Jeg. Fungerer. Ikke.

[Majott]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg ikke strekker til, det plager meg noe innmari. Jeg, som mor, gjør så godt jeg kan, men det er ikke bra nok. Jeg leter etter måter å gjøre ting bedre på, i alle mine våkne timer av døgnet. 

Problemet mitt er stress. Farlig stress, som gjør meg syk. Men som også gjør meg glemsk, jeg er distré. Ekstremt distré. Det er svakhet. Men jeg har mye selvinnsikt og ønsker å bli bedre - det er min styrke. Dessverre føler jeg meg svak, og distré, om dagen. 

Når jeg leverer i barnehagen må jeg opp 2 eller 3 ganger. Ikke 1. Forberede kvelden før? Jada, det gjør jeg. Problemet er bare at jeg glemmer ting da også, så da hjelper jo ikke det. Ro rundt meg hjelper ikke, for i alle mine våkne timer så er jeg i stressmodus; hodet er i høygir, og jeg glemmer alt. Det er som å se verden rase forbi, du forsøker å hekte deg på der og litt der, men faller lett av lasset igjen. 

Jeg kan sette på alarmer, så er det som stod på alarmen glemt i løpet av 15 minutter. Hva var det jeg gjorde? Hva skulle jeg? Jeg husker ikke, for 1-åringen holdt på å ødelegge fjernkontrollen til TV'en. Eller så måtte 3-åringen på do, og må ha hjelp. Jeg husker ikke, får ikke med meg. Det er så utrolig mange distraksjoner med små barn. Jeg finner frem klær dagen før, matpakke lages dagen før (bortsett fra til yngste som får grøt), jeg gjør det jeg kan dagen før. Likevel glemmer jeg det meste, og må opp i barnehagen 2 og 3 ganger. 

Jeg svetter, sliter, merker jeg blir utslitt. Utbrent, faktisk. 

Jeg spiser relativt sunt, og trener 3 ganger i uka. Går raskt de andre dagene. Holder meg aktiv, i form. Gått ned endel kilo den siste måneden. Er mye syk, dårlig immunforsvar. Da blir jeg også rørete. Litt lave nivåer av jern og d-vitamin, ellers er alt tipp topp, i alle fall utifra de prøvene legen tok. Går til psykolog pga stress, kan man vel kalle det, og angst. Ofte som følge av stress. Hjelper litt. 

Jeg føler jeg gjør alt av koordinasjon/planlegging i husholdningen. Mannen er flink og rydder og vasker, men jeg må alltid planlegge og holde styr. Jeg må bruke hodet, alltid. Hjelper ikke å nevne det, har gjort det. "Jeg klarer ikke det", sier han. Faller på meg. Han kan ikke levere pga jobb som starter tidlig, før barnehagen åpner. Så jeg MÅ alltid levere. Ofte hente og. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, hva slags triks som skal til, for at jeg klarer dette her. For at jeg klarer å få med meg de viktige dagene i desember, de spesielle dagene i barnehagen, for at jeg klarer morgenen og bare trenger å gå til barnehagen 1 gang. Å pakke dagen før hjelper som sagt ikke. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Når du kommer deg opp på normalt nivå på jern og d-vitamin, så vil du merke bedring!

 

[prill]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver... Har du gode rutiner når det gjelder hva du pakker til barnehagen? Jeg skjønner at du pakker kvelden før, men har du noe slags system på hva som skal med, hva som skal på, og hva som alltid ligger i barnehagen? Jeg stressa noe sinnsykt med alt dette før, men etter at jeg begynte med å gjøre et par grep, så er det faktisk lettere. Jeg tar med ALT hjem hver fredag. Da slipper jeg å prøve å huske hva som er der når jeg pakker på mandag. Jeg pakker i en fast sekk eller veske per barn. Ett sett med skiftetøy ligger alltid i sekken/veska, samt ekstra lue, votter og hals/buff. Da trenger jeg bare å tenke på yttertøyet når vi skal gå. Hvis du pakker kvelden før, kan du jo bare sjekke værmeldinga og finne ut hva de må ha på den dagen. Hvis det er vått, tar du med et ekstra sett regntøy eller yttertøy, hvis ikke klarer de seg som regel med ett sett.

