Mensen monsteret

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle kvinner blir i varierende grad monster når de har PMS. Problemet er de som ikke er bevisste på dette selv. Jeg har noen venninner som blir nesten borderline psycho en gang i måneden, men de nekter for at de blir psycho, og det har jo ihvertfall ikke noe med mensen å gjøre. Jeg blir selv emosjonell og har perioder der jeg hater meg selv for at jeg reagerer som en hysterisk 14åring på ting. Jeg er alltid rasjonell og balansert, men de dagene i måneden før mensen er et mareritt. Heldigvis har jeg bare PMS i 4-5 dager. Vet ikke hva jeg skulle gjort med meg selv om jeg hadde hatt dette like lenge som deg TS  

Anonymkode: 31216...f08

Bare tull! 50 prosent av kvinner har ett eller flere symptomer på PMS. Symptomene kan variere fra litt vann i kroppen til alvorlige humørsvingninger så det er en forsvinnende liten andel kvinner som blir "monstre"

Anonymkode: b97bf...0ed

[a l'orange]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir nesten litt irritert av å lese dette, og niks, har ikke pms 

Dere underbygger jo mytene om at kvinner er ustabile og irrasjonelle. Jeg kjenner ingen som er sånn, jeg? Verken kolleger eller venninner eller slektninger som oppfører seg som dere beskriver. 

Tror ikke det gjelder flertallet. I så fall ville jo ikke folk fungert i hverdagen! Kan det være litt selvoppfyllende profeti/selvsuggesjon her?

Anonymkode: d7642...648

Du er ikke den første som trekker PMS i tvil, nei. Jeg synes ikke det er spesielt rasjonelt å benekte så mange kvinners erfaring med kropp og humør før mensen. Å stue problemer under teppet for å slippe å deale med de, er sjelden det. Det samme med å si "Jeg kjenner ingen som ... " Og hva gjør det om man opplever placeboeffekt egentlig, så lenge den gjør susen?

Det å si at kvinner kjenner at kroppen haler og drar i rasjonaliteten en uke eller to per måned, er heller ikke med på å si at "kvinner er mindre rasjonelle enn menn". Også menn er underlagt biologien, ingen av oss kan flykte fra en kropp som tildels styrer oss i en retning vi ikke alltid ønsker like sterkt med hodene våre.

Det vi kan gjøre, er å ta problemene på alvor og ta kontrollen over oss selv også i de situasjonene.

DET er rasjonalitet.

[AnonymBruker]

Lurer på om de samme som blir PMS-monster blir monstre når de er gravide. Noen som vet? Siden det har med hormonnivåer å gjøre?  

Anonymkode: dbbb8...38a

[metempsychosis]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om de samme som blir PMS-monster blir monstre når de er gravide. Noen som vet? Siden det har med hormonnivåer å gjøre?  

Anonymkode: dbbb8...38a

For min del så ble det omvendt, jeg gikk fra å ha omtrent null PMS (med unntak av svake smerter i ryggen) til å bli et fullstendig PMS-monster etter mitt siste svangerskap. Det blir gjerne variasjoner, den ene veien som den andre 

[annebanane]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle kvinner blir i varierende grad monster når de har PMS.

Anonymkode: 31216...f08

Nei. Hadde det ikke vært for at jeg innimellom forteller det, så hadde ikke noen visst når jeg har mensen. Kan ha helt jævlige fysiske smerter som jeg skjuler best mulig, men humøret og andre går det ikke ut over. Er heldig sånn sett, men mener også at mye kan kontrolleres selv ved å være bevisst på svingningene og når de vanligvis kommer.

[AnonymBruker]

7 timer siden, a l'orange skrev:

Uff. Det er trist å høre at du heller ble tilbudt beroligende midler enn å bytte p-piller. Både oppstart, skifte merke og seponere p-piller kan gi effekt. Selv om du hadde det best uten, er det mange som har det bedre på. Og dersom den ene ikke hjelper, så kanskje en annen.

P-piller er hormoner. Hormoner er aktive signalstoffer i kroppen, nærmest å sammenligne med nerver. De påvirker kvinners liv i en LANGT større grad enn bare ved å virke preventivt mot svangerskap.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan den generelle kvinnehelsen ville ha sett ut dersom man ikke hadde startet med å proppe kvinner fulle av hormoner uten å ta en større debatt på hva som skjer med kroppene deres utover den svangerskapspreventive virkningen.

