Redd for at sønnen min blir misbrukt seksuelt

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke, men man skal ikke bagatellisere alle de overgrep som faktisk begås av slekt eller nær familie av den grunn. Rundt 15 % og dette er tall som er basert på egenrapportering. Mange fortrenger, husker ikke eller tier for resten av livet og vil derfor ikke svare ja i slike undersøkelser.

Anonymkode: 83b37...d04

 

Anonymkode: ceda5...da2

[AnonymBruker]

7 timer siden, made4u skrev:

Slutte å skremme TS nå, det er slettes ikke sikkert det foregår noe seksuelt overgrep i det hele tatt, statistisk er sjansen liten for det og til den som sa at barnefaren mest sannsynlig er overgriperen, det er galskap å hevde...

Alt kan ha andre erfaringer, det værste TS kan gjøre er således å konfrontere mannen om mistanke. Hvordan skal forholdet ble mellom dem etterpå dersom det viser seg at mistanken var uberettiget, jo mer dere skremmer opp TS med fjams, dess flere tegn på missbruk vil TS trolig finne, fordi hun vil bli overmistenksom og jakte signaler og tegn på at mistanken kan ha noen realitet...

Mest sannsynlig har som sagt intet skjedd, og ting har helt andre forklaringer - det er det mest nærliggende å tro - og for å virkelig få en bedre forståelse for om noe virkelig har skjedd (samt hva) eller få bekreftet at alt er ok og har andre saker, så må hun snakke med ekspertise i stillhet.

Først i ettertid kan hun konfrontere mann og familie om forholdet, dersom et seksuelt missbruk har forekommet.

Ta tegn som sårt underliv, det kan sikkert ha mange årsaker og i de fleste tilfeller alt annet enn seksuelt missbruk, adferdsendringer således... Å overanalysere er farlig og kan bli en vond spiral som kan være veldig feil, og slik ødelegge familierelasjoner uten at det nødvendigvis er en grunn for dette... Ikke lede TS inn i en sterkere mistenksomhet, jeg har ikke sett noe TS har opplyst som ikke kan ha andre forklaringer, så hvorfor fucke opp til mer mistenksomhet?

Du høres ut som en overgriper selv. Jeg får en sånn  ekkel smak i munnen av alle dine innlegg..det er nesten sånn at du du ikke vil at den potensielle overgriperen ikke skal bli tatt. Man skal alltid tro på barnet inntil det motsatte er bevist! Og utslett og sår på underlivet til barn SKAL tas på alvor! Herregud!

Anonymkode: ceda5...da2

[AnonymBruker]

TS her.

 

Vi bor flere timer unna svigerforeldrene mine så det er ikke noe vanskelig å holde seg unna. Farfar er skral og begynner å bli gammel så han er aldri noen steder bortsett fra hjemme på tomten med mindre han skal til legen osv. De bor avsides så det er ingen fare for at det er noen nabobarn som blir misbrukt. Grunnen til at jeg vil vente er fordi mannen min er for tiden under intensiv behandling for PSTD og jeg vil se om det dukker noe opp i hans egne minner som støtter den fryktelige teorien/frykten min.

Jeg vil også vente fordi jeg trenger at sønnen min har et bedre utviklet språk slik at verken jeg eller noen profesjonelle gir han ord og utrykk som kan gi grunnlag for mistanke og så er det planting av minner istedenfor. Han er trygg her hjemme hvis jeg holder avstand. Stebarna har vi nesten ikke samvær med og når de er her så er de som oftest med oss. Vi bor i et lite hus og sønnen vår sover med meg og vi legger oss tidlig, så det er ikke rom for at far er overgriper. De eneste stedene han er utenfor min rekkevidde er i barnehagen og hos farfar.

 

Men nå venter jeg og har is i magen for å ikke ødelegge hele familien mer enn de allerede sliter. Vi er i en god periode nå hvor alt stress og sykdom vi har slitt med de siste årene har stabilisert seg. Nå trenger vi ro mest av alt. Så vet jeg hvor jeg skal henvende meg om jeg opplever flere situasjoner hvor ting føles feil.

Anonymkode: d8953...227

[AnonymBruker]

Takk for utdypningen TS, da forstår jeg hvorfor du vil vente litt. Håper det ordner seg, og at det ikke er noe alvorlig. Veldig bra at mannen din får intensiv hjelp, får håper de finner ut hva traumene skyldes og at han får god behandling etterpå.

Anonymkode: ab9db...d9e

[Biloba]

22 timer siden, made4u skrev:

Selvfølgelig har jeg hørt om det, men det er virkelig ikke noe stort problem da det forekommer svært sjelden, det meste av overgrep mot barn foregår ved at det er noen utenfor familien som forgriper seg. Det er ikke vanlig at mennesker føler seksuell tiltrekning mot familiemedlemmer og i alle fall ikke egne barn, det er unaturlig for mennesker.

