Jeg arvet ingenting

[Hengebuksvinet]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mamma og stefar har satt absolute alt over på min mamma. Hun eier hus og bil. Alt står i hennes navn alene. Dette har de gjort fordi datteren til min stefar ikke skal arve noe som helst etter han. Min stefar har aldri snakket med denne datteren. Null niks kontakt.

De har også skrevet testamente om at den som lever lengst skal bli boende i huset frem til den også dør.

Dermed arver jeg og søstra mi 50/50.

Anonymkode: 381ae...660

Fy flate

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mamma og stefar har satt absolute alt over på min mamma. Hun eier hus og bil. Alt står i hennes navn alene. Dette har de gjort fordi datteren til min stefar ikke skal arve noe som helst etter han. Min stefar har aldri snakket med denne datteren. Null niks kontakt.

De har også skrevet testamente om at den som lever lengst skal bli boende i huset frem til den også dør.

Dermed arver jeg og søstra mi 50/50.

Anonymkode: 381ae...660

Dersom mora faller fra først, så blir jo alt stående på far.

Dermed får særkullsbarnet sin del av arven.

Anonymkode: 2ea96...97b

[AnonymBruker]

Men i Ts tilfelle har nok verdiene blitt overført mens far enda var i live. MEN hvis far var syk og dement, så er det faktisk mulig å bestride arven likevel. Hvis verdier ble overført uten at far var i stand til å forstå hva som skjedde, selv om han har skrevet under, så er det fullt mulig det er ugyldig. Ulempen er jo at det kan bli dyrt å få gjort noe med, men jeg ville kanskje undersøkt nærmere hva som har skjedd. Det er ikke riktig av stemor og ev barn å utnytte mannen slik.

Anonymkode: 3ee80...f7d

[Biloba]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men i Ts tilfelle har nok verdiene blitt overført mens far enda var i live. MEN hvis far var syk og dement, så er det faktisk mulig å bestride arven likevel. Hvis verdier ble overført uten at far var i stand til å forstå hva som skjedde, selv om han har skrevet under, så er det fullt mulig det er ugyldig. Ulempen er jo at det kan bli dyrt å få gjort noe med, men jeg ville kanskje undersøkt nærmere hva som har skjedd. Det er ikke riktig av stemor og ev barn å utnytte mannen slik.

Anonymkode: 3ee80...f7d

Det vet advokaten, så endringene er nok gjort før han ble så dement at han ikke var juridisk tilgjengelig.

Føler med deg, ts, spesielt den emosjonelle siden av dette.

[Biloba]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mamma og stefar har satt absolute alt over på min mamma. Hun eier hus og bil. Alt står i hennes navn alene. Dette har de gjort fordi datteren til min stefar ikke skal arve noe som helst etter han. Min stefar har aldri snakket med denne datteren. Null niks kontakt.

De har også skrevet testamente om at den som lever lengst skal bli boende i huset frem til den også dør.

Dermed arver jeg og søstra mi 50/50.

Anonymkode: 381ae...660

Du vinner økonomisk, men for et bedritent menneske din far er. Og din mor. Og du og din søster. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Biloba skrev:

Du vinner økonomisk, men for et bedritent menneske din far er. Og din mor. Og du og din søster. 

Stiller meg 110% bak den. Vet om en familie der søsknene ikke snakker med hverandre lenger, pga relativt små verdier. Gikk også til sak mot søsknene til moren, fordi de tolket testamentet som om deres gren skulle ha mer enn de anfre. Drittfolk  

Anonymkode: 76d99...cac

[Jus sanguinis]

12 timer siden, Kattugla skrev:

Det virker jo dessverre som at problemet her er at alt står i enkens navn slik at det er ikke noe å arve for ts.. 

Hvilket ikke kunne skjedd uten fars viten og vilje såfremt han ikke ble manipulert etter at han ble senil. Uansett har trådstarter svært god grunn for å føle seg sviktet. Sånne ting synes jeg er direkte kvalmt!

 

[Akay]

Det som nok har skjedd her er at de har satt alt over på stemoren til ts mens avdøde far enda har vært i live.

Da er det rett og slett ingenting å arve. Ts vil heller ikke ha noe fremtidig arv da det ikke er nødvendig å sitte i uskiftet bo. Uskiftet bo måtte uansett ts som arving ha måttet skrive under på men det er en løsning som kun er relevant for at gjenlevende part skal slippe å måtte selge hus og hjem for å betale ut arven.

