Sønnen min sliter med delt omsorg

[Karry]

12 timer siden, Ella Grisella skrev:

Jeg har en sønn på 8 år som er annenhver uke hos meg, annen hver hos faren. Vi gikk fra hverandre da han var 2 år, og fant raskt ut at byttet måtte skje i barnehagen. Henting eller levering hos hverandre synes ikke gutten var noe ålreit. Da han var 6 år begynte vi med 50/50. Han sa selv at han ville være like mye hos begge, og vi bestemte oss for å gi det en sjanse. Men vi har problemer...

Gutten er lei seg og gråter hver søndag, og mandag morgen når det er bytte. Han er vanskelig å levere på skolen, da han blir lei seg. Han går til skolen selv, og det går helt fint. Jeg unngår å kjøre, eller gå sammen med han da han gråter og holder seg fast i meg når jeg skal gå igjen uavhengig om det er min uke. Vi har tenkt at dette kommer til å gå seg til, men jeg synes heller det har eskalert i det siste. Han kan ikke se meg i Pappa sin uke uten at det blir vanskelig for han. Jeg har pleid å komme å se på fotballkampene hans når han er i Pappa sin uke også (har ikke gått glipp av én kamp), men jeg tror kanskje det er bedre for han at han at jeg ikke gjør det. I dag var han nemlig hysterisk når han skulle til faren sin, og jeg skulle hjem til meg selv etterpå.

Han har det bra hos faren sin altså, ikke noe tvil om det. Han er også lei seg når pappa sin uke er over som sagt. Men det er enda verre andre veien.

Det er helt grusomt at han skal ha det sånn, og det er grusomt for meg også.

Hva gjør vi for å gjøre situasjonen bedre? For at gutten vår skal slippe å være så mye lei seg? Det går forresten veldig bra hele uka, det er akkurat når vi skal bytte at problemet kommer, og hvis han ser meg i Pappa sin uke.

Jeg tror ikke 50/50 er det beste for han... Men om han kun skal være en helg hos faren...? Jeg tror han hadde sagt han ville være der lengre når mandagen kom.

Alle råd og tips tas i mot med takk!!

 

Forsøke 2 uker I slengen istedet for annen hver uke? Mange barn sliter med selve overgangen. Evt vurdere en annen dag enn mandag. Feks fredag. Lettere å glede seg til

[ViljaH]

9 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Dere kan jo se hvordan det går hvis han er hos deg annen hver helg.

Virker som han er mest trist når borte fra moren? Så du foreslår å øke det som er vanskelig? 

[Aomame]

Gutten din er lei seg fordi foreldrene hans er skilt og ikke kan være sammen med begge hele tiden. Jeg tror ikke en annen form for delt omsorgdeling nødvendigvis vil være bedre, fordi det endrer jo ikke på det som er hans savn. Min bror slet med det samme i omtrent samme alder, men jeg tror ikke det handlet om 50/50, men om skilte foreldre.

[Dr. A. Kula]

Kort oppsummert,

Gutten savner den forelderen han ikke er hos og dette gjør skiftene mellom bosted såre.

Å øke perioden for å få færre skift høres fint ut "på papiret" (han får jo færre overganger), men i realiteten vil savnet eter den andre foreldrene øke og det vil trolig gjøre situasjonen være.

Å endre fordeling vil heller ikke dempe savnet etter den forelderen som gutten da vil se minst. Det kan slå sterkt tilbake på den forelderen som da har lengste perioden med gutten, i form av at gutten vil føle denne holder han vekke / fratar han tid med den forelderen som har minst tid.

Beste forslaget jeg har lest her er å gjøre skiftene på fredag, i stedet for mandag, nettopp med at man da begynner en god tid sammen, og ikke rutinene.

Forøvrig er tanken om oftere bytter også en mulig løsning, der man deler uken i tre (man-tirs, ons-fre, lør-søn) slik at man får annenhver uke med hhv 1eller 2 perioder. Faren med denne modellen er at gutten blir "forvirret" og stresset mer enn savnet dempes. Dette må for all del ikke gjøres uten at gutten involveres. 