Og alle glemmer ting, hvis det ikke er helt krise så kanskje du skal bare tenke at de klarer seg med det de har selv om det ikke er akkkurat den rette lua. Nå om vinteren kjører jeg ull innerst uansett vær, så justerer jeg resten etter forholdene. 

Når det gjelder å huske ting, så er poenget for min det i alle fall å holde seg til ett system, altså ikke noe på lapper og noe i kalender og noe i mobilen. Lagrer alt som må huskes i google-kalender (felles med mannen), gjerne med varsling. Men glemmer ting av og til likevel. Som regel er det ikke krise, heldigvis. 

Lykke til, hilsen surrehuet

 

[Gjest Jessica]

Du trenger tydeligvis ikke hjelp og tips siden du motargumentereralke tips og råd.  Og du har fått mange i denne tråden 😊 

[Majott]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er derfor jeg spør om råd. Får jeg gode råd - så følger jeg dem. Jeg får allerede noen råd fra psykologen, som jeg har forsøkt, uten at det gir meg noe særlig ro. Kanskje det finnes medisiner? Kanskje jeg behøver noe kjemisk? 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Hvis du har en diagnose, så har du kanskje mer å slite med enn vanlig er. Da er det viktig å tenke på hva som skal til for at du skal komme deg gjennom dette, på best mulig måte. La mannen ta lik del i ansvaret som deg, bruk planlegging aktivt, og vær så strukturert du kan. 

Småbarnsperioden er kun en kort tid av livet. Storbarnsperioden/tenåring krever også mye, men da kan også barna hjelpe til i huset. De vil kreve mer når det gjelder oppfølging på skole og fritid, samt rådgivning og veiledning, men mange synes likevel det er lettere enn å ha småbarn.

Men som sagt, det vil hjelpe mye på formen din om du kommer deg på normale nivå på jern og d-vitamin.

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Jessica skrev:

Du trenger tydeligvis ikke hjelp og tips siden du motargumentereralke tips og råd.  Og du har fått mange i denne tråden 😊 

Hvorfor slenge et smilefjes på en så hard tilbakemelding? Og hvor har TS argumentert mot rådene? Hun har skrevet på noen av de rådene hun følger - det eneste rådet hun ikke tok var det med kaffi siden hun ikke tåler kaffi syns jeg liksom ikke det var et motargument.. Ordet "tydeligvis" er også veldig negativt i setningen din - så den smileyen er bare irriterende..

Anonymkode: cc691...9b2

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Carrot skrev:

Du kjenner tydeligvis ikke til psykiske problemer, det er ikke slik at kaffe, røyk osv hjelper når man er stresset, deprimert osv - tvert imot.

Siden koffein som er den dominerende sentralstimulerende komponenten utskiller stresshormonene adrenalin og syntesen av kortisol vil det ikke bidra til å roe ned noen som alt er "på høygir" i en stress situasjon.. Tvert imot kan det da virke belastende på nervesystemet for eksempel. Samtidig kan det redusere opptak av jern, som er viktig - har en sur PH som påvirker fordøyelsen, og ja: personer som sliter med for eksempel utbrenthet pga langvarig stress skal være oppmerksomme på å unngå for mye stimulans fra f.eks kaffe fordi kortisol (langtidsstresshormon) allerede er belastet fra før.

Dette er da "allmenkunnskap" ??

Når det gjelder nikotin og røyk er det mange som mener at det å røyke reduserer stressfølelsen, og det gjør det nok: akkurat der og da, mens man røyker - men idet man stumper røyken er stressføleslen tilbake, større en den var før man tok en røyk fordi kroppen over tid ønsker nikotin - vond sirkel, også "allenkunnskap"

Så nei, å "anbefale" mennesker som TS, som beskriver en "krisefølelse" å ta opp kaffi er bare "teit" - beklager å si det..

Almenkunnskap at røyk og kaffe er noe man nevner i samme slengen. Nei, det er ikke almenkunnskap, det er utdatert kunnskap. Så igjen ber jeg om kilder.

Jeg kjenner nokså godt til psykiske lidelser, jo. Men er ikke interessert i noen "pappaen min er sterkere enn pappaen din"-diskusjon når det kommer til kunnskap om psykiske lidelser.

