Folk som berre snakkar om borna sine - og korleis ein skal bli kvitt dei

[Gjest Navios]

Om ein skulle tru ein del folk på internett riktig, en større trugsel mot menneskje enn krig, terror og pandemiar. 

Kva er egentleg orsaka til at ein sitter og berre høyrer folk snakke om borna sine, utan å gjere noko? Om ein skal tru internett sit det ein haug med menneske og rasar inni seg kvar einaste pause på jobben og venninnekveld, eller når dei ser på facebookfeeden sin om kvelden. Likevel ser ein stort sett ikkje nokon konsekvensar av dette, utan innlegg på internett om teite venninner som berre snakker om borna sine. Og skal ein tru tettheten, så er det noko slikt som 115% av alle menneske som irriterer seg over dette. 

La meg foreslå nokon moglege forklaringar, både for dei som har barn og dei som ikkje har. Her set eg stor pris på alle saklege og usaklege bidrag. La oss få det ut i denne tråden her, i staden for å skrive passiv-aggresive SMSar til venninna di med kolikkbarn om korleis ho ikkje klarar seg sosialt.  

• Dei uten born synes det er lettare å sitje å irritere seg over at du snakkar om familien din, enn å faktisk prøve å vinkle ein samtale over på noko anna, eller bidra med ein eller annen form for alternativt samtaleemne. 
• For dei som har barn: Livet ditt består (særleg i den slitsome småbarnsperioden) av 100% barn. Du har ikkje sove på 3 år. Du trur SKAM er ein dokumentar om æreskultur i Pakistan. Om du ikkje skal snakke om jobb i lunsjen er det det einaste du har å bidra med. 
• Folk er sure fordi du ikkje er den same personen som du var da du var nitten. Og når din single venninne vil snakke om MDMA og klamydia, har du ikkje noko å bidra med lengre.

Korleis skal vi ta unna denne trugselen? Er det på tide med eit fakkeltog? Eller skal vi foreslå for folk at dei kan prøve å vinkle samtalar inn på andre tema om dei ikkje ynskjer å snakke om barn? 

[AnonymBruker]

Slapp nå litt av, har lest tråden hvor dette kom opp og det er virkelig ikke nødvendig å starte denne diskusjonen.

Vi uten barn skjønner at ting forandrer seg når man får barn og det er helt naturlig og greit, men dere med barn må også forstå at vi uten barn kan ha mye å gjøre, være sliten osv. selv om vi bare har oss selv å tenke på. Jeg har fullt opp med jobb, aktiviteter og forpliktelser selv om jeg ikke har barn, den dagen jeg får barn må jeg velge bort noe. Hva som oppleves som stress er forskjellig fra person til person, og ja, jeg blir provosert av foreldre som sier at jeg umulig kan være sliten etter uke, rett og slett fordi jeg ikke har barn selv. 

Anonymkode: 577bc...6fd

[Sirah]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slapp nå litt av, har lest tråden hvor dette kom opp og det er virkelig ikke nødvendig å starte denne diskusjonen.

Vi uten barn skjønner at ting forandrer seg når man får barn og det er helt naturlig og greit, men dere med barn må også forstå at vi uten barn kan ha mye å gjøre, være sliten osv. selv om vi bare har oss selv å tenke på. Jeg har fullt opp med jobb, aktiviteter og forpliktelser selv om jeg ikke har barn, den dagen jeg får barn må jeg velge bort noe. Hva som oppleves som stress er forskjellig fra person til person, og ja, jeg blir provosert av foreldre som sier at jeg umulig kan være sliten etter uke, rett og slett fordi jeg ikke har barn selv. 

Anonymkode: 577bc...6fd

Jeg syntes det er fryktelig morsomt at småbarnsfamilier har enerett på å være slitne og trøtte. Å få barn er fullstendig frivillig og alle vet at man blir fullstendig utmattet av det. Det kan neppe komme som noe sjokk. De uten barn må fremdeles få lov til å være både slitne og trøtte uten å bli hakket på.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Navios skrev:

Om ein skulle tru ein del folk på internett riktig, en større trugsel mot menneskje enn krig, terror og pandemiar. 

