Gå til innhold

.


DelvisPresley

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Den største dealbreakeren for meg er de negative tankene, og at du ser på deg selv som en taper. Jeg tror ikke på at du er en taper, men det ville blitt for tungt for meg å skulle bistå i å bygge deg opp. Det er gjerne slik at negative tanker sprer seg, og mange vil kanskje kvie seg for å bli dratt ned i en negativ spiral. Jeg tenker i alle fall slik, og jeg merker også at jeg trekker meg unna de som er for negative.

Jeg har selv hatt en runde med meg selv, rundt din alder (om brukernavnet ditt angir året du ble født), og kom ut av det på den positive siden. Det var beinhard jobbing med meg selv, og en og annen venn har blitt borte underveis. Men til sist sitter jeg igjen som en som er rimelig fornøyd med tilværelsen, til tross for at jeg er nå er for gammel for barn og stifte familie. Og for å understreke det, min runde startet når jeg var på det aller mørkeste i mitt liv og ikke trodde jeg skulle klare å tråkke meg ut av det. Jeg tenkte tanken; at jeg aller helst bare ville slippe å leve. Det var for tungt og vondt. Så jeg vet hva slik smerte kan være. Jeg fikk hjelp utenfra via medikamenter, resten tok jeg tak i selv. For man er nødt til å ta et tak selv også. Det har tatt tid, og jeg var på nippet til å havne bakpå igjen flere ganger. Men jeg var nødt til å trives med meg selv, først og fremst. Når det løsner, så er det som om andre ting også faller på plass.

Ta deg selv i nakken og dra deg ut av det. Angsten kan du få hjelp til, depresjonen også. Men du er nødt til å ønske en forandring, for at en forandring skal skje. Og du er nødt til å ta jobben selv.

Jeg skriver som anonym nå, det ble litt for personlig for meg å dele akkurat nå...

Ønsker deg all lykke :)

Anonymkode: c9204...f6f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at noe av dette ville vært en dealbreaker for meg, selv om det sikkert kunne blitt utfordrende til tider. Men jeg ville også hatt noen kriterier. Kommunikasjon er veldig viktig for meg, så jeg ville gjerne blitt informert de dagene det ikke går så bra, og eventuelt få vite hva jeg kan gjøre for å hjelpe litt. Uansett om det er å lage en kopp te eller om det er å gi litt rom. Jeg ville også helst sett at du prøvde å jobbe med dette. Blandt annet ved å oppsøke psykolog. Og prøve å være med på litt nye ting, selv om det kan være ukomfortabelt. 

Forresten, det med et sterkt ønske om barn kunne blitt en dealbreker. Vet ikke om jeg ønsker barn :P 

Anonymkode: 43839...47c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan skrive, da, det skal du ha. Teksten din formidlet veldig tydelig hvordan du opplever verden, det er ikke alle forunt å ha så mye selvinnsikt. Problemet her er jo at, ja, noe av dette er egenskaper som vil være en dealbreaker for mange, men ikke for alle. Noen jenter har ikke så store kravlista egentlig, de ønsker seg kanskje mest av alt en mann som er snill. For det handler jo ofte om hva du kan bidra med til andre. Du skriver mye om hva som er dine svakheter, men hvor er lista over det som er positivt. Du er mye mer enn det du beskriver her. 

Du har definert noen utfordringer, men er du villig til å prøve å endre noe av det som er mest hemmende for en normal livsførsel? Hvis dine hemminger blir til hinder for en evt partner sin mulighet til normal livsutfoldelse så har du reelt sett ikke en sjanse. Men kan du jobbe for å endre noe av dette så vil du kunne øke sjansen betraktelig. Jeg ville tatt det første skrittet mot å få hjelp.

Anonymkode: 56d14...bb1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig vil jeg si at det finnes mange kvinner som vil kjenne seg godt igjen i det du skriver. Hva vet vel jeg om hvordan et forhold mellom to likesinnede vil være. Kanskje kan dere finne et sterkt forhold gjennom tryggheten i at den andre vet og forstår hvordan du har det. 

