Tweet blir alenemor

[Tonio]

Hver gang noen sier "jeg ikke vet hvordan jeg lager og setter sammen fine ting." føler jeg at de like etter viser det motsatte. Har en følelse av at det gjelder deg også. 

Baby freder heter det jeg har som høres ut som hva du forklarer.

Veldig koselig å lese her. 

[tweet]

2 timer siden, Tonio skrev:

Hver gang noen sier "jeg ikke vet hvordan jeg lager og setter sammen fine ting." føler jeg at de like etter viser det motsatte. Har en følelse av at det gjelder deg også. 

Baby freder heter det jeg har som høres ut som hva du forklarer.

Veldig koselig å lese her. 

Du skulle fått sett alle de halvferdige prosjektene mine som ligger rundt omkring her. Jeg mener det når jeg sier jeg er talentløs 😂 Mye påbegynt strikketøy, side på side i fargebøker som bare er halvferdig, et broderi jeg så vidt begynte på før jeg ble sur og mye mer 🙊 

Kanskje du vil sende snap av den greia? 😁

[Tonio]

Herregud, baby freder. Baby feeder mente jeg. Skal sende snap i morgen. 😄

Men da kan du jo for eksempel strikke, brodere og tegne. Det å ikke fullføre er jo en helt annen ting. 

[Azumarill]

Har du sett sånne "expectations vs. reality" bilder? Akkurat sånn er jeg. Ting ser så fint ut i oppskrifter og på bilder, men når jeg setter i gang går det bare til dundas  

[tweet]

På 4.6.2018 den 8.34, Azumarill skrev:

Har du sett sånne "expectations vs. reality" bilder? Akkurat sånn er jeg. Ting ser så fint ut i oppskrifter og på bilder, men når jeg setter i gang går det bare til dundas  

Akkurat sånn er det her også 😂

[tweet]

Han har likt smoothiene mer og mer i det siste, og i går testet vi grøt (den med mais og banan for 4 mnd) for første gang. Jeg gjorde den veldig tynn og ga han kanskje to skjeer til sammen. Jeg tabbet meg skikkelig ut og ga han det altfor sent, for i natt ble det bare styr! Han har virket så sulten og bunnløs hver kveld, så jeg tenkte at da hjelper det kanskje med en skje grøt eller to. Han sovnet jo på et blunk etter amming, så jeg tror det har noe for seg å gi grøt til kvelds allerede... men så våknet han rundt 1 og sirkuset startet 😛 Ammet, la han i sengen, han våknet og jeg satte han i fanget mitt og vugget. Jeg satt der med tårer i øynene fordi det bare er SÅ deilig når han sovner i armene mine. Gjør meg ingenting å bysse han i søvn for tiden. 

Men så våknet han plutselig og ville ikke sove igjen. Lå og plapret en stund, men så gikk det gradvis over til makking og syting. Han ville ha pupp, men ville ikke. Lå og presset og gråt/klagde. Hørte han jobbet veldig med å få ut luft, så jeg prøvde å hjelpe med alle mulige metoder, men han bare vrei seg unna og vrælte enda mer. Begge var bare så frustrerte! Vi holdt på til hvertfall 3. Han fikk ut to små promper, ville endelig ha pupp igjen og sovnet. Jeg valgte å la han sove med meg i sengen, så fikk S sove på gjesterommet. Nektet å flytte på han i frykt for å måtte gå gjennom samme styret enda en gang.

Han har vært veldig «klagete» i dag også. Holdt på lenge med å få han til å sovne, som vanlig, og nå ligger jeg sammen med han i sengen. Må sykt tisse, men har ikke tenkt å bevege meg en millimeter 😂 

I dag rulla han fra rygg til mage for første gang, to ganger! Den første gangen fikk jeg ikke med meg engang. Flinke gutten 😁

[Tonio]

Fast føde virker så artig.  kjedelig med søvnen, men så utrolig flink han er da! Rulle! Kjempebra.De vokser opp for fort.

[tweet]

Kan noen lære meg å hekle?? Har så lyst til å lage figurer, kosekluter og lignende!

I dag hadde vi enda en sutredag, men heldigvis har han ikke vært så vanskelig å legge heldigvis! Mamma passet han en times tid slik jeg fikk ta en storhandel, helt alene. Det var så utrolig deilig! Han var selvfølgelig  skikkelig blid hjemme hos mamma, helt til jeg kom.. Haha, hjelp! 

