Gå til innhold

her lever jeg


mulle
 Del

Anbefalte innlegg

Litt spennende å prøve å skrive en dagbok som andre kan lese i om de vil. Vil prøve hvordan det føles for en så privat person som meg.

Tenker av og til når jeg er inne på forumet på alle dere andre. Hvem dere er..Hva slags utfordringer livet gir dere. Så rart at alle mennesker har den samme unike opplevelsen av å leve i verden, å bare vite om sine egne tanker og ingen andres. Tenker på alle de milliardene menneskene som har sine egne liv, som oppleves like sterkt som mitt eget. Bevisstheten er så facinerende..

Og følelser er så rare. Akkurat nå har jeg en lengtende, forundret, bekymret, kjærlig følelse i magen. Og jeg husker en parfyme fra i går. Lurer på om jeg noensinne treffer disse menneskene igjen og hva de tenkte om meg. Lurer spesielt på tankene til et menneske. Rart hvordan jeg kan så lett knytte betydning til en bestemt person etter bare noen få sekunder. etter tre har jeg bestemt meg. Eller, faktisk har jeg ikke det. Noe i meg bestemmer for meg, og det er kjemperart.

Jeg skriver ganske luftig ser jeg. Litt redd for å slippe alt frem i lyset. Være helt åpen og ærlig er helt umulig. Særlig følelser for andre er vanskelig å innrømme. Så redd for å mislykkes og avvises. Det er trist at det skal være sånn. Lurer på om det noensinne vil forandre seg, eller om der bør forandre seg. Jeg lurer på hvordan helt åpne menneskers liv er. Lurer på om det i det hele tatt finnes sånne mennesker.

Jeg lurer på hvor mye makt jeg har over mitt eget liv, og om jeg tar for lite ansvar for det. Jeg lurer på hvor mye jeg ubevisst bestemmer over meg selv. Og er det best å la fornuften eller magefølelsen bestemme? Om man bare satt med alle svarene. Eller noen klare retningslinjer. Av og til føler jeg meg så lite i kontroll. At jeg er et offer for omstendigheter og andre menneskers påvirkning. Men hvis ikke jeg har kontroll betyr det at ingen har det.

En litt vemodig, bittersøt lensel i magen etter noen jeg ikke vet noenting om. Og som jeg ikke skjønner hvorfor jeg lengter etter. Ikke en ordentlig samtale hadde vi. skulle ønske det fantes magiske øyeblikk der det bare var kontakt og ingenting mer eller indre. Uten andres åsyn, eller min egen oppfattelse av andres meninger og oppfatninger.

Nå merker jeg at jeg er klar for å bli ordentlig glad i noen igjen. Nå ligger det mye klart inni meg som venter på å få komme til overflaten og overøses et annet menneske. Det er kanskje det den bittersøte følelsen er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

GRatulerer med dagbok, og velkommen hit.

Når det gjelder andre ukjente mennesker, tenker ejg det samme som deg til tider.

Kjenner jeg parfymedukt på et klesplagg ejg prøver i butikkenm tenker jeg på hvordan person det er som er eier av denne parfymen. Hvor gammel personen er, hva den tenker.

Osv.

Livet er spennende med utallige utfordringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gratulasjoner! Positivt overrasket over at noen faktisk har tatt seg tid til å kikke i den.

:)

Det føles godt med ny nettdagbok. Håper det ikke blir med denne som med mine papirdagbøker som jeg aldri skrev ut. Det er litt greiere på nett fordi det går så mye raskere å skrive.. unge, utålmodige meg. :ler:

Nå har jeg nettopp vært på café og deretter på McDonalds og spist dagens middag... :oops: sånn går det når man ikke har handlet inn middagsmat til helga. Kjenner at jeg blir misfornøyd, og får et sterkt behov for sunn mat! I morgen lager jeg egen grønnsakssuppe, og det skal bli utrolig godt. Må ha sunn mat når jeg begynner å bli forkjølelses-uggen..

Ånei, må passe meg for at dette ikke skal bli en vanlig klagedagbok. En av mine mål har alltid vært å fokusere mer på det positive enn det negative. Jeg har en tro på at man lager lover for seg selv ved sitt uttalte eller skrevne ord. Kan vanskelig bevises, men jeg tror litt på at hvis jeg fokuserer for mye på det negative vil det negative gro, og det positive vil vanskeligere få en del av livet. Men alt oppleves jo personlig, så på en måte er det kanskje selvoppfyllende.. Som jo ville være en fordel.

jeg prøver. I motsetning til hva jeg skrev tidligere er det jo et supergodt tegn for meg at jeg falt litt for en gutt i går. Et tegn på at jeg har kommet videre fra en annen gutt som lenge hadde grepet om følelseslivet mitt og som jeg ikke klarte å slippe taket på. Kanskje gårsdagens mann var et tegn på noe bra som var i vente.. :-D

Så fint hvis jeg kunne være trygg på at det var sånn det var. Jeg har et lite ønske om at det er sånn verden fungerer. Små hint på veien..En fin tanke. Jeg prøver i alle fall å lytte til hva intuisjonen forteller meg, men den er jo ikke alltid så lett å tolke..

