Tweet blir alenemor

[tweet]

Åh, nå er jeg litt frustrert. I morgen tror jeg at jeg ringer og bestiller legetime for å utelukke at noe er galt. Han blir altså helt fra seg når jeg legger han til på venstre side. Det skal mye til før han vil ligge der, og da må han gjerne være trøtt eller i halvsøvne. Han avslutter nesten hver amming med å gråte, og da vet jeg egentlig ikke om han er mett eller ikke. Tenker at han kan ha vondt en plass, kanskje i nakken, ryggen eller øret på den siden han ikke vil ligge. Får så vondt av han, og føler meg så «slem» når han bare kaver og gråter. I dag har han suttet og gnaget på hånden sin, noe han egentlig aldri gjør. Smukken eller puppen har ikke vært bra nok! Tenk om han sutter på hånden fordi han er skikkelig sulten og ikke klarer å bli mett ved puppen?  Søren altså, dette må fikses! Han blir ikke kvalt av melkespruten lenger heller. 

Over til noe annet jeg bekymrer meg over. Labbisen! Jeg forstår ikke helt om han liker C eller ikke.. Han vil gjerne lukte på han, og logrer masse og lurer seg til å sleike han i fjeset (har ikke lov til det altså). Men atferden hans kan være ganske rar. Noen ganger virker han sjalu og kjemper for oppmerksomhet. Skal sette seg på fanget mitt eller rulle på gulvet som en tulling når C ligger i babygymmen. Han blir litt voldsom til tider, og da blir jeg nervøs. Prøver å ikke kjefte på han mens jeg holder C, men i dag måtte jeg. Han har blitt så «rebelsk» og rampete, og jeg tok han på fersken da han prøvde å få tak i noe på kjøkkenbenken! Bysset på C mens jeg kremtet høyt til hunden. Da begynte han å fotfølge meg med et gummibein i munnen, litt vel påtrengende. Virket skikkelig fornærma etterpå. Han har vært en så veloppdradd hund, noe han må være som førerhund, men i det siste har han begynt å tigge og lure seg til å tjene mat når vi ikke ser. Er så nervøs for at han skal gjøre noe mot C, selv om jeg aldri egentlig hadde sett for meg noe sånt! Blir så lei meg når jeg ser bilder av babyer og hunder som trives skikkelig sammen. 

Sånn ellers er ting bra da. S har skjerpet seg de siste dagene. For å si det sånn, så hadde han ikke mye til valg da jeg satte ned foten her en dag. Han har rett og slett vært skikkelig slapp i forholdet. Det er ikke nok å være en god far, når han ellers ikke gjør en dritt i huset og bare virker sur på meg. Men nå har det heldigvis snudd og blitt hundre ganger bedre. Han lager mat, gjør husarbeid uten at jeg må be om det og viser at han elsker meg. Sexlysten har ikke vært der hos meg på en stund, men nå når han viser at han bryr seg, er den absolutt på topp igjen! Sex trenger absolutt ikke være vanskelig eller kjedelig når man er blitt foreldre. Var jo litt redd for det tidligere. 

Er fortsatt sjokkert over at S vil bli med på timen hos psyk. sykepleier. Jeg skal begynne å gå hos en annen. Tror det kan være en fordel at han ikke kjenner til noen av oss, slik vi kan begynne med blanke ark. 

[tweet]

Tror vi opplever utviklingstrinn her nå. C har vært ekstra kosete de to siste dagane. Hvis han ikke sover (noe han gjør myye), «klager» han og vil bare kose. Å ligge å pludre i babygymmen eller på stellebordet går greit noen få minutter før han vil opp i armene igjen. Har blitt mye pupp og kos! Det gjør ingenting, men den klagingen må jeg innrømme er skikkelig slitsom å høre på i lengden  Synes han sover litt mye da... Men andre dager er han våken i timesvis også, så dette styrer han vel selv etter behov. 

