Lyve for barnevernet

[Carrot]

TS si til venninnen din at du bryr deg om henne og ønsker hun får hjelp men at du ikke kommer til å lyve for henne på bekostning av gutten hennes. Vær ærlig - det tjener du på i det lange løp. Be henne samarbeide med BV for å gi gutten en god oppvekst og få hjelp selv, si hun bør legge alle kortene på bordet og be om hjelp i hjemmet og si at om hun gjør det vil du stå last og brast ved henne som venner gjør. Du kan gjerne si til henne at om hun ikke bruker denne sjangsen vil det gå ut over barnet hennes som alt nå er helt avhengig av sin mor, for at hans fremtid skal være best mulig er hun en vesentlig del.

[GammelKaktus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Djiises. 

Ro deg ned ett par hakk! TS har da ikke sagt noe om at hun ikke melder fra. 

Anonymkode: 8e2cb...9da

Er rolig jeg. Ts sa hun ikke ville ha venninnen sitt liv på samvittigheten da sa jeg at det ikke er bedre å ha barnets liv på samvittigheten. Leste du ikke hva jeg skreiv.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er planen min. At jeg ringer og snakker med bv på forhånd. Eller etterpå når jeg vet hvem kontaktpersonen deres er. Jeg må nok være med moren på møte med barnevernet for jeg har allerede sagt ja. Det vil sette henne ut hvis jeg ombestemmer meg. 

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette med møtet enda. Men møte blir det. 

Anonymkode: c1542...86b

Ring barnevernet på forhånd. Fortell dem absolutt alt, og at hun ønsker å ha deg med. Be om råd for hvordan løse det. Fortell din venninne at du ikke kan stille opp, da du ikke kan forsvare hennes morsrolle slik hun ønsker, men at du har tatt kontakt med barnevernet og fortalt om det du har sett. Vær ærlig, så slipper hun å få det slaget i ansiktet når hun sitter der. Be barnevernet kontakte legen hennes på forhånd, og evt annen familie. 

Anonymkode: 2222a...86b

[Rosalie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd alle sammen. Jeg har IKKE tenkt å lyve til barnevernet hvis det er fortsatt noen som tror det. 

Jeg vil være mest mulig forberedt til dette møtet og derfor laget jeg denne tråden. Jeg har skrevet notater de gangene jeg har observert moren og dette tok jeg frem inatt for å gå gjennom disse som jeg kan ta med til barnevernet. Jeg vet at jeg må tenke på barnet sitt beste og det er også hovedtanken min her. Men samtidig sliter jeg med tanken på å ha ett liv på samvittigheten. Jeg håper dere forstår det. Det er på bakgrunn av tidligere erfaring jeg har med moren at jeg frykter det. Hvis moren dør, hva vil da skje med sønnen. Vil det sette han i bunnløs sorg som vil sette spor i ham hele livet. Det er mye som risikeres her. Og hvis jeg da forteller moren på forhånd hva jeg har tenkt å gjøre, kan jeg også miste muligheten min til å melde fra til barnevernet og det setter henne i en desperat situasjon. Jeg tør ikke å tenke på hva hun kommer til å gjøre da. 

 

Anonymkode: c1542...86b

Det jeg tror jeg ville gjort i en slik situasjon, er å ringe barnevernet på forhånd og fortelle at du er bedt av mor om å delta på møtet og fortelle hvor fantastisk en mor hun er. At du ikke tør annet, fordi du er bekymret for at mor nok en gang vil kutte deg ut om du ikke gjør det, og at du ikke ønsker det, da du er bekymret for hvordan gutten har det og gjerne vil kunne følge han opp, samt at moren har truet med å ta livet av seg. Også ber du om å få snakke med saksbehandler. Fortell hvordan ståa egentlig er, inkludert at du er svært bekymret for mors mentale helse, jfr selvmordsstrusler.

Og du? Dersom mor velger å ta livet av seg er det ikke din skyld. Du må ikke tenke slik!

