Saga Skrevet 23. juli 2002 #21 Del Skrevet 23. juli 2002 Du misforsto meg litt ja.. Jeg skriver at en psykop. har svekkede sjelsevner.... Ikke mer... Og de har jo det bl.a..., men til og med Psykologer må gjennomføre en omfattende utredning av folk før de kan slå fast om en person virkelig er psykopat... Men om dere kun bruker uttrykket som term på en som graver andre ned etc... Da er vi på nett sammen! :D Jeg bare reagerte litt på at en fagterm brukes av oss osm ikke har bakrg. til å med sikkerhet slå fast... Ikke sant? Sier ikke at jeg vet, men at det er forskjell på dritsekker og syke folk... Håper det var utdypende, og at du /alle forstår at jeg ikke er ute etter noen :D Du har på sett og vis rett. Men.. jo, psykologer må jo det, og det er jo egentlig ganske fair, mot alle parter. Tingen er jo det at de fleste psykopater har utrolige gode sider, og de fremhever de sidene så sterkt så det skal være vanskelig å forstå at man har med en psykopat å gjøre. Du er kanskje ikke ute etter noen, men jeg er ikke en psykolog - allikevel kan jeg fastslå at min nære venns type er psykopat. For et halvt år siden var hun den gode jenta, nå bor de ilag, hun svarer ikke telefonen, når hun ringer er det kun når han ikke er til stede, hun har kuttet ut familien, lyver på familien og sier at det er de som har kuttet henne ut, lar ikke familien se ungen sin mer osv. Ungen til denne jenta har vært min lille godklump siden hun ble født, når hun da sier til meg 'Typen til mamma sa at jeg ikke er like smart som hannes unger, men det fordi min egen pappa var litt sen', da begynner jeg å bli bekymret. Jeg kan ikke gjøre noe, når jeg ringer til vennen minså sier hun bare at typen har sagt til henne at ingen bryr seg om henne, men han stiller jo opp så hun vil ikke ha kontakt. Vil egentlig ikke gå noe dypere inn på dette, da det er ganske personlig, men du skjønner sikkert hvor jeg vil hen. Jeg har ikke tenkt å be ham om å kontakte en psykolog for å få bekreftet min magefølelse. Og jeg prøver ikke å ta deg heller, men er bare litt uenig i noe du sier, og det forstår du sikkert:-? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Duchess Skrevet 23. juli 2002 #22 Del Skrevet 23. juli 2002 Takk for mange fine svar, skal ha dem i bakhodet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mathias Skrevet 23. juli 2002 #23 Del Skrevet 23. juli 2002 Joda, ser hvor du vil.... det er stor sjans for at du har rett også... Men det viktigste er jo å komme seg unna slike, (ikke at de får noen diagnose først), uansett som de er dritsekker eller syke... Bare registrerer (og ville kommentere) at termen ofte blir brukt litt løst... Noe Grünfelt (han lille psykologen som er på tv stadig vekk...) også har bemerket. Men vi er enige vi! Ville vel bare bidra med litt flisespikking, på noe som er et vanskelig tema for fagfolk.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saga Skrevet 23. juli 2002 #24 Del Skrevet 23. juli 2002 Joda, ser hvor du vil.... det er stor sjans for at du har rett også... Men det viktigste er jo å komme seg unna slike, (ikke at de får noen diagnose først), uansett som de er dritsekker eller syke... Bare registrerer (og ville kommentere) at termen ofte blir brukt litt løst... Noe Grünfelt (han lille psykologen som er på tv stadig vekk...) også har bemerket. Men vi er enige vi! Ville vel bare bidra med litt flisespikking, på noe som er et vanskelig tema for fagfolk.... En psykopat vil vel prøve å få deg til å kutte ut all familie og venner. Når du da skal komme deg ut, hvem skal du gå til? Nei, det må være vanskelig det der. Men siden vi er enige gidder jeg ikke å dræge det her videre 8) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Væren Skrevet 23. juli 2002 #25 Del Skrevet 23. juli 2002 Jeg kjenner også en psykopat. Jeg kunne nok ha skrevet en bok om hvordan en av mine nærmeste har slitt, først for å overleve i et forhold og for å få det hele til å fungere, og etterhvert hvordan vedkommende kom seg ut av psykopatens klør. I ettertid