Lyve for barnevernet

[AnonymBruker]

På ‎14‎.‎12‎.‎2016 den 7.25, Sariou skrev:

Jeg er enig i dette, men samtidig er jo begrunnelsene for å holde barnet hjemme veldig dårlige. Og det er tydelig at hun behandler barnet som en voksenperson, ikke et barn. 

Man leter med lupe og glir inn i en rolle som mammapoliti, hvis man begynner med vurderinger om hva som er god grunn og ikke god grunn til å ha barnet hjemme fra barnehagen. Her må man ha evne å skille utøvelse av normalt foreldreskap (som man eventuelt kanskje er uenig i og ikke hadde valgt selv), fra omsorgssvikt.

Foreldre er ansvarlige for, og har rett til, å ta avgjørelser de selv tenker er til det beste for sine barn. Mange har faktisk ikke barna sine i barnehage i det hele tatt, og mange som er i jobb skulle ønske de hadde mer tid sammen med barna. 

Anonymkode: 3d621...659

[AnonymBruker]

På ‎14‎.‎12‎.‎2016 den 8.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt til meg råd om hvordan jeg skal angripe situasjonen og tok en telefon igår, samt en samtale med venninnen. Hvordan jeg tar saken videre nå, vil jeg holde for meg selv, men dere har vært til god hjelp. 

Jeg leser at noen beskriver meg som narsissistisk og tar den ikke til meg. Jeg har heller ikke bedrevet med skuespill ved å observere moren og sønnen. Moren har i flere omganger vært i psykiatrien både før og etter at hun fikk barn. Jeg har gått ut ifra da at de har kunnskap til å vurdere om hun er egnet til å ta vare på barnet sitt eller ikke. Selv om jeg er mye involvert i deres liv, er det mye jeg ikke har kjennskap til, da mitt tillitsforhold til dem har blitt testet gang på gang pga morens tidligere erfaring fra andre venner og familiemedlemmer, men hvorfor eller hva de har gjort, har jeg aldri fått svar på. Jeg vet hun har andre venner, men jeg har aldri møtt de. 

Ikke kan jeg skjønne hvorfor BV ikke er blitt koblet inn mye tidligere, men jeg visste at det kun er snakk om tid før de ville bli koblet inn og derfor har jeg denne dagboken min. 

 

Anonymkode: c1542...86b

Slik jeg tror jeg forstår deg her; at du tok en telefon til barnevernet og var ærlig med din venninne, så synes det høres ut som du har gjort det helt riktige TS.

 

Anonymkode: 3d621...659

[Tash]

Dette er "parentifisering" eller på engelsk hvor du får mer info; "parentification".
https://en.wikipedia.org/wiki/Parentification

Skjønner dette er vanskelig siden det er venninnen din, men vi voksne har alle et ansvar ovenfor barna i samfunnet.

[Kaffefrøken]

Om hun er suicidal bør du ta kontakt med et psykiatrisk sykehus uansett. Er hun suicidal fordi hun er redd hun vil miste sønnen, eller er hun det generelt? Hvordan fungerer hun egentlig på jobb? Skjønner at dette er vanskelig, og det føles sikkert som et svik, men hun vil nok være evig takknemlig for at du sørger for at sønnen får et bedre liv. Det burde uansett være det viktigste for henne. 

[Vera Vinge]

Jeg syns det at du bekymrer deg for at mor kan ta livet sitt som en svært dårlig grunn til å ikke fortelle barnevernet om dine bekymringer. At mor er så ustabil at du frykter det, kan jo nettopp være et veldig viktig argument for at barnevernet skal mer inn i bildet. Jeg skjønner at du bekymrer deg for mor, men barnet må jo komme først i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

På 14.12.2016 den 6.09, AnonymBruker skrev:

Var du så stor at du husker det selv?

