Er det noe galt med meg? Vil jeg ende opp alene?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 24 år som er singel, og jeg har bestandig vært singel!

Greia er at jeg ønsker meg jo egentlig en kjæreste. Jeg har profil på Tinder, jeg har mange matcher, men har ikke møtt noen, jeg har skrevet med noen, men på et eller annet tidspunkt får jeg noia og slutter å svare.

Det hender jeg er ute på byen, jeg er ikke verdens mest utadvendte, men jeg har likevel ingen problemer med å prate med fremmede. Det har hendt at gutter har kommet bort, jeg har blitt spadert øl på, vi har pratet og hatt det hyggelig, men om noen prøver seg på tilnærmelser får jeg panikk og forlater stedet. Jeg har fått høre at jeg virker avvisende.

Jeg er rett og slett så utrolig redd. Jeg kjenner at pulsen stiger bare noen setter seg litt ekstra nærme, eller tar på meg. Jeg er redd for at andre skal finne meg frastøtende, ekkel og stygg. Og så er jeg redd for at noen skal gjøre meg vondt.

Jeg ble utsatt for overgrep som barn. Jeg har aldri hatt sex i voksen alder; jeg tør ikke få massasje en gang hos en massør!

Jeg har mange ganger tenkt at jeg bare skal drikke meg totalt dritings, la en eller annen fremmed få ligge meg meg, så kanskje ikke sex blir en så utrolig skummel greie, men dette har jeg ikke turt enda, uansett om jeg er full så er jeg fortsatt redd for intimitet. Om jeg skal noen gang ha et forhold så må jeg jo klare å ha sex med han?

Jeg har prøvd lenge å overbevise meg selv og andre om at jeg vil være alene, men jeg vil jo ikke det! Jeg vil ha en partner, men jeg tør ikke.

Såå, hvor skal jeg starte? Noen andre som har hatt problemer med nærhet som har klart å jobbe med problemet?

Jeg vil virkelig ikke ende opp alene...

Anonymkode: b33e6...814

[AnonymBruker]

Høres ut som ditt problem er såpass stort at du bør søke profesjonell hjelp. Overgrepet sitter alt for godt fast og du må få løsna opp i dette. Det vil nok gå bra med deg  du må bare repareres litt først. 

Anonymkode: b97df...fbf

[AgentFassbender]

Ikke stressssss. 

Skjønner at du kanskje selv føler at tiden for kjæreste er inne, men det garanterer ikke noe godt forhold. Ta deg tiden du selv trenger til å bekjempe dette. Men er du såpass usikker ville jeg egentlig anbefalt deg å ha sex med noen du stoler på, fremfor en helt tilfeldig person. For dette virker jo som et ganske sårt punkt, og tror ikke randoms vil gjøre det bedre. 

Du trenger heller ikke ta Tinder så jævla seriøst. Ser at mange bruker denne overfladiske appen til å finne seg noen, men for å være ærlig er det bare masse folk som ikke er seg selv der. Finn heller din person. Og de kommer oftest tilfeldig når du ikke venter på det. 

Har hatt problemer med nærhet mesteparten av livet, og er i forhold nå og sliter enda med å gi nærhet på den måten hun vil. Og jeg er 26. Og det er bare slik jeg er. 

Ofte får jeg slengt i trynet at jeg trekker meg mye unna, men det ligger i min natur og jeg føler selv jeg har gjort mer enn nok for å bedre det. Men enda blir det ikke bedre, visstnok. 

Så mitt beste tips tror jeg er å ikke stresse og ta tiden din. Ting kan snu ufattelig fort. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som ditt problem er såpass stort at du bør søke profesjonell hjelp. Overgrepet sitter alt for godt fast og du må få løsna opp i dette. Det vil nok gå bra med deg  du må bare repareres litt først. 

Anonymkode: b97df...fbf

Jeg har tenkt tanken, men vet egentlig ikke om jeg i det hele tatt klarer å snakke om det som har skjedd med noen. Jeg merker at jeg synes det er vondt og vanskelig å skrive om det her, kan jeg da klare å snakke om det..?

10 minutter siden, AgentFassbender skrev:

Ikke stressssss. 

Skjønner at du kanskje selv føler at tiden for kjæreste er inne, men det garanterer ikke noe godt forhold. Ta deg tiden du selv trenger til å bekjempe dette. Men er du såpass usikker ville jeg egentlig anbefalt deg å ha sex med noen du stoler på, fremfor en helt tilfeldig person. For dette virker jo som et ganske sårt punkt, og tror ikke randoms vil gjøre det bedre. 

