Lyve for barnevernet

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Borgen skrev:

Beskyttende er bra. Overbeskyttende er ikke bra. Overbeskyttende foreldre tenderer til å sette begrensninger på livet til barnet som gjør at det ikke får utvikle seg slik det bør.  

Du kan være ærlig overfor barnevernet og fremdeles være en god venninne som følger opp og støtter venninnen din. Hun trenger hjelp, på lik linje med sønnen høres det ut som. Du kan være tydelig på at du feks tror hun er en god mor om hun får hjelp og veiledning mht det hun sliter med.  

Takk. 

Anonymkode: c1542...86b

[AnonymBruker]

Jeg har meldt en venninne til barnevernet. Det ble slutten på vårt vennskap. Hun ble selvfølgelig rasende. Men jeg kan sove om nettene, og vet jeg gjorde det riktige. Barna bor hos henne ennå, men det ble satt inn masse tiltak. Det er ikke sånn at barnevernet fjerner barna i hytt og pine,de vil hjelpe mor med veiledning og tiltak. Du burde ikke dra på møtet med mor. Da er det bedre at du ber BV om et møte på egenhånd, så du kan snakke fritt. Jeg forstår din bekymring, og det er en helt jævlig ubehagelig situasjon å stå i. Men som voksne er det vår plikt å melde fra når barn ikke har det bra. Uansett om det gjelder familie eller nære venner. Du kan heller ikke gå rundt å være redd for at mor skal begå selvmord hvis du sier i fra. Skjønner frykten din, men hun er et voksent menneske med ansvar for sitt eget liv.

Anonymkode: 5aed6...aaa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd alle sammen. Jeg har IKKE tenkt å lyve til barnevernet hvis det er fortsatt noen som tror det. 

Jeg vil være mest mulig forberedt til dette møtet og derfor laget jeg denne tråden. Jeg har skrevet notater de gangene jeg har observert moren og dette tok jeg frem inatt for å gå gjennom disse som jeg kan ta med til barnevernet. Jeg vet at jeg må tenke på barnet sitt beste og det er også hovedtanken min her. Men samtidig sliter jeg med tanken på å ha ett liv på samvittigheten. Jeg håper dere forstår det. Det er på bakgrunn av tidligere erfaring jeg har med moren at jeg frykter det. Hvis moren dør, hva vil da skje med sønnen. Vil det sette han i bunnløs sorg som vil sette spor i ham hele livet. Det er mye som risikeres her. Og hvis jeg da forteller moren på forhånd hva jeg har tenkt å gjøre, kan jeg også miste muligheten min til å melde fra til barnevernet og det setter henne i en desperat situasjon. Jeg tør ikke å tenke på hva hun kommer til å gjøre da. 

 

Anonymkode: c1542...86b

Det er et vanskelig moralsk/etisk dilemma og jeg skjønner at du sliter med å finne ut hva som er det beste å gjøre. Jeg tenker at det er egentlig to seperate problemstillinger; hva skal du si til barnevernet ang. relasjonen mellom mor og sønn (sannheten) og hvordan forholde seg til moren sine problemer og suicidale tanker. 

 

Hvis jeg var deg ville jeg fortalt barnevernet om dine observasjoner, og så kan det være opp til dem. Jeg ville også fortalt at du er redd moren tar livet sitt dersom hun mister omsorgen, selv om dette kan bety at barnevernet får enda en grunn til å ta fra henne omsorgen. Da kan de hvertfall hensynta dette og påse at hun får den hjelpen og omsorgen hun trenger. 

 

Dessverre høres det ikke ut som at moren er i stand til å ta vare på et barn. Dette er ikke din feil, og det beste for barnet er nok å vokse opp hos noen andre. Det kan selvsagt barnevernet bedømme bedre. Hun trenger uansett veiledning. 

 

Husk at dersom mot formodning skulle ta livet sitt så er ikke det din feil eller noe som har skjedd på grunn av et valg du har tatt - uansett hva du gjør. 

 

Håper hun og barnet får hjelp. Vær sterk! 

