Forlatt brud.. hva skal jeg gjøre?

[Gjest Vevila]

Ingen gode råd annet enn å ta tiden til hjelp, men ville bare sende deg en 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

3 måneder = 12+ uker. Så da må hun i så fall til utlandet for å avbryte svangerskapet. Og jeg tenker vel at barnet hun venter fremstår som det eneste positive oppi dette. Hvis hun flytter fra samboeren før fødselen, så får hun foreldreansvaret for barnet.

Anonymkode: 78ae8...53a

Helt til mannen og den nye samboeren begynner å krangle om foreldreretten til barnet og krever 50% og ts må forholde seg til den nye dama som barnets stemor.... Nei fysj, jeg hadde ikke villet det!

Anonymkode: 2eee8...8c6

[Honey Dew]

Tror du skal være glad du blir kvitt han jeg. Konsentrer deg om barnet og se frem mot at det skal komme til verden

[AnonymBruker]

Hadde bedt min familie ringt og avlyst og oppgitt grunnen. Også til hand familie så de vet grunnen. Her er det han som driter seg ut... foreldrene hans er sikkert stolte nå. ..

Anonymkode: 4da55...a17

[AnonymBruker]

Hvordan går det, ts? Hva skjer videre?

Anonymkode: 5c9d2...eaa

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er her fordi jeg trenger råd, mest om hvordan jeg skal gå frem og komme meg bort fra situasjonen best mulig vis..

Jeg ble sammen med min (daværende) forlovede for 4 år siden, vi var begge da 30 år. Vi har hatt et ganske godt forhold, trodde jeg da. Han fridde til meg for 1,5 år siden, og for 3 måneder siden ble jeg gravid. Vi bestemte oss for å ikke utsette bryllupet, siden det meste av planlegging var unnagjort. Kort fortalt; vi skulle gifte oss nå på lørdag (03.09). 

Jeg begynte allerede i vår å merke at han forandret seg.. ble kanskje litt mer stille, trakk seg unna og var generelt ikke like mye hjemme som før. Jeg har egentlig ikke innsett det før nå.. hadde tankene mine ganske dypt inn i bryllupet og deretter graviditeten.Dette tynger meg veldig, fordi jeg er redd jeg kunne ha skånet meg selv for mye om jeg bare hadde vært litt mer våken.

De siste ukene har min forlovede vært stresset. Jeg visste at han hadde endel på jobben, og tenkte ikke noe mer over det. Han gikk på jobb igår, og kom tilbake etter arbeidsdagen, mer stresset enn da han gikk. Jeg prøvde å snakke med han, spørre han om hva som var galt, men han avfeide alt. Han gikk og åpnet seg en ny øl før han kom tilbake i stuen, satte seg ned, begynte å snakke og dermed slapp han bomben ; han ønsket å avlyse bryllupet. Grunnen? Han har hatt følelser for en mye yngre kollega i over 6 måneder. Han hadde litt øl innabords når han fortalte dette.. men tydeligvis så har han hatt mye kontakt med denne kollegaen på fritiden, og ting har utviklet seg(som han grovt sa). Når han først begynte å snakke, så rant alt ut i en fart. Kollegaen er en mye yngre kvinne(19-20 år ettersom jeg husker da jeg møtte henne på fjorårets julebord) og har et barn fra før. Han gråt, og sa at han hadde ønsket å fortelle meg dette lenge, men så ble jeg gravid, og han trodde at følelsene for henne skulle gå over.. helt til hun plutselig for noen uker siden hadde fortalt han at hun hadde følelser for han. Hun vet tydeligvis ikke at jeg er gravid(vi tenkte å offentliggjøre det på lørdag) og han innrømte at han ikke hadde fortalt henne om den delen. 

Det endte med at han ikke ville fortsette forholdet, uansett hvor mye jeg gråt og ba han om å bli. Han dro til en kompis igår kveld, og har ikke tatt telefonen siden. 

Jeg har sittet i hele dag og prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre.. min familie sier at vi må begynne å avlyse mtp bryllupet, men jeg håper enda på at han skal komme tilbake, og at han innser at dette er feil. 

