Jeg. Fungerer. Ikke.

[AnonymBruker]

Mannen din må på banen her som en annen nevner. Han kan ikke si "Jeg klarer ikke" når du heller i prinsipp ikke klarer det. Dere må være to om alt, så stresser du mindre og. Garantert. Han vet det faller på deg og du tar ansvar, da er det letter å si at han ikke klarer.

Anonymkode: e382f...f7c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei.. Var ment som et alternativ siden det du gjør nå ikke fungerer.

Jeg hører du sier at du ikke tåler koffein. Betyr det at du faktisk dør av det dersom du får i deg koffein eller synes du dette bare er så festlig å tøyse med?

Synes du har en merkelig innstilling mtp at du ikke leser bøker fordi det går så sakte og ikke spiser jerntabletter fordi du får vondt i magen. Du er voksen. Virker som du ikke egentlig ønsker å endre noe, bare at det skal bli plutselig bra.

Anonymkode: 1e5a4...2c2

Jeg får kraftige anfall av å få i meg spor av koffein, så ja, jeg kan i teorien dø av det. Og nei, det er ikke gøy. Hvorfor i alle dager skulle jeg tøyset med det? Du er merkelig ass! Som i det hele tatt får slike fantasier.

Altså, du kan ikke komme her og si til en som absolutt ikke liker bøker: "les en bok". Så blir du sur fordi bøker ikke er for alle. Jeg liker ikke bøker, jeg! Det er ikke for meg, jeg liker ikke fantasiverdener eller oppdiktede historier. Jeg har allerede hobbyer som roer meg ned, blant annet håndarbeid som jeg allerede har nevnt tidligere i tråden, problemet er ikke at jeg mangler rolige hobbyer - problemet er at det ikke fungerer som avkobling på sikt.

 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mannen din må på banen her som en annen nevner. Han kan ikke si "Jeg klarer ikke" når du heller i prinsipp ikke klarer det. Dere må være to om alt, så stresser du mindre og. Garantert. Han vet det faller på deg og du tar ansvar, da er det letter å si at han ikke klarer.

Anonymkode: e382f...f7c

Sikkert mye sannhet i det. Hvordan fungerer menn, da? Hvordan får man en mann til å gjøre som man vil? Jeg må t.o.m sende timelistene hans til arb.giver. Ser nå at det er idiotisk!

Anonymkode: 0ef9f...bc0

[Gjest Sugemerke]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert mye sannhet i det. Hvordan fungerer menn, da? Hvordan får man en mann til å gjøre som man vil? Jeg må t.o.m sende timelistene hans til arb.giver. Ser nå at det er idiotisk!

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Du sier at nok er nok. Og hører han ikke etter blir det parterapi. Rett og slett. Du skal ikke brenne deg ut på at han nekter å bli voksen.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri stresset slik jeg gjør nå, da jeg var "ungkarskvinne", kunne jeg lett koble av fullstendig i mange timer hver dag. "Problemet" er at jeg har fått barn, og absolutt alt ved det stresser meg. Jeg er bekymret, må ordne, alt skal ordnes. Blir vekket hele natta så stresser før jeg legger meg, jeg og mannen bytter på å ta barnet om natta, men likevel så våkner jo jeg av det de nettene jeg ikke har barnet om natta. 