Endret 13. desember 2016 av Rosalie

[AnonymBruker]

Hvis du kvier deg for å ringe barnevernet, kan du først råde deg hos Alarmtelefonen for barn og unge. både voksne og barn kan ringe og få veiledning. Men det beste er at du ringer barnevernet i kommunen. Dette haster og det gjelder å komme tidlig inn og hjelpe denne familien. At en gutt i en alder av tre år trøster sin mor slik du beskrev, og at det ikke er første gang er svært bekymringsverdig! 

Anonymkode: 8ed67...a89

[AnonymBruker]

Den gutten har garantert allerede store tilknytningsforstyrrelser og problemer med psyken. Du forteller sannheten, og forteller det du skriver i innlegget her. Denne sønnen fortjener bedre. Han skal ikke lide for mors dårlige psyke. 

Anonymkode: 39ff2...cf5

[AnonymBruker]

Fortell barnevernet det du skrev i HI uavhengig av om du blir med på det møtet eller ei.

Anonymkode: c10a2...dd3

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med henne før om barneoppdragelsen og da kuttet hun meg ut. Derfor har jeg tidd og holdt ut med henne for å ha kontakten med barnet. Moren ber meg ikke lyve til barnevernet men fortelle sannheten om hvor fantastisk hun er, for hun ser på segselv som en fantastisk mor. 

Anonymkode: c1542...86b

Vær 100 % ærlig i møtet med Barnevernet: da redder du denne guttens liv og helse!

Ikke fortelle moren at du skal være ærlig...bare lat som om du skal være "grei med henne". Hun vil o ikke la deg slippe til i møtet dersom hun vet at du skal være ærlig..

 

Derfor: lat som om du støtter moren -v men i selve møtet så er du 100% ærlig og dermed redder dette barnets helse og trivsel! 

Du risikerer å miste din venninne - men bedre det enn at et barns liv blir ødelagt. Så: mist venninnen og redd barnet!

Anonymkode: f37fe...a18

[AnonymBruker]

18 timer siden, Borgen skrev:

Beskyttende er bra. Overbeskyttende er ikke bra. Overbeskyttende foreldre tenderer til å sette begrensninger på livet til barnet som gjør at det ikke får utvikle seg slik det bør.  

Du kan være ærlig overfor barnevernet og fremdeles være en god venninne som følger opp og støtter venninnen din. Hun trenger hjelp, på lik linje med sønnen høres det ut som. Du kan være tydelig på at du feks tror hun er en god mor om hun får hjelp og veiledning mht det hun sliter med.  

Jeg tenker det også er viktig å ikke problematisere det som faktisk ikke er bekymringsverdig her. Å ha barnet hjemme fra barnehagen dersom moren har fri, regnes vanligvis som svært positivt. Og å ha barnet hjemme fra barnehagen når moren selv er syk regnes ikke som unormalt.

Ingenting av dette tyder i hvert fall på overbeskyttelse.

Anonymkode: 3d621...659

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er planen min. At jeg ringer og snakker med bv på forhånd. Eller etterpå når jeg vet hvem kontaktpersonen deres er. Jeg må nok være med moren på møte med barnevernet for jeg har allerede sagt ja. Det vil sette henne ut hvis jeg ombestemmer meg. 

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette med møtet enda. Men møte blir det. 

Anonymkode: c1542...86b

Du må jo snakke med moren før dette møtet og være ærlig.

Jeg må ellers si at jeg stusser litt over at du kaller deg selv en venninne, for det er jo ikke situasjonen? Hadde jeg vært i dine sko, så hadde jeg for lenge siden sagt tydelig fra til moren at jeg var bekymret og vurderte å snakke med barnevernet dersom hun ikke selv oppsøkte hjelp. Å spille skuespill og være spion i månedsvis, er en veldig merkelig og nesten narsissistisk ting å gjøre.