Ja, det kan en si. Skal sies at jeg har prøvd forskjellige merker p-piller, ig har gått på p-ring mange år med hell. Men etter noen år på den begynte jeg å reagere og fikk en kraftig allergisk reaksjon i underlivet! Helt for j**** vondt! Så fikk jeg minipiller. De siste p-pillene jeg fikk fungerte på alle andre plan. Og siden jeg slet med hormonelle utbrudd i puberteten (typ selvskading og andre drøye utbrudd) trodde jeg bare at jeg var skrudd sammen slik. Jeg tenkte ikke over at det kunne ha med pillen å gjøre i det hele tatt. Men fint at jeg oppdaget det før jeg prøvde de beroligende. Her blir det aldri mer P-piller ☺️

Noen her spør ang graviditet; for meg ble jeg ikke plaget med hormoner. Var stabil og i godt humør hele svangerskapet. Ble litt sutrete når det gikk 10 dager over termin 😂

og til deg som blir irritert fordi dette underbygger påstander om den hormonelle kvinnen. Vi er forskjellig skrudd sammen. Sånn er det bare. Kraftig pms kan oppleves like ille som en psykisk lidelse. Det er sikkert vanskelig å sette seg inn i. 

Anonymkode: bf93d...710

[AnonymBruker]

15 timer siden, a l'orange skrev:

Du er ikke den første som trekker PMS i tvil, nei. Jeg synes ikke det er spesielt rasjonelt å benekte så mange kvinners erfaring med kropp og humør før mensen. Å stue problemer under teppet for å slippe å deale med de, er sjelden det. Det samme med å si "Jeg kjenner ingen som ... " Og hva gjør det om man opplever placeboeffekt egentlig, så lenge den gjør susen?

Det å si at kvinner kjenner at kroppen haler og drar i rasjonaliteten en uke eller to per måned, er heller ikke med på å si at "kvinner er mindre rasjonelle enn menn". Også menn er underlagt biologien, ingen av oss kan flykte fra en kropp som tildels styrer oss i en retning vi ikke alltid ønsker like sterkt med hodene våre.

Det vi kan gjøre, er å ta problemene på alvor og ta kontrollen over oss selv også i de situasjonene.

DET er rasjonalitet.

Du leste ikke statistikken over her? 50% merker ingenting, og mange har mindre plager, ikke nødvendigvis humørsvingninger. Så det er litt kjedelig for oss flertallet når dere i mindretallet prøver å si at "alle kvinner har pms".

Ps....FEIE...

Anonymkode: d7642...648

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan en si. Skal sies at jeg har prøvd forskjellige merker p-piller, ig har gått på p-ring mange år med hell. Men etter noen år på den begynte jeg å reagere og fikk en kraftig allergisk reaksjon i underlivet! Helt for j**** vondt! Så fikk jeg minipiller. De siste p-pillene jeg fikk fungerte på alle andre plan. Og siden jeg slet med hormonelle utbrudd i puberteten (typ selvskading og andre drøye utbrudd) trodde jeg bare at jeg var skrudd sammen slik. Jeg tenkte ikke over at det kunne ha med pillen å gjøre i det hele tatt. Men fint at jeg oppdaget det før jeg prøvde de beroligende. Her blir det aldri mer P-piller ☺️

Noen her spør ang graviditet; for meg ble jeg ikke plaget med hormoner. Var stabil og i godt humør hele svangerskapet. Ble litt sutrete når det gikk 10 dager over termin 😂

og til deg som blir irritert fordi dette underbygger påstander om den hormonelle kvinnen. Vi er forskjellig skrudd sammen. Sånn er det bare. Kraftig pms kan oppleves like ille som en psykisk lidelse. Det er sikkert vanskelig å sette seg inn i. 

Anonymkode: bf93d...710

Til siste avsnitt: Jeg sier ikke at det ikke finnes, men det framstilles som "alle kvinner", og at det er så voldsomt - det synes jeg er litt irriterende. Det er et fåtall som har sånne voldsomme plager, det må det være, eller er de hjemmeværende alle sammen? For jeg ser dem ikke rundt meg. 

