Brennpunkt i kveld!

[Gjest Anonymous]

Også husk at ved vurderingen av barnets beste teller stabilitet mye når begge ellers stiller likt. Og hvem er det oftes som flytter ut ved et brudd? Far. De gjør seg selv en bjørnetjeneste. De må ta del fra dag 1, ellers får de med større sannsynlighet døra i fleisen når de  ber om retten. Kan ta lang tid før en sak kommer opp for retten, og hver eneste dag tjener dette den barnet bor med.

hehe

Det er jo det denne diskusjonen dreier seg om - at mannen skal ta større del fra dag en. Og for å gjøre det bør større andel av permisjonen være obligatorisk for mannen. Men da går vi jo etter morsrollen, får vi høre.

[Gjest Anonymous]

Å, men du vet det, Melk, at vi skal ikke snakke om de handlingene far GJØR, som å stikke av og finne seg ny dame osv slik mange gjør, vi skal snakke om millimeterrettferdighet og prestisje.

Jeg tror slike utsagn mer er basert på bitre erfaringer, enn den faktiske realiteten. Ikke alle har samme bakgrunn som deg.

[Polly Ester]

Jeg ville mye mye heller gitt avkall på sønnen min enn å se ham dras igjennom det mange barn må igjennom. Det er bare EN ting som kan bringe meg helt ut av fatning, og det er hvis sønnen min har det vondt. Jeg fatter og begriper ikke mennesker som har det annerledes, og synes det er viktigere med egne følelser, selv om det er vondt.

Har ikke fått med meg alt hva dere diskuterer her, men det utsagnet der er jeg helt enig i...

Da jeg gikk på videregående skole for noen år siden hadde vi en heftig diskusjon på dette tema. Det var flere av jentene som sa dengang at om de hadde fått barn og det kom til brudd ville de holde på barna uansett fordi barn har det best hos mor... selv om kanskje far hadde bedre oppvekstvilkår tilrettelagt for barnet... det er visst mor som skulle ha barna uansett...

Dette var for bare 10 år siden og dette var unge jenter.

Jeg syns nå hensynet til barnet kommer først, og jeg tror det er mange mødre som (det var vel også noe som kom fram i programmet) holder på retten til å ha barnet fordi det ikke tar seg bra ut i samfunnet å la far ha barnet.

Jeg mener helt oppriktig at jeg ville valgt det beste for barnet mitt. Om jeg visste at faren hadde bedre hus, økonomi og mulighet til å skaffe barnet bedre oppevekst enn jeg hadde klart hadde jeg latt barnet bo hos far.

Nå er det ikke det økonomiske som er viktigst, men så sant begge foreldrene er gode omsorgspersoner, ville jeg at far skulle hatt hovedomsorgen hvis han hadde hatt bedre økonomi og bosituasjon. Jeg tror barn har det bra hvis bare foreldrene har det bra, uansett om det bor hos mor eller far...

[Gjest *Fiona*]

Nå er det tydelig at Gjest ikke har vært så mye på dette forumet, eller iallfall ikke i samme tråder som meg. Jeg har nemlig den lykkeligste løsningen jeg kjenner til, hvor alle parter, ikke minst barnet, har absolutt alt intakt, med det ene unntaket at pappaen og jeg ikke deler seng/bopel...

Men det er jo lettest å stemple kvinner som bitre, selvsagt. Klassisk, vil jeg si.

Til kjedsommelighet - hvis en kvinne stiller spmtegn ved en manns handlinger, er hun per definisjon bitter - som om det er fullstendig, hundre prosent utelukket at hun har et bedre forslag og et klart syn på det. (For å gi det inn med teskje - jeg sier IKKE at det IKKE finnes bitre kvinner - jeg sier at det kan virke som om alt en kvinne gjør etter et brudd, blir oppfattet som et tegn på bitterhet/sjalusi, bare fordi hun sier hva hun mener om ting, kanskje fordi hun bryr seg om barna.)

Fantastisk...

[Gjest Anonymous]

Til kjedsommelighet - hvis en kvinne stiller spmtegn ved en manns handlinger, er hun per definisjon bitter - som om det er fullstendig, hundre prosent utelukket at hun har et bedre forslag og et klart syn på det. (For å gi det inn med teskje - jeg sier IKKE at det IKKE finnes bitre kvinner - jeg sier at det kan virke som om alt en kvinne gjør etter et brudd, blir oppfattet som et tegn på bitterhet/sjalusi, bare fordi hun sier hva hun mener om ting, kanskje fordi hun bryr seg om barna.)

Fantastisk...

Skremmende generaliserende holdninger du har. Ikke alle som er som deg, så vennligst ikke antyd at jeg generaliserer kvinner, og mener de er bitre. Jeg mener du virker bitter. Iallfall når du klarer å lire av deg kommentarer som dette:

Å, men du vet det, Melk, at vi skal ikke snakke om de handlingene far GJØR, som å stikke av og finne seg ny dame osv slik mange gjør, vi skal snakke om millimeterrettferdighet og prestisje.

Vennligst ta ut glasskårene du har i øynene etter steinkastingen din først, så ser du kanskje at dette er en litt vel generaliserende påstand.

At men er noen ufyselig vesner når det kommer til familie og omsorg, har vi hørt nok av. Det man forsøker nå er å få til en konstruktiv debatt. Satser på at man i rettsvesenet ikke sitter inne med slike holdninger, men klarer å tenke klart.

[Gjest *Fiona*]

Du kan mene hva du vil om det. Jeg er ikke bitter - jeg har ingen "bitre" erfaringer med noen av de relaterte emnene her. Det er derfor jeg reagerer på slike idiotiske utsagn, at kvinner som sier hva de mener blir stemplet som bitre UANSETT. Sitatet du nevner ble for øvrig supplert (noe du har "glemt" å gjengi i sitatet) med en suspekt smiley - noe som mer enn antyder at utsagnet ikke bør tolkes i stumper og stykker, da det ikke er et grav alvorlig innspill til tråden. Men hvis vi først skal være selvhøytidelige uten evne til å se annet enn det vi vil se, så la oss ta alt for god fisk...

Ja, vi satser på at rettsvesenet tenker klart - gjør vi ikke det? Nei, vi gjør visst ikke det, for det er jo helt spinn vilt at de lar mor få omsorgsretten i 9 av ti tilfeller på bakgrunn av sakkyndige osv. Elelr var det ikke det som var temaet...?

Jeg bare spør - er du helt sikker på at du er her for den konstruktive debatten eller bare fordi du vil kaste litt stein tilbake på dem du innbiller deg kaster stein på deg? Øynene mine er oppkvikkende fri for glassbiter, snodige greier det der. Det er som om det er LITT mer spennende å plukke ut de enkeltsetningene man er uenige i, enn å fokusere på de tingene som er felles. Pussig at det blir konflikter.

Glad jeg ikke har noen slike konflikter i mitt liv. Rart i grunnen, så generaliserende, steinkastende, bitter og urimelig som jeg er.

[Gjest Mannen]

Ja, vi satser på at rettsvesenet tenker klart - gjør vi ikke det? Nei, vi gjør visst ikke det, for det er jo helt spinn vilt at de lar mor få omsorgsretten i 9 av ti tilfeller på bakgrunn av sakkyndige osv. Elelr var det ikke det som var temaet...?

Ja, la oss vende tilbake til tema.

Nå er det slik at verken teori eller praksis innen rettsvesen er statisk. Hvis det er slik at i en overveldende andel av disse sakene får mor medhold så må det i det minste forklares på en eller annen måte. Det er ikke lenger noen "tilfeldighet" om mor får omsorgen i nærmere 90 prosent av tilfellene.

[Marpessa]

Leserinnlegg fra en alenemor....

[Gjest ik innl *Fiona*]

"Kutt ut, det er bare ikke alltid det passer de helgene Ungen skal være hos meg, vi må vel kunne være litt fleksible, litt samarbeid må det kunne være mellom oss."

Har lest en del innlegg av henne. HUN har iallfall ikke valgt riktig eks, for å si det sånn. Dette er en helt utrolig vanlig greie - så når fåtallet fedre som står frem og kjemper hardt forteller at "de fleste fedre vil vel ha barna mest mulig", så begynner jeg å lure på hvor de bor hen.

Nå har jeg som sagt drømme-eks, drømmepappa for sønnen min. Så jeg har ingen personlig agenda her, motivert av bitre krangler og bedratt hjerte.

Men det er da merkelig. Kvinner i tusentall har brent BH'er og vært "fanatikere" i årtier, med NOEN resultater selvsagt men med lang vei igjen.

Så kommer det en håndfull oppegående mannfolk (på tide, vi trenger absolutt motvekt til sykinger som han i Bergen) og krever system forandring, og plutselig er morsrollen ikke lenger viktig i det hele tatt og enhver kvinner som ytrer ønske om å amme, er egoistisk og ikke ute etter barnets beste, og FEDRE har selvsagt ønsket dette like sterkt i alle år, de har bare svelget skuffelsen til ære for barna og latt mor kjøre sitt grusomme, sadistiske løp fyrt opp av østrogen, bitterhet og sjalusi.

Jajamennsan...

(og fordi som ikke skjønner det; jeg er klar over at formuleringene er spisse og ikke hentet DIREKTE overført fra det virkelige liv)

Hurra for fedre som gjør det som er en selvfølge for mødre. Selvsagt skal fedre ha rettigheter, det skulle bare mangle. Lite gjør meg mer forbanna enn manipulerende kvinnfolk, og mødre som saboterer far burde få seg en jævlig lærepenge.

Men DERFRA og til denne voldsomme skyttergravskrigen mellom kjønnene - vel, media har et litt tveeget sverd der. På den ene siden vet vi at media bidrar til å opplyse. På den annen side vet vi at media bidrar til å vri og vrenge, bevisst eller ubevisst.

Derfor synes jeg det er betenkelig når såpass seriøse programmer som Brennpunkt mener å være, kaster seg over den ene siden av saken. Mer kompetanse og mer nyansering hadde vel vært på sin plass.

Det vil alltid være enkelttilfeller som hjerteskjærende falle rmellom to stoler. For rettferdighetens skyld (foreldrenes rettferdighet) spiltter man ungene i to.

Jeg håper det går an å stole på de sakkyndige; de som for det første har en utdannelsesbakgrunn her, og erfaring med familier i oppløsning på nært hold. De vet litt om hvordan ting fungerer, og ser, ikke minst hvor myter og fakta ligger hen.

Hvis slike saker da tas igjennom rettsapparatet ved hjelp av sakkyndige - bør vi ikke være sikre på at det er en GRUNN til at de enkeltsakene får de utfallene de får? Vi er jo i 2004, ikke i 1960.

Vet ikke jeg, er forskånet fra sånt takket være min eks og meg selv, om jeg må få være så ubeskjeden, og ikke minst familiene våre. Men av de tilfellene jeg har sett på nært hold har apparatet iallfall vært der.

Med unntak av ei venninne som var gift med en psykopat - var ikke så mye hjelp å få for henne da det gjaldt. Men hva gjør det - det viktigste er at pappa får et dokument han kan slenge i ansiktet på mor om at han SKAL ha kontakt med barna...

:o Klart systemet har mangler. Men i hvilken retning?

[Gjest Mannen]

Dette er en helt utrolig vanlig greie - så når fåtallet fedre som står frem og kjemper hardt forteller at "de fleste fedre vil vel ha barna mest mulig", så begynner jeg å lure på hvor de bor hen.

Tror debatten strander her - ettersom du åpenbart mener de aller fleste menn er som mannen i dette eksemplet, og det er bare er et fåtall fedre som egentlig vil ha barna mest mulig.

Man kan jo spørre seg hva du baserer dette på?

Så kommer det en håndfull oppegående mannfolk (på tide, vi trenger absolutt motvekt til sykinger som han i Bergen) og krever system forandring, og plutselig er morsrollen ikke lenger viktig i det hele tatt og enhver kvinner som ytrer ønske om å amme, er egoistisk og ikke ute etter barnets beste, og FEDRE har selvsagt ønsket dette like sterkt i alle år, de har bare svelget skuffelsen til ære for barna og latt mor kjøre sitt grusomme, sadistiske løp fyrt opp av østrogen, bitterhet og sjalusi.  

Jajamennsan...

Dette har menn fått høre i 30 år nå. Poenget er at kvinnene må være villige til å gi fra seg noe kontroll på hjemmebane(bla barneomsorg) for at det skal bli likestilling. Kvinnerollen er ikke noe statisk - like lite som mannsrollen er det.

"Jeg håper det går an å stole på de sakkyndige; de som for det første har en utdannelsesbakgrunn her, og erfaring med familier i oppløsning på nært hold. De vet litt om hvordan ting fungerer, og ser, ikke minst hvor myter og fakta ligger hen.

Hvis slike saker da tas igjennom rettsapparatet ved hjelp av sakkyndige - bør vi ikke være sikre på at det er en GRUNN til at de enkeltsakene får de utfallene de får? Vi er jo i 2004, ikke i 1960. "

De sakkyndiges uttalelser skal man ta med en klype salt. For ikke så lenge siden lobotomerte de og steriliserte folk. Dette er ikke noe statisk bransje - og utviklingen stopper neppe i 2004. Går man 40 år tilbake i tid ville de "sakkyndige" hevdet at en kvinne som ikke prioriterte å få barn og familie fremfor karriere var "unormal".