Jo, det er dessverre vanlig at overgrep skjer innenfor familien. Far, stefar, bestefar, storebror, onkel. Kvinner i familien kan også være overgripere. Overgrep skjer oftest mot barn som overgriperen har lett tilgang til, og det er barn i overgripers nære familie. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

 

Vi bor flere timer unna svigerforeldrene mine så det er ikke noe vanskelig å holde seg unna. Farfar er skral og begynner å bli gammel så han er aldri noen steder bortsett fra hjemme på tomten med mindre han skal til legen osv. De bor avsides så det er ingen fare for at det er noen nabobarn som blir misbrukt. Grunnen til at jeg vil vente er fordi mannen min er for tiden under intensiv behandling for PSTD og jeg vil se om det dukker noe opp i hans egne minner som støtter den fryktelige teorien/frykten min.

Jeg vil også vente fordi jeg trenger at sønnen min har et bedre utviklet språk slik at verken jeg eller noen profesjonelle gir han ord og utrykk som kan gi grunnlag for mistanke og så er det planting av minner istedenfor. Han er trygg her hjemme hvis jeg holder avstand. Stebarna har vi nesten ikke samvær med og når de er her så er de som oftest med oss. Vi bor i et lite hus og sønnen vår sover med meg og vi legger oss tidlig, så det er ikke rom for at far er overgriper. De eneste stedene han er utenfor min rekkevidde er i barnehagen og hos farfar.

 

Men nå venter jeg og har is i magen for å ikke ødelegge hele familien mer enn de allerede sliter. Vi er i en god periode nå hvor alt stress og sykdom vi har slitt med de siste årene har stabilisert seg. Nå trenger vi ro mest av alt. Så vet jeg hvor jeg skal henvende meg om jeg opplever flere situasjoner hvor ting føles feil.

Anonymkode: d8953...227

Lite hus er ikke noe hinder for overgrep. Min venninne opplevde misbruk i samme rom som foreldrene, av en bekjent av familien. På dagtid. Hun klarte ikke å gjøre anstøt mens hun ble befølt innenfor klær, og hun var mye eldre. 

Jeg skjønner at du ser lite reelle mulugheter for å finne ut om noe kan ha skjedd i og med at din sønn ikke kan snakke. Husk at dersom noe har foregått fra farfar, skal gutten din egentlig skjermes helt fra å treffe ham, selv om dere er tilstede selv. Eventuelle overgrep mot stebarn burde vært tatt tak i, gitt terapi for og blitt formelt dokumentert, straffeforfulgt og gitt erstatning for med tanke på gjennomgått lidelse og evt senskader. 

Og kanskje har disse tingene en helt annen forklaring og alt er i sin skjønneste orden med bestefar. Men jeg ville nok ha gått gjennom indisiene med en profesjonell, evt anonymt, og diskutert om det var grunn til å undersøke noe.

Anonymkode: 97ba6...c29

[AnonymBruker]

Magefølelsen skal man alltid ta alvorlig. Det er dumt å vente med legeundersøkelse, for hvis det faktisk har forekommet overgrep er det fare for både fysiske skader som rupturer, samt kjønnssykdommer. Så grusomt er det. Men det verste er jo de psykiske skadene. Jeg ville heller aldri lambarnet mitt være alene med noen jeg mistenker utfører overgrep, om så mistanken er liten. Jeg ville ikke konfrontert dem, men søkt profesjonell hjelp for hva man kan gjøre i en slik situasjon. Det finnes eksperter på overgrep som også kan kommunisere med små barn. Jeg synes det er merkelig at ts bare vil vente med å ta tak i dette. 

Anonymkode: 784d1...61c

[AnonymBruker]

Den 26.9.2016 at 0.05, made4u skrev:

Tull, det er som med terror, skjer ikke så mye av begge deler - men når det først skjer så blir det alvorlig store mediesaker. Selvfølgelig kan mange dog ledes til å tro at det hender mye oftere enn det gjør, er ikke mer enn noen få saker i året om incest og vi bor tross alt 6 mill mennesker her i landet så stort problem er det ikke. Overgrep mot barn hvor gjerningsmann står utenfor familie er derimot en annen sak, det er det mye mer av.

 

Hvor har du det fra? Jeg kjenner 2 barn som ble utsatt for incest i fjor (samme overgriper, og jeg har lest dommen). Det kom aldri i media.

Anonymkode: e4c38...8cc

[AnonymBruker]

 

Den 26.9.2016 at 0.16, made4u skrev:

om bare 20 prosent rapporteres så sitter vi fortsatt igjen med små tall, kan ikke huske sist jeg så en norsk incest-sak i norske medier, og de blåses opp når de kommer. Tragisk når det skjer, men skjer jo flere hundre ganger oftere voldtekt og drap etc... Så ett omfattende problem er det jo ikke... Men så ligger det ei heller i menneskers biologi, derfor...

overgrep mot barn hvor mistenkte er utenifra familien er dog ett betydelig mye større problem, og det sier jeg tross at jeg ser overgrep begått av nære omsorgspersoner som værre enn fra personer utenifra.

Man må ha litt gangsyn i meningene, ikke gjøre saker større enn dem er og se hva som er store problemer og ikke...

Her

Her

Her

Her

Skal jeg fortsette?

Anonymkode: 74ebf...664