Beklager rotete innlegg, jeg er bare helt lost og vet ikke hva jeg skal gjøre, og isåfall i hvilken rekkefølge.. 

Anonymkode: b8ad2...eb0

Det du skal gjøre først er å avlyse bryllupet. Du vil ikke gifte deg nå uansett med en mann som har et forhold til en annen kvinne.

Anonymkode: f1254...70e

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

3 måneder = 12+ uker. Så da må hun i så fall til utlandet for å avbryte svangerskapet. Og jeg tenker vel at barnet hun venter fremstår som det eneste positive oppi dette. Hvis hun flytter fra samboeren før fødselen, så får hun foreldreansvaret for barnet.

Anonymkode: 78ae8...53a

Bare til informasjon går det an å søke om abort etter 12 uker har passert. Dette avgjøres da av en nemd. 

Videre er jeg enig i det du skriver, og ettersom TS ikke har uttrykt noe ønske om dette synes jeg vi skal være litt forsiktig med å oppfordre noe til eller fra. 

Anonymkode: b5252...631

[Mollie]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

La det være opp til drittsekken å ringe rundt til slekt og venner og fortelle av bryllupet er avlyst fordi han er en dritt. 

Anonymkode: 93cee...92c

Dette er jeg enig i. Han har valgt å trekke seg, det er hans ansvar å ordne med avlysing av bryllupet.

Ellers så føler jeg veldig med deg!! Får helt vondt inni meg når jeg tenker på situasjonen din. Sender deg en klem 

[LittleBabyBlue]

Det første du gjør er å omringe deg med mennesker som kan støtte deg.På et tidspunkt må du forholde deg til virkeligheten, og desverre må du ta standpunkt til bryllupet. Sjangsen er der for at han vil gå lei, men ikke iløpet av tre dager, heller tre måneder. Du har noen alternativer.

1. Si at det er hans ansvar. Orker du ikke å snakke med han selv ber du et familiemedlem om å gjøre det. Har en mistanke om at han ikke har bidratt mye til forberedelsene så ting vil bli oversett, og han vil nok ikke være ærlig om hvorfor det er avlyst.

2. Be familiemedlemmer om å gjøre det. De vil da si det du vil.

3. Gjøre det selv, med hjelp fra familie. Synes ikke du skal gjøre det alene. Noen ting vil det være for sent å avlyse, sånt som lokalet og maten. Maten kan doneres bort eller du kan holde en pitty party. Gjester kan informeres per sms, facebook, mail whatever. Skriv det du ønsker. 

Jeg er av den hevgjerrige typen så hadde nok skrevet noe sånt som:

"Jeg har en god og en dårlig nyhet. Den dårlige er at xxx har avlyst bryllupet. Har dere noen spørsmål kan han kontaktes hos sin 19 år gamle kollega. Den gode nyheten er at jeg er 3 mnd på vei så vi møtes igjen i dåp. Hilsen, xxx"

Så hadde jeg samla mine nærmeste til grinefest. Hadde jeg vært skikkelig sint hadde det blitt party på lokalet i herpa brudekjole, men mest sannsynlig hadde jeg vært knust og holdt meg hjemme eller reist bort, og bedt noen andre fjerne alle bryllupsting. 

NB. Husk å stenge felleskontoen.

[AnonymBruker]

Fikk veldig vondt av deg og barnet du bærer. Ta vare på deg selv, du er verdt så mye, mye mer. Klem

Anonymkode: bf65f...69e

[AnonymBruker]

1 time siden, LittleBabyBlue skrev:

Det første du gjør er å omringe deg med mennesker som kan støtte deg.På et tidspunkt må du forholde deg til virkeligheten, og desverre må du ta standpunkt til bryllupet. Sjangsen er der for at han vil gå lei, men ikke iløpet av tre dager, heller tre måneder. Du har noen alternativer.

1. Si at det er hans ansvar. Orker du ikke å snakke med han selv ber du et familiemedlem om å gjøre det. Har en mistanke om at han ikke har bidratt mye til forberedelsene så ting vil bli oversett, og han vil nok ikke være ærlig om hvorfor det er avlyst.