Du trenger heller ikke ta Tinder så jævla seriøst. Ser at mange bruker denne overfladiske appen til å finne seg noen, men for å være ærlig er det bare masse folk som ikke er seg selv der. Finn heller din person. Og de kommer oftest tilfeldig når du ikke venter på det. 

Har hatt problemer med nærhet mesteparten av livet, og er i forhold nå og sliter enda med å gi nærhet på den måten hun vil. Og jeg er 26. Og det er bare slik jeg er. 

Ofte får jeg slengt i trynet at jeg trekker meg mye unna, men det ligger i min natur og jeg føler selv jeg har gjort mer enn nok for å bedre det. Men enda blir det ikke bedre, visstnok. 

Så mitt beste tips tror jeg er å ikke stresse og ta tiden din. Ting kan snu ufattelig fort. 

Takk for svar
Jeg føler jo at jo eldre jeg blir, jo verre blir det. Tenk om jeg som 30-åring fortsatt ikke har hatt noe forhold? Og ville en mann ønske å være med ei jente som aldri har hatt et forhold eller aldri har hatt sex?

Det er ikke bare på dating-fronten jeg sliter. Det er egentlig ingen som kjenner meg på ordentlig. Jeg har ingen venner som jeg kan være 100 % meg selv med. Jeg sliter med å bli kjent med folk, for jeg trekker meg unna, og jeg går rundt med en falsk, blid maske og er redd for at andre skal se at jeg slettes ikke er så glad som jeg gir uttrykk for.

 

Anonymkode: b33e6...814

[Gjest PseudonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mange ganger tenkt at jeg bare skal drikke meg totalt dritings, la en eller annen fremmed få ligge meg meg, så kanskje ikke sex blir en så utrolig skummel greie,

Worst. Idea. Ever.

[AgentFassbender]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt tanken, men vet egentlig ikke om jeg i det hele tatt klarer å snakke om det som har skjedd med noen. Jeg merker at jeg synes det er vondt og vanskelig å skrive om det her, kan jeg da klare å snakke om det..?

Takk for svar
Jeg føler jo at jo eldre jeg blir, jo verre blir det. Tenk om jeg som 30-åring fortsatt ikke har hatt noe forhold? Og ville en mann ønske å være med ei jente som aldri har hatt et forhold eller aldri har hatt sex?

Det er ikke bare på dating-fronten jeg sliter. Det er egentlig ingen som kjenner meg på ordentlig. Jeg har ingen venner som jeg kan være 100 % meg selv med. Jeg sliter med å bli kjent med folk, for jeg trekker meg unna, og jeg går rundt med en falsk, blid maske og er redd for at andre skal se at jeg slettes ikke er så glad som jeg gir uttrykk for.

 

Anonymkode: b33e6...814

Ikke tenk på alder. Det er kanskje den største faktoren som gjør at du stresser deg selv. 

Alle har sitt de sliter med, og noen trenger bare lenger tid enn andre. Ikke mål deg opp mot hva alle andre har oppnådd eller prestert, eller hva du tror er normalt. Men kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. 

Verken familien min eller venna mine kjente meg. Husker for halvannet år siden sa en kompis til meg "Du snakker aldri om deg selv, og det frustrerer meg faktisk". Og det var da jeg innså at jeg skulle begynne å snakke mer om meg selv. Ta mer plass. Ta mer av rommet. Utfordre meg i mye større grad. Det var høy puls og svettetokter i starten, men nå har jeg kommet mye lenger. Hvis du ikke utfordrer deg selv, eller ikke vil det nok, så er det klart det blir vanskeligere også. Nå sitter jeg igjen i med både flere venner og samboer, kun fordi jeg gjorde mer ut av meg. 

Begynn i det små, utfordre deg på småting, vis at du vil gjøre en forandring. For det skjer ingen forandring før du selv vil det. 

Du kommer ikke til å angre. Noen ganger må man bare ta et oppgjør meg seg selv for å komme seg videre. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt tanken, men vet egentlig ikke om jeg i det hele tatt klarer å snakke om det som har skjedd med noen. Jeg merker at jeg synes det er vondt og vanskelig å skrive om det her, kan jeg da klare å snakke om det..?

Takk for svar
Jeg føler jo at jo eldre jeg blir, jo verre blir det. Tenk om jeg som 30-åring fortsatt ikke har hatt noe forhold? Og ville en mann ønske å være med ei jente som aldri har hatt et forhold eller aldri har hatt sex?