Anonymkode: 56d14...bb1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har problemer men du burde ikke la dem definere deg! Det viktigste er at du jobber med å etablere deg selv. Få deg fagbrev, få deg jobb, prøv å gjøre noe med problemene dine. Dersom du møter noen så må du presentere deg selv på en best mulig måte! Disse "dealbreakerne" trenger ikke å være det, så lenge du jobber med dem. Gå til psykolog, bruk ulike verktøy til å endre tankegangen din, kanskje medisiner hvis psykolog syntes det er hensiktsmessig. Du må ikke la angsten "vinne" over deg ved at du unngår alt som du er engstelig for. Det er helt jævlig å slite med angst, men du må ikke la det hindre deg i hverdagen. Kjør en annen rute enn den du egentlig vanligvis tar, kjør på glatta (men pass på å ha vinterdekk som ikke er slitt osv.) Eksponeringsterapi! Det kommer til å være grusomt, men pass på at du hele tiden utvider "komfortsonen" din. Ved angst blir den bare mindre, aldri større av seg selv. Jeg tror du må begynne å fokusere på at du er på riktig vei nå! Ting vil falle på plass etterhvert. Lykke til :) 

Anonymkode: 41f38...fac

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så lenge du jobber med utfordringene dine og får opp selvtilliten din så tror jeg nok du kan få deg ei bra dame. 🤗 Men du må jobbe med deg selv og passe på at du ikke blir bitter på alle som "får det til". Og som den ene her sier så er du utrolig flink til å uttrykke deg, og det er det ikke alle menn som kan. 😊

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner heller ingen soleklare dealbreakere i det du skriver, men jeg finner den i holdningen din. Du har havnet på feil spor og "erklært" at du ikke kommer på nivå med de andre igjen, og ser deg selv som en taper. Jeg orker ikke å gå hele tiden og forsøke å overbevise en bra person om at vedkommende er bra. Du må snu tankegangen din og livet ditt bit for bit. Du klarer ikke alt på en gang, og alt skal ikke snus, men noe skal snus, og da vil hjernen din sakte men sikkert følge etter.

For meg er det viktigere at du er på vei mot et fagbrev og at du fullfører det enn at du ikke har klart det tidligere. På samme måte er det viktigere for meg at du begynner å ta deg i nakken og oppsøker en psykolog enn at du sliter med psyken. At du ikke er handy spiller null rolle, og at du ikke liker svømming gir jeg fullstendig blaffen i. Er det en ting man lærer av å jobbe lenge i en matbutikk så er det at folk med alle, absolutt alle, typer utseende kan få seg kjæreste. Du skriver en rekke tråder som dette, og får gjennomgående beskjed om å oppsøke en psykolog - gjør det! Du sier at de mentale sperrene er for store, men jeg mistenker at det er det eneste som kan begynne å bygge dem ned igjen, det bør du prioritere, og det klarer du hvis du graver opp det du har av vilje. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min er i overkant negativ, har depresjoner, tidvis angst, ingen utdannelse (han er utdannet PT, men aldri brukt det til noe annet en egen trening) og sliter med ting fra fortiden. Dealbreakere for mange, men han har stort sett vært i forhold. Han er helt fantastisk på alle andre områder, så dette er ikke et stort problem for meg. Det viktigste er at han selv er klar over egne "feil" og det at han fortalte meg dette veldig tidlig i relasjonen. Vi jobber rundt det, jeg støtter han og trekker meg unna når det trengs. Vi kommuniserer mye rundt det når han er i dårlige perioder, og jeg passer på å fortelle han det når det går bedre. Han er redd for at dette skal ødelegge mellom oss, så når hans problemer har lager en diskusjon e.l. mellom oss passer jeg alltid å fortelle han at jeg aldri ville hatt det annerledes om det betydde at jeg ikke hadde han. Jeg hjelper han å se positivt på ting, mens han hjelper meg å se mer realistisk på ting (jeg er en evig naiv optimist). 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikkert en bra mann. Vi har alke våre mindre gode sider, men ikke alle er like bevisst på de som deg.

MEN, du må komme deg til psykolog. Du trenger hjelp med angsten din og du trenger hjelp til å snu synet du har på deg selv. Send den beskrivelsen du har laget av deg selv her til en psykolog, og skriv at du trenger hjelp. 

Lykke til! 

Anonymkode: f5d10...2ae

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mestringsfølelse ift jobben er veldig viktig. Føler du at du er på rett spor ift yrke?

Anonymkode: bd739...206

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er dealbreaker for meg ift det du skriver er rett og slett at jeg ser en manglende motivasjon til å endre situasjonen. Det virker som du har resignert. Og det er ikke attraktivt! Resten er ting man alltids kunne jobbet med. 