Tror det hjalp med en times pause, for han var så glad og fornøyd på kvelden! Vi hadde det så gøy og lo masse på badet under kveldsstellet 😍 Han lo bare jeg åpnet kjeften, haha. Det var så deilig å høre, for i det siste har det ikke vært mye latter. Å legge han i kveld gikk som en lek også. Det trengte vi! 

[Snotra]

Hvordan går det med testinga av grøten? Har han reagert noe mer?  Jeg gleder meg sånn til å starte med å teste ut fast føde, så jeg leser alt jeg kan om hva andre folk gjør. 

[tweet]

4 timer siden, Snotra skrev:

Hvordan går det med testinga av grøten? Har han reagert noe mer?  Jeg gleder meg sånn til å starte med å teste ut fast føde, så jeg leser alt jeg kan om hva andre folk gjør. 

Det hjalp å tynne den ut tror jeg, for nå har det gått bra! Han spytter ut store deler av den, selv om jeg ser han liker det 😅 Det er smoothie han liker best, så lenge det ikke er for mye frukt eller bær i ett. 

— 

Nå har jeg begynt med den hersens heklinga! Kjørte avgårde tidlig på morgenen i går for å kjøpe heklenål og garn, for C var så sur og nektet å sove 🙊 Reiste deretter på besøk til søsteren min, der min andre søster og sønnen hennes var (han som er to måneder yngre enn C). Der ble det skikkelig skrikekor, og C sluttet liksom aldri å gråte. Han var rød som en hummer og vrælte så gale at han hørtes ut som Donald Duck. Da vi kom hjem gråt han enda mer, og det virket som han hadde vondt. Pupp eller kald klut å sutte på gjorde at han skrek enda hardere, tårene bare sprutet! Tok av han alle klærne og sjekket han fra topp til tå, og skiftet til litt større bleie i tilfelle den han hadde var for stram. Det som til slutt hjalp, var å kose med pappaen og tulle ❤️ Sutrelippa kom så fort han fikk øye på meg 😅 

C er ikke så klagete nå, men kan slå til skikkelig når han skal sove på dagen av og til. Da må jeg tvinge puppen inn for å roe han. Føler meg litt slem som bare presser han inntil, men han roer seg med én gang som oftest. 

Framover skal vi øve med tutekopp, så kan jeg forhåpentligvis drikke litt champagne neste helg, for da skal jeg være med på lunsjdelen på et utdrikningslag 👌🏽 

C utforsker stemmen sin veldig for tiden. Ligger i skrivende stund og hyler 😂 en miks mellom vræl og hyl. Ser ut som han synes det er utrolig gøy! Artig for oss også, men litt vondt for ørene tidlig på morgenen, bare 😁

[tweet]

Jeg måtte rett og slett sette meg i bilen og hyle fra meg i sta! Hylte meg hes og kjeftet og smelte, og godt var det. Var alene altså 😅

Det er bare så sykt krevende å være sammen med en blind mann av og til, som attpåtil aldri har lært å ta ansvar for noe rundt seg. Jeg må huske på fuckings alt! Jeg har ansvar for alle brev og regninger, hvor alle pass og dokumenter ligger, må huske EU-kontroll, dekkskift og alt annet som har med bilen å gjøre, må huske å klippe det DUMME gresset, må huske alle avtaler.. ALT! Hvis jeg ikke har kontroll, går alt til helvete, og jeg har så jævla dårlig hukommelse i tillegg. Glemmer regninger og får purring og dritt, som jeg kanskje hadde husket litt bedre om jeg slapp å måtte tenke på ALT alene... Jeg er den eneste som stresser over det også. Nei, faen altså! 

Jeg sliter sånn med å si fra til han om purringer og inkassovarsler også, fordi jeg blir flau over å glemme betalinger, og fordi det er han som må betale det meste nå når jeg er i permisjon.. 

Dette er noe jeg har valgt, og det vet jeg. Jeg vet også at han kan ta mer ansvar, men den diskusjonen orker jeg ikke. Ikke nå hvertfall. Og jeg orker ikke at noen skal fortelle meg at «du må sette foten ned og gi han mer ansvar» BLABLA, for jeg har jo det, på andre ting. Jeg maser ikke om annet, og samtidig vet jeg det å være blind er dritsårt for han. Så klart er det det.. Prøver å både vise hensyn, men ikke gi for mye etter heller. 