Men jeg er ellers enig i at mye av det som er nevnt er svært bekymringsverdig. Det er ikke skadelig at barn i blant ser at voksne er lei seg og får en kort versjon av det, men foreldre skal ikke bruke sine barn som støttepersoner og psykolog- det kan være svært skadelig. Særlig for små barn! Og det høres også ut som om venninnen din ser på seg og sønnen som en symbiose, og ikke klarer å anerkjenne og støtte ham i hans etablering av relasjoner og se hans egne behov løsrevet fra sine egne per i dag. Men kjærligheten er der tydeligvis, og klarer venninnen din å komme dit at hun i større grad evner å skille mellom seg og barnet, og innta voksenrollen i relasjonen slik hun må- så kan dette utvikle seg veldig fint.

Jeg har for øvrig selv hatt en bekjent/ venninne som behandlet sønnen sin som om han var sin bestevenn og like gammel som seg selv (ellers en voksen jente virket det som, bare ikke akkurat der). Vurderte å si fra til henne at dette burde endres på, men kom aldri så langt som til å gjøre det før noen andre hadde sagt det samme. Å gå bak hennes rygg hadde ikke vært aktuelt dersom jeg med integritet skulle kunne ha kalt meg selv en venninne etterpå.

Anonymkode: 3d621...659

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær 100 % ærlig i møtet med Barnevernet: da redder du denne guttens liv og helse!

Ikke fortelle moren at du skal være ærlig...bare lat som om du skal være "grei med henne". Hun vil o ikke la deg slippe til i møtet dersom hun vet at du skal være ærlig..

 

Derfor: lat som om du støtter moren -v men i selve møtet så er du 100% ærlig og dermed redder dette barnets helse og trivsel! 

Du risikerer å miste din venninne - men bedre det enn at et barns liv blir ødelagt. Så: mist venninnen og redd barnet!

Anonymkode: f37fe...a18

Dersom hun er bekymret for morens psykiske helse, så høres dette ut som oppskriften på katastrofe. At HI er bekymret og uenig med henne vil hun sikkert takle etter å ha fordøyd det. At HI slipper en bombe i møtet med barnevernet som avslører at hun ikke er den venninnen hun har utgitt seg for å være og har spilt skuespill i lang tid, det er et så pass stort svik at enhver som ikke hadde problemer med sin psykiske helse i utgangspunktet nærmest kunne bli suicidal av det. Nødvendig for sønnens del er det på ingen måte heller, HI's erfaringer og perspektiv vil bli hørt på av barnevernet uansett.

 

Anonymkode: 3d621...659

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ble levert bekymringsmelding til barnepsykiatrisk, og jeg kontaktet sykehuset for å få lese hva det stod. Jeg printet ut skjema fra denne nettsiden. Utskriften kommer i posten, og det koster en liten sum, men absolutt ikke mye. Hundre-og-noe mener jeg å huske. 

https://helsenorge.no/SiteCollectionDocuments/Regionale_skjema-Anmodning_om_journalkopi-Final.pdf

 

•  

Anonymkode: 68555...43e

Var du så stor at du husker det selv?

Hva slags problemer hadde du siden det ble meldt bekymring dit? Og hvorfor tenker du at det var fasade, og ikke andre grunner, til at foreldrene dine ikke selv ville gå videre med det?

Anonymkode: 3d621...659

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du kvier deg for å ringe barnevernet, kan du først råde deg hos Alarmtelefonen for barn og unge. både voksne og barn kan ringe og få veiledning. Men det beste er at du ringer barnevernet i kommunen. Dette haster og det gjelder å komme tidlig inn og hjelpe denne familien. At en gutt i en alder av tre år trøster sin mor slik du beskrev, og at det ikke er første gang er svært bekymringsverdig! 

Anonymkode: 8ed67...a89

Enig.

Anonymkode: 3d621...659

[QueenOfTheSidewalk]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, det er nettopp spørsmålet jeg har spurt meg selv mange ganger om dette er noe jeg kan leve med. Jeg har flere ganger tenkt på hvordan jeg kan melde fra. Selv om jeg har hentet i barnehagen føler jeg at jeg ikke kunne snakke med ansatte der. Jeg har ringt til barnevernet om tips, men da får moren innsikt i bekymringsmeldingen. Jeg har frykter for livet hennes og det er derfor jeg har holdt igjen. 