2. Be familiemedlemmer om å gjøre det. De vil da si det du vil.

3. Gjøre det selv, med hjelp fra familie. Synes ikke du skal gjøre det alene. Noen ting vil det være for sent å avlyse, sånt som lokalet og maten. Maten kan doneres bort eller du kan holde en pitty party. Gjester kan informeres per sms, facebook, mail whatever. Skriv det du ønsker. 

Jeg er av den hevgjerrige typen så hadde nok skrevet noe sånt som:

"Jeg har en god og en dårlig nyhet. Den dårlige er at xxx har avlyst bryllupet. Har dere noen spørsmål kan han kontaktes hos sin 19 år gamle kollega. Den gode nyheten er at jeg er 3 mnd på vei så vi møtes igjen i dåp. Hilsen, xxx"

Så hadde jeg samla mine nærmeste til grinefest. Hadde jeg vært skikkelig sint hadde det blitt party på lokalet i herpa brudekjole, men mest sannsynlig hadde jeg vært knust og holdt meg hjemme eller reist bort, og bedt noen andre fjerne alle bryllupsting. 

NB. Husk å stenge felleskontoen.

Jeg hadde også sendt ut en lignende epost til alle de inviterte, men jeg hadde ikke lagt fingrene i mellom og lagt til: "Har dere spørsmål kan han kontaktes hos sin 20 år gamle kollega "Mette Olsen", som han har hatt et forhold til i 6 måneder." 

Anonymkode: c7fcb...216

[Violetta]

Ikke rart du er forvirret. Han som hittil har vært din nærmeste har blitt din motpart. Slikt tar tid å innse og fordøye. 

Gjør det viktigste først. Avlys det du kan spare penger på å avlyse. Jeg skal love deg at uansett hva som skjer kommer du til å få bruk for de pengene. Bruk venner og familie til dette. 

Bruk også venner og familie tilå informere gjestene om at bryllupet er avlyst, ikke utsatt. 

Når du har kommet så langt, gi deg selv lov til å sørge. Over det som har vært, det som skulle blitt og den situasjonen du har kommet i. 

Når du er klar, ta tilbake kontrollen! Forklar ham  (skriftlig?) konsekvensene av det han har gjort. Foreslå en samværsavtale, si at du krever bidrag gjennom nav, la ham innse alvoret. Avtal samvær for jul og sommer. La ham innse at avgjørelsen hans har langt flere og alvorligere konsekvenser enn han har skjønt. 

Og når du er klar for det, spør ham hvilken rolle hans nye kjæreste skal ha i forhold til barnet. 

Vis ham at dette ikke handler om ham og hans nye kjæreste, men om hans nyfødte barn og barnets behov. Blant annet har barnet behov for en mor som fungerer. Ta vare på deg selv. 

Lykke til. 

 

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Kontormus skrev:

Ho ho... syns jeg ser den stakkarslige rævva hans når jentungen har mistet interessen!

Men så jævlig for deg akkurat nå! Stemmer på de som foreslår at du ringer rundt og avlyser - og oppgir grunn. Og hiv ut tingene hans. Som sagt, det er sikkert mange som nå får en åpning til å gjøre andre ting.

Du takler det som kommer, vi er her for å støtte deg!

Behøver da ikke å ringe rundt for å avlyse. Bruk e-post ts, så slipper du å snakke selv om du formidler det likevel. Ev. private meldinger (copy og paste) til de det gjelder på Facebook.

Anonymkode: f33ca...0da

[MissPierce]

4 minutter siden, Violetta skrev:

Ikke rart du er forvirret. Han som hittil har vært din nærmeste har blitt din motpart. Slikt tar tid å innse og fordøye. 

Gjør det viktigste først. Avlys det du kan spare penger på å avlyse. Jeg skal love deg at uansett hva som skjer kommer du til å få bruk for de pengene. Bruk venner og familie til dette. 

Bruk også venner og familie tilå informere gjestene om at bryllupet er avlyst, ikke utsatt. 

Når du har kommet så langt, gi deg selv lov til å sørge. Over det som har vært, det som skulle blitt og den situasjonen du har kommet i. 