Skal jeg legge meg, tenker jeg: "jeg får ikke sove i natt heller ". Skal vi spise, tenker jeg: "nå kommer 3-åringen til å søle på seg selv og gulvet, og snakke hull i hodet på oss når vi forsøker å få oss matro, og så må jeg vaske gulvet, og kjøpe nye klær, for jeg har ikke smekker som passer, for alle er brukt opp på 1-åringen og er i vaskemaskinen, og matflekker på klær går sjeldent bort selv ikke med gallesåpe (som jeg har forsøkt, men kanskje jeg skal forsøke en gang til, men da må jeg handle gallesåpe, og da må jeg dra til byen, men da må jeg skrive handleliste først, og ikke glemme gallesåpe siden jeg pleier å glemme det meste jeg skal handle i butikken, da må jeg også avtale med mannen slik at det passer at jeg drar til byen og kjøper gallesåpe som jeg ikke vet om jeg skal ha enda), og så får jeg vondt i ryggen av å vaske fordi jeg sliter med ryggproblemer og bekkenproblemer etter to svagnerskap, men jeg må ignorere det for jeg skal sette på 3 klesvasker og tørketromling etterpå, og så må jeg støvsuge, moppe gulvet, pakke inn julegaver, vaske parkdressen som har en bitteliten søleflekk på seg så barnehagen mener den er for møkkete til å brukes ute på lekeplassen, i gjørma der, og så..".

Alt kommer, før det skjer. Jeg vet hva som skjer, hva som kommer, og det stresser meg. Føler jeg er en forbasket høne som bare løper rundt og kakler for seg selv. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Kan du ikke gjøre som mannen din da? Innrømme at du ikke klarer det du heller, og overlate mye mer til han?

Er jo ikke riktig at du skal gjøre alt og han snike seg unna.

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får kraftige anfall av å få i meg spor av koffein, så ja, jeg kan i teorien dø av det. Og nei, det er ikke gøy. Hvorfor i alle dager skulle jeg tøyset med det? Du er merkelig ass! Som i det hele tatt får slike fantasier.

Altså, du kan ikke komme her og si til en som absolutt ikke liker bøker: "les en bok". Så blir du sur fordi bøker ikke er for alle. Jeg liker ikke bøker, jeg! Det er ikke for meg, jeg liker ikke fantasiverdener eller oppdiktede historier. Jeg har allerede hobbyer som roer meg ned, blant annet håndarbeid som jeg allerede har nevnt tidligere i tråden, problemet er ikke at jeg mangler rolige hobbyer - problemet er at det ikke fungerer som avkobling på sikt.

 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Snakk om å overdramatisere og lage problemer for seg selv. Snakker ikke bare om dette innlegget, men hele innstillingen din og alt du har skrevet i tråden. Har aldri vært borti maken til negativitet. Du vil jo ikke at ting skal bli bedre.   

Anonymkode: b6e3c...eb0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får kraftige anfall av å få i meg spor av koffein, så ja, jeg kan i teorien dø av det. Og nei, det er ikke gøy. Hvorfor i alle dager skulle jeg tøyset med det? Du er merkelig ass! Som i det hele tatt får slike fantasier.

Altså, du kan ikke komme her og si til en som absolutt ikke liker bøker: "les en bok". Så blir du sur fordi bøker ikke er for alle. Jeg liker ikke bøker, jeg! Det er ikke for meg, jeg liker ikke fantasiverdener eller oppdiktede historier. Jeg har allerede hobbyer som roer meg ned, blant annet håndarbeid som jeg allerede har nevnt tidligere i tråden, problemet er ikke at jeg mangler rolige hobbyer - problemet er at det ikke fungerer som avkobling på sikt.

 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Er det jeg som er merkelig (ass!) fordi jeg reagerer på at du setter lattersmiley bak selvmordsflåsing når jeg foreslår kaffe?

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å overdramatisere og lage problemer for seg selv. Snakker ikke bare om dette innlegget, men hele innstillingen din og alt du har skrevet i tråden. Har aldri vært borti maken til negativitet. Du vil jo ikke at ting skal bli bedre.   

Anonymkode: b6e3c...eb0

Har nok vært borti verre enn denne tråden, men er ellers enig i det du skriver. 

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[Browncoat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri stresset slik jeg gjør nå, da jeg var "ungkarskvinne", kunne jeg lett koble av fullstendig i mange timer hver dag. "Problemet" er at jeg har fått barn, og absolutt alt ved det stresser meg. Jeg er bekymret, må ordne, alt skal ordnes. Blir vekket hele natta så stresser før jeg legger meg, jeg og mannen bytter på å ta barnet om natta, men likevel så våkner jo jeg av det de nettene jeg ikke har barnet om natta. 

