Tweet blir alenemor

[tweet]

Jeg. Er. I. Sjokk. C sovnet helt alene i sengen sin, fra helt våken tilstand! Han var skikkelig vanskelig å legge på formiddagen. Ville ikke sove, men var trøtt og ble tullet mye med av familien min, noe som ikke gjorde saken bedre. Reiste hjem i firetiden, og ganske nøyaktig klokken 17 sluknet han i sengen vår. Så for meg at han sov et par timer, så kunne vi ta kveldsstellet da. Vel, klokken ble TOLV. Midnatt! Har bare sittet i sofaen og stirret på babycallen og savnet babyen min 😂 Skiftet bleie og ammet en halvtimes tid. Han var fortsatt våken, bablet og tøyset litt. La han i sengen sin og visste det kom til å bli et styr. Satt på white noise, ga en suss og gikk ut. Så feil kunne jeg ta! Han lå bare og bablet litt før han sovna som en stein. Herlighet! 

Kanskje han visste at jeg trengte alenetid i dag. S er bortreist, jeg har nytt stillheten, spist masse lasagne og godteri og sett Gullruten. Fy søren som jeg trengte det! 

[tweet]

I natt spurte S meg om jeg har begynt å miste følelser for han, og jeg svarte ærlig at jeg har begynt å kjenne på det. Sommerfuglene og gnisten er erstattet med bitterhet og irritasjon, men jeg elsker han helt oppriktig enda. De siste dagene har jeg bare irritert meg og så å si bestemt meg for å flytte. Det er så mange småting som blir store, som latskapen, de gangene han virker uinteressert i C, han er sint på mamma osv. Jeg har spurt meg selv så mange ganger hvorfor jeg orker å være med et sånt menneske. Jeg har virkelig laget meg et veldig dårlig bilde av kjæresten min. Han ble veldig såret og lei seg da jeg fortalte hvor hodet mitt har vært i det siste, at jeg har tenkt mye på å flytte, at jeg er forvirret. Jeg har følt at han har vært lei av meg også og har ikke følt meg så veldig elsket selv. Har bare tenkt at han bare er ute etter sex og en hushjelp. Jeg har tatt veldig feil.. S sa han føler seg akkurat like forelsket som før og virkelig digger meg som menneske. Han ga meg så ufortjent mye "skryt" føler jeg. Han er så lei seg.. Det må være veldig vondt å føle at den du elsker ikke kan fordra deg. Det vet jeg vel godt selv, for jeg følte det samme på et tidspunkt. Jeg gråter mens jeg skriver nå, for jeg har så dårlig samvittighet. S var helt rådvill. Han har snudd om kosthold og livsstilen sin, prøvd å skjerpe seg hjemme (men sklir ut av og til), prøver å vise at han elsker meg hver dag, drikker sjelden alkohol, er generelt på en utrolig bra plass i livet...men likevel har jeg vært kald og sett noe helt annet. Vi har ikke kranglet på veldig lenge, han har ikke vært noe frekk eller urimelig. Når han har slitt med farsrollen og synstapet, har jeg kjeftet fordi han ikke har trøstet C kjapt nok eller mast om at han må holde C annerledes. 

Jeg fikk et voldsomt angstanfall midt i samtalen mens han snakket. Fikk ikke puste skikkelig, ble glovarm, hørte plutselig ingenting og hjertet dundret. Trodde jeg skulle besvime. Han tok veldig godt vare på meg. Følte meg så dramatisk og tåpelig... Jeg som har vært så redd for å ta opp ting med han fordi jeg har sett for meg at han blir sint og vil gjøre det slutt, også var han bare god, forståelsesfull og fin.