Når du er klar, ta tilbake kontrollen! Forklar ham  (skriftlig?) konsekvensene av det han har gjort. Foreslå en samværsavtale, si at du krever bidrag gjennom nav, la ham innse alvoret. Avtal samvær for jul og sommer. La ham innse at avgjørelsen hans har langt flere og alvorligere konsekvenser enn han har skjønt. 

Og når du er klar for det, spør ham hvilken rolle hans nye kjæreste skal ha i forhold til barnet. 

Vis ham at dette ikke handler om ham og hans nye kjæreste, men om hans nyfødte barn og barnets behov. Blant annet har barnet behov for en mor som fungerer. Ta vare på deg selv. 

Lykke til. 

 

 

Kjenner jeg får så utrolig vondt av TS 😢

Er ingen unnskyldning for å gjøre sånn her uansett hvor panikk man få over sitt nye liv.

Helt enig med deg her.

Å må du flytte TS for å komme nærmere familien din, eller dit du ønsker å bo om det ikke er der du bor nå. Så gjør det mens du er gravid. For da kan ikke barnefar gjøre noe med det.

I sånne situasjoner som dette er der faktisk helt greit ☺

Stor klem til deg TS 

[Gjest Chroma]

Dette var trist å lese, føler meg med deg! ingen fortjener å bli behandlet på den måten.

[Gjest Magnifiq]

Så fryktelig trist og vanskelig TS!

Hvordan går det?

[AnonymBruker]

Hvordan går det, ts??

klem anonym e9d

Anonymkode: 7f3a2...e9d

[Safiye]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn, spekulasjoner og hets

- Pavilion, mod

[Mousj]

Dette var jo bare helt fryktelig... Jeg regner med at det er tatt tak i nå, men det er i slike situasjoner en trenger familien sin. Du må selvsagt slippe å ringe noen som helst. Din familie tar din side, og de kontakter hans som tar den. Hans foreldre og søsken blir nok sikkert like sjokkerte som alle andre, og vil gjøre alt for å hjelpe. De klarer selv å forstå at de må avlyse der det trengs. Med selve bryllupet ut av veien, så må du rett og slett kjenne etter hvor veien går videre. Det kan godt hende at dette er et utslag av kalde føtter og at det ordner seg, eller at det aldri gjør det. Jeg tror det skulle mye til før jeg selv hadde tilgitt noe slikt.Men du må finne ut underveis hvordan det er for deg.  Uansett er ikke det en mann du skal gifte deg med på lørdag.Det er for mye å finne ut av.  Du skal ha en nydelig baby, og det ordner seg alltid til slutt, på den ene eller den andre måten. Du kommer ikke til å dø av et knust hjerte, selv om det nok føles slik akkurat nå. Dette er IKKE et nederlag for deg, og ingen kommer til å synes det heller. En dag av gangen. Pust inn - pust ut. Og la de andre ordne opp nett no. <3

 

[AnonymBruker]

Hei

Takk for mange gode råd og svar.. 

Heldigvis så hadde vi ikke planlagt et generelt stort bryllup, så det var ikke altfor mange å gi beskjed til.

Min fantastiske far og mor har tatt seg av det formelle(avlyst og gitt beskjed til gjester i vår side av familien) og gitt beskjed til min eksforlovedes familie om å ta seg av deres side. For dere som lurer; jeg er i min 13 uke på vei, og skal bære frem barnet. 

Jeg har fremdeles ikke hørt noe fra min eksforlovede, men hans mor ringte meg idag tidlig og var rimelig hysterisk på mine vegne. Hun er en fantastisk god person, som blir å være en god støtte fremover. Hun sa at hun skammet seg over hva hennes sønn hadde gjort, og håpet at jeg og hun fremdeles kunne beholde den gode relasjonen vi allerede hadde mtp det som har hendt. 

Så nå er det meste praktiske tatt hånd om, og det eneste jeg vurderer nå er å reise utenlands med hun som skulle være min forlover, for å få noen dager borte. 

Og nei, jeg blir aldri å ta han tilbake!

TS

Anonymkode: b8ad2...eb0