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[Gjest Jessica]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor slenge et smilefjes på en så hard tilbakemelding? Og hvor har TS argumentert mot rådene? Hun har skrevet på noen av de rådene hun følger - det eneste rådet hun ikke tok var det med kaffi siden hun ikke tåler kaffi syns jeg liksom ikke det var et motargument.. Ordet "tydeligvis" er også veldig negativt i setningen din - så den smileyen er bare irriterende..

Anonymkode: cc691...9b2

Ok 😉👍

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jessica skrev:

Ok 😉👍

Haha! Skakkeværeenkelt!

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[Antlers]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det da vel ikke? Hadde hun drukket en kopp eller to så hadde jeg ikke foreslått det. Kaffe er oppkvikkende og koffein brukes medisinsk sammen med smertelindrende f.eks. Jeg skal gjerne se kilder på at det forverrer problemene muskulært, for så langt jeg vet er det motsatt.

Det virker uansett på meg som ts sitt problem har flere fasetter enn stress og angst. Måten hun løser det på er i alle fall å gjøre seg selv liten og søt i håp om at noen kommer og tar over for henne, der virker ikke som hun tenker å gjøre noe selv for å få bort stresset. Hun vil ikke lese bøker fordi hun ikke liker det, samme med jerntabletter. Hun liker det bare ikke, og derfor vil hun helst ikke snakke om det. "Hvordan fungerer menn, da?" Før hun kan få bukt med stresset er hun nødt til å innta en mer ansvarlig holdning overfor seg selv og sitt liv.

Stressmestring er en aktiv og ansvarlig handling. Det kan bli nødvendig å spise jerntabletter, lese bøker og overlate ansvaret til mannen, selv om det krever noe av henne.

Anonymkode: 1e5a4...2c2

Egentlig burde det være nok å søke opp "kaffe" eller "koffein" for å se hvilken effekt det har på kroppen, så blir det straks veldig logisk hvorfor det ikke er bra i kombinasjon med stress og angst (pluss en del andre ting), uten at det dermed betyr at kaffe er roten til alt ondt, eller at det ikke kan ha helsebringende effekt på andre områder.

Når jeg sier at det forverrer muskulære problemer, er det da først og fremst med tanke på folk som allerede har så mye angst/stress i kroppen, at det siste de trenger er stimulerende drikke som øker pulsen og får musklene til å trekke seg enda mer sammen. Jeg har selv en stresslidelse, og i dårlige perioder må jeg holde meg unna kaffe (etter råd fra både lege og psykolog), fordi det forverrer tilstanden kraftig.
 

Sitat

 

Caffeine. Caffeine is a stimulant. Too much caffeine in the diet stimulates the nerves that control muscle activity, causing the muscles to partly contract and stay that way. This, in turn, increases the muscle tension.

http://dbmillar.com/understanding-muscle-tension/

 

 

Sitat

 

Hos pasienter med generalisert angst og panikkangst kan inntak av koffein føre til en forverring av grunnsykdommen (6, 7). Også hos personer med hjertearytmier (takyarytmier) og dyspepsi kan koffein forverre symptomene (3). Det er derfor grunn til å oppfordre til forsiktighet med eller ev. total avholdenhet fra koffein ved disse tilstandene.

http://tidsskriftet.no/2001/10/legemidler-i-praksis/farmakologiske-effekter-av-koffein

 

 

Sitat

 

 Coffee drinking and caffeine intake stimulate the cascade of hormones and increase levels of cortisol, one of the body’s stress hormones, intensifying and increasing the chronicity of the physical stress response. {Noe man virkelig ikke trenger mer av når man har en stresslidelse/angst fra før av}

http://teeccino.com/images/uploads/pages/File/stress.pdf

 

Det finnes flere studier om dette, men de fleste ser ut til å ligge bak en betalingsmur. Dette begynner å bli rimelig OT, så send meg heller en PM om du ønsker å diskutere det videre, så slipper vi å ødelegge tråden til TS

 

Til TS: Litt vanskelig å gi konkrete råd uten å vite noe mer om de bakenforliggende årsakene, men jeg har selv måttet jobbe hardt for å være i stand til å slappe av (ironisk nok). En viktig del av løsningen er å ta tak i det som forårsaker det unormalt høye stressnivået, og det har du jo gjort ved å ha kontakt med psykolog, så da er du et lite stykke på vei. Du sier du ikke får til å slappe av, at hjernen bare kverner videre når du forsøker - men vet du hva? Det er faktisk helt vanlig når man har stress/angst, og det er nettopp derfor man må jobbe så hardt for å få til det som er den enkleste sak i verden for mange andre.