I går lo han for første gang! ❤️ Det er det gøyeste og søteste jeg har hørt, og det tror jeg S kan si seg enig i. Jeg trodde det skulle bli lenge til han begynte å flire, han har jo nettopp begynt å smile. Tiden går for fort! 

[Ruccula]

10 minutter siden, tweet skrev:

Tror vi opplever utviklingstrinn her nå. C har vært ekstra kosete de to siste dagane. Hvis han ikke sover (noe han gjør myye), «klager» han og vil bare kose. Å ligge å pludre i babygymmen eller på stellebordet går greit noen få minutter før han vil opp i armene igjen. Har blitt mye pupp og kos! Det gjør ingenting, men den klagingen må jeg innrømme er skikkelig slitsom å høre på i lengden  Synes han sover litt mye da... Men andre dager er han våken i timesvis også, så dette styrer han vel selv etter behov. 

I går lo han for første gang! ❤️ Det er det gøyeste og søteste jeg har hørt, og det tror jeg S kan si seg enig i. Jeg trodde det skulle bli lenge til han begynte å flire, han har jo nettopp begynt å smile. Tiden går for fort! 

[Azumarill]

Nå har jeg lest gjennom hele dagboka di, og da er det uhøflig å ikke gjøre seg til kjenne syns jeg. Du skriver på en så åpen og ærlig måte, forfriskende å lese  

[tweet]

11 timer siden, Azumarill skrev:

Nå har jeg lest gjennom hele dagboka di, og da er det uhøflig å ikke gjøre seg til kjenne syns jeg. Du skriver på en så åpen og ærlig måte, forfriskende å lese  

Jøss, det tok vel sin tid? 😅 Så hyggelig å høre! 😊

[tweet]

Ligger her og klarer ikke la vær å bli irritert. Han veksler mellom å nesten sovne, og å våkne og sprelle som en tulling. C er skikkelig ustabil i humøret! Går fra smil og flir til klaging på null komma niks. Heldigvis er det lite skriking slik som før, og det nyter jeg! Bedre med litt klaging enn konstant mageknipgråt. Det har vi så å si ikke opplevd siden han bikket seks uker tror jeg. Herlighet! Det er ikke lenge siden jeg trodde jeg skulle gå på veggen av lite søvn og masse gråt. Nå sover vi så godt hele natten (med en eller to oppvåkninger) og koser oss mye ❤️ Men det skal ikke så mye til før jeg må puste og telle til ti, når han ligger på kvelden og spytter ut smokken hundre ganger, og sutrer fordi han egentlig vil ha den, for eksempel. Det må jeg jobbe med, for han er faktisk ikke en såå «vanskelig» baby! 

Og apropos «jobbe med», så var jeg og S i samtale med hele to psykiatriske sykepleiere. Han hadde først ikke lyst, men ble med da jeg ikke ga han noe valg 😜 Vi opplevde det positivt begge to, selv om S ikke ser på det som nødvendig at vi reiser dit sammen mer. Vi fikk delt tanker og forklart oss, uten krangel og med veiledning. Jeg fikk skikkelig bekreftet at han bryr seg, elsker meg og vil bli en bedre pappa og partner. Jeg fikk også vært ærlig om angsten min for å bli forlatt og fortalt at alle krangler og stygge kommentarer er ting jeg tar med meg og gnager mye på. Nei åh, det var skikkelig godt altså! Veldig interessant å høre synspunkter fra en nøytral tredjepart også. 

Sånn ellers vurderer jeg å ta med C til kiropraktor (eller lignende) fordi jeg ser han er skeiv i nakken og ryggen igjen, og jeg tror det av og til gjør vondt for han. Også burde jeg vel få satt den p-sprøyta og tatt celleprøve snart. Æsj. HATER gynekologisk undersøkelse, sist gang holdt jeg på å svime av for real... sprøyter går helt fint da, men er redd for bivirkninger av p-sprøyta. 