Anonymkode: 58f6b...707

[GammelKaktus]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd alle sammen. Jeg har IKKE tenkt å lyve til barnevernet hvis det er fortsatt noen som tror det. 

Jeg vil være mest mulig forberedt til dette møtet og derfor laget jeg denne tråden. Jeg har skrevet notater de gangene jeg har observert moren og dette tok jeg frem inatt for å gå gjennom disse som jeg kan ta med til barnevernet. Jeg vet at jeg må tenke på barnet sitt beste og det er også hovedtanken min her. Men samtidig sliter jeg med tanken på å ha ett liv på samvittigheten. Jeg håper dere forstår det. Det er på bakgrunn av tidligere erfaring jeg har med moren at jeg frykter det. Hvis moren dør, hva vil da skje med sønnen. Vil det sette han i bunnløs sorg som vil sette spor i ham hele livet. Det er mye som risikeres her. Og hvis jeg da forteller moren på forhånd hva jeg har tenkt å gjøre, kan jeg også miste muligheten min til å melde fra til barnevernet og det setter henne i en desperat situasjon. Jeg tør ikke å tenke på hva hun kommer til å gjøre da. 

 

Anonymkode: c1542...86b

Du kan risikere og få barnets liv på samvittigheten hvis du ikke melder i fra. Å vokse opp å måtte ta hensyn til din mor er jævlig.  Ikke kunne være med venner eller reise vekk uten at moren din er lei seg og klager over at du er borte og hun er alene... Nei, moren trenger hjelp men barnet trenger det enda mer. 

[AnonymBruker]

Det er ikke en mulighet at du kan snakke med barnevernet på tomannshånd før møtet sammen med moren? Så slipper hu kanskje å få den verste bomben fra deg i fanget mens dere er der. Da vil hun nok føle seg veldig overkjørt, spesiellt hvis hun er litt ustabil fra før. Da kan også barnevernet sette inn resurser og forberede seg litt på at hun får en veldig dårlig reaksjon. De har nok vert borti det før og vet hvordan en sånn situasjon skal takles. 

Anonymkode: f5323...ba4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke en mulighet at du kan snakke med barnevernet på tomannshånd før møtet sammen med moren? Så slipper hu kanskje å få den verste bomben fra deg i fanget mens dere er der. Da vil hun nok føle seg veldig overkjørt, spesiellt hvis hun er litt ustabil fra før. Da kan også barnevernet sette inn resurser og forberede seg litt på at hun får en veldig dårlig reaksjon. De har nok vert borti det før og vet hvordan en sånn situasjon skal takles. 

Anonymkode: f5323...ba4

Jo, det er planen min. At jeg ringer og snakker med bv på forhånd. Eller etterpå når jeg vet hvem kontaktpersonen deres er. Jeg må nok være med moren på møte med barnevernet for jeg har allerede sagt ja. Det vil sette henne ut hvis jeg ombestemmer meg. 

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette med møtet enda. Men møte blir det. 

Anonymkode: c1542...86b

[Gjest Hummingbird1]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er planen min. At jeg ringer og snakker med bv på forhånd. Eller etterpå når jeg vet hvem kontaktpersonen deres er. Jeg må nok være med moren på møte med barnevernet for jeg har allerede sagt ja. Det vil sette henne ut hvis jeg ombestemmer meg. 

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette med møtet enda. Men møte blir det. 

Anonymkode: c1542...86b

Jeg vil virkelig råde deg til å la være. For både din egen og mors skyld. Var jeg som skrev at jeg måtte melde min venninne lenger opp her. 

Si at du har blitt syk. Så tar du et møte med BV på egenhånd. Det kan føles som et dobbelt svik hvis du først skal være med for å forsvare henne, for så å melde henne.

Endret 13. desember 2016 av Hummingbird1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Du kan risikere og få barnets liv på samvittigheten hvis du ikke melder i fra. Å vokse opp å måtte ta hensyn til din mor er jævlig.  Ikke kunne være med venner eller reise vekk uten at moren din er lei seg og klager over at du er borte og hun er alene... Nei, moren trenger hjelp men barnet trenger det enda mer. 