Jeg vet ikke om du har noen interesse av håndarbeid, men strikking senker både blodtrykk og puls. Det er ikke så viktig om det blir noe ut av det - du kan strikke et uendelig langt skjerf for den saks skyld - poenget er at om du klarer å gjøre det til en vane å strikke i 20 minutter, om så bare én dag i uken, så har du klart å senke pulsen litt.

Yoga har vært en stor hjelp for meg. Jeg pleide å se på det som noe utrolig kjedelig og altfor langsomt for min smak, men da jeg begynte å bruke det aktivt for å redusere stress, merket jeg raskt hvor stor effekt det hadde (selv om det naturligvis tok tid før jeg lærte meg å slappe av). I tillegg til å hjelpe der og da, og at det er godt for kroppen, gjør det deg også mer bevisst på pust, avspenning og balanse i hverdagen. Om du har lyst til å forsøke, så anbefaler jeg denne serien. Men da må du ikke stresse med at det er noe du MÅ gjøre daglig, for da forsvinner jo poenget. Har du sykt barn eller bare ikke orker så dropper du det frem til energien er der:

Stresshormonet kortisol påvirker hva du har lyst til å spise (junkmat, fett og søtt), men om du spiser riktig kan du faktisk redusere stress. Det er absolutt lov til å kose seg innimellom, men forsøk å hovedsaklig velge mat som gjør at blodsukkeret holder seg stabilt igjennom dagen. Mørk sjokolade kan anbefales som kos (om du liker det da).

Dette er noen av tingene som har fungert for å dempe stresset hos meg, men cluet er at du må finne noe som fungerer for deg. Hver gang du prøver noe nytt - vær forberedt på at det kan ta tid før du merker noen effekt, så ikke prøv én dag med yoga for så å si "Nei, dette var ikke noe for meg, gitt". Gi det minst 5 ærlige forsøk først, så kan du evaluere om du har merket noen positive endringer etter det. Husk på at kombinasjonen av mange små endringer kan ha stor effekt, men det tar tid og innsats å gjøre noe til en vane

Edit: Leste igjennom på nytt og ser at du allerede driver med strikking. Det er bra! Som du sier så kan du ikke strikke mens du leverer i barnehagen, men det betyr ikke at det ikke har noen effekt å strikke når du har du har det litt mindre travelt. Det finnes metoder man kan bruke når man står midt oppi stressende situasjoner/panikkanfall, som pusteteknikk, konfrontering av tanker osv, men det er vel så viktig å jobbe med stressmestringen når man ikke er i full krisemodus, siden målet er at man skal senke stresset nok til å enten unngå å havne i den modusen, eller senke varighet/intensitet.

Endret 6. desember 2016 av Antlers

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. En fattig trøst er at det nok blir bedre etterhvert som ungene blir større .  jeg har ingen fasitsvar men mange kommer med råd som impliserer å gjøre mer. Jeg tror du må gjøre mindre .  mannen må helt klart på banen før du kapitulerer og du må få frem alvoret,  at får du ikke mer hjelp så bryter du sammen.    tror det kan hjelpe mye å få ungen til å sove rundt ( dere har sikkert prøvd alt der ).det med hukommelsen tyder nok på hjernestress .  du er fullstendig overarbeidet .  kan dere få vaskehjelp? kan du få avlastning av familie ?  kan du jobbe mindre ? kan du senke standarden uten at ungene går for "lut og kaldt vann". det er trist å ha det slik fordi du nyter ikke barndommen til ungene dine fullt ut. Men altså det jeg tenker her er at du avlastes før du ikke orker mer og det er ingen i familien din tjent med. våg å stiller strenge krav til mannen din.  Han må på banen. Det er nesten bedre å være alenemor i en slik situasjon fortsatt har du ihvertfall fri annenhver uke. Du må nok være overtydelig for å få han til å skjønne alvoret. Ta vare på deg selv !