Ta en god prat med bf og gutten om mulige endringer som kan gjøre situasjonen bedre. Gjerne med nøytral profesjonell tredjepart til hjelp.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det virker veldig merkelig at han skal henge seg opp i noe sånt når han var så liten da dere gikk fra hverandre. Han husker jo ikke at dere har bodd sammen, eller hvordan det var. Han aner ikke hvordan det er å ha to foreldre i samme hus. 

Har han fått en ny venn e.l. som har en veldig typisk kjernefamilie? Er det noe som er nevnt på skolen, ubetenksomt av lærere e.l.? Jeg gikk også fra far til mitt barn da barnet var to år, og barnet har bare spurt spørsmål som "hvorfor er dere ikke sammen". Aldri ønsket at vi skulle være sammen, for barnet aner jo ikke hvordan et sånt liv er. 

Anonymkode: 6aacc...9e6

Mine foreldre skilte seg også da jeg var to, og jeg hadde samme savnet.

Anonymkode: 2f150...9b0

[Ella Grisella]

Takker igjen for alle svar!

Har fått en del å tenke på. At savnet kommer til å være der uansett hva vi gjør. Bytte på fredag, eller bytte oftere er 2 av tingene jeg vil tenke på. Det negative med å bytte oftere er at jeg tenker det blir mye frem og tilbake for han liksom, at det kan bli vanskeligere for han å holde oversikten, og at vi mister litt av roen i hverdagen på en måte? Men dette er jo så individuelt, kanskje er det akkurat det han trenger for å ikke savne så innmari.

Det er nok verre å skilles fra meg ja. Han er litt mammagutt, og det har vært mest meg helt fra han var født. I tillegg bor jeg ved skolen, og alle kompisene hans. Men hos faren har han søsken han er glad i, og knytta til. Og faren hans er flink til å finne på ting som han digger å drive med.

Jeg skal i hvert fall slutte å komme på kamper og sånn når han er hos faren. For jeg så nå sist at det var tøft for han etterpå.

Igjen, takk for engasjementet

[Siri_H]

Det høres absolutt ut som at det kunne vært en god ide å bytte på fredagene. Hvis han er følsom og overgangene er vanskelige så kan det være ok at byttedagen er på en "kosedag" som fredag, hvor det er positive ting å se fram til i helgen. Da blir byttet forbundet med noe positivt, ikke noe som er vanskelig. (litt flåsete sagt, men vi synes vel de fleste av oss at mandag er litt kjip fra før av).

Og jeg skjønner ikke helt de som foreslår at det skal tilbake til "vanlig samvær"? Hvis gutten ønsket 50-50 så er det jo fordi han vil se mest mulig av begge foreldrene. Og hvis det er selve overgangssituasjonen han sliter med så vil han jo ha akkurat like mange overganger når det er vanlig samvær, kanskje til og med flere hvis det legges inn fast overnatting en gang i uka i tillegg til annenhver helg?

[Peter007]

1 time siden, Siri_H skrev:

Det høres absolutt ut som at det kunne vært en god ide å bytte på fredagene. Hvis han er følsom og overgangene er vanskelige så kan det være ok at byttedagen er på en "kosedag" som fredag, hvor det er positive ting å se fram til i helgen. Da blir byttet forbundet med noe positivt, ikke noe som er vanskelig. (litt flåsete sagt, men vi synes vel de fleste av oss at mandag er litt kjip fra før av).

Og jeg skjønner ikke helt de som foreslår at det skal tilbake til "vanlig samvær"? Hvis gutten ønsket 50-50 så er det jo fordi han vil se mest mulig av begge foreldrene. Og hvis det er selve overgangssituasjonen han sliter med så vil han jo ha akkurat like mange overganger når det er vanlig samvær, kanskje til og med flere hvis det legges inn fast overnatting en gang i uka i tillegg til annenhver helg?