Hva slags problemer hadde du siden det ble meldt bekymring dit? Og hvorfor tenker du at det var fasade, og ikke andre grunner, til at foreldrene dine ikke selv ville gå videre med det?

Anonymkode: 3d621...659

Ja, jeg husker det selv, men jeg ante ikke at rapporten var såpass omfattende. Jeg ønsker ikke å gå i detaljer, men jeg vet at de er meget opptatt av fasade, og ut fra det som ble skrevet var det tydelig at det var det som var problemet. De sa seg enig i at jeg trengte hjelp, men trenerte likevel prosessen helt til saken ble henlagt. 

Anonymkode: 68555...43e

[AnonymBruker]

På 12/14/2016 den 8.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt til meg råd om hvordan jeg skal angripe situasjonen og tok en telefon igår, samt en samtale med venninnen. Hvordan jeg tar saken videre nå, vil jeg holde for meg selv, men dere har vært til god hjelp.

 

Anonymkode: c1542...86b

Du gjør det riktige i en vanskelig situasjon og når du griper inn så gir du både gutten og moren en mulighet til et bedre liv. Du bryr deg og det er ikke en selvfølge i dagens samfunn.

Anonymkode: f042c...550

[KatteLatte]

En grusom sammenligning, men Breivik hadde også et usunt sønn-mor-forhold. Så det er viktig å ta grep så tidlig som mulig. 

[Hamik]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke du har sendt en bekymrigsmelding til barnevernet? Det høres jo ut som du har vist om dette lengre en bhg.

[ViljaH]

Kanskje du skal snakke med barnevernet når hun ikke er tilstede? Så kan du forsøke å gi et balansert inntrykk hvor du sier det hun gjør bra, og det som bekymrer deg. Så understreker du kraftig at du er svært bekymret for mor hvis de setter igang noe tiltak, så det må de håndtere samtidig.

Det vil jo bli en veldig merkelig situasjon om du skal si alt du har skrevet med henne i rommet. Da må du finne riktig spinn på det, hvor du henvender deg like mye til henne i dine betraktninger som til saksbehandleren.

[fruBeist]

Hvis noen som leser tråden kanskje er i en lignende situasjon som ts, denne kan være noe å tenke på.

 

 

[AnonymBruker]

På 12/14/2016 den 5.48, AnonymBruker skrev:

Du må jo snakke med moren før dette møtet og være ærlig.

Jeg må ellers si at jeg stusser litt over at du kaller deg selv en venninne, for det er jo ikke situasjonen? Hadde jeg vært i dine sko, så hadde jeg for lenge siden sagt tydelig fra til moren at jeg var bekymret og vurderte å snakke med barnevernet dersom hun ikke selv oppsøkte hjelp. Å spille skuespill og være spion i månedsvis, er en veldig merkelig og nesten narsissistisk ting å gjøre.

Men jeg er ellers enig i at mye av det som er nevnt er svært bekymringsverdig. Det er ikke skadelig at barn i blant ser at voksne er lei seg og får en kort versjon av det, men foreldre skal ikke bruke sine barn som støttepersoner og psykolog- det kan være svært skadelig. Særlig for små barn! Og det høres også ut som om venninnen din ser på seg og sønnen som en symbiose, og ikke klarer å anerkjenne og støtte ham i hans etablering av relasjoner og se hans egne behov løsrevet fra sine egne per i dag. Men kjærligheten er der tydeligvis, og klarer venninnen din å komme dit at hun i større grad evner å skille mellom seg og barnet, og innta voksenrollen i relasjonen slik hun må- så kan dette utvikle seg veldig fint.

Jeg har for øvrig selv hatt en bekjent/ venninne som behandlet sønnen sin som om han var sin bestevenn og like gammel som seg selv (ellers en voksen jente virket det som, bare ikke akkurat der). Vurderte å si fra til henne at dette burde endres på, men kom aldri så langt som til å gjøre det før noen andre hadde sagt det samme. Å gå bak hennes rygg hadde ikke vært aktuelt dersom jeg med integritet skulle kunne ha kalt meg selv en venninne etterpå.