Anonymkode: 6729f...fa6

[AnonymBruker]

@Antlers Du mener det sikkert godt, men..

Hele forskjellen her ligger i at enkelte sluker ts sin påstand om hva det er som er feil, mens andre, deriblant jeg, ikke gjør det. Her er det en kvinne som glatt hopper over gode generelle råd for helsen (vitaminer og mineraler), og spør om det finnes kjemiske stoffer i stedet? Hele måten hun presenterer problemstillingen på er grunn til å anta at dette ikke utelukkende dreier seg om stress og angst.

En kopp kaffe er virkelig ikke noe som drar ned de fleste menneskers helse, og når man ikke drikker kaffe fra før, er det mange som kan ha god nytte av kaffe for å samle tankene. Sunt er det også, for de aller fleste  

Nå, at dette blir off topic handler også litt om hvor mye dere skal henge dere opp i et utsagn fra meg som dere ikke er enig i. 

Anonymkode: 1e5a4...2c2

[AnonymBruker]

Du har ikke for høye krav? 

Anonymkode: 064d0...52c

[AnonymBruker]

Se om dere kan få en familiekontakt noen timer i uken: https://home-start-norge.no/til-foreldre/

Anonymkode: 9b8cf...e5d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg ikke strekker til, det plager meg noe innmari. Jeg, som mor, gjør så godt jeg kan, men det er ikke bra nok. Jeg leter etter måter å gjøre ting bedre på, i alle mine våkne timer av døgnet. 

Problemet mitt er stress. Farlig stress, som gjør meg syk. Men som også gjør meg glemsk, jeg er distré. Ekstremt distré. Det er svakhet. Men jeg har mye selvinnsikt og ønsker å bli bedre - det er min styrke. Dessverre føler jeg meg svak, og distré, om dagen. 

Når jeg leverer i barnehagen må jeg opp 2 eller 3 ganger. Ikke 1. Forberede kvelden før? Jada, det gjør jeg. Problemet er bare at jeg glemmer ting da også, så da hjelper jo ikke det. Ro rundt meg hjelper ikke, for i alle mine våkne timer så er jeg i stressmodus; hodet er i høygir, og jeg glemmer alt. Det er som å se verden rase forbi, du forsøker å hekte deg på der og litt der, men faller lett av lasset igjen. 

Jeg kan sette på alarmer, så er det som stod på alarmen glemt i løpet av 15 minutter. Hva var det jeg gjorde? Hva skulle jeg? Jeg husker ikke, for 1-åringen holdt på å ødelegge fjernkontrollen til TV'en. Eller så måtte 3-åringen på do, og må ha hjelp. Jeg husker ikke, får ikke med meg. Det er så utrolig mange distraksjoner med små barn. Jeg finner frem klær dagen før, matpakke lages dagen før (bortsett fra til yngste som får grøt), jeg gjør det jeg kan dagen før. Likevel glemmer jeg det meste, og må opp i barnehagen 2 og 3 ganger. 

Jeg svetter, sliter, merker jeg blir utslitt. Utbrent, faktisk. 

Jeg spiser relativt sunt, og trener 3 ganger i uka. Går raskt de andre dagene. Holder meg aktiv, i form. Gått ned endel kilo den siste måneden. Er mye syk, dårlig immunforsvar. Da blir jeg også rørete. Litt lave nivåer av jern og d-vitamin, ellers er alt tipp topp, i alle fall utifra de prøvene legen tok. Går til psykolog pga stress, kan man vel kalle det, og angst. Ofte som følge av stress. Hjelper litt. 

Jeg føler jeg gjør alt av koordinasjon/planlegging i husholdningen. Mannen er flink og rydder og vasker, men jeg må alltid planlegge og holde styr. Jeg må bruke hodet, alltid. Hjelper ikke å nevne det, har gjort det. "Jeg klarer ikke det", sier han. Faller på meg. Han kan ikke levere pga jobb som starter tidlig, før barnehagen åpner. Så jeg MÅ alltid levere. Ofte hente og. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, hva slags triks som skal til, for at jeg klarer dette her. For at jeg klarer å få med meg de viktige dagene i desember, de spesielle dagene i barnehagen, for at jeg klarer morgenen og bare trenger å gå til barnehagen 1 gang. Å pakke dagen før hjelper som sagt ikke. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Jeg mener at det ikke kan skje noe son helst endringer her for deg - hvis du ikke tar et steg til siden og handler/står opp for deg selv, og gjør for eksempel følgende: 

- Planlegger to uker borte på hvileklinikk i Norge eller utlandet: der skal du kun sove. Spise. Drikke vann. Bare være. 