Dersom det ikke finnes testamente som tilsier at ts skal ha noe av arven her så er nok hun blitt "lurt" på en lovlig måte.

Min familie er i noenlunde samme situasjon. En av mine foreldre har barn fra før og er veldig syk. Mens den parten fremdeles er i live så er nå hus ført over på den andre parten slik at deres felles barn skal arve og ikke den andre som det forøvrig aldri har vært kontakt med. 

Lurer du på noe angående arv ts så er du velkommen til å send meg en melding. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Akay skrev:

Det som nok har skjedd her er at de har satt alt over på stemoren til ts mens avdøde far enda har vært i live.

Da er det rett og slett ingenting å arve. Ts vil heller ikke ha noe fremtidig arv da det ikke er nødvendig å sitte i uskiftet bo. Uskiftet bo måtte uansett ts som arving ha måttet skrive under på men det er en løsning som kun er relevant for at gjenlevende part skal slippe å måtte selge hus og hjem for å betale ut arven.

Dersom det ikke finnes testamente som tilsier at ts skal ha noe av arven her så er nok hun blitt "lurt" på en lovlig måte.

Min familie er i noenlunde samme situasjon. En av mine foreldre har barn fra før og er veldig syk. Mens den parten fremdeles er i live så er nå hus ført over på den andre parten slik at deres felles barn skal arve og ikke den andre som det forøvrig aldri har vært kontakt med. 

Lurer du på noe angående arv ts så er du velkommen til å send meg en melding. 

Og det synes du er helt ok?

Anonymkode: c8aa9...07d

[Akay]

Tja... Er ikke min jobb å mene noe om det.. Ikke min avgjørelse men ja.. Jeg synes egentlig at det er greit med tanke på at den andre personen her kommer til å miste både hus og hjem når den andre personen faller bort hvis ikke. Ei heller har det vært kontakt mellom personen og barn siste 45 år.. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor og far er ikke sammen. Han har ny kone og familie. De siste årene har far vært veldig syk og blitt senil. Han døde i år og jeg har fått brev om at det er ikke noe å arve. Han eier ingenting og alt står i konens navn. Jeg har fått advokat til å se på det, men alt er på stell. De hadde hus, hytte, tomter, båt, biler ect. Jeg kjenner meg veldig skuffet at det er mulig. Kan ikke se for meg at hun sitter med så mye gjeld på alt nå at det ikke er noe igjen etter han. Jeg føler egentlig at det er noe som har skjedd for at jeg ikke skulle arve noe. Føler nok en gang at "hatet" min stemor har for meg er bekreftet nok en gang. Jeg kom i begravelsen alene og det var kun ukjente som snakket til meg. Jeg har greit forhold til mine søsken, men det føltes ut som de måtte velge side akkurat den dagen. Jeg orket ikke å delta i selskapet etter på og dro rett hjem da begravelsen var over. Føler meg egentlig veldig sviktet.

Anonymkode: 996ef...19b

Du har vært hos advokat, han har sannsynligvis gjort jobben sin, og undersøkt saken grundig for deg. Der er ikke noe å arve. Hva ønsker du å oppnå med denne tråden? 

Hva handler arv om, i bunn og grunn? Neppe om å tilegne seg døde ting av verdi eller pengesummer, men om følelser. Sårede følelser fordi man ikke føler seg nok elsket, nok verdsatt til å få materielle ting man egentlig ikke har bruk for. At her er sårede følelser kommer og frem i måten begravelsen beskrives. 

Selskap etter en begravelse, vil jeg aldri se på tilstellningen som. Det er et minnesamvær med en matbit til, ikke et hyggelig selskap for familien. 

Stikk fingeren i jorden, ts, og innse realitetene og kom deg videre i livet ditt. Slik du beskriver situasjonen har der ikke vært noen kalitetskontakt, men bare sårede følelser. 

Anonymkode: 6674a...a54

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det synes du er helt ok?

Anonymkode: c8aa9...07d

Rent instinktivt vil de fleste føle at dette er veldig galt, men husk at det kan finnes årsaker og historie her som vi ikke aner noe om. Jeg har også alltid tenkt at det eneste rettferdige er å dele på krona likt mellom arvingene, uansett, helt til en samtale i familien som fikk meg til å se at det kan finnes grunner til å gjøre det annerledes.