Anonymkode: 3d621...659

Synes du feilvurderer situasjonen og Ts fullstendig når du begynner å snakke om narsissisme og spionering. Og det uten å ha lest tråden med Ts' supplerende informasjon... 

 Du mener tydeligvis st Ts skal måtte lukke øyne og ører, da det jo er eneste mulighet for å ikke "spionere" etter din definisjon. Hun har stilt opp og avlastet og etterhvert fått et inntrykk som hun ikke kan ignorere. Da blir det totalt uforsvarlig å skulle slutte å stille opp for å inngå å se hvor ille det er, samtidig kan Ts dine observasjoner bidra til at moren får den rette hjelpen.

 Hvis du leser tråden ser du st Ts har tatt disse tingene opp med moren, men hun er ikke mottakelig. 

Integriteten din er etter mitt syn ikke mye verdt når du prioriterer vennskapet til en venninne over barnestevne og vel. Nå innser jo Ts at å melde til bv vil være slutten på vennskapet, og da er det ikke snakk om å kalle seg venninne etterpå. Må si det er sjelden jeg leser et innlegg som jeg er så grunnleggende uenig i som dette. 

Anonymkode: b166e...4d5

[AnonymBruker]

På 16. desember 2016 den 23.42, fruBeist skrev:

Hvis noen som leser tråden kanskje er i en lignende situasjon som ts, denne kan være noe å tenke på.

 

 

Uff fikk helt vondt av denne! Alt for mange barn som har det slikt. 

Ts, du virker som en veldig fornuftig kvinne. Håper alt ordner seg og at både mor og barn får den hjelpen de trenger. 

Anonymkode: 905c8...e80

[Drizzt]

Ut fra beskrivelsen høres det ikke ut som et bra oppvekstmiljø for denne gutten. Da mener jeg at du bør være ærlig. Man skal alltid være ærlig uansett.

[AnonymBruker]

På 13.12.2016 den 2.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en vanskelig situasjon ang en venninne. Hun er meldt inn til barnevernet, noe som var i mine øyne uungåelig. Det var bare snakk om tid. Jeg er barnløs hvis det har noe å si, og har ingen annen erfaring med barn annet enn barnevakt for henne og andre venner. 

Tilbake til denne venninnen. Hun er alenemor og faren er ikke med i bildet. Det er heller ingen annen mann som vil være sammen med henne. Utseendemessig er det ikke noe galt med, men hun har så lav selvtillit. Av det praktiske fungerer hun veldig dårlig i hverdagen og ber alle om hjelp hvis sluket er tett eller hvordan man gang på gang betaler en regning via nettbank. Får hun ikke hjelp er verden håpløs og hele universet er mot henne. Dette ser jeg preger sønnen hennes. Han er bare tre år, men omsorgsrollen mellom de to er omvendt. Uten at jeg kan se det, tror jeg han også sliter med dårlig selvtillit. Da moren var på date og jeg satt barnevakt var han og ville ikke sove uansett hvor sliten han var. Moren kom hjem i 2-tiden og følte seg mislykket etter daten og gråt hysterisk. Sønnen hentet en pute og pledd og automatisk la moren seg på fanget hans. De sovnet tilslutt begge to, men han bråvåknet så fort hun lagde lyd eller rørte på seg og strøk henne til hun sovnet. Jeg ble over der den natten og dette er dessverre ikke et engangstilfelle. 

Hun har en bra jobb og bra lønn,men bruker mye av pengene på seg selv og får ikke lønna å strekke til. Da blir det knekkebrød på de frem til lønning med mindre jeg handler inn for dem. 