Kva er egentleg orsaka til at ein sitter og berre høyrer folk snakke om borna sine, utan å gjere noko? Om ein skal tru internett sit det ein haug med menneske og rasar inni seg kvar einaste pause på jobben og venninnekveld, eller når dei ser på facebookfeeden sin om kvelden. Likevel ser ein stort sett ikkje nokon konsekvensar av dette, utan innlegg på internett om teite venninner som berre snakker om borna sine. Og skal ein tru tettheten, så er det noko slikt som 115% av alle menneske som irriterer seg over dette. 

La meg foreslå nokon moglege forklaringar, både for dei som har barn og dei som ikkje har. Her set eg stor pris på alle saklege og usaklege bidrag. La oss få det ut i denne tråden her, i staden for å skrive passiv-aggresive SMSar til venninna di med kolikkbarn om korleis ho ikkje klarar seg sosialt.  

• Dei uten born synes det er lettare å sitje å irritere seg over at du snakkar om familien din, enn å faktisk prøve å vinkle ein samtale over på noko anna, eller bidra med ein eller annen form for alternativt samtaleemne. 
• For dei som har barn: Livet ditt består (særleg i den slitsome småbarnsperioden) av 100% barn. Du har ikkje sove på 3 år. Du trur SKAM er ein dokumentar om æreskultur i Pakistan. Om du ikkje skal snakke om jobb i lunsjen er det det einaste du har å bidra med. 
• Folk er sure fordi du ikkje er den same personen som du var da du var nitten. Og når din single venninne vil snakke om MDMA og klamydia, har du ikkje noko å bidra med lengre.

Korleis skal vi ta unna denne trugselen? Er det på tide med eit fakkeltog? Eller skal vi foreslå for folk at dei kan prøve å vinkle samtalar inn på andre tema om dei ikkje ynskjer å snakke om barn? 

Forsto ikke helt språket eller hva poenget er?

Anonymkode: c5817...58b

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymkode: 8cf83...7a0

[Nøste~]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forsto ikke helt språket eller hva poenget er?

Anonymkode: c5817...58b

Forstår du ikke norsk du da?

[AnonymBruker]

Haha, dette var bra! 

Uansett, jeg har en på 8 mnd. Og har heldigvis gode, ærlige venner. Så jeg pleier å spøke om at de må slå meg i hodet om jeg bare snakker om babyen. Også legger jeg som regel til at jeg driver tross alt ikke med så mye anna om dagen. Men jeg er ikke typen som skriver og legger ut bilder på facebook. Og snakker stort sett bare om han om de spør, noe de ofte gjør. Skal innrømme at det blir noen snaps om dagen da.

Jeg troor jeg klarer å se begge sider, til tross for at jeg er i babybobla. Jeg syns fortsatt det er ganske irriterende med hu mora jeg har på facebook som legger ut et album med barnebilder hver dag. Og selv om jeg er dødssliten til tider, så husker jeg godt hvor sliten jeg periodevis var når jeg studerte og/eller jobba.

Anonymkode: b2206...27c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nøste~ skrev:

Forstår du ikke norsk du da?

Forstår kun bokmål som er det eneste språket. I tillegg litt fransk og tysk, svensk, dansk og bra i engelsk.

Anonymkode: c5817...58b

[Nøste~]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår kun bokmål som er det eneste språket. I tillegg litt fransk og tysk, svensk, dansk og bra i engelsk.

Anonymkode: c5817...58b

Herregud skjerp deg. Det eneste problemet du har er vondt i viljen.

Endret 6. oktober 2016 av Nøste~
Skrivleif

[Herandjetzt]

Eg kan skriva nynorsk om trådstartar ynskjer det.