Min bror har tegnet en egen livsforsikring for sine særkullsbarn, og vurderer eller så føre mest mulig over på sin nye kone (nye og nye, de har vært gift i 18-19 år tror jeg). Dette etter en veldig bitter skilsmisse der barna endte opp på mors side, og deretter kun har tatt kontakt da siste besteforelder lå på dødsleiet (for å høre om penger selvfølgelig). Ved skilsmissen ga min bror bort et hus til sin eks, han har betalt bidrag til barna var over 20, og han har satt av en million til dem hver i livsforsikringen. Han er tross alt faren deres. Men utenom det vil de holdes helt utenfor, fordi det ellers kommer til å bli konflikt- og fordi min bror mener at det er begrenset hvor mye mer han skylder voksne mennesker som tross alt nekter å ha noe med ham å gjøre. Jeg var i utgangspunktet skeptisk, men skjønner faktisk tankegangen.

Dette er bare en historie, det finnes sikkert hundrevis av andre. Selv om jeg håper de fleste familieforhold er mer harmoniske enn som så!

At TS helt uforvarende blir skjøvet ut i kulden, uten at det har vært store og dramatiske ting som har skjedd i forkant, synes jeg er  trist. Hadde jeg vært et av søsknene som "tjente" på utestengelsen tror jeg faktisk at jeg ville skjaltet ut en del av "min" arv og gitt videre, av rent prinsipp.

Anonymkode: 412e3...0c5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har vært hos advokat, han har sannsynligvis gjort jobben sin, og undersøkt saken grundig for deg. Der er ikke noe å arve. Hva ønsker du å oppnå med denne tråden? 

Hva handler arv om, i bunn og grunn? Neppe om å tilegne seg døde ting av verdi eller pengesummer, men om følelser. Sårede følelser fordi man ikke føler seg nok elsket, nok verdsatt til å få materielle ting man egentlig ikke har bruk for. At her er sårede følelser kommer og frem i måten begravelsen beskrives. 

Selskap etter en begravelse, vil jeg aldri se på tilstellningen som. Det er et minnesamvær med en matbit til, ikke et hyggelig selskap for familien. 

Stikk fingeren i jorden, ts, og innse realitetene og kom deg videre i livet ditt. Slik du beskriver situasjonen har der ikke vært noen kalitetskontakt, men bare sårede følelser. 

Anonymkode: 6674a...a54

Det kan bli et særdeles dyrt råd, man bør i slike saker få en annen advokats vurdering også. Det koster litt, men kostnaden ved å ikke gjøre det kan bli mye større hvis det likevel skulle vise seg at det finnes arv. I slike saker er det så absolutt verdt å få en andrehånds vurdering av saken, gjerne fra en advokat som ikke bor på hjemstedet (mindre sannsynlighet for at advokaten kjenner noen av partene). 

Selvsagt handler arv også om følelser, og du har null grunnlag for å hevde at ts og faren ikke har hatt noe særlig kontakt, tvert imot så tyder jo innlegget på at de har hatt mer normal kontakt og at det ikke var noen opplagt grunn til at ts skulle utelates fra arveoppgjøret. Da er det selvfølgelig naturlig å sitte igjen med følelser som dette, og hvis det ikke var noen opplagt grunn til at man ikke tilgodeses i det hele tatt (som konflikter, brudd i familien etc.) så undersøker man selvfølgelig det. 

Så før man stikker fingeren i jorda så undersøker man en gang til om det er noe som kan gjøres, for her er det altså ting som tyder på at stemor har grafset til seg. 

I sånne prosesser må man rett og slett være litt tøff, selv om det kan føre til konflikter. Andre kommer til å være det, så er man det ikke selv blir man overkjørt. Spis eller bli spist som det heter, som i naturen ellers handler det om å sørge for å ta sin andel av ressursene til seg og sine. Og jeg vet jeg ville vært nådeløs. 

Anonymkode: db64e...89e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rent instinktivt vil de fleste føle at dette er veldig galt, men husk at det kan finnes årsaker og historie her som vi ikke aner noe om. Jeg har også alltid tenkt at det eneste rettferdige er å dele på krona likt mellom arvingene, uansett, helt til en samtale i familien som fikk meg til å se at det kan finnes grunner til å gjøre det annerledes.