ser jeg at det var nettopp det jeg skulle ha gjort. Skrevet alt sammen ned. De færreste ville ha trodd meg om jeg fortalte løsrevne episoder fra dette forholdet. Jeg måtte ha "pyntet" på sannheten for å gjøre den i alle fall det minste troverdig! En psykopat kan virke som en hengiven og trofast venn, setter tilsynelatende barn, familie og venner øverst, er sjarmerende, smilende og morsom å være sammen med. Hun eller han er utrolig overbevisende om sine edle motiver og gode hensikter, og de fleste biter på og lar seg sjarmere! Psykopater lyver der det passer, har ingen skrupler. Lover kanskje noe, men glemmer det neste dag, dersom det passer ham/henne selv best. En psykopat kan bli hysterisk over småting, skjeller og smeller og lager et sant helvete utav ingenting. Neste dag er alt glemt, psykopaten er like blid og glad, og går videre som om ingenting har hendt, og forventer også at alle andre skal følge med på humørsvingningene... En psykopat kan vikle seg inn i løgner som til slutt avslører seg selv. Det er måte på hvor mange detaljer man skal huske... Havner man i en konflikt med en psykopat eller gjennomskuer ham eller henne, blir det trøbbel. Har psykopaten først vist sitt sanne ansikt, er det ofte ingen vei tilbake. Enten er du med - på psykopatens premisser - ellers er du mot! Psykopaten velger seg ofte venner som kan vise seg å være nyttige og interessante. Når disse vennene ikke lenger har noen nyttverdi, står i veien, eller bare er ærlige og sier sin oppriktige mening, er de fort ute av varmen. Psykopater har ikke vansker med å etablere nye forhold, men de har problemer med å holde på relasjoner. Vennekretsen blir gjerne skiftet ut ettersom det passer, og når det brenner under beina på psykopaten. Psykopaten har aldri feil, han/hun trumfer gjennom sin egen mening eller vilje, og kan ikke be om unnskyldning eller tilgivelse. Til og med det å innrømme at man rett og slett tok feil sitter langt inne. På arbeidsplassen er det ofte splitt og hersk, psykopaten slår beina under sine medarbeidere for å mele sin egen kake, og går ikke av veien for å framholde sine egne gode egenskaper for sjefen og samtidig fortelle hvem som ikke gjør jobben sin godt nok. Gode stillinger og flotte titler er viktig, og dessverre havner psykopater ofte i ledende stillinger med mye makt, og hvor det er vanskelig, for ikke å si umulig, å bli kvitt dem. Psykopater gir inntrykk av å kunne det meste, men er ofte ikke så kunnskapsrike som de gir inntrykk av å være. En psykopat legger skylden for alt negativt som hender over på andre. Skjer det noe bra, er derimot psykopaten den første til å ta æren selv. I en konflikt vil psykopaten komme offeret i forkjøpet med sin versjon, og det er ikke lett for offeret å få gehør og forståelse for sin versjon i etterkant. Da har de fleste allerede gjort seg opp en mening i psykopatens favør. En person som prøver å komme ut av grepet til en psykopat, vil trenge all den hjelp og støtte han kan få. Det er et hardt stykke arbeid å bryte ut av et forhold til en psykopat, men kanskje det eneste reelle valget man har. Det jeg har skrevet om her er egne erfaringer. Det skremmende var da jeg søkte på nettet og fant igjen det meste. MVH Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 23. juli 2002 #26 Del Skrevet 23. juli 2002 Jeg har opplevd omtrent det samme som "Væren", og kan understreke mye av det Væren sier her. Mener også å ha lest et sted at for å klare å "leve med" en person med slike trekk så må man være svært sterk psykisk selv, de MÅ bli møtt med like sterke meninger - bli satt på plass av en som klarer å hanskes med de. Men det er ikke dermed sagt at det blir noe lett "samliv", og de færreste vil nok klare det i lengden. Hvem orker å leve sammen med noen som ikke har evner til empati for andre enn seg selv, som kun forstår seg selv og sine behov...om man da ikke liker å gjøre seg selvutslettende...