Så dette føler jeg er min eneste mulighet til å melde fra og jeg har tenkt å gripe den. Jeg må bare forberede henne mentalt først. 

Til ab659:

Hun har vært veldig overbeskyttende overfor sønnen og det er en egenskap jeg har likt ved henne. Men den har nå gått over til sjalusi. De dagene hun har fri eller er syk, er sønnen også hjemme fra bhg. Sånn at de kan være sammen mest mulig. De går kun ut for å handle, men ellers er de bare hjemme. 

Anonymkode: c1542...86b

Det synes jeg ikke du skal gjøre, for da kan du miste sjansen til det. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Evilposelos skrev:

Det synes jeg ikke du skal gjøre, for da kan du miste sjansen til det. 

Det gjør hun da ikke.

Anonymkode: 3d621...659

[QueenOfTheSidewalk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør hun da ikke.

Anonymkode: 3d621...659

Ser du undervurderer henne. Om jeg hadde levd i den verden hun lever i, med en oppfatning om at jeg var en fantastisk mor, hadde jeg ikke tatt henne med på møte om jeg visste at hun kom til å snakke negativt. Var det jeg mente

[Sariou]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det også er viktig å ikke problematisere det som faktisk ikke er bekymringsverdig her. Å ha barnet hjemme fra barnehagen dersom moren har fri, regnes vanligvis som svært positivt. Og å ha barnet hjemme fra barnehagen når moren selv er syk regnes ikke som unormalt.

Ingenting av dette tyder i hvert fall på overbeskyttelse.

Anonymkode: 3d621...659

Jeg er enig i dette, men samtidig er jo begrunnelsene for å holde barnet hjemme veldig dårlige. Og det er tydelig at hun behandler barnet som en voksenperson, ikke et barn. 

[AnonymBruker]

Jeg har tatt til meg råd om hvordan jeg skal angripe situasjonen og tok en telefon igår, samt en samtale med venninnen. Hvordan jeg tar saken videre nå, vil jeg holde for meg selv, men dere har vært til god hjelp. 

Jeg leser at noen beskriver meg som narsissistisk og tar den ikke til meg. Jeg har heller ikke bedrevet med skuespill ved å observere moren og sønnen. Moren har i flere omganger vært i psykiatrien både før og etter at hun fikk barn. Jeg har gått ut ifra da at de har kunnskap til å vurdere om hun er egnet til å ta vare på barnet sitt eller ikke. Selv om jeg er mye involvert i deres liv, er det mye jeg ikke har kjennskap til, da mitt tillitsforhold til dem har blitt testet gang på gang pga morens tidligere erfaring fra andre venner og familiemedlemmer, men hvorfor eller hva de har gjort, har jeg aldri fått svar på. Jeg vet hun har andre venner, men jeg har aldri møtt de. 

Ikke kan jeg skjønne hvorfor BV ikke er blitt koblet inn mye tidligere, men jeg visste at det kun er snakk om tid før de ville bli koblet inn og derfor har jeg denne dagboken min. 

 

Anonymkode: c1542...86b

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker veldig reflektert i innleggene dine og vil rose deg for at du gjør det riktige. Jeg tipper alle hadde vært ganske rådvill i en slik situasjon. Jeg håper både moren og gutten får hjelp nå. Lykke til  

Anonymkode: f73f3...284

[AnonymBruker]

Jeg tror barnevernet først og fremst vil ønske  å sette inn hjelpetiltak for den lille familien, slik at mamman kan bli en bedre mamma, og kanskje gutten kan få andre voksne å støtte seg på 

Du bør være ærlig med barnevernet om hva du har observert, gutten har det nok ikke så lett. 

Jeg har selv hatt kontakt med barnevernet, og det har vært en utrolig god støtte for meg som mamma på mange måter  

Lykke til

Anonymkode: a03e8...873