Redd for at sønnen min blir misbrukt seksuelt

[Anoia]

Jeg har ikke kunnskapen som skal til for å kunne uttale meg skråsikkert om ting som dette, men har merket meg at mange som forteller sine historier om overgrep i barndommen sier at de ble skremt eller truet til taushet, f.eks ved å få høre at det kom til å skje noe grusomt med mamma/pappa/andre i familien, at det ville ødelagt livene til alle sammen, eller at ingen ville tro dem uansett. De forteller at de så smått prøvde å hinte til voksne om situasjonen, at de kanskje ville ha fortalt alt hvis en de stolte på hadde brydd seg litt mer i stedet for å lukke øynene og tenke at "det er sikkert ingenting".

Jeg tror det er viktig at du, TS, får barnet ditt til å forstå at det er trygt å fortelle ting til deg, at du lytter, og at du tåler å høre det som evt. kommer frem. Det trenger ikke nødvendigvis å ha skjedd noe som helst, men hvis sønnen din går og bærer på noe vondt nå, så er det av stor betydning at du er tilgjengelig og tar ham alvorlig.

[Frøkenfryd30]

Hei!

Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet lege, enten privat eller fastlege for å få undersøket han raskest mulig. Dersom du har rett i dine antagelser og gutten blir seksuelt misbrukt, så er dette meget alvorlig, og jeg ville ikke latt barnet vært alene sammen med far inntil legebesøket er overstått.

Jeg ville derimot ikke fortalt far om mistankene, før barnet er blitt undersøkt... Hvis det er uskyldige årsaker til at barnet reagerer som det gjør. Å få slike "anklagelser" er nok det værste et menneske kan bli beskylt for..

Viser det seg at barnet er blitt misbrukt, bør du anmelde han, samt å kontakte de rette innstanser for å få hjelp til å bearbeide dette.

Lykke til! <3

[Gjest star123]

Ts begynn med og ringe politiet umiddelbart, så tar de seg av veien vidre. Men tar du feil og din mann/svigers blir hentet av politiet i natt mister du hele familien. Men med et lite barn og din mistanke så hadde jeg kontaktet politiet. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, PhilosopherSe7en skrev:

Se om jeg forstå dette rett.

Du misstenker altså dine svigerforreldre for å være dem som står bak?

Om så, vil ikke din mann ha vært igjennom det samme gjennom sin oppvekst og dermed skånet sine barn i fra dem?

Uansett, om du mistenker at noen overgriper seg mot barnet ditt så tar du jo affære. Jeg hadde heller mistet all kontakt med svigerforeldre enn å gå rundt i uvisshet om barnet mitt ble utsatt for overgrep.

....og ikke si et ord til mannen og la han få et sekund alene med barnet. Sånn TS beskriver dette syns jeg mannen hennes høres mest sannsynlig ut til å være overgriper. En fryktelig situasjon! Lykke til kjære Ts

Anonymkode: 407df...6b4

[slagelse]

Jeg registrerer at det er en diskusjon om hvorvidt det er flere/ferre overgrep innad i familie kontra ikke familie. Jeg tror man skal være forsiktig med å stadfeste konklusjoner som sådan der. I min familie har det foregått overgrep innad på begge sider av slekt. Disse er voldtatt av sine respektive far, stefar og bestefar. Samtidig kjenner jeg flere som har blitt voldtatt av personer som ikke er i slekt. Dessuten er det mange forhold som ikke er kjent og anmeldt. Så det å ha holdning til at det er flere eller ferre overgrep innad i familie eller ikke blir irrelevant sånn sett. Uansett skal man ikke undervurdere skadene av dette. Dette er traumatiske ting som trenger behandling. Jeg håper virkelig TS går til lege med sønnen sin og får dette undersøkt grundig. Om det blir avduket at det er snakk om seksuelt misbruk må dette anmeldes og etterforskes. Dog håper jeg for familiens del at Barnevernet blir holdt utenfor. Barnevernet kan bli en ekstra belastning som de ikke trenger.