Det står på meg om vi fortsatt skal holde sammen, for han er all in. Men han sa også at han orker ikke å føle seg så lite elsket, så han kom til å gjøre det slutt for meg hvis det her fortsatte. Vi tar en dag av gangen. I dag har jeg bare grått og grått, og prøvd å sove så fort C har sovet, bare for å unngå tankene mine. Jeg kjenner at jeg er livredd for å miste bestevennen og kjæresten min, jeg vil ikke miste han. Og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har klart å se han skikkelig. Det er egentlig jeg som ikke har prøvd i det siste. Jeg har bare gitt opp å bry meg om oss fordi "han endrer seg ikke uansett". Har det rett og slett bare veldig vondt. Er redd jeg ikke skal få alle følelser tilbake igjen, redd for å velge feil. Akkurat nå føles det ikke rett å gjøre det slutt i det hele tatt. Jeg får prøve å ta meg sammen og slutte å være så jævla sur. 

C har det bare fint og er bare verdens fineste gutt. Han ruller masse fra mage til rygg, og ser av og til at han vrenger på kroppen og vil snu seg fra rygg til mage. Men ser det er lenge til han klarer akkurat det da. På kontroll på tirsdag var han blitt 60 cm og 6650 gram! Følger sin kurve perfekt, men han er litt mindre enn de andre guttene i gruppa på samme alder. Synes det bare er gøy å se. Lille, tjukke bollen min, side om side med de lange babyene! 🙈 C vil gjerne sitte bøyd forover i det siste. Bøyer seg fram hele tiden når han sitter på fanget, og er blitt rå på å gripe tak i leker og fikle med dem. Alt skal inn i munnen nå 😁 Legging på kvelden går som smurt også egentlig. Han har fått seg en fin, rosa sovepose ettersom han hele tiden sparker av seg dyna og blir kald på beina. Han sliter fortsatt med å sovne på dag og sove lenger enn 20 min i gangen, men det svinger. Han er nok fortsatt i utviklingstrinnet. Jeg storkoser meg slik med lille mennesket mitt. Ingen dag er kjedelig og ingen dag blir helt mørke sammen med han. Hva jeg skulle gjort i dag foreksempel, uten denne solstrålen, vet ikke jeg altså! 

[Poppsilopp]

Kanskje dere hadde hatt godt av en time på familievernkontoret?  

Endret 12. mai 2018 av Poppsilopp

[tweet]

18 timer siden, Poppsilopp skrev:

Kanskje dere hadde hatt godt av en time på familievernkontoret?  

Ja, det tror jeg nok! Samboer er nok ikke helt enig.. 😜 

——

Jeg har prøvd å snu litt på tankegangen min og se mer på hva S gjør riktig, og ikke hva han gjør feil. Det har hjulpet overraskende bra. Har klart å ikke irritere meg så mye. Puster med magen og tenker «det er ikke krise at han legger klærne i feil korg» for eksempel 🙈 Den siste tiden har det gjort meg rasende. Har vært på randen til å klikke fordi han legger ting på feil plass liksom. Ja, det er irriterende, men absolutt ikke så ille som jeg skal ha det til noen ganger. Når vi har hatt slike «kriser» i forholdet, har vi alltid blitt enig om å skjerpe oss, og er noen prakteksemplarer av noen mennesker i to uker, men så havner vi tilbake der vi var. Jeg tror vi har overdrevet skikkelig og prøvd å bli noen vi ikke er, så denne gangen går det i å akseptere at «sånn er vi». Høres det teit ut? 

S har begynt å snakke om følelser helt på eget initiativ de siste dagene. Det er faktisk sjokkerende. Et eksempel er fra i går da han følte seg utfryst av en kompis. «Jeg er litt såra fordi *navn* ikke ba meg med på puben» sa han plutselig. Har ALDRI skjedd før 😜 Tror han har skjønt at det hjelper å snakke om hvordan man har det før det bobler over. 