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Væren Skrevet 23. juli 2002 #27 Del Skrevet 23. juli 2002 Det er riktig. Man må gjøre seg like sterk eller helst sterkere enn psykopaten - eller komme seg langt vekk. I de fleste tilfeller vil nok det siste alternativet være den beste utvei, om man da ikke er innstilt på å utslette seg selv ved å bli. Dessverre er det mange som aldri greier å komme seg ut av et slikt destruktivt forhold. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 23. juli 2002 #28 Del Skrevet 23. juli 2002 Ja, jeg er nok enig i at det beste egentlig er å komme seg så langt unna som overhode mulig.....om man klarer det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saga Skrevet 23. juli 2002 #29 Del Skrevet 23. juli 2002 I ettertid ser jeg at det var nettopp det jeg skulle ha gjort. Skrevet alt sammen ned. De færreste ville ha trodd meg om jeg fortalte løsrevne episoder fra dette forholdet. Jeg måtte ha "pyntet" på sannheten for å gjøre den i alle fall det minste troverdig! Er enig med deg, alt det andre du sier også. Jeg har ikke akkurat skrevet en bok, men jeg har skrevet alt ned om forholdet til min venninne og hennes type, alt det hun har fortalt til meg og hennes familie og venner. Har ikke skrevet det ned på papir for å vise det til noen, men man vet aldri i ettertid. Hun ser jo kun hans gode sider nå, men i mitt skriv ser det helt.. ja jeg vet ikke hva. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Væren Skrevet 23. juli 2002 #30 Del Skrevet 23. juli 2002 Sikkert fornuftig det du har gjort. Jeg angrer på at jeg ikke begynte å notere ned ting allerede på et tidlig tidspunkt. Jeg har problemer med å huske alt som har skjedd, men vi har pratet mye og lenge og ofte gjennom alt sammen. Det er enkelte ting som har hendt som ville ha virket fullstendig utrolige for en uinvidd. En psykopat nekter seg ingenting! Jeg kunne tenkt meg å hatt alt skrevet ned, for min egen del, for den som har vært gjennom dette, og som dokumentasjon for å evt. forklare noen få personer som står dette mennesket nær, men som ikke forstår noe som helst av det som har hendt og som har problemer med å tro på vedkommendes del av historien. Klem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saga Skrevet 23. juli 2002 #31 Del Skrevet 23. juli 2002 Sikkert fornuftig det du har gjort. Jeg angrer på at jeg ikke begynte å notere ned ting allerede på et tidlig tidspunkt. Jeg har problemer med å huske alt som har skjedd, men vi har pratet mye og lenge og ofte gjennom alt sammen. Det er enkelte ting som har hendt som ville ha virket fullstendig utrolige for en uinvidd. En psykopat nekter seg ingenting! Jeg kunne tenkt meg å hatt alt skrevet ned, for min egen del, for den som har vært gjennom dette, og som dokumentasjon for å evt. forklare noen få personer som står dette mennesket nær, men som ikke forstår noe som helst av det som har hendt og som har problemer med å tro på vedkommendes del av historien. Klem Jeg begynte ikke å skrive før etter en god stund etter at forholdet hadde utviklet seg. Forholdet fikk en tragisk konsekvens etter et års tid, og det både såret og skuffet meg at hun liksom ikke tok til vettet etter hendelsen. Men jeg har aldri vært i et sånt forhold, så jeg kan heller ikke få henne til å innse hva han har gjort. Ikke bare mot henne, men mot den personen som egentlig har lidd mest, og som det gikk ut over. Jeg vet heller ikke hvordan hun tenker, gjennom typen helt sikkert. Man får vel bare ta tida til hjelp, omså det er litt surt. Jeg vet at det ikke er stort av meg å si dette; men hadde det ikke vært for at dattera hennes på 7 som bor ilag med dem blir manipulert av alt dette så hadde jeg sagt takk og farvel for lenge siden :/ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vanessa Silvstedt Skrevet 23. juli 2002 #32 Del Skrevet 23. juli 2002 huff jeg må si jeg kjenner meg godt igjen jeg har värt sambo med min type i 7 månder nå han har slått meg ganske mye men aldri hardt. Han klager så utrolig mye og allt er så negativt.. Han har alltid rett og forventer at alle skal gjöre det som passer ham. I