Anonymkode: d7642...648

[a l'orange]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du leste ikke statistikken over her? 50% merker ingenting, og mange har mindre plager, ikke nødvendigvis humørsvingninger. Så det er litt kjedelig for oss flertallet når dere i mindretallet prøver å si at "alle kvinner har pms".

Ps....FEIE...

Anonymkode: d7642...648

Da må du jo si at det er generaliseringen du reagerer på, og ikke fenomenet i seg selv.

Du er den som kommer med de minst sammenhengende argumentene her, likevel klager du på at de som snakker om pms er de som får kvinner til å fremstå som ustabile og irrasjonelle. Du skrev at du er "irritert", at du tror ikke at det gjelder flertallet, at du ikke "kjenner noen som", og at du ikke "ser de rundt deg". Hva er det som plutselig får deg til å ta en titt på noe så rasjonelt som en statistikk?

PS, det kommer an på hvor store de er. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også slitt med dette, mistet helt kontroll over meg selv -kjeftet og var rasende på utsiden og helt uten mulighet til å slutte selv om jeg inne i hodet visste at det jeg sa/ropte/kjeftet var helt latterlig. I tillegg begynte jeg å kaste opp natten før mens kom, så det var helt uholdbart. Legen startet meg på p-piller (mercilon) og det funket så bare det - helt fantastisk!

Anonymkode: 3aeaf...9c1

Jeg er glad det fungerte for deg med P-piller.

Jeg har selv gått på Cerazette, men følte jeg ble vanvittig flat i humøret av dem - helt likegyldig faktisk. Syntes det var verre enn humørsvingninger.
For når jeg ikke har PMS - er jeg som regel veldig høyt oppe. Og den delen av humøret følte jeg at jeg i stor grad mistet på de minipillene.

Det kan godt være jeg skal prøve andre p-piller for å se om det virker. Takk for tips!

Mvh. Trådstarter

Anonymkode: 71acb...eaa

[AnonymBruker]

18 timer siden, a l'orange skrev:

Vi kvinner har selv ansvaret for å ikke ta ut alle de gretne følelsene som dukker opp når vi har pms. Ærlig talt, vi vet jo at det skyldes hormoner og ikke utenforliggende problemer og det nytter uansett fint lite å "bearbeide" følelsesmessige problemer ved å la surheten gå utover andre.

Og jeg synes IKKE det er bedre at du tar det ut på kjæresten enn på kollegaene. Er han bitchen din liksom, som bare skal stå der og ta i mot?

Det går likevel an å gjøre ganske mye med hormonene, snakk med en gynekolog og forsøk deg frem med ulike hormoner. Det går også an å skape en bedre hormonbalanse i kroppen ved å spise helt alminnelig mat og kanskje tilskudd av omega 3, magnesium, sink, nattlysolje hjelper. Les om dette.

Det viktigste er at du gjenkjenner følelsen av pms, og trekker deg unna folk viss du blir et monster. Forhold mellom to mennesker kan lett ta slutt om den ene tankeløst lasser all sin grettenhet over på den andre.

Hei, og takk for svar.

Klart jeg vet at det skyldes hormoner, men selv om årsaken er kartlagt betyr ikke det at jeg i større grad kan styre hvordan jeg føler meg.

Går du til en person med depressjon og sier: "Du er jo deprimert på grunnlag av den og den livshendelsen" - så gjør ikke det at personen kan styre at han/hun føler seg mindre deprimert av den grunn.

Og nei, jeg er helt enig i at det ikke er bedre at det går utover kjæresten, tvert imot. Han betyr jo alt for meg, og det er nettopp derfor jeg prøver å gjøre noe med dette problemet. Det skal også sies at PMS-en i hovedsak går mest utover meg selv.

Og nei, det er heller ikke som om jeg venter til jeg kommer hjem, for dermed å eksplodere på han. Årsaken til at det går mest utover han, er jo såklart at vi tilbringer mye tid sammen - bor sammen, og lever sammen. Da er det dessverre også han som får ta størst del av oppturene og nedturene mine.