Jeg er ganske sikker på det er 4 month sleep regression vi går gjennom nå. C er SÅ vanskelig å legge på dagen, og veldig kresen på måten han vil sovne på på kvelden. Mamma skulle trille tur, men kom tilbake med en skrikende baby etter tre kvarter. Han hadde nektet å sove 😬 Han har ikke sovet siden vi våknet rundt 8-9, men ser ut som han sovner nå. Ammer liggende i sengen as we speak ❤️ Han har begynt med noe rart når vi ammer av og til. Han biter sammen og drar i brystvorten min og sier «hnnnnng!!!!!» 🙈 Dritvondt! Kjefter på puppen og stanger hodet i den. Lurer litt på om utdrivningen går litt treigt slik han blir frustrert, eller at han blir sint når puppen er tømt.. Ikke godt å si! 

C ler masse nå. Det er den deiligste lyden i verden 😍

Endret 13. mai 2018 av tweet

[tweet]

I går var en veldig trist dag. For snart fire år siden mistet jeg en veldig god venn, og noen dager er bare tyngre enn andre. Jeg klarer ikke å forstå at han er død! Min gøyale, spesielle, snille, nydelige venn. De siste dagene har jeg tenkt på han konstant og flashbacks fra da jeg fikk beskjeden og dagene etter, gikk som en film gjennom hodet mitt. Jeg fikk et sterkt behov for å se graven hans, for der har jeg ikke vært siden begravelsen. Tok med meg C tidlig på morgenen for å besøke graven. Jeg var skikkelig kvalm og skjelven på vei dit, og fikk en mye sterkere reaksjon enn jeg hadde trodd. Bare gråt og gråt, mens C pludret og smilte. Beste trøsten på jord ❤️ Å se navnet hand på gravstenen var bare helt forjævlig rett og slett. Ikke hjalp det noe særlig heller, slik jeg håpte. Orker nesten ikke å ta innover meg at han er borte på ekte. Jeg forstår det, men samtidig orker jeg det bare ikke. Sorg går virkelig i bølger, og i går kom sorgen som en flodbølge over meg. 

I dag føler jeg meg bedre da, men tenker veldig på døden. Har mistet veldig mange i livet mitt, både på naturlig vis og ikke. Går bare og venter på neste. Kan ikke være sunt! 

De to siste dagene har det vært litt lettere å legge C på dagen. Tror det hjalp at jeg begynte å gi litt faen. Jeg orker ikke bry meg om hvor eller hvordan han sovner, så lenge han bare sover! Og når på døgnet han sovner, er heller ikke så viktig nå. Vil bare komme meg gjennom denne fasen, uansett om det jeg gjør er «feil». 

[tweet]

Wow! Innså nettopp at C er fire måneder allerede! 😭😭❤️ 

[tweet]

Puh! I kveld var legging noe herk. Holdt på i fem timer før han endelig sovnet. Han fant bare ikke roen og ingenting jeg gjorde var bra nok. Stakkar lille ble så frustrert og gråt til slutt av alt jeg prøvde. Det var som om alt jeg gjorde (som å tilby pupp, ligge inntil og kose, stryke på, bysse, bare for å nevne noen) var heeeelt krise! Det som til slutt fungerte, var å sitte i armene mine i bekmørke mens jeg vugget fram og tilbake og «hysjet». Det er i grunn litt deilig når han sovner i armene mine selv om det tar evig lang tid, for det er absolutt ikke ofte han vil være oppi armene mine så lenge! Han er ikke den bittelille, slappe kosebabyen min lenger. Han er fortsatt kosete, men veldig nysgjerrig også, og vil ikke gjøre det samme så lenge i gangen. Tiden fyker bare av gårde. Jeg vil bare stoppe tiden litt! Får helt klump i halsen av å tenke på at han en dag skal vokse fra meg 😂 Jeg kommer til å bli en overly attached mom. 

Vi hadde det veldig fint på 17.mai. Så på toget på sykehjemmet sammen med bestemoren til S, svigers og et par slektninger til. Søskenbarnet til S og datteren hennes har vært på besøk. Tror oldemor var strålende fornøyd med dagen, selv om hun egentlig aldri vil være med på noe. Trillet videre til skolen og kjøpte oss kake og brus før middag hos svigers. C hadde det som plommen i egget hele ettermiddagen i armene til farmor! Svigermor er den eneste som kan være ganske voldsom uten at C begynner å grine. Han bare elsker å være med henne og bare smiler og ler mens hun «oier» og snakker litt for høyt...hehe. S er hennes eneste sønn, og de hadde null kontakt på et tidspunkt. Er veldig glad for at de ordnet opp. 