Støtter dette

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Dere kan jo se hvordan det går hvis han er hos deg annen hver helg.

Det er nevnt flere ganger at barnet har størst reaksjon ved adskillelse fra mor. Så du vil peise på med far far far, uten å ta hensyn til guttens reaksjoner?

Anonymkode: 1de2f...ed0

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ella Grisella skrev:

Takker igjen for alle svar!

Har fått en del å tenke på. At savnet kommer til å være der uansett hva vi gjør. Bytte på fredag, eller bytte oftere er 2 av tingene jeg vil tenke på. Det negative med å bytte oftere er at jeg tenker det blir mye frem og tilbake for han liksom, at det kan bli vanskeligere for han å holde oversikten, og at vi mister litt av roen i hverdagen på en måte? Men dette er jo så individuelt, kanskje er det akkurat det han trenger for å ikke savne så innmari.

Det er nok verre å skilles fra meg ja. Han er litt mammagutt, og det har vært mest meg helt fra han var født. I tillegg bor jeg ved skolen, og alle kompisene hans. Men hos faren har han søsken han er glad i, og knytta til. Og faren hans er flink til å finne på ting som han digger å drive med.

Jeg skal i hvert fall slutte å komme på kamper og sånn når han er hos faren. For jeg så nå sist at det var tøft for han etterpå.

Igjen, takk for engasjementet

Du vil heller slutte å dra på kamper enn å finne en bedre samværsordning? jøss. Å bestemme samværet er altfor mye ansvar for et barn på 6 eller 8 år. Enkelt og greit. Tenk å få ansvaret for å evt såre en av sine foreldre, nopes, da sier man "jeg vil like mye begge deler", da er man safe. Så kommer reaksjonene, i mange år, det er tydelig noe ikke er som det skal, men, man må på død og liv dele alt 50%, akkurat som at et barn med følelser, utvikling, vekst, et liv - er en gjenstand man bare deler mellom seg 50/50. I tillegg sier du at han er mammagutt. 

Mitt forslag er:
Mamma: mandag 5 september - onsdag 14. september

Pappa: Onsdag 14. september - mandag 19 september

Mamma: Mandag 19. september - onsdag 28. september

osv.  Om onsdagen er en dårlig dag, så ta torsdag. Om skolen på mandager er dårlig, ta søndag slik man begynner på ny uke fra sin hovedbase. 

Det viktigeste er å ikke være rigide, men at om gutten vil være med på feiring, tur, eller bare være en ekstra dag hos far (eller hos mor!) så er dette helt ok. 

 

50/50 er et sosialt eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av. Eller, all forskning tilsier at det hemmer utvikling hos barn, men hey, det er viktigere at alt er helt nøyaktig likt enn at man tar voksne avgjørelser og sier at på tross av mine egne behov så er det viktigere at barn har en stabil omsorgsbase. 

Anonymkode: 1de2f...ed0

[Aomame]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

50/50 er et sosialt eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av. Eller, all forskning tilsier at det hemmer utvikling hos barn, men hey, det er viktigere at alt er helt nøyaktig likt enn at man tar voksne avgjørelser og sier at på tross av mine egne behov så er det viktigere at barn har en stabil omsorgsbase. 

Anonymkode: 1de2f...ed0

Dette stemmer ikke. Her er en kilde som direkte motsier det du hevder: http://forskning.no/barn-og-ungdom/2012/06/delt-omsorg-bedre-skilsmissebarn

Hilsen en som vokste opp med 50/50 og er veldig glad for at jeg fikk mest mulig tid med begge foreldre og pappaen min ikke ble nedgradert til noen helgepappa.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Aomame skrev:

Dette stemmer ikke. Her er en kilde som direkte motsier det du hevder: http://forskning.no/barn-og-ungdom/2012/06/delt-omsorg-bedre-skilsmissebarn

Hilsen en som vokste opp med 50/50 og er veldig glad for at jeg fikk mest mulig tid med begge foreldre og pappaen min ikke ble nedgradert til noen helgepappa.