Skal jeg legge meg, tenker jeg: "jeg får ikke sove i natt heller ". Skal vi spise, tenker jeg: "nå kommer 3-åringen til å søle på seg selv og gulvet, og snakke hull i hodet på oss når vi forsøker å få oss matro, og så må jeg vaske gulvet, og kjøpe nye klær, for jeg har ikke smekker som passer, for alle er brukt opp på 1-åringen og er i vaskemaskinen, og matflekker på klær går sjeldent bort selv ikke med gallesåpe (som jeg har forsøkt, men kanskje jeg skal forsøke en gang til, men da må jeg handle gallesåpe, og da må jeg dra til byen, men da må jeg skrive handleliste først, og ikke glemme gallesåpe siden jeg pleier å glemme det meste jeg skal handle i butikken, da må jeg også avtale med mannen slik at det passer at jeg drar til byen og kjøper gallesåpe som jeg ikke vet om jeg skal ha enda), og så får jeg vondt i ryggen av å vaske fordi jeg sliter med ryggproblemer og bekkenproblemer etter to svagnerskap, men jeg må ignorere det for jeg skal sette på 3 klesvasker og tørketromling etterpå, og så må jeg støvsuge, moppe gulvet, pakke inn julegaver, vaske parkdressen som har en bitteliten søleflekk på seg så barnehagen mener den er for møkkete til å brukes ute på lekeplassen, i gjørma der, og så..".

Alt kommer, før det skjer. Jeg vet hva som skjer, hva som kommer, og det stresser meg. Føler jeg er en forbasket høne som bare løper rundt og kakler for seg selv. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Du trenger hjelp, av mannen din. Han kan ikke forvente lenger at du delegerer og styrer, mens han må bli fortalt hva han må gjøre og slipper ellers. "Han klarer ikke" betyr bare "han gidder ikke", fordi han vet at du tar over hvis han ikke gjør en ordentlig innsats. Er det mulighet for at han starter litt senere en periode, har man ikke krav på tilpasset arbeidstid eller noe sånt når man har små barn?

Prøv å gjøre ting som trigger stresset, annerledes. For eksempel kan du og mannen spise "voksenmiddag" noen dager etter leggetid, så får dere viet all oppmerksomhet til barna når de spiser, pluss at dere får ordentlig matro senere. Senk kravene til f.eks. vasking av parkdress, én liten flekk gjør ikke dressen ubrukelig. Krev hjelp til øvrig vasking, spesielt når du får vondt av det.

Ellers tror jeg du må gjøre det du kan for å få nok søvn, kan du legge deg i et annet rom? I værste fall på en sofa eller madrass bare for å få 3-4 netter i uka med uavbrutt søvn. Prøvd ørepropper hvis den minste bråker? Det er kanskje der hovedproblemet ligger, siden du har en på 1 og 3 år så kan jeg tenke meg at du sikkert ikke har hatt noen særlig gode rutiner på søvn lenge, og det tærer veldig på kroppen og hodet.

[Antlers]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det jeg som er merkelig (ass!) fordi jeg reagerer på at du setter lattersmiley bak selvmordsflåsing når jeg foreslår kaffe?

Anonymkode: 1e5a4...2c2

Du mente det sikkert godt, men det er uansett veldig merkelig å anbefale kaffe til en person som sliter med angst og stress, siden det har en lei tendens til å forverre problemene, både muskulært og psykisk.

[AnonymBruker]

Barnehagesekken pakker du om morgenen rett før du går. Jeg skjønner ikke hva de tre tingene er som kan glemmes: Jakke, lue og votter har barnet på seg, nistepakke i sekken. Ha månedplanen framme, så ser du om en nisselue er nødvendig akkurat den dagen. Skiftetøy og cherrox må ligge fast i bhg.