[tweet]

På et tidspunkt i dag lå jeg og hulket i sofaen etter timesvis med prøving og feiling, og klaging og gråt. HAN VIL BARE IKKE SOVNE! Jeg prøver virkelig alt. Koser og er så rolig og myk som jeg bare kan, men det går en grense hos meg også altså. Han var så fra seg og gråt så tårene trillet  Lette etter pupp, men gråt enda mer da jeg tilbydde. I dag forsto vi bare ikke hverandre. Måtte bare sette han fra meg i vippestolen og gråte fra meg. Det er bare så sykt vanskelig noen ganger at jeg blir helt gal. Jeg blir ordentlig sint inni meg når han klager og kjefter dagen lang og får bare lyst til å rope, samtidig som jeg synes så synd på han og bare vil kose og passe på... 

Synes de virkelig gode periodene er så korte. Det føles slik nå i alle fall. Et nytt utviklingstrinn er liksom alltid rett rundt hjørnet, også har vi den jævla sleep regression attpåtil. HUFF ALTSÅ! 

Rart hvordan jeg kan streve så lenge med å legge han og være så frustrert, men savne han og lengte etter å kose og leke med han når han sover litt lenge 😜 Han sovna klokken 16 i senga vår til slutt, helt til 23. Da tok jeg han med på badet for å stelle og gi litt massasje. Tenkte at vi måtte avslutte denne dagen med noe koselig sammen! Han synes det var såå deilig, der han lå naken på magen og bablet. Så deilig at han dreit ned hele stellebordet faktisk! 😂 Løftet han bort til vasken får å skylle rumpa, men ikke fikk jeg med meg at holdt fast i håndkleet han lå på, som var full i bæsj. Så mens jeg vasket rumpe, spredte han bæsjen over på buksa mi og skapdøra under vasken. Veldig fornøyd baby i det minste da, og jeg må jo bare le 😅

[Ruccula]

7 timer siden, tweet skrev:

På et tidspunkt i dag lå jeg og hulket i sofaen etter timesvis med prøving og feiling, og klaging og gråt. HAN VIL BARE IKKE SOVNE! Jeg prøver virkelig alt. Koser og er så rolig og myk som jeg bare kan, men det går en grense hos meg også altså. Han var så fra seg og gråt så tårene trillet  Lette etter pupp, men gråt enda mer da jeg tilbydde. I dag forsto vi bare ikke hverandre. Måtte bare sette han fra meg i vippestolen og gråte fra meg. Det er bare så sykt vanskelig noen ganger at jeg blir helt gal. Jeg blir ordentlig sint inni meg når han klager og kjefter dagen lang og får bare lyst til å rope, samtidig som jeg synes så synd på han og bare vil kose og passe på... 

Synes de virkelig gode periodene er så korte. Det føles slik nå i alle fall. Et nytt utviklingstrinn er liksom alltid rett rundt hjørnet, også har vi den jævla sleep regression attpåtil. HUFF ALTSÅ! 

Rart hvordan jeg kan streve så lenge med å legge han og være så frustrert, men savne han og lengte etter å kose og leke med han når han sover litt lenge 😜 Han sovna klokken 16 i senga vår til slutt, helt til 23. Da tok jeg han med på badet for å stelle og gi litt massasje. Tenkte at vi måtte avslutte denne dagen med noe koselig sammen! Han synes det var såå deilig, der han lå naken på magen og bablet. Så deilig at han dreit ned hele stellebordet faktisk! 😂 Løftet han bort til vasken får å skylle rumpa, men ikke fikk jeg med meg at holdt fast i håndkleet han lå på, som var full i bæsj. Så mens jeg vasket rumpe, spredte han bæsjen over på buksa mi og skapdøra under vasken. Veldig fornøyd baby i det minste da, og jeg må jo bare le 😅

Hahaha jeg måtte le av bæsje episoden 

Ellers må jeg bare si at jeg vet hvordan du har det . 