Djiises. 

Ro deg ned ett par hakk! TS har da ikke sagt noe om at hun ikke melder fra. 

Anonymkode: 8e2cb...9da

[minister-mio]

At de endelig får hjelp fra barnevern er en bra ting og det bør du si til din venninne

[Sirah]

Jeg forstår fryktelig godt at dette er en forferdelig vanskelig situasjon for deg TS, men her må du faktisk tenke på barnet.... Det du skriver virker jo helt vilt. Stakkars barn! 

Men på den andre siden, du ramser bare opp morens negative trekk. Har hun noen positive? Slik at du kan skryte litt av henne også, om så bare for hennes egen del.

Jeg støtter forslaget om å ta en telefon til barnevernet på forhånd. Da kan du fortelle om hvor vanskelig denne situasjonen er og at du kommer til å slite med å være helt ærlig så lenge mor er tilstede. De har sikkert forståelse for at du må støtte mor i denne situasjonen, og heller kalle deg inn til et ekstra møte som mor ikke vet noe om......

[AnonymBruker]

meld, og hun får hjelp. cos kurs, feks.

Anonymkode: 119a6...f2c

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal du være med på møtet i det hele tatt? Dette er mellom henne og BV. Du skal ikke være der for at hun skal kunne være "sitt beste jeg". De skal få et ærlig innrykk av henne som person og som mor, ikke som venninne.

Si at du ikke kan (finn en unnskyldning) men at du gjerne kan ta en prat med dem ved en annen anledning.

Anonymkode: 0b2b2...f28

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd alle sammen. Jeg har IKKE tenkt å lyve til barnevernet hvis det er fortsatt noen som tror det. 

Jeg vil være mest mulig forberedt til dette møtet og derfor laget jeg denne tråden. Jeg har skrevet notater de gangene jeg har observert moren og dette tok jeg frem inatt for å gå gjennom disse som jeg kan ta med til barnevernet. Jeg vet at jeg må tenke på barnet sitt beste og det er også hovedtanken min her. Men samtidig sliter jeg med tanken på å ha ett liv på samvittigheten. Jeg håper dere forstår det. Det er på bakgrunn av tidligere erfaring jeg har med moren at jeg frykter det. Hvis moren dør, hva vil da skje med sønnen. Vil det sette han i bunnløs sorg som vil sette spor i ham hele livet. Det er mye som risikeres her. Og hvis jeg da forteller moren på forhånd hva jeg har tenkt å gjøre, kan jeg også miste muligheten min til å melde fra til barnevernet og det setter henne i en desperat situasjon. Jeg tør ikke å tenke på hva hun kommer til å gjøre da. 

 

Anonymkode: c1542...86b

Jeg forstår at situasjonen er litt problematisk. Vær ærlig med barnevernet. Om du er redd for hva moren vil komme til å finne på, og er redd for at hun er suicidal - da kontakter du legevakten og tar dette opp med barnevernet også. Dette er viktige detaljer. Barnevernet vil bar hjelpe moren slik at hun står bedre rustet til å ivareta barnet, og seg selv. Og en dag vil hun nok takke deg! 

Anonymkode: a24c1...e2e

[Vera Vinge]

Jeg syns det du beskriver er bekymringsverdig, og det virker som om rollene mellom voksne og barn i det hjemmet viskes ut etter hvert som barnet vokser til. En 3-åring som trøster sin gråtende mor, og som tydeligvis har gjort det mange ganger før, er ikke bra, og vitner om at mor ikke evner å sette barnets behov før sine egne.

Jeg hadde funnet på en unnskyldning for å ikke bli med, om så å dra en hvit løgn om sykdom. For jeg syns ikke du skal presses til å si at hun er en flott mor. Men bra at du skal snakke med barnevernet, da, de trenger å få vite hvordan det er der i hverdagen.