Hun forteller han ofte at hun er den eneste kjæresten hans og ingen andre får lov. Hun er veldig sjalu, og da sønnen hennes fikk en kjæreste i BHG fikk han høre hvor stygg denne kjæresten er og han måtte ikke ha sånne damer ødelegge mammaforholdet. Det var slik jeg fikk vite om denne kjæresten. For hun nevnte stadig navnet hennes da jeg var på besøk. Det har også vært noen psykisk og fysiske avstraffelser men dette lovte hun meg at hun har sluttet med. Jeg tror ikke sønnen har det så bra i bhg. Det hender at jeg må hente han og jeg pleier å smugtitte på han for å se om alt er ved normalen, men han sitter stortsett for seg selv. Barnehagen har tilslutt koblet inn barnevernet noe jeg er veldig lettet over. 

Jeg har ikke kjennskap til hvordan dette foregår, men venninnen min vil at jeg skal være med på møte med barnevernet og fortelle dem hvor fantastisk hun er som mor. 

Kan noen gi meg råd? Denne har gitt meg noen søvnløse netter.  Jeg vil bare det beste for barnet og at moren må få hjelp. Hvis jeg forteller sannheten vet jeg at det er slutt på vennskapet og denne sjansen mener jeg er verdt å ta hvis sønnen får hjelp. Men jeg er redd for at dette vil føre til at hun tar livet sitt. 

Anonymkode: c1542...86b

Hei.

Vet ikke om du har hatt møtte med barnevernet eller ikke. Men ville bare komme med noen råd hvis det kan hjelpe deg å ta riktig avgjørelse.

Jeg er en mor på et barn på samme alder som den gutten du snakket om. Jeg skriver dette med tårer, fordi jeg vet at du vet ikke egentlig hva det betyr å ha et barn. Du selv sa at du er barnløs. Så la meg fortelle deg det som alle kjenner på kroppen sin, men likevel er egoistiske til å si rett ut. For en mor, er det å få et barn den største gleden hun har i dette livet. Barnet representerer alt for en mor. Hvis du forteller sannheten til BNV, så bli helt klar at sønnen vil bli fratatt av moren, og blir plassert hos ukjente folk (sannsynligvis greie mennesker/). Mitt råd til deg er å ikke fortelle sannheten til BVN fordi et lite barn trenger kjærlighet av først og fremst av sin biologiske mor. Selvfølgelig forterforeldre vil gi omsorg for ham, men det er ikke DET SAMME. Tro meg!!! Selv om denne moren klarer ikke å bli en normal mor, det betyr ikke at barnet skal ikke få kjærlighet. Det beste for barnet og moren er at du ikke blir den som separerte dem. For det jo faktisk det! Tenk på barnet! For et barn er det viktigste nærheten med mama, men ikke å få materielle ting/stille 100% for ham i hverdagen. 

Du vil sikkert se det motsatte av det du foresstilte deg om. nemlig at gutten vil ha det bra ikke bland deg i deres sak. du kan også snakke med veninnen din og peke på de tingene hun må endre.

Se på barna i Afrika. de har ikke materielle ting slik som oss, ikke nok mat, ikke gode klær. de lever i fattigdommen, noen av de med deres syke mødre, og enda de er så stolt av dem selv av deres foreldre. Jeg jobbet i Afrika, jeg kan si at de kravene vi setter for foreldrene i Europa er for langt og unødvendig. AAAAAH hvis du hadde kjønt hva jeg hadde sett!!

I allefall det er din avgjørelsen det er snakk om. Hadde vært fint om du fortalte hva skjedde med venninen sin siden.

 hilsen en småbarn mor 

Anonymkode: 29817...62b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Vet ikke om du har hatt møtte med barnevernet eller ikke. Men ville bare komme med noen råd hvis det kan hjelpe deg å ta riktig avgjørelse.