Du skriver også som om jeg forventer at han skal "stå der og ta imot", Nei. Det forventer jeg overhodet ikke. Jeg går som regel bort, trener, eller distraherer meg selv når jeg føler at humøret mitt går utover han. Men jeg har en kjæreste som er forståelsesfull og gjerne Vil at jeg prater med han, selv i dårlig humør. Og det gjør at jeg av og til blir vippet av pinnen og det hele dessverre går utover han. Jeg beklager meg selvsagt også hvis jeg har vært irrasjonell. Og han vet at det er på grunnlag av PMS.

Skal faktisk til gynekolog, for å snakke om nettopp dette. Så håper kanskje det kan være starten på noe.

Mvh. Trådstarter.

Anonymkode: 71acb...eaa

[AnonymBruker]

18 timer siden, Majott skrev:

Knip sammen kjeften, og ikke la det gå utover mannen og nærmeste omgivelser. Hold ut med deg selv, for ikke å la det bli skader som er vanskelig å rette opp igjen.

Man glemmer ikke så lett stygge ting som er sagt og gjort, selv om den andre kan skylde på både PMS og andre ting. Det er ikke nødvendig at det går utover partner og barn.

 

Takk, jeg prøver.

Og jeg er klar over at det ikke alltid er like lett å trekke tilbake stygge ting som er sagt og gjort. Heldigvis så sier jeg stort sett ikke ting som er sårende eller "setter seg". Det er vel mer humøret mitt generelt som er dårlig - noe jeg jobber med i stor grad. Jeg har heller ikke barn, så de går det ikke utover.

Mvh. Trådstarter.

Anonymkode: 71acb...eaa

[Uredd]

Selvinnsikt er en artig ting...

Fornektelse og rettferdiggjøring er menneskelige egenskaper. Minner meg om en kompis som sluttet å røyke og fikk spørsmål om hvordan dette påvirket humøret. Svaret var at han ikke merket noe selv, men alle rundt ham hadde blitt jævlige å ha med å gjøre...

 

Endret 22. september 2016 av Uredd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Uredd skrev:

Selvinnsikt er en artig ting...

Fornektelse og rettferdiggjøring er menneskelige egenskaper. Minner meg om en kompis som sluttet å røyke og fikk spørsmål om hvordan dette påvirket humøret. Svaret var at han ikke merket noe selv, men alle rundt ham hadde blitt jævlige å ha med å gjøre...

 

Mener du jeg har mangel på selvinnsikt?

Mvh. Trådstarter.

Anonymkode: 71acb...eaa

[Jus sanguinis]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Alle tips og råd for å roe ned gemyttet og følelseskaoset mitt i disse dager mottas med stor takknemlighet.

Anonymkode: 71acb...eaa

Hva får deg til å tro at du kan ta kontroll over biologien din?

[Uredd]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du jeg har mangel på selvinnsikt?

Mvh. Trådstarter.

Anonymkode: 71acb...eaa

Snarere tvert imot.

Mitt innlegg var ment som et svar på dette innlegget:

Blir nesten litt irritert av å lese dette, og niks, har ikke pms 

Dere underbygger jo mytene om at kvinner er ustabile og irrasjonelle. Jeg kjenner ingen som er sånn, jeg? Verken kolleger eller venninner eller slektninger som oppfører seg som dere beskriver. 

Tror ikke det gjelder flertallet. I så fall ville jo ikke folk fungert i hverdagen! Kan det være litt selvoppfyllende profeti/selvsuggesjon her?

Anonymkode: d7642...648

Og det ble bare kluss...

 

[a l'orange]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og takk for svar.

Klart jeg vet at det skyldes hormoner, men selv om årsaken er kartlagt betyr ikke det at jeg i større grad kan styre hvordan jeg føler meg.

Går du til en person med depressjon og sier: "Du er jo deprimert på grunnlag av den og den livshendelsen" - så gjør ikke det at personen kan styre at han/hun føler seg mindre deprimert av den grunn.

Og nei, jeg er helt enig i at det ikke er bedre at det går utover kjæresten, tvert imot. Han betyr jo alt for meg, og det er nettopp derfor jeg prøver å gjøre noe med dette problemet. Det skal også sies at PMS-en i hovedsak går mest utover meg selv.