Må også innrømme en ting. Bestevenninna mi skal gifte seg i april, og jeg er skikkelig skuffa over å ikke bli valgt som forlover, for hun har sagt i årevis at det kom til å bli meg. I tillegg må jeg ha på meg en pastellrosa kjole. Jeg hater rosa og jeg hater å gå i kjole. Hadde jo tenkt å kjøpe ett antrekk til flere anledninger, men nå må jeg altså kjøpe en egen kjole jeg skal bruke i kanskje bare én time. Vel vel! Så meget må jeg vel tåle. 

[Poppsilopp]

Som jeg har nevnt tidligere så høres det ut som låsninger. Ville hørt med folk i nærområdet om de vet hvem som er flinke på små barn og låsninger😊 Det at han virker skeiv er et tegn på at han plages av noe muskulært.

God at S ble med til samtale!

[tweet]

36 minutter siden, Poppsilopp skrev:

Som jeg har nevnt tidligere så høres det ut som låsninger. Ville hørt med folk i nærområdet om de vet hvem som er flinke på små barn og låsninger😊 Det at han virker skeiv er et tegn på at han plages av noe muskulært.

God at S ble med til samtale!

Jeg kan høre med en gruppe på Facebook for området jeg bor i! 😊 Gikk jo til kiropraktor her, men synes det var litt mye å betale 400kr for 10 min med litt strekking og massasje.. 

[tweet]

I dag er jeg skikkelig sint! For ingenting, men samtidig alt! Her ser ikke ut, alt S sier eller gjør er irriterende.. Har bare hatt lyst til å ta med meg C på soverommet og bli der. Prøvde å trekke meg bort og amme i sengen, bare for å få litt fred, men da kom S etter og skulle være søt og veldig...kjæreste. Jeg har jo lengtet etter å føle meg elsket i det siste, men i dag har det føltes litt vel mye  

Ååh, hater å være irritabel og sint uten å vite helt hvorfor! 

[tweet]

Prøvde en annen kiropraktor jeg ble anbefalt av noen i området. Fikk time på dagen og igjen på onsdag! Hun var spesialist på baby, og det var veldig tydelig! Såå flink med barn. C smilte, lo og pludret (og prompa) i vei hele tiden 🙊 Lille vennen min var stiv i nakken, ryggen, kjeven OG bekken! Ikke rart han kaver fælt 😩 Hun knakk og knadde masse. Merker allerede bedring faktisk. Har ikke sett han gape så høyt før og nå har han mye bedre tak under amming 😊 Har fått ut masse luft og overfylt to bleier etter behandlingen 😁

I dag kjøpte jeg meg nye bukser! Var så drittlei joggis og gravidbukser nå. Føler meg såå fresh! 😎

[tweet]

I dag har jeg nesten ikke orket å være hjemme. Gikk lang trilletur og besøkte mamma lenge etter det. Har vært i godt humør egentlig. Jeg grubler så mye om dagen, på livet liksom. Synes ting er så vanskelig! Merker at S prøver, men føler nesten at det ikke er nok.. Dessuten ser jeg at det har dabbet av, det med å skjerpe seg. Føler jeg maser igjen og bare irriterer meg over alt han gjør, eller ikke gjør, rettere sagt. Han sover lenge, er treig og vanskelig. Det svinger veldig mellom oss. Skikkelig happy i ene øyeblikket, og irriterte for noe dumt i det neste. Jeg har gått med en ekkel følelse i to dager, ikke orket å snakke så mye, er generelt irritabel og bare tenker veldig. Vi har det skikkelig koselig sammen, og da glemmer jeg helt de negative tankene, men så blir jeg skuffa på et vis igjen. 

Dette er også andre kvelden vi ligger side om side og ikke sier en dritt. Jeg prøver så hardt hele dagen å være blid, å se de positive sidene av forholdet og se forbi de tingene S gjør som irriterer meg, men det er ikke lett. Det er så mange ting «alle andre» tar som et selvfølge, som S bare driter i.. som å sortere søppelet, slukke lysene før han legger seg, vaske over benken, hente posten og mange andre småting som blir veldig stort. Det er jeg som må huske på absolutt alt, både stort og smått, og det er utrolig slitsomt nå når jeg har et lite menneske som trenger meg hele tiden. Hvorfor er det så vanskelig å bare gjøre alle de små tingene, som hadde gjort livet mitt så mye lettere! Hvorfor må det alltid være så vanskelig med S? 