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn. Det ble levert inn bekymringsmelding fant jeg ut mye senere, og da jeg leste gjennom papirene er det intet mindre enn utrolig at mine foreldre klare å lyve seg vekk fra situasjonen. Det var åpenbart at jeg hadde store problemer, men mine foreldre var ikke interessert i at jeg skulle få hjelp pga fasaden.

Om damemennesket du kjenner skulle finne på å true med selvmord - eller gjennomføre det - er ikke det ditt ansvar. Ditt ansvar er å hjelpe barnet.

Anonymkode: 68555...43e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var et sånt barn. Det ble levert inn bekymringsmelding fant jeg ut mye senere, og da jeg leste gjennom papirene er det intet mindre enn utrolig at mine foreldre klare å lyve seg vekk fra situasjonen. Det var åpenbart at jeg hadde store problemer, men mine foreldre var ikke interessert i at jeg skulle få hjelp pga fasaden.

Om damemennesket du kjenner skulle finne på å true med selvmord - eller gjennomføre det - er ikke det ditt ansvar. Ditt ansvar er å hjelpe barnet.

Anonymkode: 68555...43e

Dette er litt på siden av tråde, beklager avsporingen, men hvordan gikk du frem for å få lese gjennom papirene? Jeg vet at det ble sent minst en bekymringsmelding på meg og, og skullegjerne visst hva som sto i den.

Anonymkode: ab81b...501

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt på siden av tråde, beklager avsporingen, men hvordan gikk du frem for å få lese gjennom papirene? Jeg vet at det ble sent minst en bekymringsmelding på meg og, og skullegjerne visst hva som sto i den.

Anonymkode: ab81b...501

Det ble levert bekymringsmelding til barnepsykiatrisk, og jeg kontaktet sykehuset for å få lese hva det stod. Jeg printet ut skjema fra denne nettsiden. Utskriften kommer i posten, og det koster en liten sum, men absolutt ikke mye. Hundre-og-noe mener jeg å huske. 

https://helsenorge.no/SiteCollectionDocuments/Regionale_skjema-Anmodning_om_journalkopi-Final.pdf

 

Sitat

 

Journal og logg tilsendt på papir eller CD

Det er frivillig å benytte seg av digitalt innsyn i pasientjournalen. Hvis du ikke ønsker å ta i bruk den digitale tjenesten, kan du fortsatt be om å få tilsendt pasientjournalen din i posten. Du kan også be om å få tilsendt logg over hvilket helsepersonell som har gjort oppslag i din journal.

Helse Vest tilbyr ikke journaldokumenter på CD - kun papir.

• For pasienter i Helse Nord: Skjema for tilgang til journaldokumenter på papir eller CD.
• For pasienter i Helse Vest: Skjema for tilgang til journaldokumenter på papir.

• For pasienter i Helse Nord: Skjema for innsynslogg.
• For pasienter i Helse Vest: Skjema for innsynslogg.

 

•  

Anonymkode: 68555...43e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ble levert bekymringsmelding til barnepsykiatrisk, og jeg kontaktet sykehuset for å få lese hva det stod. Jeg printet ut skjema fra denne nettsiden. Utskriften kommer i posten, og det koster en liten sum, men absolutt ikke mye. Hundre-og-noe mener jeg å huske. 

https://helsenorge.no/SiteCollectionDocuments/Regionale_skjema-Anmodning_om_journalkopi-Final.pdf

 

•  

Anonymkode: 68555...43e

Takk :-)

Anonymkode: ab81b...501

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt på siden av tråde, beklager avsporingen, men hvordan gikk du frem for å få lese gjennom papirene? Jeg vet at det ble sent minst en bekymringsmelding på meg og, og skullegjerne visst hva som sto i den.

Anonymkode: ab81b...501

Jeg kontaktet barnevernet i kommunen også pr telefon, og de fortalte at jeg måtte sende en skriftlig henvendelse med underskrift for å få vite noe. Det har jeg ikke gjort ennå, men ta kontakt med bv der du bor så hjelper de deg. Tror ikke det finnes noe standardskjema for det.

Anonymkode: 68555...43e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk :-)

Anonymkode: ab81b...501

Masse lykke til  

Anonymkode: 68555...43e