 2016 den 13.23, mann_86 skrev:

Vel, jeg ser ikke for meg at jeg er frisk og sprek som 50-åring. Pappa døde før 50, og jeg lever ikke noe sunnere enn han. Jeg klarer ikke se pointet med å få barn etter 40, for egen del. Jeg skal rekke å følge de opp også, men hvis jeg hadde fått barn idag hadde jeg knapt sett dem fylle 20.

Det er økonomien som plager meg mest. Jeg vil snart ha egen bolig, men har kun 20.000 i sparepenger og ingen mulighet for lån. Jeg vil ikke begynne på utdannelse nå og være ferdig i midten av 30-åra, når alle andre jevnaldrende har barn i skolealder.

Jeg ser ingen motivasjon at noen først får egen bolig i midten av 50-åra. Jeg orker ikke tanken på det.

Det høres ut for meg som du har mål, men mangler strategier til hvordan du skal nå dem.

Økonomien er en utfordring for deg. Samtidig vil du ikke starte en utdannelse fordi du ikke vil være ferdig i midten av 30 årene når andre har barn?

Alternativet vil være å være i midten av trettiårene med like dårlig økonomi som du har i dag....er det noen fremtid? Utdannelse er  undervurdert i forhold til å  sosial utvikling, det er på mange måter en dannelsesreise hvor du endrer tankesettet ditt. Du får mer spennende jobber, mestringsfølelse, du har noe å holde deg opptatt av,og noe å vise til når du er ferdig. Treffer du en partner i mellomtiden og ønsker barn, er det fullt mulig. Du får både permisjon og støtte. 

[I Grosny]

På 26. desember 2016 den 9.57, Kvalitet skrev:

Det høres ut for meg som du har mål, men mangler strategier til hvordan du skal nå dem.

Økonomien er en utfordring for deg. Samtidig vil du ikke starte en utdannelse fordi du ikke vil være ferdig i midten av 30 årene når andre har barn?

Alternativet vil være å være i midten av trettiårene med like dårlig økonomi som du har i dag....er det noen fremtid? Utdannelse er  undervurdert i forhold til å  sosial utvikling, det er på mange måter en dannelsesreise hvor du endrer tankesettet ditt. Du får mer spennende jobber, mestringsfølelse, du har noe å holde deg opptatt av,og noe å vise til når du er ferdig. Treffer du en partner i mellomtiden og ønsker barn, er det fullt mulig. Du får både permisjon og støtte. 

Slik snakker smarte damer

Jeg er over 50 og har i 20 år vurdert fram og tilbake angående ny utdannelse, yrkesskifte. Det skjedde ikke. Mye fordi jeg har ett yrke jeg er god i, og ikke helt klarer å slippe tak, og mye pga treighet.  Jeg er ikke ett sekund i  tvil om at nytt utdanningsløp er en god ide, iallfall dersom man er under 45, og kanskje til og med 55. Men det bør være en utdannelse man har lyst til å ta og har litt entusiasme for.  

TS, det du trenger er bevegelse i riktig retning. Utdannelse kan f.eks være en slik bevegelse. At du mosjonerer bra er en slik bevegelse. Bare beveg deg mer du, så vil du se at mørket ikke er like svart. 

Løpet er ikke kjørt selv om man sitter litt i gjørma når man er tretti. Det er ikke kjørt i det hele tatt, det er bare litt gjørmete. 

 

Endret 2. januar 2017 av I Grosny