[Gjest Raiu]

Den 26/09/2016 at 2.24, made4u skrev:

Nå kjenner ikke jeg tegnene for seksuelt misbruk, har også hardt for å se for meg at far eller bestefar kan stå bak det mot egne barn/barnebarn. Hadde jeg dog mistenkt at noen forgrep seg på min datter så hadde jeg tatt affære, jeg ville oppsøkt noen med ekspertise på området og dersom det var familiemedlemmer jeg ville mistenkt så hadde jeg forhørt meg om råd uten at noen visste noe for å ikke skape problemer dersom min mistanke var ubegrunnet.

Ville være kjipt for deg og andre dersom du skulle laget sirkus og det ikke er noe, så start med å finne ut av om noe kan ha skjedd uten at noen vet noe først - så kan det forbli unevnt dersom det mest sannsynlig aldri har skjedd noe...

Dessuten er det slik, at jo flere tegn du ser etter, dess tydeligere og oftere ser man gjerne de tegnene - slik sett kan du kanskje forville deg inn i en tankegang som ikke er heldig og får deg til å mistenke sterkere enn du egentlig burde - økende paranoid følelse for dette kan altså bli selvforsterkende dersom det er slik at du mistenker og ser tegn på noe som ikke er reelt.

Var ingen svar du kan hente noe fornuftig fra dette, annet enn å trå varsomt nå, men det er nå mine tanker rundt temaet.

Synes dette var fornuftig og man har noe å hente her. Overrasket over at den ikke har flere grønne piler.

Viktig at du undersøker videre på egen hånd, ikke involverer verken din mann eller noen andre i familien. Hvis noen har forgrepet seg på barn så kan de bare brenne i helvete for å si det mildt, men bare en liten kommentar kan totalt ødelegge noens liv hvis det viser seg at det ikke har hendt.

Forstår godt at det er vanskelig å tenke klart i denne situasjonen men bare ha i bakhodet at hvis (for guds skyld håper man det) at det ikke er overgrep så skal man komme ut av det på andre siden også.

[AnonymBruker]

Det kan være hvem som helst som er overgriperen.  Barnehageansatt, stesøsken, mannen, bestefar, you name it.  Jeg ville ikke ha stilt et eneste spørsmål om noen ting uten å ha tatt kontakt med Barnas hus og fastlegen.  Og hvis du sitter der fortsatt og lurer er du også en del av problem.  

Anonymkode: ca7ba...c62

[Gjest made4u]

Slutte å skremme TS nå, det er slettes ikke sikkert det foregår noe seksuelt overgrep i det hele tatt, statistisk er sjansen liten for det og til den som sa at barnefaren mest sannsynlig er overgriperen, det er galskap å hevde...

Alt kan ha andre erfaringer, det værste TS kan gjøre er således å konfrontere mannen om mistanke. Hvordan skal forholdet ble mellom dem etterpå dersom det viser seg at mistanken var uberettiget, jo mer dere skremmer opp TS med fjams, dess flere tegn på missbruk vil TS trolig finne, fordi hun vil bli overmistenksom og jakte signaler og tegn på at mistanken kan ha noen realitet...

Mest sannsynlig har som sagt intet skjedd, og ting har helt andre forklaringer - det er det mest nærliggende å tro - og for å virkelig få en bedre forståelse for om noe virkelig har skjedd (samt hva) eller få bekreftet at alt er ok og har andre saker, så må hun snakke med ekspertise i stillhet.

Først i ettertid kan hun konfrontere mann og familie om forholdet, dersom et seksuelt missbruk har forekommet.

Ta tegn som sårt underliv, det kan sikkert ha mange årsaker og i de fleste tilfeller alt annet enn seksuelt missbruk, adferdsendringer således... Å overanalysere er farlig og kan bli en vond spiral som kan være veldig feil, og slik ødelegge familierelasjoner uten at det nødvendigvis er en grunn for dette... Ikke lede TS inn i en sterkere mistenksomhet, jeg har ikke sett noe TS har opplyst som ikke kan ha andre forklaringer, så hvorfor fucke opp til mer mistenksomhet?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. Her var det mye rart.  For det første, dere som tror det er lite sannsynlig bommer dessverre helt på faktakunnskap. Jeg jobber i skolen og under utdanning hadde vi forelesning holdt av sexolog som behandler overgripere. Det er ca ett barn i hver klasse som blir seksuelt misbrukt og det skjer ofte innad i familien. Så de som har fått det for seg at slike ting ikke er i media så derfor skjer det ikke er helt på viddene.