- Dette forutsetter at du har besteforeldre/tante/onkel/en meget god venn som kjenner barna og som kan hjelpe den provoserende tafatte faren og "mann" du har (for en idiot som ikke ser noe). 

-Før du reiser for å hvile/sove helt alene et sted: fortell at dette var opphold nummer 1. Neste opphold kommer om 2 måneder. Du må følge opp. 

- Før du reiser for å hvile, bare du: fortell og forbered på at dere som familie må ha andre rutiner ift hvem som gjør hva når du kommer hjem. Foreslå hvordan det skal bli. 

 

Dette går ikke. Du må altså komme deg bort litt alene. To uker er ikke mye! 

Anonymkode: 1f1b0...5bf

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri stresset slik jeg gjør nå, da jeg var "ungkarskvinne", kunne jeg lett koble av fullstendig i mange timer hver dag. "Problemet" er at jeg har fått barn, og absolutt alt ved det stresser meg. Jeg er bekymret, må ordne, alt skal ordnes. Blir vekket hele natta så stresser før jeg legger meg, jeg og mannen bytter på å ta barnet om natta, men likevel så våkner jo jeg av det de nettene jeg ikke har barnet om natta. 

Skal jeg legge meg, tenker jeg: "jeg får ikke sove i natt heller ". Skal vi spise, tenker jeg: "nå kommer 3-åringen til å søle på seg selv og gulvet, og snakke hull i hodet på oss når vi forsøker å få oss matro, og så må jeg vaske gulvet, og kjøpe nye klær, for jeg har ikke smekker som passer, for alle er brukt opp på 1-åringen og er i vaskemaskinen, og matflekker på klær går sjeldent bort selv ikke med gallesåpe (som jeg har forsøkt, men kanskje jeg skal forsøke en gang til, men da må jeg handle gallesåpe, og da må jeg dra til byen, men da må jeg skrive handleliste først, og ikke glemme gallesåpe siden jeg pleier å glemme det meste jeg skal handle i butikken, da må jeg også avtale med mannen slik at det passer at jeg drar til byen og kjøper gallesåpe som jeg ikke vet om jeg skal ha enda), og så får jeg vondt i ryggen av å vaske fordi jeg sliter med ryggproblemer og bekkenproblemer etter to svagnerskap, men jeg må ignorere det for jeg skal sette på 3 klesvasker og tørketromling etterpå, og så må jeg støvsuge, moppe gulvet, pakke inn julegaver, vaske parkdressen som har en bitteliten søleflekk på seg så barnehagen mener den er for møkkete til å brukes ute på lekeplassen, i gjørma der, og så..".

Alt kommer, før det skjer. Jeg vet hva som skjer, hva som kommer, og det stresser meg. Føler jeg er en forbasket høne som bare løper rundt og kakler for seg selv. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

Det der høres kjent ut. Krisemaksimering skaper forhåndsstress og blir nesten selvoppfyllende profetier. Jeg har hatt noe hjelp av rett og slett be hjernen holde kjeft. Jeg stanser tankerekken bevisst og sier klart og tydelig (gjerne høyt hvis jeg er alene): Nå er det nok. Jeg har hørt det der før, det er ikke noe nytt. Det gjør ingenting om ungen søler, det er ikke noe å bekymre seg for, og den parkdressen kan meget fint vente til i morgen. Nå skal jeg spise middag og spørre ungene hva de har gjort på, så nå kan du fint klappe igjen.

Det gir meg en følelse av kontroll, å være herre over egne tanker. Etter en tid har det hjulpet noe. Det er vanskeligere når jeg er sliten, da får jeg ofte en del angst. Mestring er viktig, og da er det vondt å ikke en gang mestre sine egne tanker... 

Det kan godt være du allerede har forsøkt dette, men jeg ville nå dele min erfaring likevel. 