Kanskje jeg skal prøve å legge meg ned og sove.

Har så merkelig følelse i meg i dag. Så snodig følelse som jeg ikke klarer å sette ord på. Prøvde tidligere, men fikk det ikke helt fram. Er litt rastløs og lengtende i magen kjenner jeg. Skulle så ønske jeg hadde en varm og god armkrok å legge meg inntil nå... :roll:

Får kanskje ønsket mitt oppfylt en dag snart? hvem vet..

Gleder meg i alle fall til neste gang..

:sove:

sovetid..god natt rare lille verden.

Håper i morgen blir en innholdsrik dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønnsakssuppa ble en suksess!

Kjenner at jeg har fått et (bittelite) helsekick nå. har nesten lyst å stikke ut på joggetur! :o lurer på hvor lenge det varer. I de siste tre fire ukene har jeg bare vært inne og lest til eksamen, og da var god mat det eneste høydepunktet i løpet av en dag. ( i tillegg til en og annen tur ut på byen..) Men nå er jeg endelig ferdig og det eneste høydepunktet er ikke mat lenger. Takk og pris! Jeg kan gjøre hva jeg vil, og skrive litt på kg når som helst uten å ha dårlig samvittighet for flere hundre siders pensum som burde vært lest. Nå har jeg bare småtterier igjen arbeidsmessig, før jeg kan reise hjemover på juleferie...Det blir godt! Treffe familie, hunder og gode gamle venner. :nisse: og ferie jul!

Juletiden er magisk. Jeg gleder meg til den gode stemningen og avslappede livet. (Kanskje en skitur eller to? Hvem vet?)

Gleder meg.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du grønne glitrende.. jeg er trøtt! I morrest våknet jeg halv sju av et mareritt, og fikk ikke sove igjen. Så jeg tok en lang frokost, satt i stuen og så på animal planet, og avsluttet med en lang dusj og en til soverunde før skole..praktisk å ikke begynne før klokka tolv på dagen!

Nå har jeg i teorien kun en uke igjen før jeg er ferdig med ex.phil og kan ta juleferie. gleder meg enormt.!

Ex.phil er forøvrig et av de kjedeligste fagene jeg har tatt i løpet av alle mine skoleår. Eller det synes jeg kanskje kun fordi det nå er en stund siden sist jeg gikk på skole.. uansett. argumentasjonslære tar kaka..

Denne uka var jeg kanskje på min første fest på en tirsdag. eksamensfest! forteller ikke mer om det. bare at det var gøy, og varte lenge....

jøye meg. nå vil jeg sove. gikk på biblioteket i går og lånte en av bøkene som ble anbefalt på spørsmålet mitt i et av forumene om deres favorittbøker. I rosens navn, av umberto eco. Spennende å se om jeg synes den er favorittbokmateriale. Skal lese nå.

deretter: :sove:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har bare en ting å si... Julegavehandel er stressende. Men litt gøy. I dag har jeg kjøpt gave til faren min (en veldig god bok) og en gave til venninnen min (en kjempefin stor skål fylt med godbiter). Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde masse penger så jeg kunne kjøpe alt det jeg kunne tenke meg å gi til venner og familie. Det er så mye fint der ute, men desverre strekker ikke pengene til. Selvfølgelig blir jo alle glade uansett hva de får, men det hadde vært så gøy å gi noe virkelig fint og verdifullt til de man er glade i. jaja. Uansett er det så gøy å gi gaver!

Har merket de siste årene at gavene betyr mindre og mindre for meg. Når jeg var lita jente betydde det masse, men samtidig skulle det jo ikke mer til enn en barbiedukke for å glede meg.. :ler: Nå er det alt det andre som har med jul som betyr noe. Familien samlet igjen!! tror jeg har skrevet om dette før i dagboka mi.. har en liten anelse om det...hehe. Gleder meg virkelig til alt. Juletreet i all sin prakt i stuekroken, tre små reinsdyr(les:hunder) som sprer juleglede og leker seg med julegavepapiret på julaften. Alle som sitter i sofa og lenestoler, snakker og ser litt på :gave: sine. Pappa som leser litt i hvem hva hvor.. Juleoratoriet i bakgrunnen og fenalår til slutt.......

:nissekone: :gullengel::nissevink::nisseblunk::gave:

Glade juuuuul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Mulle :vinke:

Gratulerer med dagbok!