Det er ikke bare på dating-fronten jeg sliter. Det er egentlig ingen som kjenner meg på ordentlig. Jeg har ingen venner som jeg kan være 100 % meg selv med. Jeg sliter med å bli kjent med folk, for jeg trekker meg unna, og jeg går rundt med en falsk, blid maske og er redd for at andre skal se at jeg slettes ikke er så glad som jeg gir uttrykk for.

 

Anonymkode: b33e6...814

Det første du bør gjøre er å kaste vekk tanken om å drikke deg totalt dritings og la en fremmed ligge med deg. Det blir bare verre.

Jeg er sikker på du klarer å snakke med noen om det. Det er i begynnelsen det er vanskelig, etterhvert kommer det til å bli lettere for deg, og du kommer til å føle deg bedre.

Jeg tror heller ikke tinder er tingen for deg enda. Er ikke noen du har litt kjennskap til som er interessante og du vet er stabile? Tenker at det er veien å gå for deg. Du trenger noen som tilbyr deg noe stabilt og trygt.

Anonymkode: d9aa4...b14

[AnonymBruker]

Det å snakke med en nøytral part, som kan lytte, er faktisk mye enklere enn å snakke med noen man står nær. 

Jeg hadde selv en del hang-ups frem til jeg var rundt 30. Først da klarte jeg å gå inn i et forhold. Mye av grunnen var at jeg var misbrukt som barn, men hadde fortrengt hendelsen. En psykolog klarte å dra dette frem til overflate og desarmere hendelsen. 

Anonymkode: b97df...fbf

[Miklo Velka]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt tanken, men vet egentlig ikke om jeg i det hele tatt klarer å snakke om det som har skjedd med noen. Jeg merker at jeg synes det er vondt og vanskelig å skrive om det her, kan jeg da klare å snakke om det..?

Jeg har alltid tenkt det samme som deg, men jeg synes det har vært en lettelse å gå til psykolog. Det er faktisk lettere å snakke med en fremmed, og hvis den personen samtidig har en måte å uskadeliggjøre temaet eller samtalen på, så vil det garantert ha en positiv effekt. Mitt liv har forandret seg drastisk på grunn av dette i alle fall.

[Miklo Velka]

38 minutter siden, PseudonymBruker skrev:

Worst. Idea. Ever.

Hvorfor det? Er det ikke slik at det hjelper å utsette seg selv for det man er redd for, uansett om det er edderkopper, høyde, vann, sex eller andre ting?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Hvorfor det? Er det ikke slik at det hjelper å utsette seg selv for det man er redd for, uansett om det er edderkopper, høyde, vann, sex eller andre ting?

Nei er du gal. Det er forskjell på å se på slanger om man er redd de, kontra å la seg bli bitt av en slange. 

Som dame er man veldig sårbar i en seksuell situasjon. Og er man allere redd så kan man gå helt i stykker etterpå. Og få med seg et par sykdommer i tillegg. 

Anonymkode: b97df...fbf

[Miklo Velka]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei er du gal. Det er forskjell på å se på slanger om man er redd de, kontra å la seg bli bitt av en slange. 

Hvorfor sammenligner du sex med noe så negativt som å bli bitt av en slange, og ikke å se på en?

Sitat

Som dame er man veldig sårbar i en seksuell situasjon. Og er man allere redd så kan man gå helt i stykker etterpå. Og få med seg et par sykdommer i tillegg. 

Enn som mann?

Sykdommer kan man ta forholdsregler for å gardere seg mot.

[Gjest PseudonymBruker]

1 time siden, Miklo Velka skrev:

Er det ikke slik at det hjelper å utsette seg selv for det man er redd for, uansett om det er edderkopper, høyde, vann, sex eller andre ting?

Nei. 

[Miklo Velka]

1 minutt siden, PseudonymBruker skrev:

Nei. 

Godt forklart/argumentert! 

[Gjest PseudonymBruker]

Et øyeblikk siden, Miklo Velka skrev:

Godt forklart/argumentert! 

Hjarteleg takk!

[AnonymBruker]

Tror ikke det er lurt for deg og utsette deg selv for tilfeldig sex. Du reparerer ikke gamle sår ved å skape nye sår. For tilfeldig sex uten kjærlighet og omsorg er ikke for alle og spesielt ikke for dem som er sårbare og har traumer. Tinder er vel ikke annet enn en sex app for ons. Kanskje andre mer seriøse møteplasser passer bedre for deg? Iallefall du trenger ikke forhaste deg for du er jo ung og ikke i slutten av 30 årene der den biologiske klokken tikker..ta deg heller god tid og let etter en snill mann med gode verdier og omsorgs evner, en som ikke bare er ute etter å bruke deg og lokke deg til sex. For noen menn er slik at når de har fått sex så dumper de deg. Nei hold på din renhet og la deg ikke bruke men let heller etter en mann som er seriøs og som vil ha et forhold med deg. Ikke tråkk over dine grenser men behold dem for din egen del. Da vil du også mlte større respekt.