Jeg er en mor på et barn på samme alder som den gutten du snakket om. Jeg skriver dette med tårer, fordi jeg vet at du vet ikke egentlig hva det betyr å ha et barn. Du selv sa at du er barnløs. Så la meg fortelle deg det som alle kjenner på kroppen sin, men likevel er egoistiske til å si rett ut. For en mor, er det å få et barn den største gleden hun har i dette livet. Barnet representerer alt for en mor. Hvis du forteller sannheten til BNV, så bli helt klar at sønnen vil bli fratatt av moren, og blir plassert hos ukjente folk (sannsynligvis greie mennesker/). Mitt råd til deg er å ikke fortelle sannheten til BVN fordi et lite barn trenger kjærlighet av først og fremst av sin biologiske mor. Selvfølgelig forterforeldre vil gi omsorg for ham, men det er ikke DET SAMME. Tro meg!!! Selv om denne moren klarer ikke å bli en normal mor, det betyr ikke at barnet skal ikke få kjærlighet. Det beste for barnet og moren er at du ikke blir den som separerte dem. For det jo faktisk det! Tenk på barnet! For et barn er det viktigste nærheten med mama, men ikke å få materielle ting/stille 100% for ham i hverdagen. 

Du vil sikkert se det motsatte av det du foresstilte deg om. nemlig at gutten vil ha det bra ikke bland deg i deres sak. du kan også snakke med veninnen din og peke på de tingene hun må endre.

Se på barna i Afrika. de har ikke materielle ting slik som oss, ikke nok mat, ikke gode klær. de lever i fattigdommen, noen av de med deres syke mødre, og enda de er så stolt av dem selv av deres foreldre. Jeg jobbet i Afrika, jeg kan si at de kravene vi setter for foreldrene i Europa er for langt og unødvendig. AAAAAH hvis du hadde kjønt hva jeg hadde sett!!

I allefall det er din avgjørelsen det er snakk om. Hadde vært fint om du fortalte hva skjedde med venninen sin siden.

 hilsen en småbarn mor 

Anonymkode: 29817...62b

Jeg er helt uenig i dette.  Om mor ikke evner å ta vare på barnet så trenger både hun og barnet hjelp!  Om man ikke forteller sannheten om hvordan de har det får ikke familien hjelp,  og i verste fall vil dette føre til store problemer for barnet etterhvert.  De aller fleste mødre elsker sine barn.  Men det er ikke alltid det er nok!! Alle barn har rett på en trygg oppvekst. 

Anonymkode: b0e28...241

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Vet ikke om du har hatt møtte med barnevernet eller ikke. Men ville bare komme med noen råd hvis det kan hjelpe deg å ta riktig avgjørelse.

Jeg er en mor på et barn på samme alder som den gutten du snakket om. Jeg skriver dette med tårer, fordi jeg vet at du vet ikke egentlig hva det betyr å ha et barn. Du selv sa at du er barnløs. Så la meg fortelle deg det som alle kjenner på kroppen sin, men likevel er egoistiske til å si rett ut. For en mor, er det å få et barn den største gleden hun har i dette livet. Barnet representerer alt for en mor. Hvis du forteller sannheten til BNV, så bli helt klar at sønnen vil bli fratatt av moren, og blir plassert hos ukjente folk (sannsynligvis greie mennesker/). Mitt råd til deg er å ikke fortelle sannheten til BVN fordi et lite barn trenger kjærlighet av først og fremst av sin biologiske mor. Selvfølgelig forterforeldre vil gi omsorg for ham, men det er ikke DET SAMME. Tro meg!!! Selv om denne moren klarer ikke å bli en normal mor, det betyr ikke at barnet skal ikke få kjærlighet. Det beste for barnet og moren er at du ikke blir den som separerte dem. For det jo faktisk det! Tenk på barnet! For et barn er det viktigste nærheten med mama, men ikke å få materielle ting/stille 100% for ham i hverdagen. 

Du vil sikkert se det motsatte av det du foresstilte deg om. nemlig at gutten vil ha det bra ikke bland deg i deres sak. du kan også snakke med veninnen din og peke på de tingene hun må endre.