" Skilsmissebarn mellom 11 og 15 år kan trives godt med delt omsorg hvis foreldrene samarbeider. "

Dette er overskriften på linken din. 

" En ny rapport fra Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) i Danmark viser at slike ordninger fungerer godt for større skilsmissebarn så lenge det er et godt og fleksibelt samarbeid mellom foreldrene. "

Danmark, lite land, korte avstander, større skilsmissebarn, altså ikke en 6 eller 8 åring som det er snakk om i TS sitt tilfelle. OG en forutsetning for at 50/50 kan være bra i DANMARK er "god og fleksibelt samarbeid mellom foreldrene". 

" Mai Heide Ottosen understreker imidlertid at det ikke er selve ordningen som er det viktigste. "
- Så det er ikke selve 50/50 ordningen som er poenget for trivsel, det er foreldrene sitt samarbeid og at man er nær hverandre og der barna kan være med å bestemme, altså de som er mellom 11 og 15 år. 

 

"Delt omsorg er mest utbredt blant elleveåringene. I 2007 hadde 18 prosent av barna en deleordning, mens 21 prosent hadde utvidet samvær.

Tallene falt til 8 og 14 prosent da barna var blitt 15.

– Det viser at det kan være vanskelig med delt omsorg i tenårene. Det blir viktigere å være i nærheten av vennekretsen, forklarer Ottosen."

Så den fantastiske 50/50 ordningen fungerte faktisk ikke best i lengden. Det øyeblikket ungdommen ble eldre og fikk en plausibel forklaring (feks venner) så gikk man bort fra 50/50. Det forteller meg at 50/50 er slitsomt for de fleste barn (møter de også gjennom jobben min og hører ukentlig hvor sliten skilsmisse barn er), og til eldre man blir og får bestemme selv så velger man bort 50/50. 11-åringen vil please foreldrene sine. Det er viktig å elske begge like høyt, og det gjør man ved å dele tiden sin likt. Ellers kan det bli uvennskap og bråk mellom foreldrene, og det siste skilsmissebarn ønsker er flere knoflikter.

 

Sukk 

Anonymkode: 1de2f...ed0

[Ella Grisella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du vil heller slutte å dra på kamper enn å finne en bedre samværsordning? jøss. Å bestemme samværet er altfor mye ansvar for et barn på 6 eller 8 år. Enkelt og greit. Tenk å få ansvaret for å evt såre en av sine foreldre, nopes, da sier man "jeg vil like mye begge deler", da er man safe. Så kommer reaksjonene, i mange år, det er tydelig noe ikke er som det skal, men, man må på død og liv dele alt 50%, akkurat som at et barn med følelser, utvikling, vekst, et liv - er en gjenstand man bare deler mellom seg 50/50. I tillegg sier du at han er mammagutt. 

Mitt forslag er:
Mamma: mandag 5 september - onsdag 14. september

Pappa: Onsdag 14. september - mandag 19 september

Mamma: Mandag 19. september - onsdag 28. september

osv.  Om onsdagen er en dårlig dag, så ta torsdag. Om skolen på mandager er dårlig, ta søndag slik man begynner på ny uke fra sin hovedbase. 

Det viktigeste er å ikke være rigide, men at om gutten vil være med på feiring, tur, eller bare være en ekstra dag hos far (eller hos mor!) så er dette helt ok. 

 

50/50 er et sosialt eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av. Eller, all forskning tilsier at det hemmer utvikling hos barn, men hey, det er viktigere at alt er helt nøyaktig likt enn at man tar voksne avgjørelser og sier at på tross av mine egne behov så er det viktigere at barn har en stabil omsorgsbase. 

Anonymkode: 1de2f...ed0

Yikes!

