Far men ikke pappa...

[AnonymBruker]

Skjønner bekymringene til ts godt jeg. Har selv en sønn som ikke har kontakt med far. Han fikk tvunget igjennom delt foreldreansvar og lovet da å ha kontakt. Jeg gikk med på det, men han droppet samværet så fort det gikk i orden. Det gikk flere år, så ville han plutselig ha han igjen. Jeg gikk med på det og håpet det holdt. Etter to tre samvær droppet han ungen din igjen. Gikk flere år igjen, så ville han prøve kontakt igjen. Jeg mitt dumme naut, gikk  med på det igjen. Men samme skjedde igjen. Nå er sønnen min sluttet å håpe. Han har slitt med at ikke faren ville ha kontakt. Nå er han 16 år og har ingen kontakt med din far. Så TS jeg skjønner deg så godt!

Anonymkode: 52271...8f9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hele tiden ønsket direkte kommunikasjon med barnefar, og lagt til rette for dette. Hadde også kontakt med familievernkontoret et års tid, for å få han på banen. Men til og med de gav opp, da han var helt fastlåst i sin bitterhet ovenfor meg. Jeg tror derfor ikke det er mulig å kommunisere direkte med han, selv om jeg ønsker dette. Barnefars manglende ønske/ evne til direkte kommunikasjon med meg som er mor og hovedomsorgsperson, er også mye av grunnen til at jeg er skeptisk til eventuelt samvær før barnet er gammelt nok til å ta valg basert på egne ønsker. Det hører også med at jeg har flyttet tilbake til mitt hjemsted i Nordnorge, mens barnefar bor i Oslo. HI.

Anonymkode: ccab3...cac

Hvorfor må far ha direkte kommunikasjon med deg? 

Om han ønsker barnet - men ikke deg i livet er det vel bra at han kommer såpass sent på banen ?

eneste dere trenger å kommunisere er "bli kjent fasen" mellom far / barn . Her trenger du vare være på sidelinja.. Og sener: dato for overlevering/hvilket fly kommer barnet med. 

Har barnet spes behov( eks allergi /medisin) så sier du fra om det. Utover dette kan barn  og far finne ut av resten selv. ( dette er mulig nå -nettopp fordi far har ventet med å ha kontakt. Hadde han hatt barnet fra starten måtte han ha vært i samme rom som deg ved samvær)

 

Anonymkode: ad600...b98

[AnonymBruker]

Forskning tilsier at delt foreldreansvar kan føre til høyt konfliktnivå, der foreldrene ikke kan samarbeide. Dette er skadelig for barns emosjonelle utvikling. Jeg støtter derfor TS i å avvente delt foreldreansvar inntil far viser at han ønske rå samarbeide med mor. 

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regner for øvrig med at dette kommer fra en lavutdannet menneske med lite evne til refleksjon?

Neimen, så saklig du forholdt deg da?

Minner om reglene her på KG.

Anonymkode: 6f1c4...c84

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må far ha direkte kommunikasjon med deg? 

Om han ønsker barnet - men ikke deg i livet er det vel bra at han kommer såpass sent på banen ?

eneste dere trenger å kommunisere er "bli kjent fasen" mellom far / barn . Her trenger du vare være på sidelinja.. Og sener: dato for overlevering/hvilket fly kommer barnet med. 

Har barnet spes behov( eks allergi /medisin) så sier du fra om det. Utover dette kan barn  og far finne ut av resten selv. ( dette er mulig nå -nettopp fordi far har ventet med å ha kontakt. Hadde han hatt barnet fra starten måtte han ha vært i samme rom som deg ved samvær)

 

Anonymkode: ad600...b98

Om ikke far er moden nok til å overse sine følelser for mor, er han trolig heller ikke sensitiv nok til å ivareta barnets emosjonelle tilstand. Jeg tør påstå at mor hadde utøvd omsorgssvikt, dersom hun overleverte barnet til far uten å være sikker på at han er i stand til å utøve god fysisk og psykisk omsorg for barnet. Det at han etter eget valg har vært ute av barnets liv frem til nå, vitner om egoisme og umodenhet på høyt nivå. Det at han ikke ønsker å kommunisere med mor forsterker dette. 