Anonymkode: 2b4c5...940

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg ikke strekker til, det plager meg noe innmari. Jeg, som mor, gjør så godt jeg kan, men det er ikke bra nok. Jeg leter etter måter å gjøre ting bedre på, i alle mine våkne timer av døgnet. 

Problemet mitt er stress. Farlig stress, som gjør meg syk. Men som også gjør meg glemsk, jeg er distré. Ekstremt distré. Det er svakhet. Men jeg har mye selvinnsikt og ønsker å bli bedre - det er min styrke. Dessverre føler jeg meg svak, og distré, om dagen. 

Når jeg leverer i barnehagen må jeg opp 2 eller 3 ganger. Ikke 1. Forberede kvelden før? Jada, det gjør jeg. Problemet er bare at jeg glemmer ting da også, så da hjelper jo ikke det. Ro rundt meg hjelper ikke, for i alle mine våkne timer så er jeg i stressmodus; hodet er i høygir, og jeg glemmer alt. Det er som å se verden rase forbi, du forsøker å hekte deg på der og litt der, men faller lett av lasset igjen. 

Jeg kan sette på alarmer, så er det som stod på alarmen glemt i løpet av 15 minutter. Hva var det jeg gjorde? Hva skulle jeg? Jeg husker ikke, for 1-åringen holdt på å ødelegge fjernkontrollen til TV'en. Eller så måtte 3-åringen på do, og må ha hjelp. Jeg husker ikke, får ikke med meg. Det er så utrolig mange distraksjoner med små barn. Jeg finner frem klær dagen før, matpakke lages dagen før (bortsett fra til yngste som får grøt), jeg gjør det jeg kan dagen før. Likevel glemmer jeg det meste, og må opp i barnehagen 2 og 3 ganger. 

Jeg svetter, sliter, merker jeg blir utslitt. Utbrent, faktisk. 

Jeg spiser relativt sunt, og trener 3 ganger i uka. Går raskt de andre dagene. Holder meg aktiv, i form. Gått ned endel kilo den siste måneden. Er mye syk, dårlig immunforsvar. Da blir jeg også rørete. Litt lave nivåer av jern og d-vitamin, ellers er alt tipp topp, i alle fall utifra de prøvene legen tok. Går til psykolog pga stress, kan man vel kalle det, og angst. Ofte som følge av stress. Hjelper litt. 

Jeg føler jeg gjør alt av koordinasjon/planlegging i husholdningen. Mannen er flink og rydder og vasker, men jeg må alltid planlegge og holde styr. Jeg må bruke hodet, alltid. Hjelper ikke å nevne det, har gjort det. "Jeg klarer ikke det", sier han. Faller på meg. Han kan ikke levere pga jobb som starter tidlig, før barnehagen åpner. Så jeg MÅ alltid levere. Ofte hente og. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, hva slags triks som skal til, for at jeg klarer dette her. For at jeg klarer å få med meg de viktige dagene i desember, de spesielle dagene i barnehagen, for at jeg klarer morgenen og bare trenger å gå til barnehagen 1 gang. Å pakke dagen før hjelper som sagt ikke. 

Anonymkode: 0ef9f...bc0

http://psykologkontor.no  hvis du bor i Bergen. 

Anonymkode: eb68f...018

[AnonymBruker]

• Legg deg på et annet rom (hos treåringen, på sofaen, hva som helst) de nettene far tar ettåringen. Du MÅ SOVE. 
• Gjør yoga på kvelden. Vanskelig å komme inn i, men det er verdt det. Du MÅ lære å tømme hodet. Det finnes yoga på YouTube, kan anbefale Adrienne med 30 days of yoga som en introduksjon. Korte bolker hver dag. Just do IT. 
• Skriv lister for alt. Mobilen har notatblokk du kan bruke. Jeg har f.eks en lang liste som heter ukeshandel, med alt jeg kjøper inn månedlig. Med listen så husker jeg hva jeg snart går tom for. Skriv liste på hva du må gjøre i kveld. Hva du skal huske i morgen tidlig. På min liste skriver jeg tom ting som vaske håret og shave leggene. 
• Planlegg langt frem, og bruk kalenderen på mobilen til å plotte inn ALT. 
• Spis vitaminene dine. 