Jeg føler du mistolker situasjonen med vilje! For hvis du har lest innleggene mine synes jeg det er en rar tolknig av det jeg har skrevet.

Her prøver vi å finne den beste løsningen for han, HELT UEGOISTISK. Det handler om han, og ikke om oss! At han vil være like mye hos begge tror jeg ikke kommer av samvittighet over hodet, men heller at det er det han føler selv om det ikke nødvendigvis er det beste for han.

Forslaget ditt er forøverig ikke et dårlig forslag selv om det kom med en unødvendig krass og arrogant tone.

[jabx]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som byttene er det verste for ham. Kan han være 14 dager hos hver før dere bytter? Evt bor dere så nær at han kan tusle mellom husene deres på daglig basis uten at han har faste dager og tider?

Hvorfor er det nødvendigvis byttet som er problemet? Kanskje det er det at han må være borte fra den ene forelderen i en hel uke som er problemet? Kanskje byttet hadde gått lettere hvis han hadde visst at det bare far et par dager før han skulle bytte igjen?

[jabx]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der er bare en provokasjon. Mødre har til alle tider vært den som har tatt seg av barna, biologisk sett. Det er kun det siste tiåret at fedrene har kommet mer på banen, og begynt å kreve.

Anonymkode: f3593...535

Så fordi tidligere tiders fedre ikke bidro så skal dagens fedre straffes? Er du helt god?

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

50/50 er et sosialt eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av. Eller, all forskning tilsier at det hemmer utvikling hos barn

Kilde?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ella Grisella skrev:

Yikes!

Jeg føler du mistolker situasjonen med vilje! For hvis du har lest innleggene mine synes jeg det er en rar tolknig av det jeg har skrevet.

Her prøver vi å finne den beste løsningen for han, HELT UEGOISTISK. Det handler om han, og ikke om oss! At han vil være like mye hos begge tror jeg ikke kommer av samvittighet over hodet, men heller at det er det han føler selv om det ikke nødvendigvis er det beste for han.

Forslaget ditt er forøverig ikke et dårlig forslag selv om det kom med en unødvendig krass og arrogant tone.

Ikke meningen å være krass eller arrogant, jeg er over gjennomsnittet engasjert i dette teamet. Så beklager dette. 

Ordningen jeg foreslo er en jeg ofte foreslår til familiene jeg møter i jobben. Og når man snakker på tomannshånd med barna er det ofte de samme tingene som går igjen: "redd en forelder blir lei seg", "vil ikke velge", "jeg er like glad i begge", "jeg blir sliten", "jeg prøver så godt jeg kan å gjøre begge glad", "jeg skammer meg fordi jeg liker huset til mamma/pappa best", "jeg liker ikke nye steforelderen min", "jeg vil bo hos______, men tørr ikke si det", "i fjor ble det sånn diskusjon da jeg valgte å gjøre slik, så i år velger jeg heller å gjøre sånn, da blir ingen lei seg"

Viser seg at svært unge barn bruker mye tid og energi på å tenke på problemstillinger som de ikke burde behøve. 

Alle familier er ulike, og har ulike behov. Av og til har faktisk foreldrene behov for 50/50, fordi ingen av de klarer hovedansvaret alene. Enkelte ganger er det turnusjobber som gjør at det må bli 50/50, av og til bor foreldrene i samme gate og 50/50 er et knallbra opplegg med åpne dører i begge hjem. 

Men når barna viser reaksjoner, da er det som oftest på tide med justeringer

Anonymkode: 1de2f...ed0

[Ella Grisella]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meningen å være krass eller arrogant, jeg er over gjennomsnittet engasjert i dette teamet. Så beklager dette. 