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Om ikke far er moden nok til å overse sine følelser for mor, er han trolig heller ikke sensitiv nok til å ivareta barnets emosjonelle tilstand. Jeg tør påstå at mor hadde utøvd omsorgssvikt, dersom hun overleverte barnet til far uten å være sikker på at han er i stand til å utøve god fysisk og psykisk omsorg for barnet. Det at han etter eget valg har vært ute av barnets liv frem til nå, vitner om egoisme og umodenhet på høyt nivå. Det at han ikke ønsker å kommunisere med mor forsterker dette. 

Anonymkode: ccab3...cac

Det blir på mange måter som å overlevere barnet sitt til en fremmed person. Og det gjør man da vitterlig ikke???

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir på mange måter som å overlevere barnet sitt til en fremmed person. Og det gjør man da vitterlig ikke???

Anonymkode: ccab3...cac

Barnet og far må bli kjent- noe som lett kar seg gjøre nå som barnet er 4 år.. 

Og jo- av og til lar man folk man selv ikke kjenner ta seg av barn:

eks: besøkshjem , avlastningssentet, barnehager..

 

Anonymkode: ad600...b98

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet og far må bli kjent- noe som lett kar seg gjøre nå som barnet er 4 år.. 

Og jo- av og til lar man folk man selv ikke kjenner ta seg av barn:

eks: besøkshjem , avlastningssentet, barnehager..

 

Anonymkode: ad600...b98

I motsetning til denne barnefar, kommuniserer vel slike institusjoner, med foreldrene?? Og skaper slik tillitt til at barnet er ivaretatt?? 

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, her var det mye tolkning?! Råder deg til å lese teksten bedre. Regner for øvrig med at dette kommer fra en lavutdannet menneske med lite evne til refleksjon? Slike ser ofte verden i sort-hvit.  Jeg har selv vært gjennom det samme som TS, og støtter henne 100%. 

Anonymkode: ccab3...cac

Når det kommer til tolkning så må jeg si det er mer av dette i ditt innlegg- og jeg kan fortelle deg at din evne til å tolke gir deg et helt feil bilde.. Hvor var tolkningen i mitt innlegg- hva er sort hvitt? 

 

 

Anonymkode: ad600...b98

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I motsetning til denne barnefar, kommuniserer vel slike institusjoner, med foreldrene?? Og skaper slik tillitt til at barnet er ivaretatt?? 

Anonymkode: ccab3...cac

Det er ikke så veldig mye kommunikasjon om du tenker etter.

Om det er reel mistanke om at barnet ikke blir ivaretatt hos far kan man i starten kan barnevernet stille med observatør . Nekter de det- så er det nettopp på grunn av at det ikke er behov - bare en bitter mor som vil hindre samvær

Anonymkode: ad600...b98

[AnonymBruker]

Synes det var unødvendig mye trolling i ditt innlegg. Du tillegger dessuten TS mange holdninger som ikke nødvendigvis er sanne.

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hele tiden ønsket direkte kommunikasjon med barnefar, og lagt til rette for dette. Hadde også kontakt med familievernkontoret et års tid, for å få han på banen. Men til og med de gav opp, da han var helt fastlåst i sin bitterhet ovenfor meg. Jeg tror derfor ikke det er mulig å kommunisere direkte med han, selv om jeg ønsker dette. Barnefars manglende ønske/ evne til direkte kommunikasjon med meg som er mor og hovedomsorgsperson, er også mye av grunnen til at jeg er skeptisk til eventuelt samvær før barnet er gammelt nok til å ta valg basert på egne ønsker. Det hører også med at jeg har flyttet tilbake til mitt hjemsted i Nordnorge, mens barnefar bor i Oslo. HI.

Anonymkode: ccab3...cac

 

Vil han ikke ha direkte kontakt med deg, så blir det ikke noe samvær. Så enkelt! Barnet er fortsatt såpass lite, og far er en fremmed, så dette må gå på barnets premisser. Da må naturligvis samvær skje sammen med mor de første månedene. Man overleverer ikke barn til fremmede, som en AB her mener. 