 Å få til dagsoving synes jeg er det vanskeligste med hele baby opplegget!!

Her kan jeg også bruke timesvis på å legge henne og på de timene går hun fra litt trøtt til totalt overtrøtt med alt det medfører av hylskriking. 

Jeg føler til tider at hele dagen går med til å prøve å få henne til å sove! 

[Azumarill]

Hvis jeg hadde lagt sammen all tid jeg har brukt på å få barnet mitt til å sove  Skulle gjerne sagt at det blir bedre, og det gjør det jo sikkert, men det kan ta tid. Noen ganger føler jeg at jeg er i et utviklingssprang selv fremdeles  

 

 

[tweet]

Sitter for øyeblikket og gjesper i sofaen mens C roper og spreller under babygymmen 😅 Har sovet veldig godt i natt, men jeg er generelt et b-menneske som var vant med å sove 12 timer hver natt. Er litt utfordrende å våkne tidlig og underholde en sprellemann, men det er jo ganske koselig da 😁 

Jeg er ganske irritabel og sliter med hodepine hver dag i det siste. Utrolig slitsomt. 

Jeg har visst lite å meddele merker jeg. Dagene går fortsatt til å få han til å sove. Det har hjulpet å reise ut av huset. Ikke på søvnen da, men det har vært veldig bra for hodet mitt å koble ut og ikke styre så mye hjemme. Han sover jo ikke uansett, så da kan vi like gjerne finne på noe gøy. 

Gleder meg sååå mye til navnefest på lørdag!! Har gledet meg sånn til all maten og kakene i ukesvis nå 😂 Har så lyst å unne meg en frisørtime i dag slik jeg ser litt freshere ut. Føler meg på ingen måte noe fresh for tiden, for å si det sånn. 

[tweet]

Navnefesten på lørdag var såå fin! Var så lykkelig hele dagen. Maten, pynten, folka og kakene var 10/10 😁 Guttene var kledd i lik festdrakt og var bare så fine. Nesten litt bittert at dagen er over 😛 

Sånn ellers synes jeg at livet er bra om dagen. Har fortsatt mye hodepine og er ofte irritert, noe som plager meg skikkelig. Jeg og S er på et bra sted nå da, det er deilig. Vi har dager der vi er irriterte og lei, men slik er det jo bare. Men stort sett er ting veldig bra mellom oss! 

C er litt enklere å legge på dagen nå, men kun i sengen vår (etter litt «krangling»). Han sovner i vogna og bilen, men våkner veldig kjapt. Han har så lyst å sitte oppreist for tiden, spesielt i vogna. Ser han løfter hodet og strammer magemusklene.

C er SÅ interessert i maten vår nå. Gaper, sikler og stirrer når vi spiser. Lot han slikke på en melon her om dagen, og det var skikkelig stas! Han kan virke mer sulten etter å ha tømt begge brystene, så det ser ut som han snart er klar for litt smaksprøver. Synes det er vemodig at han vokser så fort, samtidig som jeg digger å se han vokse og utvikle seg. 

Han er bare så fin og jeg føler meg som den heldigste mammaen på jord! Morsomme, fine skatten min. Han smiler dagen lang, til alle han ser 😍 Og han er så pappagutt. Ser etter S hele tiden, smiler med én gang han får øye på han, babler til han på morgenen selv om papsen sover, ler verdens fineste, trillende latter når pappaen tøyser. Ingen er så morsom som pappa! Og ingen armer er så varme og gode som hans. Jeg ser at S blir så stolt. Han koser seg mer og mer med C. Det er sikkert veldig kjekt for han at C endelig gir han skikkelig respons, med latter, babling og/eller bevegelser! 