Ordningen jeg foreslo er en jeg ofte foreslår til familiene jeg møter i jobben. Og når man snakker på tomannshånd med barna er det ofte de samme tingene som går igjen: "redd en forelder blir lei seg", "vil ikke velge", "jeg er like glad i begge", "jeg blir sliten", "jeg prøver så godt jeg kan å gjøre begge glad", "jeg skammer meg fordi jeg liker huset til mamma/pappa best", "jeg liker ikke nye steforelderen min", "jeg vil bo hos______, men tørr ikke si det", "i fjor ble det sånn diskusjon da jeg valgte å gjøre slik, så i år velger jeg heller å gjøre sånn, da blir ingen lei seg"

Viser seg at svært unge barn bruker mye tid og energi på å tenke på problemstillinger som de ikke burde behøve. 

Alle familier er ulike, og har ulike behov. Av og til har faktisk foreldrene behov for 50/50, fordi ingen av de klarer hovedansvaret alene. Enkelte ganger er det turnusjobber som gjør at det må bli 50/50, av og til bor foreldrene i samme gate og 50/50 er et knallbra opplegg med åpne dører i begge hjem. 

Men når barna viser reaksjoner, da er det som oftest på tide med justeringer

Anonymkode: 1de2f...ed0

Helt enig, og det er derfor jeg tar tak i dette nå. Håper bare barnefar er villig til å finne en annen løsning.

[Aomame]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

" Skilsmissebarn mellom 11 og 15 år kan trives godt med delt omsorg hvis foreldrene samarbeider. "

Dette er overskriften på linken din. 

" En ny rapport fra Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) i Danmark viser at slike ordninger fungerer godt for større skilsmissebarn så lenge det er et godt og fleksibelt samarbeid mellom foreldrene. "

Danmark, lite land, korte avstander, større skilsmissebarn, altså ikke en 6 eller 8 åring som det er snakk om i TS sitt tilfelle. OG en forutsetning for at 50/50 kan være bra i DANMARK er "god og fleksibelt samarbeid mellom foreldrene". 

" Mai Heide Ottosen understreker imidlertid at det ikke er selve ordningen som er det viktigste. "
- Så det er ikke selve 50/50 ordningen som er poenget for trivsel, det er foreldrene sitt samarbeid og at man er nær hverandre og der barna kan være med å bestemme, altså de som er mellom 11 og 15 år. 

 

"Delt omsorg er mest utbredt blant elleveåringene. I 2007 hadde 18 prosent av barna en deleordning, mens 21 prosent hadde utvidet samvær.

Tallene falt til 8 og 14 prosent da barna var blitt 15.

– Det viser at det kan være vanskelig med delt omsorg i tenårene. Det blir viktigere å være i nærheten av vennekretsen, forklarer Ottosen."

Så den fantastiske 50/50 ordningen fungerte faktisk ikke best i lengden. Det øyeblikket ungdommen ble eldre og fikk en plausibel forklaring (feks venner) så gikk man bort fra 50/50. Det forteller meg at 50/50 er slitsomt for de fleste barn (møter de også gjennom jobben min og hører ukentlig hvor sliten skilsmisse barn er), og til eldre man blir og får bestemme selv så velger man bort 50/50. 11-åringen vil please foreldrene sine. Det er viktig å elske begge like høyt, og det gjør man ved å dele tiden sin likt. Ellers kan det bli uvennskap og bråk mellom foreldrene, og det siste skilsmissebarn ønsker er flere knoflikter.

 

Sukk 

Anonymkode: 1de2f...ed0

Du skrev at all forskning tilsier at 50/50 hemmer barns utvikling. Forskningen i lenken viser at dette ikke stemmer. Og ja, det er riktig at kommunikasjon mellom foreldrene er viktigst, men det betyr jo samtidig at det ikke er hvorvidt man har 50/50 som er problemet. Tvert imot virker det som de som får til 50/50 kanskje kommuniserer bedre. Et utdrag fra artikkelen:

"Undersøkelsen viser at hvert femte barn har erfaring med ordninger hvor de bor like mye hos begge foreldre. Ifølge rapporten trives disse barna bedre enn andre skilsmissebarn."