Dvs, skal dette bli til et vanlig samvær etterhvert, så må far se frem til mange turer opp til Nord-Norge. Faktisk veldig mange, for det tar lang tid før barnet er klar til  fly ned for en uke ferie. Han vil først måtte ha samvær med deg tilstede, så uten deg, og så etterhvert utvide til samvær med overnatting, i nord. Man sender jo ikke barnet på første overnatting hos noen en hel flytur unna. 

Dette er ikke noe problem du skal stresse over TS, kontakt FVK når far ytrer ønsker, så får dere snakke om det der. 

Anonymkode: 18ea7...e88

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vil han ikke ha direkte kontakt med deg, så blir det ikke noe samvær. Så enkelt! Barnet er fortsatt såpass lite, og far er en fremmed, så dette må gå på barnets premisser. Da må naturligvis samvær skje sammen med mor de første månedene. Man overleverer ikke barn til fremmede, som en AB her mener. 

Dvs, skal dette bli til et vanlig samvær etterhvert, så må far se frem til mange turer opp til Nord-Norge. Faktisk veldig mange, for det tar lang tid før barnet er klar til  fly ned for en uke ferie. Han vil først måtte ha samvær med deg tilstede, så uten deg, og så etterhvert utvide til samvær med overnatting, i nord. Man sender jo ikke barnet på første overnatting hos noen en hel flytur unna. 

Dette er ikke noe problem du skal stresse over TS, kontakt FVK når far ytrer ønsker, så får dere snakke om det der. 

Anonymkode: 18ea7...e88

Jeg blir så glad hver gang jeg oppdager at det faktisk finnes fornuftige mennesker på dette nettstedet 😘😊😅 HI

Anonymkode: ccab3...cac

[Peter007]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På en måte så syns jeg far ikke nødvendigvis har gjort noe feil - om det jeg har forstått er riktig :

*Barnetver et resultat av ONS - det finnes ingen andre relasjoner mellom foreldrene- ingen videre relasjon var ønsket fra fars side.

*far ønsket ikke å bli foreldre sammen med ts.

*far ønsket fra starten av å ha foreldreansvar- ts ønsket ikke.

Når det ikke fins relasjon mellom far og mor utover et barn som i starten er avhengig av mor , og far egentlig ikke ønsker at ts skal være en del av livet hans vil jeg si at det for alle parter var en smart løsning med null kontakt frem til barnet er 4 år. Dette har spart alle for mye frustrasjon og dårlig samarbeid . Barnet har frem til nå hatt nok med mor og fått en harmonisk hverdag.

Nå er barnet så stort at det begynner å forstå ting- likevel så lite at far "alltid " har vært der og han får et godt forhold til sine søsken og far+bonusmor .. Ved å introduserte barnet nå vil det føle seg hjemme og inkludert i denne familien - ventet du vil båndene bli svakere .

jeg har selv vært vitne til hvor fin denne alderen er mtp introduksjon av far - der avstanden er stor mellom far og mor ( både i geografi og relasjon ):

Barnet ble til i nord Norge - mor flyttet til Sørlandet 4. Mndr ut i graviditeten. Far så barnet svært sporadisk ca første gang 2 måneder gammelt: barnet var da redd..

far flyttet til Stavanger da barnet var 4 ( i denne perioden møtte jeg som bonusmor far). Det var fremdeles et stykke unna foreldrene.. 

Moren til barnet hadde tre andre barn også med ulike menn og mistet helt kontrollen slik at barnevernet kom inn i bilde. Enkelte barn ble satt i besøkshjem i helger- og barnevernet tok kontakt med far for å høre om han kunne ha barnet sitt en helg fast i måneden. Dette sa far ja til. Og nå har de / vi et kjempenært forhold . 

Det morsomme er at barnet aldri kan huske at jeg ikke har vært der .. Hun hadde noe samvær før jeg ble introdusert  slik at hun akkurat hadde passert 5 da vi møttes .