Et hvert måltid blir søl og mas, det er bare sånn det er, det er ingenting du trenger bekymre deg for på forhånd, eller forsøke avverge. Klær kan vaskes, bord kan tørkes.

Mannen må få ett eller flere konkret ansvarsområder, som du ikke må be ham om å gjøre, men som er hans og kun hans: Handling og middagsmat (hver dag, hver uke, hver måned. Han vet hva dere skal spise, hvem som skal lage maten, hva som må handles, hva dere har i kjøleskapet. Så blir det snn. Mangler dere brød, er det hans ansvar. Da spiser dere knekkebrød. Du må bare få konkret beskjed fra ham hvis du skal fikse noe)? Holde kjøkkenet shinet i tillegg? Eller all klesvask? Barnehageklær? Noen rom som er hans og kun hans: badet og stua for eksempel, så du aldri trenger skjenke det en tanke?

Anonymkode: 59bb9...f00

[Boletta]

Lettere sagt enn gjort, men fu må lære deg å gi faen. Og mannen din maser om rot? Da får han rydde da!

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å overdramatisere og lage problemer for seg selv. Snakker ikke bare om dette innlegget, men hele innstillingen din og alt du har skrevet i tråden. Har aldri vært borti maken til negativitet. Du vil jo ikke at ting skal bli bedre.   

Anonymkode: b6e3c...eb0

Jo, det er derfor jeg spør om råd. Får jeg gode råd - så følger jeg dem. Jeg får allerede noen råd fra psykologen, som jeg har forsøkt, uten at det gir meg noe særlig ro. Kanskje det finnes medisiner? Kanskje jeg behøver noe kjemisk? 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det jeg som er merkelig (ass!) fordi jeg reagerer på at du setter lattersmiley bak selvmordsflåsing når jeg foreslår kaffe?

Har nok vært borti verre enn denne tråden, men er ellers enig i det du skriver. 

Anonymkode: 1e5a4...2c2

Jeg lo av at du foreslår at en som absolutt ikke tåler koffein (og opplyser om det!) skal drikke kaffe. Jeg lo av at du ikke forstod at det er farlig. For det er flåsete å skrive sånt, nemlig! 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

[AnonymBruker]

Det er viktig at man skiller mellommhva som er normalt, og hva som er sykdom. Den måten som du beskriver hodet ditt på, der det jobber på høygir tyder på at dette er psykisk. Skal ikke diagnostisere deg, men du går til psykolog, så jeg håper denne kan hjelpe deg med mer enn angsten.

Mot psykisk sykdom hjelper ikke "råd" av den typen du får her. Skjønner frustrasjonen din over svarene som virker så enkle, men du legger opp til det selv ved å fokusere på problemene på overflaten. Dette stikker nok dypere enn som så. 

Mitt eneste råd er at du snakker med psykologen din og legger alle kortene på bordet. Og vær ærlog mot mannen din om ag du er nummeret før du blir sengeliggende. 

Anonymkode: f7bb9...fa8

[Carrot]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bør sikkert ta jerntabl. men blir så dårlig i magen av dem

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Spis mat med høyt jerninnhold eks. lever og nyrer. Jeg vet det ikke er tradisjonsmat lengre i norge men det var det på linje med der jeg kom fra i gryter, paier osv - superfood!

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert mye sannhet i det. Hvordan fungerer menn, da? Hvordan får man en mann til å gjøre som man vil? Jeg må t.o.m sende timelistene hans til arb.giver. Ser nå at det er idiotisk!

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Mannen din blir aldri selvstendig om du ikke lar være å gjøre ting som dette i allefall, og ved å ta ansvar for han OG ungene vil du heller aldri kunne slappe av fra stresset inni deg.