Se på barna i Afrika. de har ikke materielle ting slik som oss, ikke nok mat, ikke gode klær. de lever i fattigdommen, noen av de med deres syke mødre, og enda de er så stolt av dem selv av deres foreldre. Jeg jobbet i Afrika, jeg kan si at de kravene vi setter for foreldrene i Europa er for langt og unødvendig. AAAAAH hvis du hadde kjønt hva jeg hadde sett!!

I allefall det er din avgjørelsen det er snakk om. Hadde vært fint om du fortalte hva skjedde med venninen sin siden.

 hilsen en småbarn mor 

Anonymkode: 29817...62b

Det største for en kvinne er å bli mor og det er en altoppslukende kjærlighet og du ønsker å gjøre det beste for barnet hele tiden og overøse det med kjærlighet. bla bla bla... 

Det er jo ikke det moren i dette tilfelle gjør. Hun bruker ungen sin som klagemur og trøsteklut. Og det er ikke bra for barnet. Barnet skal ikke ha rollen som den som trøster, han skal være den som blir trøstet. 

Dette barnet har det ikke bra hos moren selv om moren elsker barnet av hele sitt hjerte og herifra til månen og tilbake uendelig ganger femti. (...eller noe sånt...)

Hvis BV får vite sannheten i dette tilfelle så vil de hjelpe moren til å forstå at hun ikke kan behandle sønnen sin som klagemur og trøsteklut. Hun får hjelp til å være voksen og mor. Og hvis det ikke fører fram så blir gutten tatt fra henne og han kommer itl voksne, trygge fosterforeldre som kan ta vare på han som et barn og ikke som en voksen.

Det spiller faktisk ingen rolle hvor glad moren er i barnet sitt for den voksnes skyld. Det er barnet det er viktig å beskytte her. Og gutten kommer til å bli helt ødelagt av å vokse opp med en mor som ikke klarer å se barnet i han. 

 

Anonymkode: 4799a...b65

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Vet ikke om du har hatt møtte med barnevernet eller ikke. Men ville bare komme med noen råd hvis det kan hjelpe deg å ta riktig avgjørelse.

Jeg er en mor på et barn på samme alder som den gutten du snakket om. Jeg skriver dette med tårer, fordi jeg vet at du vet ikke egentlig hva det betyr å ha et barn. Du selv sa at du er barnløs. Så la meg fortelle deg det som alle kjenner på kroppen sin, men likevel er egoistiske til å si rett ut. For en mor, er det å få et barn den største gleden hun har i dette livet. Barnet representerer alt for en mor. Hvis du forteller sannheten til BNV, så bli helt klar at sønnen vil bli fratatt av moren, og blir plassert hos ukjente folk (sannsynligvis greie mennesker/). Mitt råd til deg er å ikke fortelle sannheten til BVN fordi et lite barn trenger kjærlighet av først og fremst av sin biologiske mor. Selvfølgelig forterforeldre vil gi omsorg for ham, men det er ikke DET SAMME. Tro meg!!! Selv om denne moren klarer ikke å bli en normal mor, det betyr ikke at barnet skal ikke få kjærlighet. Det beste for barnet og moren er at du ikke blir den som separerte dem. For det jo faktisk det! Tenk på barnet! For et barn er det viktigste nærheten med mama, men ikke å få materielle ting/stille 100% for ham i hverdagen. 

Du vil sikkert se det motsatte av det du foresstilte deg om. nemlig at gutten vil ha det bra ikke bland deg i deres sak. du kan også snakke med veninnen din og peke på de tingene hun må endre.

Se på barna i Afrika. de har ikke materielle ting slik som oss, ikke nok mat, ikke gode klær. de lever i fattigdommen, noen av de med deres syke mødre, og enda de er så stolt av dem selv av deres foreldre. Jeg jobbet i Afrika, jeg kan si at de kravene vi setter for foreldrene i Europa er for langt og unødvendig. AAAAAH hvis du hadde kjønt hva jeg hadde sett!!