 

[Dr. A. Kula]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vil heller slutte å dra på kamper enn å finne en bedre samværsordning? jøss. Å bestemme samværet er altfor mye ansvar for et barn på 6 eller 8 år. Enkelt og greit. Tenk å få ansvaret for å evt såre en av sine foreldre, nopes, da sier man "jeg vil like mye begge deler", da er man safe. Så kommer reaksjonene, i mange år, det er tydelig noe ikke er som det skal, men, man må på død og liv dele alt 50%, akkurat som at et barn med følelser, utvikling, vekst, et liv - er en gjenstand man bare deler mellom seg 50/50. I tillegg sier du at han er mammagutt. 

Mitt forslag er:
Mamma: mandag 5 september - onsdag 14. september

Pappa: Onsdag 14. september - mandag 19 september

Mamma: Mandag 19. september - onsdag 28. september

osv.  Om onsdagen er en dårlig dag, så ta torsdag. Om skolen på mandager er dårlig, ta søndag slik man begynner på ny uke fra sin hovedbase. 

Det viktigeste er å ikke være rigide, men at om gutten vil være med på feiring, tur, eller bare være en ekstra dag hos far (eller hos mor!) så er dette helt ok. 

 

50/50 er et sosialt eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av. Eller, all forskning tilsier at det hemmer utvikling hos barn, men hey, det er viktigere at alt er helt nøyaktig likt enn at man tar voksne avgjørelser og sier at på tross av mine egne behov så er det viktigere at barn har en stabil omsorgsbase. 

Anonymkode: 1de2f...ed0

Som svar til uthevete setning, her er link til et innlegg fra Frode Thuen, anerkjent samlivsekspert og professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen. Med egen samlivsspalte i A-magasinet. Det beviser at din påstand er direkte feil og misvisende.

Færre konflikter ved delt bosted (Frode Thuen)

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meningen å være krass eller arrogant, jeg er over gjennomsnittet engasjert i dette teamet. Så beklager dette. 

Ordningen jeg foreslo er en jeg ofte foreslår til familiene jeg møter i jobben. Og når man snakker på tomannshånd med barna er det ofte de samme tingene som går igjen: "redd en forelder blir lei seg", "vil ikke velge", "jeg er like glad i begge", "jeg blir sliten", "jeg prøver så godt jeg kan å gjøre begge glad", "jeg skammer meg fordi jeg liker huset til mamma/pappa best", "jeg liker ikke nye steforelderen min", "jeg vil bo hos______, men tørr ikke si det", "i fjor ble det sånn diskusjon da jeg valgte å gjøre slik, så i år velger jeg heller å gjøre sånn, da blir ingen lei seg"

Viser seg at svært unge barn bruker mye tid og energi på å tenke på problemstillinger som de ikke burde behøve. 

Alle familier er ulike, og har ulike behov. Av og til har faktisk foreldrene behov for 50/50, fordi ingen av de klarer hovedansvaret alene. Enkelte ganger er det turnusjobber som gjør at det må bli 50/50, av og til bor foreldrene i samme gate og 50/50 er et knallbra opplegg med åpne dører i begge hjem. 

Men når barna viser reaksjoner, da er det som oftest på tide med justeringer

Anonymkode: 1de2f...ed0

Utifra dette innlegget synes du å jobbe profesjonelt med temaet. Desto mer forskrekket blir jeg da av dine hurtige og bastante konklusjoner i denne tråden. Vi har bare hørt fra en part hvorvidt savnet er størst den ene veien (som du påstår at det er), vi har hverken hørt stemmen til gutten eller den andre foreldren. Og da konkludere som du gjør, uten forbehold, uten å påpeke at man her bør søke nøytral profesjonell hjelp, er hodeløst!

Men om den profesjonelle hjelpen som finnes er på ditt nivå, er jeg usikker på om det er det beste, faktisk. Bla avviser du 50/50 løsningen kategorisk i flere innlegg.