Se for deg en stige med fem trinn, midten er "helt OK" starten er "veldig avslappet" og toppen er "perfekt"

OK?

Så si meg, hvor på stigen føler du at du alltid må være i alt du gjør?

- tenk så over om ikke "godt nok" er helt greit i de aller fleste tilfeller - og i så fall, hvorfor / hvorfor ikke, hvem er det som reagerer på at det ikke alltid er "helt perfekt" egentlig? Du, andre rundt deg? Kjenner du noen andre som alltid er på toppen av stigen? Jeg tror nemlig de aller lykkeligste driver opp og nedover denne stigen i hverdagen alt ettersom og at de som aksepterer "godt nok" som et resultat har det mye bedre innvending så lenge de erkjenner at "det var det jeg klarte akkurat i dag når jeg gjorde mitt beste" mens det ikke betyr at det alltid er slik, tvert imot tror jeg at etterhvert som man slapper av og aksepterer "godt nok" vil man finne etterhvert at man oftere og oftere er oppe på trinn fire - kanskje til og med fem So what om du glemmer akkurat DEN lua? De fleste barnehager har "lånelue" - det er ikke nødvendig at du skal hjem og tilbake for en lue.. Stress ned! Forventningene du har til deg selv er sansynligvis alt for høye og kanskje til og med urimelige..

[AnonymBruker]

Skriv ned alt det du må huske (Luciadag i barnehagen, ha med ekstra skift på mandag morgen, du må jobbe sent de dagen pga møte). Heng det på kjøleskapet.

Gi et område som bare er mannen sitt. Synes forslaget om at matinnkjøp og matlaging er 100% hans område er en god ide.  Å dele ansvaret for oppgaver blir ofte mer stress, så om noe skal delegeres bør det være fullt og helt.

Og tilslutt, ta deg selv litt i nakken. Det går an å si til seg selv at nå stresser du, nå lager du problemer. Ja, det blir søl når småbarn spiser, klær må vaskes og gulv må moppes. Ja, barnehagetøyet blir møkkete og må vaskes og leveres tilbake, du må svare på bursdagsinvitasjonene og huske å sende julekort til tante Britt. Det er slitsomt. Du kommer aldri til å få full kontroll. Men, det er litt "sånn er det bare" også, og med mindre du ønsker å stresse deg i hjel må du senke skuldrene litt og slutte å krisemaksimere og la alt gjøre deg oppkavet og sliten. Spør psykologen om hjelp.

Hilsen permanent utslitt, kaffepimpende, men lykkelig fembarnsmor

Anonymkode: 7ce8f...314

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Antlers skrev:

Du mente det sikkert godt, men det er uansett veldig merkelig å anbefale kaffe til en person som sliter med angst og stress, siden det har en lei tendens til å forverre problemene, både muskulært og psykisk.

Det er det da vel ikke? Hadde hun drukket en kopp eller to så hadde jeg ikke foreslått det. Kaffe er oppkvikkende og koffein brukes medisinsk sammen med smertelindrende f.eks. Jeg skal gjerne se kilder på at det forverrer problemene muskulært, for så langt jeg vet er det motsatt.

Det virker uansett på meg som ts sitt problem har flere fasetter enn stress og angst. Måten hun løser det på er i alle fall å gjøre seg selv liten og søt i håp om at noen kommer og tar over for henne, der virker ikke som hun tenker å gjøre noe selv for å få bort stresset. Hun vil ikke lese bøker fordi hun ikke liker det, samme med jerntabletter. Hun liker det bare ikke, og derfor vil hun helst ikke snakke om det. "Hvordan fungerer menn, da?" Før hun kan få bukt med stresset er hun nødt til å innta en mer ansvarlig holdning overfor seg selv og sitt liv.

Stressmestring er en aktiv og ansvarlig handling. Det kan bli nødvendig å spise jerntabletter, lese bøker og overlate ansvaret til mannen, selv om det krever noe av henne.