[Ruccula]

3 timer siden, tweet skrev:

Navnefesten på lørdag var såå fin! Var så lykkelig hele dagen. Maten, pynten, folka og kakene var 10/10 😁 Guttene var kledd i lik festdrakt og var bare så fine. Nesten litt bittert at dagen er over 😛 

Sånn ellers synes jeg at livet er bra om dagen. Har fortsatt mye hodepine og er ofte irritert, noe som plager meg skikkelig. Jeg og S er på et bra sted nå da, det er deilig. Vi har dager der vi er irriterte og lei, men slik er det jo bare. Men stort sett er ting veldig bra mellom oss! 

C er litt enklere å legge på dagen nå, men kun i sengen vår (etter litt «krangling»). Han sovner i vogna og bilen, men våkner veldig kjapt. Han har så lyst å sitte oppreist for tiden, spesielt i vogna. Ser han løfter hodet og strammer magemusklene.

C er SÅ interessert i maten vår nå. Gaper, sikler og stirrer når vi spiser. Lot han slikke på en melon her om dagen, og det var skikkelig stas! Han kan virke mer sulten etter å ha tømt begge brystene, så det ser ut som han snart er klar for litt smaksprøver. Synes det er vemodig at han vokser så fort, samtidig som jeg digger å se han vokse og utvikle seg. 

Han er bare så fin og jeg føler meg som den heldigste mammaen på jord! Morsomme, fine skatten min. Han smiler dagen lang, til alle han ser 😍 Og han er så pappagutt. Ser etter S hele tiden, smiler med én gang han får øye på han, babler til han på morgenen selv om papsen sover, ler verdens fineste, trillende latter når pappaen tøyser. Ingen er så morsom som pappa! Og ingen armer er så varme og gode som hans. Jeg ser at S blir så stolt. Han koser seg mer og mer med C. Det er sikkert veldig kjekt for han at C endelig gir han skikkelig respons, med latter, babling og/eller bevegelser! 

😍

[Snotra]

Høres ut som en perfekt navnefest må jeg si! Utrolig bra å ha en så fin opplevelse med familie og venner. :) 

Og angående søvn og få den lille til å sove - herregud som jeg føler med deg. Det er stort sett det eneste jeg tenker på om dagene jeg også. Og jeg blir så sint og frustrert av og til... Så du er ikke alene! 

[tweet]

3 timer siden, Snotra skrev:

Høres ut som en perfekt navnefest må jeg si! Utrolig bra å ha en så fin opplevelse med familie og venner.

Og angående søvn og få den lille til å sove - herregud som jeg føler med deg. Det er stort sett det eneste jeg tenker på om dagene jeg også. Og jeg blir så sint og frustrert av og til... Så du er ikke alene! 

Sint og frustrert, ja.. Der er vi to. De gangene det er skikkelig vanskelig å legge og han bare klager, så kjenner jeg det koker. Får dårlig samvittighet, men vi er da bare mennesker. Da må vi bare ha en pause og prøve igjen senere 😬

[Snotra]

20 timer siden, tweet skrev:

Sint og frustrert, ja.. Der er vi to. De gangene det er skikkelig vanskelig å legge og han bare klager, så kjenner jeg det koker. Får dårlig samvittighet, men vi er da bare mennesker. Da må vi bare ha en pause og prøve igjen senere 😬

Ja, samvittigheten er svart av og til. Jeg er åpen og ærlig om det til mannen min, at i dag ble jeg ekstremt sint f.eks. Og jeg har gått ut av rommet og latt henne ligge og skrike et minutt eller så alene, bare for å resette meg selv. Det hjelper på. Jeg vil jo så gjerne at hun skal sove, fordi hun trenger det jo så sårt og jeg ser hvor trøtt hun er, men allikevel er det helt umulig å få til. Det er så rart. Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så klin umulig å få en liten baby, som er så trøtt, så trøtt, til å sove. De er rett og slett fascinerende! 