Anonymkode: b41de...55e

[Miklo Velka]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For tilfeldig sex uten kjærlighet og omsorg er ikke for alle

Det er nok ikke for alle nei, men ser jo for meg at det er bedre med noe kjærlighet og omsorg enn ingenting. Jeg kan i alle fall garantere at det ikke slår positivt ut på selvtillit, selvbilde eller traumer om man lever et liv med null kjærlighet og omsorg.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Miklo Velka skrev:

Hvorfor det? Er det ikke slik at det hjelper å utsette seg selv for det man er redd for, uansett om det er edderkopper, høyde, vann, sex eller andre ting?

Redd for? Hun har vært utsatt for overgrep. Er mer enn redsel det handler om her. Derfor bør hun oppsøke en profesjonell.

Anonymkode: 736c5...400

[AnonymBruker]

4 timer siden, Miklo Velka skrev:

Det er nok ikke for alle nei, men ser jo for meg at det er bedre med noe kjærlighet og omsorg enn ingenting. Jeg kan i alle fall garantere at det ikke slår positivt ut på selvtillit, selvbilde eller traumer om man lever et liv med null kjærlighet og omsorg.

Når ble tilfeldig sex kjærlighet og omsorg? Du føler deg ikke noe bedre av at noen kun er interessert i deg pga det du har mellom beina. Tøm og røm. Hit it and quit it. Høres det ut som kjærlighet eller omsorg? Nei. Et totalt fravær av kjærlighet og omsorg er jeg dog enig i ikke er positivt for selvbildet eller selvtilliten, men hvis du tror det løses av at noen bruker deg for 5 min så tror jeg du vil bli skuffet.

Anonymkode: 736c5...400

[Gjest Absolutt]

13 timer siden, AgentFassbender skrev:

Ikke tenk på alder. Det er kanskje den største faktoren som gjør at du stresser deg selv. 

Alle har sitt de sliter med, og noen trenger bare lenger tid enn andre. Ikke mål deg opp mot hva alle andre har oppnådd eller prestert, eller hva du tror er normalt. Men kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. 

Verken familien min eller venna mine kjente meg. Husker for halvannet år siden sa en kompis til meg "Du snakker aldri om deg selv, og det frustrerer meg faktisk". Og det var da jeg innså at jeg skulle begynne å snakke mer om meg selv. Ta mer plass. Ta mer av rommet. Utfordre meg i mye større grad. Det var høy puls og svettetokter i starten, men nå har jeg kommet mye lenger. Hvis du ikke utfordrer deg selv, eller ikke vil det nok, så er det klart det blir vanskeligere også. Nå sitter jeg igjen i med både flere venner og samboer, kun fordi jeg gjorde mer ut av meg. 

Begynn i det små, utfordre deg på småting, vis at du vil gjøre en forandring. For det skjer ingen forandring før du selv vil det. 

Du kommer ikke til å angre. Noen ganger må man bare ta et oppgjør meg seg selv for å komme seg videre. 

Tenk litt på dette som AgentFassbender skriver. Du har all mulighet selv til å gjøre dette i små steg og det viktigste er kanskje å gi deg selv den tiden det faktisk tar. Jeg er også sånn, trøblete barndom og oppvekst full av ting jeg ikke liker å snakke om som ender opp i at jeg ikke liker å snakke om meg selv i det hele tatt - og ingen blir egentlig kjent med meg. Jeg er fortsatt sånn, men i mye mindre grad enn jeg var for kun to år siden. Det medfører bla. a at dating har vært et lite helvete, og jeg har fortsatt en vei å gå - men jeg har lært meg å bli glad på egne vegne for hvert skritt jeg tar og å fokusere på det.

Tilknytning, nærhet og intimitet kan være forferdelig skremmende. Prøv å ikke fokusere så mye på målet om sex, kjæreste og samboer. Lag deg noen små delmål som utfordrer deg uten at du trenger å bite over hele kaka på en gang. Fordelen din er at du er 24 år gammel, du er ung og har massevis av tid. Øvelse gjør mester, bare begynn i det små.