Anonymkode: d566b...f10

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe redusert en periode? Droppe å trene 3 ganger i uka? Det er ikke alle som har like stor kapasitet. Jeg jobbet redusert en periode da barna var små, og det tror jeg bidro kraftig til å minske stresset for hele familien.

Anonymkode: f9d5b...4eb

[AnonymBruker]

Jobber du, eller er du hjemme på dagtid? (Jeg spør fordi du skriver at du ofte må dra tilbake til barnehagen). Kanskje du kan skrive noe om hvordan en vanlig dag er for deg - da er det lettere å foreslå noen rutiner.

Ellers gjenkjenner jeg noen trekk fra meg selv, så noen råd har jeg. Det virker som om et av problemene dine er at alle de daglige detaljene av alt du skal huske og ha ansvar for ikke blir lagt bort når du ikke trenger det, men surrer og går i hodet ditt. Det er sant at du må huske lue, og riktig at du må vaske gulvet under matbordet, men de to tingene til sammen er ikke mer enn noen minutter Likevel tenker du på det på kvelden, og gruer deg for det under middagen. Når man har 100 sånne "småting" til sammen, som surrer og går 24 timer i døgnet, er det ikke rart man roter og stresser.

Jeg tror dette er et typisk "kvinneproblem". Det gjør at vi nok glemmer luer sjeldnere i barnehagen, men også ofte at vi stresser mer slike ting. For å generalisere litt :-)

Jeg har løst det omtrent slik: På innsiden av et skap lager jeg en månedskalender. Ikke på mobilen. Jeg tror ikke det er sunt å hele tiden sjekke mobilen, og det er begrenset hvor mange ganger jeg gidder å gå til skapet og åpne døren. Når jeg får månedskalender fra barnehagen skriver jeg alt jeg må husker der. F.eks Luciadag 13. desember, og at jeg da må fikse Luciakostyme 11. desember. Alle avtaler og forpliktelser vi i familien har, skriver jeg inn der. Så åpner jeg den skapdøren på ettermiddag/kveld for å sjekke om det er noe som skjer i morgen. Og en gang ev. på morgenen for å være sikker på at det ikke er noe jeg har glemt i dag.

Andre råd er faste rutiner og oppgaver i familien. Hvis du vet at rett etter måltidet setter mannen din inn i oppvaskamaskinen, mens du henter bøtta og skurer gulvet under bordet, trenger du ikke stresse og tenke like mye over det. Når du har hentet i barnehagen er det en fast rutine og sette på en maskin (eller "aktivt droppe det" hvis ikke det er noe som skal vaskes). Ha fast det du trenger i barnehagen. Om lua må tas med hjem for å vaskes, legger du en lue i barnehagesekken (som alltid tas med) før du går rett opp og setter på vasken. Osv - finn rutiner for ting som passer i ditt hjem.

Håper det blir bedre for deg.

Anonymkode: dc6f7...782

[AnonymBruker]

Neofer flytende jern er ikke så ille for magen. Smaker vondt med hjelper. Den er sterk så den hjelper fort. Jernmangel vil utelukkende bare bli værre, og gjøre deg sengeliggende til slutt. 

Du er ute etter en kvikk fiks. Derfor tror mange at psykolog ikke hjelper fordi psykolog ikke er eller gir kvikk fiks. Du må lære OG bruke avslappingsteknikk jevnlig, hver eneste dag. Du må trene yoga, pilates etc som fokuserer på pust. Du må godta at effekten av dette tar tid, og ikke hjelper allerede i morgen. Du må finne et jernprodukt som funker og du MÅ ta d-vitamin. Du må få organisert månedsplan med avkryssningslister som henger på utgangsdøra sånn at du fysisk må krysse av før du går, hvor du da fører opp "gallesåpe". Du må gi mannen din klare og tydelige oppgaver, feks handling/middag/husarbeid faste dager. Du må anskaffe vaskehjelp. Du må kjøpe matkasse levert på døra (godt levert har en ok bilkig kassse) Du må godta at barneklær har flekker. 

Disse rådene vil virke om du følger dem slavisk hver dag i et år, med unntak av lørdager. Men er du innerst inne villig til det?

Anonymkode: 62f06...109