Anonymkode: 3320c...e81

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De problemene du har er ikke problemer. Kjærester driter langt i om du ikke kan svømme eller kjøre bil. Resten er bare negativt fordi du har et negativt tankesett. Hadde du byttet til et positivt tankesett akkurat nå, så er det eneste problemet ditt litt angst. Dersom du ikke klarer endre dette alene, så hadde en stund med psykolog hjulpet.

Samboeren min er ufør og sliter daglig med smerter. Han er bare 25 og vil aldri kunne jobbe. Og han har kjæreste.

Anonymkode: c4981...027

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære TS. Først og fremst; du er langt i fra en taper, du er ikke i nærheten av å være en taper heller. Du er tapper! Å bære med seg traumer er en vanvittig kamp. Det står respekt av at du er der du er i dag, og de som ikke klarer å like den du er for den du er - fuck dem a.

For det andre; noen kvinner vil finne deg uattraktiv, og noen kvinner vil finne deg meget attraktiv. Sånn er det med alle. Du finner den rette kvinnen når du minst venter det.

Ta det til deg fra ei som har flere dealbreakere enn deg. Likevel har livet en fantastisk måte å overraske deg på til tider.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du minner meg litt om mannen min. Vi møttes da vi var 23 (10 år siden) og han var da jomfru, og ville nok fortsatt vært, hvis jeg ikke hadde tatt initiativ til å sjekke han opp. Han har et negativt syn på verden og tilværelsen, forventer alltid det verste, ser situasjoner annerledes enn meg. Jeg kan si " det gikk jo bra! :) " Etter at vi har gjort noe. Hvor han svarer " bra?! Det og det og det skjedde jo!" Jaja, sier jeg, men det ordnet seg jo igjen, og vi hadde det hyggelig. Han henger seg sånn opp i hva som skjedde som ikke var optimalt, istedenfor å se hele bildet.

Han sliter i tillegg med angst, noe depresjon, stort kontrollbehov (over bagateller, ikke meg f.eks). Han kjører nesten ikke bil på vinterstid, hater vinteren generelt og uforutsigbarhet. Han kan ikke svømme skikkelig han heller. Han tør ikke fly. 

Men han har en god jobb (ikke utdannelse). Og har så og si aldri fravær. Han er veldig pliktoppfyllende på jobb og i hjemmet.

Hele dette livet med denne mannen sliter tidvis på meg, men vi får det til å fungere allikevel. Den viktigste årsaken til det er at han er lett å snakke med, diplomatisk, reflektert (sånn som deg), og han tar ansvar ved å oppsøke psykolog. Kunne jeg endret en ting ved han måtte det bli negativitet! Det er det som slår meg som det du bør jobbe mest med også. En gjennomgående negativitet, som dere to har, påvirker hele livet, alt man gjør og tenker. 

Anonymkode: a01bd...584

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått så mange fine svar, TS, men hvor ble det av deg?

Jeg håper ikke at du sitter i en krok og føler at folk ikke har forstått eller at løsningene vi skisserer er umulige. Jeg håper ikke at du OGSÅ tar det som blir sagt her som en NY bekreftelese på at ting er håpløst. Alle svarene du får er forbausende samsvarende. De benekter at det du beskriver av egenskaper er dealbreakere, men holdningen din og endringsuviljen er. 

Anonymkode: 56d14...bb1

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei TS. Jeg kan bare si meg enig med de andre her i tråden, og om rådene de gir deg.Men kanskje du ikke ville ha råd? Var innlegget ditt heller ment som en kontaktannonse?

Jeg sitter ihvertfall med inntrykk av at du vil ha en kvinnes bekreftelse på at du er god nok som kjæreste        slik du er nå, heller enn at du endrer ditt negative selvbilde. Det er ikke sånn det fungerer, hverken for mannfolk eller kvinnfolk. Vil du ha et godt forhold til andre, må du ha et godt forhold til deg selv.

Endret av Tsunade
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting av dette er dealbreakere for meg, men jeg er litt som en kvinnelig versjon av deg. Spørsmålet er da om du hadde holdt ut det, eller om du selv sikter "høyere"? For det er helt riktig at det nok er mange jenter som ikke hadde orket å forholde seg til alt dette og heller hadde valgt noe enklere/mer attraktivt for dem.

Anonymkode: 3fa88...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Det at du vil ha barn, er for så vidt en dealbreaker, men dette punktet var vel ikke kjernen i spørsmålet ditt uansett. :P)

Anonymkode: 3fa88...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.11.2016 den 12.04, AnonymBruker skrev:

.

 

På 18.11.2016 den 15.08, Tsunade skrev:

.

Endret av mann_86
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...