begynnelsen nektet jeg å se det som skjedde nå etterhvert er det umulig å unngå dette jeg fikk hjelp av noen proffe så bodde jeg hos venninnen så etter noen dager gråt han og alt ringte ville jeg skulle hjem igjen. så jeg tålte ikke å se han gråte og fikk dårlig samvittighet flyttet hjem igjen. Alt ble bedre i 2 uker.. etter det begynnte han igjen.. ble sint for små saker, fikk ikke gjöre det jeg ville. Låste meg inne beskyldte meg for masse tull.. Sa masse styggt om vennene mine. sier alltid " du skal si dette .." altså hva jeg skal si.. jeg klarer ikke å komme ifra ham. han truer meg avogtil også. Men han kan utrykke sine fölelser og alt.. Og en ting han kan väre utrolig snill sjarmerende når han vil ! Nå kom vi nettop hjem fra Norge og han hater min familie nå.. har fått meg til å få mindre kontakt med de.. Jeg er bevisst om alt dette .. stekte nettop 6 egg til han og jeg fikk ikke spise noen " HVA FAEN , skal du også ha egg" huff.. jeg söker alltid om hjelp men gjör ingenting.. jeg er så fast i dette her. vi har to kattunger sammen.. han trener utrolig mye og skal bli bodybouilder.. helt utsseende fiksert.. klarer ikke av det avogtil.. tar masse slanke tabletter men han tar ikke anabola men vil ha det.. vet ikke hva jeg skal gjöre ! jeg er liksom helt alene i sverige og jeg VIL bo her ! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Væren Skrevet 23. juli 2002 #33 Del Skrevet 23. juli 2002 Jeg synes tvert i mot at det er stort av deg at du fremdeles er der for den vesle jenta, og også for venninna di. Skulle ønske et bedre liv for dem begge. Det er bra du ser hvordan din venninne har det, for selv om hun ikke ser det klart selv nå, eller i hvert fall ikke greier å gjøre noe med situasjonen, kan det komme en dag da hun vil prøve å komme seg bort. Da kan du bli til uvurderlig støtte for henne, og hun vil garantert komme til å trenge deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vanessa Silvstedt Skrevet 23. juli 2002 #34 Del Skrevet 23. juli 2002 han får også livet mitt til å kjennes som helvete ibland men som himmelen den andre dagen. Han varierer så utrolig ! Sier stygge ting om meg når han er sint / sur når han er glad da er livet dans på roser.. dette er så manisk også.. Min pappa döde for noen år siden av manisk deprasjon jeg har mistet et barn iår .. värt innlagt på sykehus.. alt er bare rot .. livet er for töfft for meg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saga Skrevet 23. juli 2002 #35 Del Skrevet 23. juli 2002 Jeg synes tvert i mot at det er stort av deg at du fremdeles er der for den vesle jenta, og også for venninna di. Skulle ønske et bedre liv for dem begge. Det er bra du ser hvordan din venninne har det, for selv om hun ikke ser det klart selv nå, eller i hvert fall ikke greier å gjøre noe med situasjonen, kan det komme en dag da hun vil prøve å komme seg bort. Da kan du bli til uvurderlig støtte for henne, og hun vil garantert komme til å trenge deg. Ja, jeg håper den dagen kommer snart. Skal til henne på fredag før jeg reiser ut i den store verden. Planen var at jeg skulle overnatte der, men plutselig hadde hun helgevakt og alt var så vanskelig. Blir litt oppgitt, men skal be om å få ta dattera hennes med meg til byen så jeg ikke trenger å overnatte alene. Tviler på at typen hennes lar henne gi lov, innviklet. han får også livet mitt til å kjennes som helvete ibland men som himmelen den andre dagen. Han varierer så utrolig ! Sier stygge ting om meg når han er sint / sur når han er glad da er livet dans på roser.. dette er så manisk også.. Min pappa döde for noen år siden av manisk deprasjon jeg har mistet et barn iår .. värt innlagt på sykehus.. alt er bare rot .. livet er for töfft for meg Ikke si at livet er for tøfft, du har allerede tatt det første skrittet når du har innsett hvordan han er, eller hur? Bare hold kontakt med venner og familie, omså du ikke vil la dem ta del i privatlivet ditt - men det er alltid dem du kommer til å få hjelp av til syvende og sist. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Væren Skrevet 23. juli 2002 #36 Del Skrevet 23. juli 2002 Vanessa, du må kanskje finne ut av om det er dette du ønsker for resten av livet ditt. Det høres ikke ut som du har det godt, så enten må du konfrontere ham med hvordan du har det og prøve å få aksept for hva du ønsker i forholdet, eller så bør du gå. Et 7 måneder gammelt samboerskap skal ikke være sånn, og heller ikke et 7 år gammelt ekteskap! Poenget mitt er: Ingen skal behøve å ha det sånn som du beskriver! Om han ikke slår HARDT - ingen har da lov til å slå!!! Man skal ikke unnskylde en mann med at han ikke slår så hardt! Ser du hva du sier? Det er lettere å bryte opp før dere får barn sammen, jeg antar at dere ikke har barn sammen, bortsett fra det du mistet. Har du noen rundt deg som du kan prate med, familie eller venner? Hva med dem du fikk hjelp av tidligere? Ikke la ham ødelegge forholdet mellom deg og familien din, heller ikke forholdet til vennene dine. Han har ingen rett til å bestemme over deg! Han virker ikke helt god, jeg ser med en gang av det du skriver at det ikke hadde vært noen drømmemann for meg... Det finnes da nok av kjekke menn i verden! Dette høres kanskje enkelt ut, men jeg mener du må ta ansvar for deg selv og gjøre det du må gjøre! Hva om det kommer barn inn i bildet? Vil han slå dem når livet går ham i mot og barna ikke lystrer? Håper du finner ut av det! De beste ønsker fra Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vanessa Silvstedt Skrevet 23. juli 2002 #37 Del Skrevet 23. juli 2002 jeg vet men det er så vanskelig. Jeg er så redd for å bli alene også.. jeg er liv redd.. for alt mulig.. redd for å leve lenger også.. jeg tör ikke å gå ifra ham jeg tenker " dette er bedre enn ingenting" hvis jeg begynner å gå til rådgiver.. det har han sagt at han vil väre med på... han ville ikke dette her heller Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saga Skrevet 23. juli 2002 #38 Del Skrevet 23. juli 2002 jeg vet men det er så vanskelig. Jeg er så redd for å bli alene også.. jeg er liv redd.. for alt mulig.. redd for å leve lenger også.. jeg tör ikke å gå ifra ham jeg tenker " dette er bedre enn ingenting" hvis jeg begynner å gå til rådgiver.. det har han sagt at han vil väre med på... han ville ikke dette her heller Skulle ønske jeg kunne gi råd, men dette er ikke helt mitt felt. Men det med rådgiver burde du absolutt prøve, kanskje hver for dere? Og å ikke ha type betyr ikke at du ikke har noe eller noen! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vanessa Silvstedt Skrevet 24. juli 2002 #39 Del Skrevet 24. juli 2002 En djevelelsk elsker Mitt hjerte står i brann og fare mannen i mitt liv er en djevel slu og smart er han som en rev, han vet å lure. Sjarmerende er han , men like farlig. Når han kysser meg godnatt er det for å manipulere Hvordan kan jeg tro at han elsker meg ? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 24. juli 2002 #40 Del Skrevet 24. juli 2002 Jeg har lagt merke til at noen omtaler psykopater som "aggresive, utagerende, alkoholikere, høysrøstede" utad. Slike er jo som regel svært lette å "se" og burde vel kunne unngås..? Jeg har møtt to menn i mitt liv som har vist seg å ha "psykopatiske trekk". Men disse har snarere hatt en helt annen personlighet; de har virket svært skikkelige, ikke hatt problemer med hverken alkohol eller annet, vært stille og sjenerte...En vekket "morsfølelsen" i meg ved å virke så hjelpeløs...Altså menn som man bare tror godt om. Men de har vist en svært negativ holdning til folk som ikke er som dem selv, de har hatt store fordommer, de har vist seg å være svært knyttet til sine foreldre. Og etterhvert har det vist seg at de heller ikke har hatt noen særlig omtanke eller empati for andre enn seg selv....Så jeg vil si at man ikke alltid skal "skue hunden på hårene". Når det gjelder det å ha skaffet seg "erfaring" på dette området, så vil jeg heretter alltid lytte til magefølelsen min.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå