Jeg. Fungerer. Ikke.

[AnonymBruker]

Mor må få rom til å stresse ned. Kan du jobbe redusert? Far må mer på banen! Han bør feks legge ungene i en periode, slik at du får roa ned på kvelden. home start kan nok hjelpe dere!

Og husk, det finnes mat typer som har jern; https://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse1/mat-som-forhindrer-jernmangel/

 

Anonymkode: ec243...4c7

[AnonymBruker]

Så mange rare svar!

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver - hadde en sånn periode et halvår med mye stress på jobb. Hodet skrudde aldri av, la meg altfor sent for jeg kjente meg ikke søvnig, jeg glemte ALT - hukommelsen var helt forferdelig dårlig, det var skremmende! 

Å trene tre ganger i uka når man har småbarn er imponerende mye. I tillegg går du fort ellers, mener du da egne trimturer? Men kanskje du trenger avslapping i stedet for å stresse fram og tilbake til trening? Hva med å kutte til en-to ganger i uka, og bruke den tiden til å koble helt av. Si til deg selv at tiden er satt av - like bestemt som om du skulle på trening - men så bruker du den til f eks å sove en lur, hvile, gå en rolig tur - noe som roer deg. Yoga er sikkert fint for dem som fikser det...

Stress virker slik du beskriver, og ja, det kan være farlig.

Anonymkode: 44758...173

[Jus sanguinis]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, hva slags triks som skal til, for at jeg klarer dette her. For at jeg klarer å få med meg de viktige dagene i desember, de spesielle dagene i barnehagen, for at jeg klarer morgenen og bare trenger å gå til barnehagen 1 gang. Å pakke dagen før hjelper som sagt ikke. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Det vet ikke jeg heller, men jeg vet at du skal være glad for eksistensen av velferdsstaten.

[AnonymBruker]

jeg kom på noe, krom stabiliserer blodsukkeret..Kansje du sliter litt med blodsukker nivået ditt og at du dermed sliter med å huske og fungere? prøv små måltid ofte i løpet av dagen og krom.

Anonymkode: ec243...4c7

[Irja]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hmm.. leste du posten min ? 

Jeg trener 3 dager i uken, og går ellers. Går alene. 

Jeg liker ikke bøker, de stresser meg. Liker ikke ting som går tregt  

Men jeg driver med håndarbeid, og klarer å stresse ned der og da med det. Men kan ikke strikke samtidig som jeg skal levere i barnehagen, hehe, så det blir veldig der og da! Hjelper ikke på sikt liksom. Og ikke i en stressituasjon. 

Jeg bør sikkert ta jerntabl. men blir så dårlig i magen av dem

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Etter å ha lest dette og mange andre av dine svar, tenker jeg at det virker egentlig ikke som om du vil ta i mot tips og råd.. :-/

Du må finne en måte å roe ned. Ikke bare der og da, men generelt. Terapi, en god samtalepartner/noen dom kan lytte, yoga, meditasjon.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du krever altfor mye av deg selv. Det er bra at du går til psykolog, for det høres ut som det er mest psykisk du sliter (Selv om du ikke skal undervurdere hvordan det fysiske påvirker deg psykisk . Jeg er enig med dem som sier du må sørge for å komme opp på normalverdier av jern og D-vitamin).

Dette virker kanskje som et banalt tips, men selv fikk jeg mye ut av denne artikkelen (mulig den er bak betalingsmur?). Jeg hørte også på podcasten som følger med (den er i hvert fall gratis), og så at de negative levereglene om "kontroll" og "å være perfekt" i hvert fall var veldig typisk meg som mamma. Jeg har også slitt med følelsen av ikke å strekke til fordi jeg strebet for mye etter perfeksjon og kontroll.

Hvorfor må du 2-3 ganger tilbake til barnehagen? Min erfaring er at barnehagen fikser dersom jeg har glemt noe. Jeg kler barnet etter været og husker matpakke. Innimellom sjekker jeg at det ligger skift på plassen hans. Men det har skjedd at barnet kommer hjem med låneklær, eller at det ligger en lapp til meg på plassen om at barnet er tom for bleier. Det er ingen krise - da fikser du neste dag!

Samme med sølingen for eksempel: Barn søler, ingen krise! Du trenger rett og slett å stresse ned og ikke skape problemer av det som er bagateller. Lettere sagt enn gjort, I know. Men selv om mange her kunne sagt det på et finere måte, så det jo faktisk det som er problemet ditt: at du overdramatiserer hverdagsproblemer.

Hva gjelder mannen din, må du kanskje leve med at han må bli fortalt hva han skal gjøre. Du må rett og slett delegere og gi ham konkrete oppgaver. Det må jeg, og jeg har flere venninner som forteller om det samme, så jeg mistenker at det er ganske vanlig. Joda, mennene deres gjør mye og tar gjerne på seg oppgaver, men selve planleggingen faller ofte på oss kvinner.

Anonymkode: a9aae...72f

[Kooko]

Må si at jeg kjenner meg så godt igjen. Virket nesten som om jeg kunne ha skrevet det samme. Eneste er at jeg har kun en 5åring. Sier til folk rundt meg at jeg har fremdeles ammetåke haha. 

Nei. Det er ikke lett det her. Synes det har mye med kontroll å gjøre. Vi vil vite alt og er alltid på full beredskap.. Har hatt det sånn det siste halvåret og for meg så påvirker det både familie og jobben. Jeg glemmer  absolutt alt. Klarer ikke lenger å følge med filmer eller bøker, mister  interesse i det jeg var så glad i. Får inntrykk at verden går forbi meg og jeg klarer ikke å henge med. Spilte  yahtzee og klarte ikke å regne ut poengene. Samme som deg TS så går jeg også på psykolog og vet nok hvilke underliggende faktorer som ler årsaker til det... jeg finner litt trøst at jeg ikke er alene om det.  Håper det ordner seg en dag for oss som sliter  med det. 😊

[Leavemealone]

Jeg er mann og er aleneforelder selv. Her har jeg 1 par tøy i bhg og 1 par tøy hjemme slik at det nesten er umulig at det ikke er noe i bhg. Slipper å telle plagg før jeg går. Har ingen dame å hjelpe meg, men jeg klarer meg helt fint alene med hovedomsorgen.

Kan anbefale deg å få mannen din til å steppe opp litt for deg om han elsker deg. Litt rart at ikke man skal fordele arbeidet mellom seg når man bor sammen med et barn. Med mindre han kan hjelpe deg, så er det vel nesten bedre at du bor alene da det ikke er et veldig velfungerende forhold sånn praktisk uansett og det sliter på deg.

[boblevann]

Kjæresten min klarte heller ingenting før jeg satt foten ned.. Han klarte ikke sette på vaskemaskina, han klarte ikke lage middag, han var helt hjelpesløs (sa han, det betydde ''gidder ikke''). Så jeg sluttet å vaske klærne hans, sluttet å lage mat til han og sluttet med alt egentlig som angikk han. Og gjett hvem som plutselig fant ut hvordan vaskemaskina virket - idet han var tom for boksere en morgen? Be han ta seg sammen. Du må også ta deg sammen, du er ikke moren hans. 

Gi han en oppgave og gi grei beskjed om at du ikke kommer til å gjøre den. OG du må holde fast ved det og seriøst ikke gjøre den - hvis han ikke gidder. Be han ta ut søppela, og når han ikke gjør det får han leve med lukten. Og slik fortsetter du.