Kan tenkes at du har en liten poet i magen, for du skriver så fint og levende om dine tankero og følelser :)

Får du også slike små sunnhetskick av og til. jeg og pleier å få de titt og ofte, men de forsvinner fort. Hadde jeg bare hatt en å gå tur med. Typen er ingen turgåer, og vennene mine bor et stykke unna. Så da blir jeg sittende inne istedet for å gå ut i frisk luft og bevege på bena. Ønsker meg derfor treningssykkel til jul :wink:

Men du har rett i det med at gavene ikke blir så vimtige lenger. Såklart er det kjekt å få en gave, spesielt hvis personen har gjort en innsats for å gi deg en gave som passer deg. Men største gleden er å gi, og glede andre :)

:klem: fra en liten havfrue

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk for alle gratulasjoner! :)

Skulle ønske sunnhetskickene mine kunne være livsvarige. Har nå en avtale med venninner etter jul: Da blir det andre boller...Dvs. ikke boller i det hele tatt...Eventuelt bare på lørdag. :ler:

Dessuten vil jeg bare si at jeg elsker dårlige ordspill. Synes det er utrolig morsomt! Jo dårligere jo morsommere. Vet ikke om mange som synes det er like moro, men jeg og min ene venninne tar helt av med det. Vi har av og til skummelt dårlig humor når vi er sammen, og vi storkoser oss. Internhumor er en veldig menneskelig greie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler: Ordspel er kjempemorsomt!

Eg og ei venninde holdt på å le oss ihel av alle dei dårlige ordspela i Se og Hør før. Sååå utrulig bra!! Dei har ekstremt mange elendige. :ler:

Kjem ikkje på nokon av dei i farten, men vg.no har hatt etpar stk i den seinare tid og:

John Farew (Då John Carew vart pappa)

Ola By By Rise (Då Ola By Rise måtte slutte)

Ler meir til dårligare dei er eg og...

Gratulerer med dagbok forresten! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig dette med humørforandringer.

Plutselig trist og deprimert igjen. Skulle ønske jeg kunne gå tilbake et og et halvt år i tid, og endre på alt som har skjedd. Lurer på hvor tilfeldig det hele var, og om jeg kunne ha gjort noe for å gjøre livet bedre for meg selv.

Hvorfor sitter jeg her nå, mislykket som en idiot. Et halvt år gått i vasken. Skulle så gjerne ønske jeg kunne begynne på nytt. Ikke starte høsten med en tung depresjon. Da jeg endelig kom meg ut av den, var det så lite tilbake. Jeg hadde venner rundt meg, men klarte ikke å skaffe meg noen nye på egenhånd, og føler nå at jeg har stagnert. Hvordan skal jeg gjøre dette? Jeg merker at jeg har det i meg, mye glede, masse å gi, men jeg trenger nytt blod i livet mitt. Vet bare ikke hvordan jeg skal få det til. Nå vil jeg hjem til jul, og ta en pause. En tenkepause for å mote meg selv opp til å ta saken i mine egne hender, starte på nytt, hoppe i det, ta noen sjanser. Som mottoet mitt. Jeg vet jo at det stemmer. Det har jeg selv erfart. Noen ganger har jeg våget, og det har gått ille, som forrige år, men noen ganger har jeg også satset, og da har det gått mye bedre. Men jeg skulle bare ønske at alle de gode ting kunne oppsøke meg. Jeg føler meg litt sliten. Jeg vet at jeg sitter her som en liten diamant, det er bare det at ingen gidder å grave etter den. De ser ikke verdien, tror kanskje til og med at den bare er av glass. Jeg vil hjem nå. Der jeg kan krype inn i en liten hule med god samvittighet. Forberede meg, prøve å akseptere det hele og meg selv. Føle min egen verdi, og være trygg på den.

Hvis en person ville oppsøke meg, hadde jeg blitt glad. Ett menneske. Så kunne jeg ta meg av alt det andre selv.

Men det er umulig å kjøpslå med livet. For alt er vel bare tilfeldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:-?

ut og fly i morra. gruer meg litt kjenner jeg, enda jeg har flydd mange ganger og d aldri har skjedd noe halvveis ekkelt. har semi-flyskrekk. Men d går bra får jeg håpe. Ønsk meg lykke til. :(

Ihi, kompliment denne helga.! det var hyggelig. Prøver å holde en positiv trend nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. la plutselig merke til at jeg har steget i gradene, fra nybegynner til ganske godt kjent. det var vel på tide.

Tre dager igjen nå så er det julaften. En fin dag. Gleder meg litt til det. pinnekjøtt, kirketur og julegaver....