Overdriver jeg? Overtenker? Forventer jeg kanskje for mye på kort tid? Bør jeg vente og se om han faktisk skjerper seg mer med tiden? Han sa jo at han skulle ta mer ansvar, kanskje trenger han bare tid. Jeg også ba han jo om tid til de tingene han ville jeg skulle forbedre.

Noen ganger skulle jeg ønske han hadde en jobb å reise til hver dag, bare sånn vi kunne fått mer avstand. Og noen ganger, slik som de to siste dagene, skulle jeg ønske vi ikke bodde sammen mer. Det må jeg bare være ærlig og si.. 

Endret 27. mars 2018 av tweet

[plastfolien]

Så kjedelig at ting ikke er helt topp. Jeg skjønner at de "småtingene" som å slukke lyset osv, irriterer deg, det hadde irritert meg også. Og jeg skjønner veldig godt at du ønsker han hadde en jobb å gå til hver dag, absolutt alle par har godt av avstand, jeg tror ikke det er sunt å gå oppå hverandre hele døgnet rett og slett.. 

Klem til deg 

[tweet]

Ser nesten ut som det blir/er slutt, og det er ikke jeg som kom fram til det. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje eller om han mente det! Forvirra og tom.

[miore]

 

[LineG]

[tweet]

For en merkelig dag. S har bare vært snill og det mange vil kalle den perfekte kjæreste. Laget god middag og tatt skikkelig ansvar plutselig. Angrer han på alt han sa i natt liksom? At vi sklir fra hverandre, vi fortjener bedre, det beste er om vi går fra hverandre, vi kan ikke bo sammen kun fordi vi er redd for å være alene osv.. Han sa mye av det jeg selv har tenkt, men jeg har ikke villet slå opp liksom. Ikke var han sint eller urimelig heller, sånn som han kan bli. 

Men i dag virker det som om jeg har drømt hele samtalen.. eller monologen hans, rettere sagt. Var ikke mye jeg fikk sagt i natt. Han virket bestemt på at dette forholdet aldri blir helt bra igjen. 

Jeg har egentlig bare streiket innvendig i dag. Orker ikke snakke, orker ikke noe som helst. Eneste jeg fokuserer på, er C. Jeg tror ikke det her går lenger. Man kan ikke så å si dumpe noen, for så å late som ingenting! Nå har vi besøk også, så vi får ikke pratet om noe før i morgen kanskje. 

[Meley]

 dette ordner seg Tweet, på den eine eller andre måten. 

[tweet]

Takk for støtten, dere ❤️

Jeg misforsto visst poenget hans, sier S. Han mente ikke han ville gjøre det slutt, men at vi har mye vi har nødt til å jobbe med. «Vi kan ikke slutte å prøve, for C sin skyld», sa han. Jeg er absolutt enig i det, men det forvirrer meg veldig at han snakker som om det er slutt, for så å fortsette som før i en snillere og mer hjelpsom utgave av seg selv. 

Så her er ting normalt igjen.. Det føles rett, men samtidig blir jeg så sliten av slike «tomme trusler» om å slå opp. Det finnes grenser for hvor mye man skal måtte tåle! Vi fikk ikke snakket så mye mer før han måtte reise, men vi har absolutt mer å snakke om. Igjen.. Æsj altså. 

Jeg har blitt syk.. 😫 tett, snørrete, feber og vondt i alle ledd. Dette har jeg ikke tid til! Men heldigvis er C bare så søt og god i dag. Smiler, babler og ler! Han forandrer seg så fort. Pludrer noe ekstremt. Her har vi samtaler med både puter, bilder og t-skjorter 😂 Han synes det er skikkelig gøy når jeg synger «bæ bæ, lille lam».. Da prater, smiler og ler han gjennom sangen. Verdens søteste fyr 🙊 

I kveld skal vi bare kose oss i sengen sammen, og amme maaasse slik han forhåpentligvis ikke blir syk! Han ligger akkurat nå og studerer meg, og smiler og babler med puppen i munnen 😍 Herlighet altså, tiden flyr sånn! 

[tweet]

Jeg har merket i det siste at C er veldig trøtt på kvelden, rundt samme tid hver kveld. Han har blitt så overtrøtt når vi har lagt oss, så jeg tror han har blitt fullstendig overstimulert av å sove på stuen med mye lys, lyd fra TV og prat, og annet «bråk». Så da vil jeg prøve å få inn noen leggerutiner framover. Noterer det her bare for min egen del egentlig, for å se framgang eller noe sånt 😅 Jeg føler egentlig jeg er helt på villspor. Det tok sjukt lang tid plutselig og nå vet jeg ikke om jeg burde vente med rutiner eller ei. Jeg føler for å si at jeg legger han ikke på faen. Han er faktisk trøtt liksom 😜

19:45 ish: Dusj og stell

20:00: Må bæsje fra seg

20:30: Blir lagt i senga etter bleieskift, sovner innen 5-10 minutter. Må gå inn én gang for å gi smukk og stryke litt på kinnet.

21:24: Våkner og er sulten, vanskelig å planlegge amming

21:44: Sovner igjen og blir lagt tilbake i senga

21:47: ...og våkner og begynner å gråte. Må rape, og får litt kos og smukk etterpå. 

21:59: Kaver og presser veldig, veksler på å kjefte, prate og smågrine. Prøver å stryke på magen, sykle med beina litt og gi smukken. Setter på dusjelyder på white noise-appen for å se om han roer seg med det.

22:09: Det funker ikke. Han begynner å skrike, så jeg tar han opp og bysser litt, mens han babler i vei (haha). Prøver å legge han ned i armene mine og vugge sittende på sengen, men da ser han på meg med et blikk som sier «hva faen er det du driver med?». Gråter litt, så da prøver vi å amme litt igjen. 

22:26: Ligger bare og tramper, drikker i 1-2 minutter før han slipper puppen igjen, promper litt, så da gir jeg opp ammingen. Kanskje han ikke er noe sulten likevel, dessuten ble brystknoppen jævlig øm. Legger han tilbake i senga, der han fortsetter å sprelle og pludre. 

22:41: Han kaver og klager fælt, ser han presser hodet bakover i senga. Legger han på siden og pakker han godt inn, ser ut som han slapper mer av.

23:09: Klager og smågriner. Gir han smukken, legger han på andre siden og stryker litt på kinnet. 

23:12: Han gråter plutselig veldig. Tar han opp i sengen vår og prøver å hjelpe han å få ut luft. Virker som han presser veldig. Tenker litt at jeg ikke forstår hva jeg driver med. Kanskje det er for tidlig med leggerutiner likevel?

23:23: Nå er han så overtrøtt og sprellete! Stapper puppen inn i munnen slik han forhåpentligvis sovner. Tenker det ikke er rart babyen min er rund og god 😁 

00:22: Fikk ikke revet meg løs før det var gått en time, han brukte puppen mest som smukk tror jeg. Han ligger nå i sengen vår mens jeg spiser, for jeg orker faktisk ikke å flytte på han før jeg absolutt må. 

Fikk faktisk vasket og ryddet kjøkken og kjøleskapet mellom slagene, da 😁 

[Azumarill]

På ‎24‎.‎03‎.‎2018 den 0.55, tweet skrev:

Jøss, det tok vel sin tid? 😅 Så hyggelig å høre! 😊

Tok det litt over langen  Ellers går tida fort i godt selskap

Håper det ordner seg på best mulig vis for deg og S. Må være slitsomt å ha det sånn  

Ellers så syns jeg det er veldig teit hvis bruden forlanger at dere skal gå i en bestemt kjole i bryllupet. Da burde hun i så fall betale for den også!