Eg tykkjer at mange er litt vel opptekne av seg og sine. Ja, det er kanskje litt naturleg, men det kan bli litt vel mykje. Eg er ikkje så oppteken av vetle Klara si pianospeling og kor slitsamt det er å køyre Kåre-Per på fotballtrening to gonger i veka. Og somme av dei med born seier rett ut at me utan born me veit ikkje kva det vil seia å vera trøtte. Og kva skal eg og mitt slag med fri på julaftan? Fakkeltog neste. Me kan slå oss saman med desse barnevernhatarane som rasar på facebook. Til liks med oss har dei ikkje born i hus, og det er nok det beste for alle partar?

 

Endret 6. oktober 2016 av Herandjetzt

[AnonymBruker]

Om du ikkje ønsker dei som vener lengre, so kan du berre sei "Hei du, du e grisekjedelig å snakke med, akkurat som alle andre dokke som he fått onga. Lika deg ikkje, bitch. sjå, her he eg lagd en tråd på nett om det" Så får du vist ditt sanne deg til ho og så kan ho sikkert spre nyheita for deg i tillegg.

Anonymkode: 9455b...467

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Navios skrev:

Om ein skulle tru ein del folk på internett riktig, en større trugsel mot menneskje enn krig, terror og pandemiar. 

Kva er egentleg orsaka til at ein sitter og berre høyrer folk snakke om borna sine, utan å gjere noko? Om ein skal tru internett sit det ein haug med menneske og rasar inni seg kvar einaste pause på jobben og venninnekveld, eller når dei ser på facebookfeeden sin om kvelden. Likevel ser ein stort sett ikkje nokon konsekvensar av dette, utan innlegg på internett om teite venninner som berre snakker om borna sine. Og skal ein tru tettheten, så er det noko slikt som 115% av alle menneske som irriterer seg over dette. 

La meg foreslå nokon moglege forklaringar, både for dei som har barn og dei som ikkje har. Her set eg stor pris på alle saklege og usaklege bidrag. La oss få det ut i denne tråden her, i staden for å skrive passiv-aggresive SMSar til venninna di med kolikkbarn om korleis ho ikkje klarar seg sosialt.  

• Dei uten born synes det er lettare å sitje å irritere seg over at du snakkar om familien din, enn å faktisk prøve å vinkle ein samtale over på noko anna, eller bidra med ein eller annen form for alternativt samtaleemne. 
• For dei som har barn: Livet ditt består (særleg i den slitsome småbarnsperioden) av 100% barn. Du har ikkje sove på 3 år. Du trur SKAM er ein dokumentar om æreskultur i Pakistan. Om du ikkje skal snakke om jobb i lunsjen er det det einaste du har å bidra med. 
• Folk er sure fordi du ikkje er den same personen som du var da du var nitten. Og når din single venninne vil snakke om MDMA og klamydia, har du ikkje noko å bidra med lengre.

Korleis skal vi ta unna denne trugselen? Er det på tide med eit fakkeltog? Eller skal vi foreslå for folk at dei kan prøve å vinkle samtalar inn på andre tema om dei ikkje ynskjer å snakke om barn? 

Her har du kanskje et poeng. Jeg er en av de som ikke har klaget på internett enda, men kjenner meg igjen i denne situasjonen. Det er få ganger jeg har kjent på irritasjon, heller en en litt sånn trø til siden og la de som har barn få snakke om sitt. Jeg er som de aller fleste opplært til at å få barn, ha barn er det viktigste en kvinne kan bidra med og barnefamilier har vunnet sympatilotteriet for alltid her på berget. Det er rett og slett for vanskelig å skulle bryte inn, forsøke å få til et annet samtaleemne når jevnaldrende snakker om håret sitt, barnet sitt, huset sitt og musa si. Kjeften går i ett, og jeg er opplært til å holde munn når de voksne snakker. Så jeg fader ut og tenker på noe interessant jeg har lest eller en fin sang eller noe. Men, jeg smiler pent av og til da.