[Tonio]

Jeg føler du fødte i går, og nå har smaksprøver startet?! Høres så fint ut alt sammen. 

[tweet]

5 timer siden, Tonio skrev:

Jeg føler du fødte i går, og nå har smaksprøver startet?! Høres så fint ut alt sammen. 

Ja, ikke sant?! Klarer nesten ikke henge med selv 😫 De smaksprøvene var ikke helt godkjent da, så det kan vi vente litt lenger med 😅 

Det er mye utfordringer, men er bare å glede seg ❤️

[tweet]

I dag ble jeg skikkelig sint av den jævla leggingen. Føler meg så dritt når jeg blir sint på en liten baby som ikke kan noe for at han ikke får sove, men fader altså! Jeg får så vondt og vil bare kose og stryke på han, men så spreller og griner han jo bare mer av det også. Måtte gi han til S og be dem gå ut av rommet, for jeg orket ikke mer kjefting og grining fra C 😛 Vi dreit til slutt i hele legginga og spiste på restaurant og kjøpte litt sommerklær til C og S. C sov kanskje en halvtime til sammen på vei til og fra kjøpesenteret. Men ikke et pip fra han mens han var våken da! Bare så seg rundt i bæreselen på papsen 😁

Prøvesmakingen er jeg litt usikker på. Han lager grimaser og dytter det bare ut med tunga, så jeg tror vi kanskje skal vente litt. Men samtidig har jeg kjøpt inn flere slike smoothieposer jeg vil prøve 😂 bortkasta å kjøpe slike når han bare prøver en skje av gangen da, men hunden likte det, så han kan vel ta dem da. 

Vi har et bleieproblem! Bleien lekker så å si hver dag/natt. Må skifte bleie  to ganger hver natt ellers blir han våt på siden/ryggen og i senga. Bleien kan være helt ny og tørr, men likevel blir han gjennomvåt på siden av bleien. Tissen peker ned, det er rett størrelse og jeg har prøvd nesten alle bleier jeg kan komme på. Er så lei!! 

Nå koser jeg meg, da. Ligger mage mot mage og ammer mens han fikler med t-skjorta mi og vifter med tærne ❤️ Hvordan er det mulig å være så søt! Og hvordan skal jeg noen gang slutte å amme? 🙈 Det er så fint og koselig (når han ikke fjaser da). 

[tweet]

Rart hvordan helt dagligdagse ting plutselig tar forferdelig lang tid å fullføre med baby i hus! Jeg har planer om å rydde og støvsuge hele leiligheten, støvsuge, få unna en haug med klesvask og vaske kjøkken. Siden klokken 10 har jeg bare fått satt på en vaskemaskin og lagt sammen litt klær 😅 C måtte ha mat og oppmerksomhet i mellom slagene, må vite! 

I går prøvde jeg å få limt inn litt bilder og fylle ut en slik babybok med minner og sånt, men jeg merker jeg er så lite skapt for å gjøre sånt. Interiør, tegning, scrapbooking, pynting og annet håndarbeid, er så håpløst for meg 😛 Jeg vil veldig gjerne, men blir fort sur og lei fordi jeg ikke vet hvordan jeg lager og setter sammen fine ting. Men album skal det bli! Og jeg må få opp hyller og bilder snart. Åh, jeg skal forresten få utemøbler, ENDELIG! Ikke det at det er så interessant, men jeg har mast om det så lenge 😛 

Lille sjefen har fått en liten dæsj smoothie hver dag, og i dag tror jeg faktisk han likte det! Smattet veldig med stoore øyner 😅 Så blåbær gjorde susen, kanskje. Jeg vurderer å kjøpe en sånn silikonsmokk (?) jeg kan putte frukt i som han kan tygge på. Han likte melon da han fikk sutte på min, så ser for meg det hadde vært godt i denne varmen å få slafse på kald melon! 🙈

Åh, humøret mitt er virkelig på topp i det siste!