Og nei, det er heller ikke som om jeg venter til jeg kommer hjem, for dermed å eksplodere på han. Årsaken til at det går mest utover han, er jo såklart at vi tilbringer mye tid sammen - bor sammen, og lever sammen. Da er det dessverre også han som får ta størst del av oppturene og nedturene mine.

Du skriver også som om jeg forventer at han skal "stå der og ta imot", Nei. Det forventer jeg overhodet ikke. Jeg går som regel bort, trener, eller distraherer meg selv når jeg føler at humøret mitt går utover han. Men jeg har en kjæreste som er forståelsesfull og gjerne Vil at jeg prater med han, selv i dårlig humør. Og det gjør at jeg av og til blir vippet av pinnen og det hele dessverre går utover han. Jeg beklager meg selvsagt også hvis jeg har vært irrasjonell. Og han vet at det er på grunnlag av PMS.

Skal faktisk til gynekolog, for å snakke om nettopp dette. Så håper kanskje det kan være starten på noe.

Mvh. Trådstarter.

Anonymkode: 71acb...eaa

Altså, du behøver ikke føle at du står til ansvar for meg. Men det var du selv som skrev; "Plutselig er jeg ikke attraktiv, alt andre gjør er galt, det skal Ingenting før jeg blir hissig eller amper på kjæresten og jeg er stort sett et følelsesmessig vrak som ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg syntes mest synd på kjæresten, og fatter virkelig ikke at han orker. Jeg orker jo ikke selv en gang.", så jeg kom med mitt syn på saken.

Jeg tenker at enten man har PMS, depresjon eller en dårlig dag, så kan man ikke styre fullt ut hvordan man føler. Men man kan gjøre en del for å motvirke dårlig følelse, og man er uansett selv ansvarlig for hvordan man snakker til og oppfører seg blant folk. Også kjæresten. Det er som regel fullt mulig å trekke seg litt unna, si at man har det dårlig.

Om han følger etter deg, DA er jeg enig i at han kan takke seg selv. Godt du oppsøker hjelp, håper du finner noe som fungerer  

 

49 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Hva får deg til å tro at du kan ta kontroll over biologien din?

Hva får deg til å tro at hun ikke kan det?

[Jus sanguinis]

1 minutt siden, a l'orange skrev:

Hva får deg til å tro at hun ikke kan det?

At jeg fulgte med i naturfagundervisningen på skolen.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Hva får deg til å tro at du kan ta kontroll over biologien din?

Hei,

Det som får meg til å tro at jeg kan ta kontroll over biologien, er at PMS etter min forståelse henger sammen med hormonelle endringer i kroppen? Hormonelle forandringer i kroppen kan så vidt jeg har forstått la seg påvirke av for eksempel: trening, kosthold, nattlysolje, p-piller eller andre hormoner som kanskje skaper en ballanse i "systemet" igjen.

Så, jeg tror vel egentlig at Jeg kan ta kontroll over biologien ved å gjøre forandringer i kosthold eventuelt putte nattlysolje eller andre preparater i meg som forhåpentligvis kan gjøre symptomene mine mindre, eller i noen grad kan påvirke hormonballansen min.

Og ettersom ganske mange kvinner kan ha hatt ulike symptomer i forbindelse med PMS, så vil jeg vel tro at dette er riktig målgruppe å spørre om erfaringer på akkurat dette området. Eller?

Jeg vil også nevne at jeg skal til gynekolog, så Ja - jeg lar ikke et forum diagnotisere meg eller lignende. Men jeg lar et forum komme med ideer som kanskje har fungert for dem, og da også kanskje kan fungere for meg. Da har jeg litt inspirasjon å komme med før jeg går til gynekologen.

Ha en fin dag

Mvh. trådstarter

Anonymkode: 71acb...eaa

[a l'orange]

17 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

At jeg fulgte med i naturfagundervisningen på skolen.

Du var der tydeligvis ikke da de lærte dere om hormonpreparater. Eller kanskje du ikke var der da de lærte om skolemedisin i det hele tatt. Kirurgi? Psykologi? Kjemi? Fysikk?

Åjo, det finnes mange metoder for å ta kontroll over biologien. Ikke full kontroll, naturligvis, men i det minste nok til å la være å kjefte huden full på sin egen kjæreste