 

For dere som frykter det er far så tror ikke jeg det. Han har ikke Vært alene med sønnen vårt ett eneste sekund i det siste pga influensa og reise. Farfar derimot var vært alene med han flere ganger i det aktuelle tidsrommet blåmerket må stamme ifra. 

Jeg er under mye stress for tiden og det kan hende jeg bare har stresset meg opp her. Men jeg skal følge godt med neste gang vi er der og hvis jeg ser at farfar vil ha han alene så blir jeg med. Jeg tenker at sønnen min kanskje vil røpe seg gjennom atferd pga forventning hvis de går et sted det skjer ting. Sønnen min er så liten at han har ikke språk eller tegneferdigheter nok enda. Så jeg passer på til han er litt større og er mistanken der enda så tar jeg han med til et sånn senter i byen.

Anonymkode: d8953...227

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen. Her var det mye rart.  For det første, dere som tror det er lite sannsynlig bommer dessverre helt på faktakunnskap. Jeg jobber i skolen og under utdanning hadde vi forelesning holdt av sexolog som behandler overgripere. Det er ca ett barn i hver klasse som blir seksuelt misbrukt og det skjer ofte innad i familien. Så de som har fått det for seg at slike ting ikke er i media så derfor skjer det ikke er helt på viddene.

 

For dere som frykter det er far så tror ikke jeg det. Han har ikke Vært alene med sønnen vårt ett eneste sekund i det siste pga influensa og reise. Farfar derimot var vært alene med han flere ganger i det aktuelle tidsrommet blåmerket må stamme ifra. 

Jeg er under mye stress for tiden og det kan hende jeg bare har stresset meg opp her. Men jeg skal følge godt med neste gang vi er der og hvis jeg ser at farfar vil ha han alene så blir jeg med. Jeg tenker at sønnen min kanskje vil røpe seg gjennom atferd pga forventning hvis de går et sted det skjer ting. Sønnen min er så liten at han har ikke språk eller tegneferdigheter nok enda. Så jeg passer på til han er litt større og er mistanken der enda så tar jeg han med til et sånn senter i byen.

Anonymkode: d8953...227

1) Farfar skal selvfølgelig ikke være alene med barnet. Hvorfor skal dere "være der"?

2) Ring nå statens barnehus og hør. Og snakk med lege.

3) Snakk med mannen din. Alt dette du skriver om, stebarn som har alle tegn på misbruk (stebarn, fars sønner eller fars brødre?), fars traumer og psykdom, en dysfunksjonell familie... Kutt kontakten en periode helt.

 

Anonymkode: b2820...f3d

[Gjest Sisti]

Hvorfor i all verden skal du vente...??

[AnonymBruker]

Nå ble jeg faktisk bekymret siden du har tenkt å vente med å ta saken videre! Barnehuset, fastlegen og politiet er ikke rett instans, det er barnevernet du skal kontakte. Politiet kontaktes kun ved konkret mistanke og hvis du skal anmelde, lege kan kontaktes for å undersøke blåmerker o.l, men lege vil sannsynligvis uansett kontakte barnevernet.

 

Du beskriver en familie med mye problemer, og uansett om overgrep ikke har skjedd er det naturlig at f.eks barnevernet, barne-og ungdomspsykiatrisk eller en familiekontakt ved et sykehus følger dere opp siden mannen din har PTSD. 

Jeg skrev tidligere at jeg har videreutdanning ift dette (vold i nære relsjoner som omfatter overgrep), så ikke bare svada jeg kommer med. Det er ikke slik at du skal måtte underforske mye på egenhånd, barnevernet og barnehuset vil avgjøre om de prater med barnet alene, eller så veileder de deg og forklarer hva du kan se etter, spørre om. 

Håper for all del at du endrer mening og kontakter barnevernet for råd og veiledning. Om du er veldig redd for barnevernet kan du om så ringe fra en telefonkiosk (om du finner det) og be om råd på generelt grunnlag.

Anonymkode: ab9db...d9e

[Lofilteret]

5 timer siden, made4u skrev:

Slutte å skremme TS nå, det er slettes ikke sikkert det foregår noe seksuelt overgrep i det hele tatt, statistisk er sjansen liten for det og til den som sa at barnefaren mest sannsynlig er overgriperen, det er galskap å hevde...

Alt kan ha andre erfaringer, det værste TS kan gjøre er således å konfrontere mannen om mistanke. Hvordan skal forholdet ble mellom dem etterpå dersom det viser seg at mistanken var uberettiget, jo mer dere skremmer opp TS med fjams, dess flere tegn på missbruk vil TS trolig finne, fordi hun vil bli overmistenksom og jakte signaler og tegn på at mistanken kan ha noen realitet...

Mest sannsynlig har som sagt intet skjedd, og ting har helt andre forklaringer - det er det mest nærliggende å tro - og for å virkelig få en bedre forståelse for om noe virkelig har skjedd (samt hva) eller få bekreftet at alt er ok og har andre saker, så må hun snakke med ekspertise i stillhet.

Først i ettertid kan hun konfrontere mann og familie om forholdet, dersom et seksuelt missbruk har forekommet.

Ta tegn som sårt underliv, det kan sikkert ha mange årsaker og i de fleste tilfeller alt annet enn seksuelt missbruk, adferdsendringer således... Å overanalysere er farlig og kan bli en vond spiral som kan være veldig feil, og slik ødelegge familierelasjoner uten at det nødvendigvis er en grunn for dette... Ikke lede TS inn i en sterkere mistenksomhet, jeg har ikke sett noe TS har opplyst som ikke kan ha andre forklaringer, så hvorfor fucke opp til mer mistenksomhet?

SÅ enig i dette! Denne tråden tar jo helt av! 

[AnonymBruker]

Du har ikke tenkt å reise til lege med sønnen din? Hva om farfar er overgriper? Da kan han jo gå etter nabobarna om ingen melder fra..

Anonymkode: d21f7...254

[Lofilteret]

Det virker som om noen av de som skriver i denne tråden bare er ute etter å "fucke opp" stemningen for å få en god historie.

Jeg synes det siste innlegget dittTS, der du skriver at du vil følge godt med en periode er veldig smart. La ting få roe seg litt samtidig som du er på vakt, så ser du sikkert ting tydeligere.

Det eneste jeg blir litt bekymret for da er stebarna. Er det ingen som sørger for å følge de godt opp?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Betrakteren skrev:

SÅ enig i dette! Denne tråden tar jo helt av! 

Fikk du med deg at mannen har PTSD med hull i hukommelsen og at det sannsynligvis er traumeutløst? Vet du noe om PTSD og traumer? Det gjør jeg, og hvis det ikke er noe spesielt som har skjedd i voksen alder som har utløst traume er det jo sannsynligvis fra barndommen, og det kan være alvorlig. Når TS er redd for at bestefar er overgriper vet man at overgripere gjerne har flere offere, ofte de som står nærme dem selv og er lett tilgjengelige. Dette er ikke spekulasjoner men fakta. Jeg synes over hodet ikke det er snakk om å overreagere når TS blir oppfordret til å be bv om råd. Og anmelde er noe helt annet, og som sagt bør ikke mannen din informeres. Det kan gi ham uventede reaksjoner, retraumatisering (dersom han selv har vært utsatt for et traume som skyldes familien), og fordi han kan varsle besteforeldrene som kan føre til en familietragedie. Jeg vet det er "worst case scenario", men er ganske sikker på at du vil få lignende råd fra barnevernet og barnehuset. 

Anonymkode: ab9db...d9e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fikk du med deg at mannen har PTSD med hull i hukommelsen og at det sannsynligvis er traumeutløst? Vet du noe om PTSD og traumer? Det gjør jeg, og hvis det ikke er noe spesielt som har skjedd i voksen alder som har utløst traume er det jo sannsynligvis fra barndommen, og det kan være alvorlig. Når TS er redd for at bestefar er overgriper vet man at overgripere gjerne har flere offere, ofte de som står nærme dem selv og er lett tilgjengelige. Dette er ikke spekulasjoner men fakta. Jeg synes over hodet ikke det er snakk om å overreagere når TS blir oppfordret til å be bv om råd. Og anmelde er noe helt annet, og som sagt bør ikke mannen din informeres. Det kan gi ham uventede reaksjoner, retraumatisering (dersom han selv har vært utsatt for et traume som skyldes familien), og fordi han kan varsle besteforeldrene som kan føre til en familietragedie. Jeg vet det er "worst case scenario", men er ganske sikker på at du vil få lignende råd fra barnevernet og barnehuset. 

Anonymkode: ab9db...d9e

Presiserer: du skal ikke anmelde men BE OM RÅD.

Anonymkode: ab9db...d9e

[Lofilteret]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk du med deg at mannen har PTSD med hull i hukommelsen og at det sannsynligvis er traumeutløst? Vet du noe om PTSD og traumer? Det gjør jeg, og hvis det ikke er noe spesielt som har skjedd i voksen alder som har utløst traume er det jo sannsynligvis fra barndommen, og det kan være alvorlig. Når TS er redd for at bestefar er overgriper vet man at overgripere gjerne har flere offere, ofte de som står nærme dem selv og er lett tilgjengelige. Dette er ikke spekulasjoner men fakta. Jeg synes over hodet ikke det er snakk om å overreagere når TS blir oppfordret til å be bv om råd. Og anmelde er noe helt annet, og som sagt bør ikke mannen din informeres. Det kan gi ham uventede reaksjoner, retraumatisering (dersom han selv har vært utsatt for et traume som skyldes familien), og fordi han kan varsle besteforeldrene som kan føre til en familietragedie. Jeg vet det er "worst case scenario", men er ganske sikker på at du vil få lignende råd fra barnevernet og barnehuset. 

Anonymkode: ab9db...d9e

Ja, det fikk jeg med meg. Jeg synes likevel hun gjør det beste i å vente og følge med. Det kan være mange årsaker til de tankene hun gjør seg, og man skal være bra sikker før man risikerer familien.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Betrakteren skrev:

Ja, det fikk jeg med meg. Jeg synes likevel hun gjør det beste i å vente og følge med. Det kan være mange årsaker til de tankene hun gjør seg, og man skal være bra sikker før man risikerer familien.

Hun risikerer ikke familien ved å følge opp med lege. Hun trenger ikke annonsere til hele slekta at hallo0 nå tror jeg bestefar er overgriper her altså!!!

Det er jo bare snakk om noen legetimer, kanskje samtaler med andre personer. Å vente og se det an kan i verste fall gjøre at bestefar går etter andre ofre. Kanskje han har rutinemessige møter med nabobarnet, for eks

Anonymkode: d21f7...254

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Betrakteren skrev:

Ja, det fikk jeg med meg. Jeg synes likevel hun gjør det beste i å vente og følge med. Det kan være mange årsaker til de tankene hun gjør seg, og man skal være bra sikker før man risikerer familien.

Det er jeg forsvåvidt enig i, og synes TS gjør lurt i å følge med når de er hos besteforeldrene neste gang, håper det ikke er lenge til. Ikke det jeg reagerer på, men TS skrive hun skal vente til sønnen er større, og vi vet ikke hvor lenge hun mener. Dersom hun virkelig mistenker at bestefar er en overgriper, bør hun ikke la det går flere måneder og år før hun ber om råd. Han kan som andre sier, forgripe seg på andre barn i mens. 

Anonymkode: ab9db...d9e