Anonymkode: a565b...8b3

[Carrot]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår kun bokmål som er det eneste språket. I tillegg litt fransk og tysk, svensk, dansk og bra i engelsk.

Anonymkode: c5817...58b

Vi har heldigvis den berikelsen at vi har tre, i tillegg til en mengde dialekter - synd noen er så begrenset som deg, du går glipp av mye.. 

Så til TS - jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å la seg irritere av slikt. Det er litt som sinsrobønnen, man må kjenne forskjellen på det man kan endre og det man ikke kan endre - og finne aksept for de ulike. 

Som mor reagerer også jeg på de som kun kan føre en samtale om egne barn eller tema som dreier seg om barn, jeg oppfatter de som begrenset fordi jeg gjerne ønsker ha et bredere perspektiv, være i stand til å diskutere flere tema, få mer input rett og slett - og da er det lett å velge bort mennesker som over tid ikke bidrar til en slik stimulans, litt ala like barn leker best og alt det der..

[AnonymBruker]

Sier meg enig med TS, omen tror mange snakker m det fori det er litt "trygt"- de trenger ikke mene så mye, eller ha fulgt med i samfunnsutviklingen eller på kulturfronten. Men skjønner ikke all klagingen, trodde det å ha barn skulle være veldig slitsomt pga mange års klager fra de som startet før meg, men så er det jo ikke i nærheten så tøft. Så mulig det er for å få litt slakk også - unnskyldning for å kunne underprestere, komme litt sent, ikke holde seg i form osv. (Men erkjennerat noen har det tøffere enn andre, men ikke 90 %)

Anonymkode: cac90...75c

[Gjest ISeeYouCreep]

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Herandjetzt]

8 minutter siden, Nasse Nøff ❤ skrev:

Herregud. Jeg trodde du skulle spørre om hvordan man skal bli kvitt barna 

Ja, det er mange mogelegheiter. Norskfødde Belle Gunness er jo såleis eit godt førebilete.

[Gjest ISeeYouCreep]

Herandjetzt skrev (På 6.10.2016 den 20.54):

Ja, det er mange mogelegheiter. Norskfødde Belle Gunness er jo såleis eit godt førebilete.

http://i.imgur.com/DdDUCx6.jpg

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Trulsa]

1 time siden, Nøste~ skrev:

Forstår du ikke norsk du da?

Hva mener du egentlig med dette her TS? Og ja, jeg kan norsk..

[Herandjetzt]

20 minutter siden, Nasse Nøff ❤ skrev:

Hun ser jo ut som en morder. 

Ho var flittig og særs utspekulert. Hadde heilt sikkert vore ein toppbloggar i dag - Seriemorderfrue.

[Nana]

TS gikk tydeligvis ut fra at vi som skrev i den andre tråden om mennesker som forandrer seg når de får barn, ikke har barn selv. DET er ikke nødvendigvis korrekt. Jeg har barn og blir likefullt irritert og oppgitt på alle som starter hver setning med noe om barna - der det ikke naturlig passer inn.

De som fremdeles går i sin egen boble når barna har blitt tre år og fremdeles snakker om hvor "fantete" de var med frokostbordet i dag. En gang, fint. To ganger, ok, tre ganger.. men så lenge det ikke skjer noe som er interessant for andre enn foreldre og besteforeldre så klapp igjen, tenker jeg. Det gjør jeg selv også. Man blir en mye mer interessant samtalepartner når man har flere bein å stå på enn at mais kommer utfordøyd ut i bleien. Vil jeg vite om fødselen, så spør jeg. Skolestart og andre milepæler er helt naturlig for meg å høre om, men ikke hva de sa under middagsbordet og at de sier mamma med "n" i stedet for m. Hadde heller aldri falt meg inn å belemre mine kolleger med sånt

Nuff said.