 

Så ts: 

Legg bitterheten til sides. Om det er sant at du helt frem til i fjor ønsket far inn i livet så vør glad at han er der.

Dere har spart mye konflikt frem til nå med å ha det slik. DU har vært alene om det valget du tok. Far har ikke støttet DEG. Men det at han kommer på banen nå viser at han vil være der for barnet!! ( Samvær med små barn krever et godt samarbeid mellom foreldrene- et barn på 4 krever strengt tatt bare overlevering). Dersom far ønsker barnet, men ikke deg inn i livet vil jeg sitat det far har gjort er riktig( det at han ville ha foreldreretten fra starten kan vitne om det).. Vondt for deg , men bra for barnet.

Barnet har en familie som du nå prøver å frarøve det. Når  barnet er inkludert i dens familie vil nok ikke far svikte med midte det er et helvete å samarbeide med mor ( slik du nå gjør).

 

 

 

 

Anonymkode: ad600...b98

Kjempebra innlegg !!!

[Peter007]

Det kommer stadig nye opplysninger I tråden som at TS. bor I nord Norge og far på Østlandet. Hvorfor opplyser du ikke omnen så sentral opplysning før? Jeg lurer også på hva som er galt med far siden han ikke regnes som "normal"? Når flyttet du TS. til nord Norge?

Endret 7. august 2016 av Peter007

[Kristanna]

Det er svært skadelig for et barn å bli utsatt for foreldre som kommer og går. Så jeg skjønner godt at HI er skeptisk her.

Hvis han ønsker samvær ville jeg bedt om time på familievernkontoret så dere kan snakke sammen der. Familievernkontoret vil barnets beste og jeg vet at de er svært skeptiske til foreldre som plutselig kan forsvinne fra et barns liv. 

[AnonymBruker]

"På en måte så syns jeg far ikke nødvendigvis har gjort noe feil"

IKKE FÆN sier jeg, er det mulig.  Får hadde null lyst å ha noe å gjøre med barn i det hele tatt, men etter 7 måneder ønsket å ha foreldreansvar uten å ha samvær med barna...og nå er barna jo 4 år uten en eneste snurt av pappaen. 

IKKE FÆN sier jeg igjen!  Foreldre som er opp og gående tar kampen å vise sin kjærlighet og omsorg uansett om foreldre er ikke sammen.  Denne mannen hadde alle muligheter for å ha foreldrerett til barna sin.  

 

Anonymkode: 09712...9dc

[AnonymBruker]

Skulle du tenkt på når du presset han til å bli far mot hans vilje.

Og så har han gått igjennom en prosess med seg selv, og funnet ut han vil ta del i livet til barnet. Da skal du selvsagt ikke nekte han det. 

Legg vekk alt bitterhet du har, og gjør det rette. Faren har rett til det, til tross for at han kanskje følte annerledes tidligere.

Anonymkode: 45f83...edf

[Peter007]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folkens overse, og ikke svar.

Han her så blinda av menn/fars rettigheter at han blind til  ting er ikke alltid sort og hvitt..

Og ikke alltid like enkelt. Og at det handlinger ikke om foreldrene retighetter, MEN hva som er best for barnet.

Anonymkode: 111a7...5fb

Jeg forstår du ikke liker mine innlegg. At de er truer ved dine holdninger om at kvinner har rang foran menn her på om rådet.

Til dere andre så er det noe som har fått navnet KG-adelen her inne. De passer på slike som meg. Følger det meste jeg skriver.Det er hyggelig med slik oppmerksomhet også. Tydelig at anonym kode bruker/ere reagerer. 

[Kristanna]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle du tenkt på når du presset han til å bli far mot hans vilje.

Og så har han gått igjennom en prosess med seg selv, og funnet ut han vil ta del i livet til barnet. Da skal du selvsagt ikke nekte han det. 

Legg vekk alt bitterhet du har, og gjør det rette. Faren har rett til det, til tross for at han kanskje følte annerledes tidligere.

Anonymkode: 45f83...edf

Eller så kunne han jo tredd på seg en kondom før han hadde sex, hvis han absolutt ikke ville bli far..?