HYYYYYYYYL! 

[Anonym.]

Jeg skjønner godt at det er slitsomt, det blir mye ansvar på deg fordi enkelte ting er vanskelig å følge opp som blind! Hadde det hjulpet å opprette avtalegiro og automatiske trekk? Og å kjøpe seg en avtalebok/huskebok for det du må huske på. Jeg glemmer alt jeg ikke skriver ned!

Det finnes kanskje andre ting man kan sette ned foten på, men å lære seg å ta ansvar kommer ikke på null komma niks. Man må ønske det selv for å faktisk ta ansvaret på alvor over tid. 

Det finnes mange hjelpemidler som blinde kan benytte seg av. Altså, hvordan får en blind, singel person uten nettverk betalt regninger? 

Stor klem til deg fra meg (som heller ikke har det perfekte samliv - tenk at det er så mye jobb å skulle leve sammen da!)

[tweet]

På 14.6.2018 den 23.37, Anonym. skrev:

Jeg skjønner godt at det er slitsomt, det blir mye ansvar på deg fordi enkelte ting er vanskelig å følge opp som blind! Hadde det hjulpet å opprette avtalegiro og automatiske trekk? Og å kjøpe seg en avtalebok/huskebok for det du må huske på. Jeg glemmer alt jeg ikke skriver ned!

Det finnes kanskje andre ting man kan sette ned foten på, men å lære seg å ta ansvar kommer ikke på null komma niks. Man må ønske det selv for å faktisk ta ansvaret på alvor over tid. 

Det finnes mange hjelpemidler som blinde kan benytte seg av. Altså, hvordan får en blind, singel person uten nettverk betalt regninger? 

Stor klem til deg fra meg (som heller ikke har det perfekte samliv - tenk at det er så mye jobb å skulle leve sammen da!)

Takk for klem og forståelse! Vi har det meste på avtalegiro, men det har skjedd en gang at vi ikke hadde nok på regningskontoen uten at vi merket det, før vi fikk purringer.. og slik startet det! Og noen ganger kommer det regninger i tillegg til det faste, som legebesøk, nedbetaling på telefon osv. Jeg får så angst av purringer.. Har ofte tenkt at han kanskje har rett på hjelp, eller at jeg kanskje har rett til stønad eller noe siden jeg hjelper han mye i hverdagen. Jeg er jo den som kjører han hit og dit, hjelper med nettbank og annet stort og smått. Må undersøke nærmere! 

Ansvar, ja.. Han svinger mellom å ta i et tak og å være dørgende lat. Han gjør i det minste det jeg ber han om, stort sett, og det kan jeg leve med selv om det er slitsomt å måtte mase 😛 Det er nok ting jeg gjør som irriterer han også. Er vel bare slik det er. 

Jøje meg, den jobbingen, ja! Det er heldigvis verdt det til syvende og sist, selv om det har sett meget mørkt ut til tider. 

[tweet]

Guri malla. Jeg er så opphengt i den heklingen at det nesten er usunt. Har begynt på en koseklut 😂 Jeg var så oppslukt i kveld at jeg ikke enset tid og sted omtrent, og plutselig så var klokken KVART PÅ TRE. Er ikke jeg småbarnsmor?? Er jeg helt dum? 😅 Jeg er og forblir en nattugle, men er såpass glup at jeg legger meg til og sover sammen med C under første dupp! 

S og jeg var veldig uenig i dag. Såpass uenig at jeg måtte gå meg en tur og han reiste ut på kvelden uten å si hade. Det var godt med avstand. Jeg har vel nevnt at han har vært sint på mamma og stefaren min på grunn av en episode der de blandet seg inn. Han ble sint for at de tok meg og C med hjem til dem, når han trengte meg som mest. Egentlig en gigantisk misforståelse. Det har vært veldig sårt for meg at han har nektet å ha kontakt med dem, for familie er virkelig det aller viktigste for meg her i livet. 

Vel! Han hadde møtt på dem på vei til pubben, og da hadde de pratet ut, klemt masse og pratet ut litt til. På nach sammen var de også. Jeg er helt i sjokk, for nå har han tilgitt dem og lover å være med på neste familiemiddag 😳 Jeg fikk en lang kjærlighetserklæring og en fin unnskyldning for det vi kranglet om tidligere, og jeg måtte love han å aldri forlate han. Min fine, litt ødelagte og egentlig ganske skjøre mann altså! Som jeg elsker han ❤️

[tweet]

Akkurat nå har jeg låst meg inne på do og bare scroller! Den dagsovingen er så ustabil, og nå ble jeg så dritlei av å «krangle» med C om soving at jeg satt han i fanget på S og gikk. Av og til føles det helt fuckings umulig altså.. Vogn vil han jo ikke ligge i, og heller ikke i babynest eller egen seng, så da blir det i vår seng da. Han sovner bare med puppen i munnen, men det skjer så ofte nå at han tømmer begge sider og holder på å sovne, før han brått slipper puppen og vekker seg selv. Og da er det bare syting og sprelling til han vil ha pupp igjen eller at jeg gir opp. 

Noen dager tar han en lang dupp og to korte, andre dager tar han to korte og ikke mer, eller bare én lang og er deretter overtrøtt hele dagen. Vi har egentlig null rutine på dagen nå.. Eneste jeg prøver å få til, er grøt klokken 18 og kveldsstell og legging ca en halvtime etter. Siden han ofte tar en veldig sein powernap i det siste, har jeg bare utsatt legging på kvelden. 

Huff.. Jeg hører at han klager og klager der ute på stua. Jeg kan til og med høre at han gnikker seg i ansiktet. Trøtt som en sokk, men nå er jo det så nært kveldsmat at alt blir helt skipla om han skal sove nå.. Må jeg liksom holde han våken til han skal legge seg etterpå da, eller? De mammagreiene her er så sykt vanskelig av og til!

[tweet]

Nå skal jeg være en forferdelig mor. Men jeg er bare så satans LEI! Jeg er så lei! Det høres stygt og utakknemlig ut, men faen altså så jævlig vanskelig det her skal være. Jeg har verdens søteste baby, som egentlig er veldig blid, men jeg føler at den dagsovingen tar opp hele dagen og suger energien ut av meg. 

Vogn går ikke, for enten sovner han ikke og bare gråter, eller så sover han i 20 min. Å bysse i søvn er tilnærmet umulig. Det skjer en sjelden gang om han er HELT utmattet, men ikke hos hvem som helst. S klarer ikke å roe på den måten og får han ikke til å sove. Også er det mye kjekkere å tulle og å få C til å le enn å kose og snakke rolig.

Det er bare puppen som fungerer, men nå er den også jævla vanskelig... Han ligger bare der og sutrer, roper, hyler, klager, griner. Jeg får helt fnatt, for jeg gjør alt jeg kan. Jeg er så rolig jeg bare kan, men innvendig kjenner jeg klumpen bygger seg opp. Så her sitter jeg på do og griner. Det er så forferdelig slitsomt! 

Ikke tar han flaske eller tutekopp, så avlastning i mer enn et par timer får vi ikke til. Var på brunsj i et utdrikningslag, men klarte ikke kose meg når jeg visste han snart ble sulten, at jeg snart måtte gå og slite med legging og høre på sutring. 

Sånn, ferdig. Må tørke tårer og prøve på nytt!

[tweet]

Han sovna plutselig av yogamusikk, av alle ting. Jeg la meg for å hvile litt jeg også. Han våkna litt og gråt, så jeg dro han inntil meg og ammet og koste til vi begge sovna igjen. Da kjente jeg skikkelig på den dårlige samvittigheten for alt jeg skrev tidligere. Vi har jo det så fint. Hvordan kan jeg klage da... 

Frister å slette forrige innlegg, men lar det stå. Jeg tror veldig mange har følt/føler det slik som jeg gjorde fra tid til annen. Å være mor er søren ikke lett, men jeg ser hver dag at det er verdt det. 

Endret 23. juni 2018 av tweet

[Nikketutta]

I dag har jeg lest gjennom hele dagboken din og for en reise! Du har virkelig  stått på de siste månedene og jeg  håper virkelig ting bedrer seg for deg. Både med mann og barn ❤️ Stå på videre - du er fantastisk selvom det er veldig tøft! 

[tweet]

Hei! Så hyggelig!  46 sider er mye å lese 🙊

Tusen tusen takk for fine ord ❤️ Selv om det er litt utfordrende om dagen, så føler jeg at alt er stabilt og fint, spesielt i forholdet. Veldig deilig!

[Puffin]

Har lest meg opp litt i dagboka di tweet, og jeg skjønner at du ikke har det bare enkelt. Likevel veldig fint å lese om den uendelig store morskjærligheten til lille C.