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriv ned alt det du må huske (Luciadag i barnehagen, ha med ekstra skift på mandag morgen, du må jobbe sent de dagen pga møte). Heng det på kjøleskapet.

Gi et område som bare er mannen sitt. Synes forslaget om at matinnkjøp og matlaging er 100% hans område er en god ide.  Å dele ansvaret for oppgaver blir ofte mer stress, så om noe skal delegeres bør det være fullt og helt.

Og tilslutt, ta deg selv litt i nakken. Det går an å si til seg selv at nå stresser du, nå lager du problemer. Ja, det blir søl når småbarn spiser, klær må vaskes og gulv må moppes. Ja, barnehagetøyet blir møkkete og må vaskes og leveres tilbake, du må svare på bursdagsinvitasjonene og huske å sende julekort til tante Britt. Det er slitsomt. Du kommer aldri til å få full kontroll. Men, det er litt "sånn er det bare" også, og med mindre du ønsker å stresse deg i hjel må du senke skuldrene litt og slutte å krisemaksimere og la alt gjøre deg oppkavet og sliten. Spør psykologen om hjelp.

Hilsen permanent utslitt, kaffepimpende, men lykkelig fembarnsmor

Anonymkode: 7ce8f...314

Dette er gode råd. Man kan ikke først sette tre barn til verden og så finne ut at man vil være et selv. Dersom du har det virkelig ille, og ikke kommer deg ut av det moduset du er i nå, så snakk med psykologen om det, ts. Det kan være et symptom på depresjon.

Dersom det ikke er det, så er det på tide som den lykkelige fembarnsmoren sier, å ta deg selv litt i nakken. Det gjelder ikke bare de tingene som skal gjøres i forhold til hus og unger, det gjelder også de som må gjøres i forhold til din egen helse.

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er derfor jeg spør om råd. Får jeg gode råd - så følger jeg dem. Jeg får allerede noen råd fra psykologen, som jeg har forsøkt, uten at det gir meg noe særlig ro. Kanskje det finnes medisiner? Kanskje jeg behøver noe kjemisk? 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Er det dette det hele bunner i, at du ønsker en unnskyldning for å få f.eks. beroligende medisiner?

Da kan jeg opplyse om at dersom du nekter å innta mineraler og vitaminer som kroppen behøver, så kan det i seg selv hardt utover helsen. Å "reparere" ved bruk av andre medisiner er da nokså nyttesløst, det er de stoffene som kroppen behøver du må fylle på med først,

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[Carrot]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det da vel ikke?

Anonymkode: 1e5a4...2c2

Du kjenner tydeligvis ikke til psykiske problemer, det er ikke slik at kaffe, røyk osv hjelper når man er stresset, deprimert osv - tvert imot.

Siden koffein som er den dominerende sentralstimulerende komponenten utskiller stresshormonene adrenalin og syntesen av kortisol vil det ikke bidra til å roe ned noen som alt er "på høygir" i en stress situasjon.. Tvert imot kan det da virke belastende på nervesystemet for eksempel. Samtidig kan det redusere opptak av jern, som er viktig - har en sur PH som påvirker fordøyelsen, og ja: personer som sliter med for eksempel utbrenthet pga langvarig stress skal være oppmerksomme på å unngå for mye stimulans fra f.eks kaffe fordi kortisol (langtidsstresshormon) allerede er belastet fra før.

Dette er da "allmenkunnskap" ??

Når det gjelder nikotin og røyk er det mange som mener at det å røyke reduserer stressfølelsen, og det gjør det nok: akkurat der og da, mens man røyker - men idet man stumper røyken er stressføleslen tilbake, større en den var før man tok en røyk fordi kroppen over tid ønsker nikotin - vond sirkel, også "allenkunnskap"

Så nei, å "anbefale" mennesker som TS, som beskriver en "krisefølelse" å ta opp kaffi er bare "teit" - beklager å si det..