De som er redd for å bli avvist/har tilknytningsproblemer

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid vært redd for å bli avvist, og også redd for å ende opp i et voldelig forhold fordi jeg ble slått som barn, slikt fiksfakseri som blir sannhet for en når en har prøvd seg i terapi. Jeg endte opp med en som var helt flat og unnvikende, men slo jo ikke og skrek ikke. Helt idiotisk grunnlag å ha for valg av make, og helt styrt av frykt. Mennesker jeg blir tilknyttet til blir jeg veldig redd for å miste og fantaserer om ulykker og drama. Ikke bra å prøve å gjøre ting "riktig" alltid. Jeg har aldri følt meg "verdig" kjærlighet.

Anonymkode: 2472f...50a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også alltid vært redd for å bli avvist, og også redd for å ende opp i et voldelig forhold fordi jeg ble slått som barn, slikt fiksfakseri som blir sannhet for en når en har prøvd seg i terapi. Jeg endte opp med en som var helt flat og unnvikende, men slo jo ikke og skrek ikke. Helt idiotisk grunnlag å ha for valg av make, og helt styrt av frykt. Mennesker jeg blir tilknyttet til blir jeg veldig redd for å miste og fantaserer om ulykker og drama. Ikke bra å prøve å gjøre ting "riktig" alltid. Jeg har aldri følt meg "verdig" kjærlighet.

Anonymkode: 2472f...50a

Om du er verdig kjærlighet eller ei, er det vel andre som bør bedømme? Jeg forstår at han du endte opp med ikke passet deg, men han var jo på helt andre siden av skalaen av hva du har opplevd tidligere. Noe midt i mellom må da være det beste. En som ikke er redd for å ta opp, spørre eller forstå og selvsagt ikke er voldelig. De finnes  

Anonymkode: eb2df...6ba