I dag fikk eg altså igjen mine eksamenskarakterer. Hvilket gikk over all forventning, mye bedre enn jeg hadde håpet på! *klapper meg selv på skuldra*

Og i går, mens jeg satt foran pc'en og tygde mine jujyfruits i fred og ro fikk jeg konstatert med et nervøst lite stikk i magen at min gamle flamme nå er forelsket på nytt i en jente jeg kjenner og liker veldig godt. Vet ikke helt om det litt ubehagelige aspektet ved det hadde vært mindre om det var ei jeg ikke kjente og som han hadde møtt etter meg og ikke blitt kjent med samtidig med meg. Så det egentlig komme, selv om han aldri gav uttrykk for det, men jeg visste godt at om ikke jeg eksisterte ville hun vært det naturlige valget for hans følelser. Sånn er livet. Vet ikke om hun liker han tilbake. Det vil vise seg, og om det skulle skje at de ble et par ville det sannelig føles rart, om ikke ekkelt.

Samtidig vet jeg at jeg og han ikke skal eller bør være sammen, og at han ikke er noe å trakte etter, for meg i alle fall. Men det er et følelsesmessig steg for meg å konstatere sikkert at jeg ikke lenger er et objekt for noen av hans varme følelser.

Merker i dag at jeg begynner å forberede meg på å møte han igjen i januar med hodet høyt hevet og bugnende selvtillit. Vil gjerne se slående ut, og vil gjerne stråle og vise meg fra min beste side i alle tilfeller der han kan legge merke til meg. Jeg undres.. Er dette fordi jeg ikke er 100% over ham, eller er det kun for min egen selvfølelses skyld? Det blir i alle fall en prøvelse å se han igjen, etter bruddet for mange måneder siden. Da har det gått over et halvt år siden sist vi møttes. En utfordring skal det nok bli. Jeg føler meg spent!! Håper det blir et forløsende møte, en forsoning og en ordentlig avslutning for oss begge. Håper at jeg ikke feller en eneste tåre, håper jeg ikke føler noen slags kjærlighet for ham, håper han er imøtekommende, og møter meg med respekt og glede.! Det er lov å håpe!

God jul og julefred ønskes til alle som forvillet seg inn hit.

:gullengel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har kommet fram svært mange ulike oppfatninger om meg i løpet av denne jula, noe som fascinerer meg, det vil si at jeg merker hvilken stor effekt det har på meg.

Mye av det irriterer meg. Alltid har jeg kjempet mot min egen sjenerte natur. Jeg er rett og slett ikke av de mest snakkesalige, og kan oppleve at jeg ikke har noe å si til andre, selv om jeg vrir hjernen min. Jeg lurer på om jeg har forandret meg, eller om jeg fortsatt er den samme stille jenta. Hjemme opplever jeg at andre beskriver meg med slike ord som jeg opplever somnegative, en presterte til og med å kalle meg usosial! Av mine venner der jeg bor nå, opplever jeg derimot at de forteller meg at andre synes jeg er supertrivelig og til og med utadvendt. Jeg vil så gjerne at det skal stemme, men jeg merker jo at det ikke kommer helt av seg selv, men er er resultat av innsats.

Skulle virkelig ønske at det ikke alltid var innsats, men føltes helt naturlig og avslappet.

:roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

ÆSJ!

Følte at dette hadde stått skrevet lenge nok.

Jeg vil ikke at slike utbrudd skal bli stående lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg gjerne vil nå, så er det å forelske meg. Nå har jeg gått et halvt år uten å ha følelser for noen. Det blir et lite følelsesvakuum når man har vært kjæreste med noen, og så er alene.

Håper lykken smiler til meg snart. :oops:

Føler meg litt som en fjortis, og kanskje er jeg det også. Fjortiser er i alle fall ærlige vesener. De fornekter seg ikke.

Er rastløs. Vil møte nye mennesker, vil skaffe nye venner og utvikle meg. åpne nye horisonter og få nye impulser. Være mer aktiv. leve mer.

Hver dag ser jeg så mange spennende mennesker ute på gata. Lurer på hvem de er, hva som er spesielt med dem, og hvorfor de egentlig appelerer sånn til meg. Merker på meg selv at hele mitt vesen søker etter nye mennesker. Lurer på om det vises på meg. Lurer på om andre tenker sånn på meg.

Et nytt år. Jeg har en liten bønn om at det må bli mer givende enn det forrige. Kanskje ender det med

kjærlighet, eller kanskje en tur utenlands for å studere. Lurer på om mange av dere der ute har gjort det?

Vet ikke helt om jeg er klar for et nytt språk, men det hadde vært utrolig spennende å reist til et land som Italia. Samtidig tror jeg at jeg kunne likt en by som London. Så mange muligheter! Et hav av muligheter. Jeg kjenner på meg selv at jeg kunne trenge enda en utfordring der jeg hopper alene inn i et nytt miljø. Folkehøyskole var en ganske trygg erfaring på det området. Jeg trenger nok en vanskeligere utfordring enn den.

Nå må jeg snart sove. Er bare så inspirert. Klar for å leve livet..!

God natt alle store og små, som meg..

:sove:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...