I allefall det er din avgjørelsen det er snakk om. Hadde vært fint om du fortalte hva skjedde med venninen sin siden.

 hilsen en småbarn mor 

Anonymkode: 29817...62b

Nå synes du skal passe dine egne saker. Vet du hva? Min mor bruker nøyaktig de samme argumentene som det du bruker. Les mine tidligere innlegg. Jeg var som denne gutten, trengte hjelp, men fikk det aldri.

Hadde jeg senere funnet ut at en som deg er skyld i at hjelpen uteble, ville jeg lagt personen for hat. Virkelig. Det er et barn det er snakk om her. Et barn som har behov denne moren ikke klarer å oppfylle. I en ideell verden villle det vært slik at alle mødre klarer å ta seg av barna sne, men verden er ikke ideell, og da er fosterhjem et bra alternativ. 

Bryr du deg om ungen, så gir du ikke råd som dette. Det er ikke morens behov som er viktige her, det er ungens. Når moren trenger en klagemur, får hun heller gå til psykolog, ikke bruke sin egen unge.

Anonymkode: 68555...43e

[AnonymBruker]

På 12/19/2016 den 13.49, AnonymBruker skrev:

Hei.

Vet ikke om du har hatt møtte med barnevernet eller ikke. Men ville bare komme med noen råd hvis det kan hjelpe deg å ta riktig avgjørelse.

Jeg er en mor på et barn på samme alder som den gutten du snakket om. Jeg skriver dette med tårer, fordi jeg vet at du vet ikke egentlig hva det betyr å ha et barn. Du selv sa at du er barnløs. Så la meg fortelle deg det som alle kjenner på kroppen sin, men likevel er egoistiske til å si rett ut. For en mor, er det å få et barn den største gleden hun har i dette livet. Barnet representerer alt for en mor. Hvis du forteller sannheten til BNV, så bli helt klar at sønnen vil bli fratatt av moren, og blir plassert hos ukjente folk (sannsynligvis greie mennesker/). Mitt råd til deg er å ikke fortelle sannheten til BVN fordi et lite barn trenger kjærlighet av først og fremst av sin biologiske mor. Selvfølgelig forterforeldre vil gi omsorg for ham, men det er ikke DET SAMME. Tro meg!!! Selv om denne moren klarer ikke å bli en normal mor, det betyr ikke at barnet skal ikke få kjærlighet. Det beste for barnet og moren er at du ikke blir den som separerte dem. For det jo faktisk det! Tenk på barnet! For et barn er det viktigste nærheten med mama, men ikke å få materielle ting/stille 100% for ham i hverdagen. 

Du vil sikkert se det motsatte av det du foresstilte deg om. nemlig at gutten vil ha det bra ikke bland deg i deres sak. du kan også snakke med veninnen din og peke på de tingene hun må endre.

Se på barna i Afrika. de har ikke materielle ting slik som oss, ikke nok mat, ikke gode klær. de lever i fattigdommen, noen av de med deres syke mødre, og enda de er så stolt av dem selv av deres foreldre. Jeg jobbet i Afrika, jeg kan si at de kravene vi setter for foreldrene i Europa er for langt og unødvendig. AAAAAH hvis du hadde kjønt hva jeg hadde sett!!

I allefall det er din avgjørelsen det er snakk om. Hadde vært fint om du fortalte hva skjedde med venninen sin siden.

 hilsen en småbarn mor 

Anonymkode: 29817...62b

Materielle ting? Barnet mangler ikke vintersko eller skøyter. Han mangler en mor som fungerer som en omsorgsperson. Barn trenger å bli tatt vare på og å få være barn som kan gå til foreldrene (eller fosterforeldre) for å få trygghet, ikke måtte være den voksne som skal bære de voksnes byrder for dem.

Anonymkode: 14cdd...279