Min bror har tegnet en egen livsforsikring for sine særkullsbarn, og vurderer eller så føre mest mulig over på sin nye kone (nye og nye, de har vært gift i 18-19 år tror jeg). Dette etter en veldig bitter skilsmisse der barna endte opp på mors side, og deretter kun har tatt kontakt da siste besteforelder lå på dødsleiet (for å høre om penger selvfølgelig). Ved skilsmissen ga min bror bort et hus til sin eks, han har betalt bidrag til barna var over 20, og han har satt av en million til dem hver i livsforsikringen. Han er tross alt faren deres. Men utenom det vil de holdes helt utenfor, fordi det ellers kommer til å bli konflikt- og fordi min bror mener at det er begrenset hvor mye mer han skylder voksne mennesker som tross alt nekter å ha noe med ham å gjøre. Jeg var i utgangspunktet skeptisk, men skjønner faktisk tankegangen.

Dette er bare en historie, det finnes sikkert hundrevis av andre. Selv om jeg håper de fleste familieforhold er mer harmoniske enn som så!

At TS helt uforvarende blir skjøvet ut i kulden, uten at det har vært store og dramatiske ting som har skjedd i forkant, synes jeg er  trist. Hadde jeg vært et av søsknene som "tjente" på utestengelsen tror jeg faktisk at jeg ville skjaltet ut en del av "min" arv og gitt videre, av rent prinsipp.

Anonymkode: 412e3...0c5

Dette er da ikke helt sammenlignbart, her har jo broren din latt rett være rett og har jo faktisk satt over huset og en mill til hver av barna til den "gamle" grenen av familien, så her vil det jo normalt sett ikke være grunn til noen splittelse eller konflikt når arveoppgjøret en dag kommer. 

Men noe slikt er tydeligvis ikke tilfellet i ts' familie, og da bør man på alle måter undersøke en gang til om alt har gått rett for seg. 

Anonymkode: db64e...89e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan bli et særdeles dyrt råd, man bør i slike saker få en annen advokats vurdering også. Det koster litt, men kostnaden ved å ikke gjøre det kan bli mye større hvis det likevel skulle vise seg at det finnes arv. I slike saker er det så absolutt verdt å få en andrehånds vurdering av saken, gjerne fra en advokat som ikke bor på hjemstedet (mindre sannsynlighet for at advokaten kjenner noen av partene). 

Selvsagt handler arv også om følelser, og du har null grunnlag for å hevde at ts og faren ikke har hatt noe særlig kontakt, tvert imot så tyder jo innlegget på at de har hatt mer normal kontakt og at det ikke var noen opplagt grunn til at ts skulle utelates fra arveoppgjøret. Da er det selvfølgelig naturlig å sitte igjen med følelser som dette, og hvis det ikke var noen opplagt grunn til at man ikke tilgodeses i det hele tatt (som konflikter, brudd i familien etc.) så undersøker man selvfølgelig det. 

Så før man stikker fingeren i jorda så undersøker man en gang til om det er noe som kan gjøres, for her er det altså ting som tyder på at stemor har grafset til seg. 

I sånne prosesser må man rett og slett være litt tøff, selv om det kan føre til konflikter. Andre kommer til å være det, så er man det ikke selv blir man overkjørt. Spis eller bli spist som det heter, som i naturen ellers handler det om å sørge for å ta sin andel av ressursene til seg og sine. Og jeg vet jeg ville vært nådeløs. 

Anonymkode: db64e...89e

Det du her mer enn antyder er at advokaten ts har vært hos, opptrer i strid med retningslinjene for god advokatskikk og kan ha vært partisk. Det lyser misstillit ut av innlegget ditt. 

Her er og flere som har en helt klar oppfatning av at arv og eiendler kan skjevdeles. Skjevdelt arv kan bestrides, rettslig. Man kan nemligmikke i Norge overføre alle eiendeler til en ektefelle når en har livsarvinger. 

I ts sin sak, trådens tema, er der ting som skurrer. 

Anonymkode: 6674a...a54

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er da ikke helt sammenlignbart, her har jo broren din latt rett være rett og har jo faktisk satt over huset og en mill til hver av barna til den "gamle" grenen av familien, så her vil det jo normalt sett ikke være grunn til noen splittelse eller konflikt når arveoppgjøret en dag kommer. 

Men noe slikt er tydeligvis ikke tilfellet i ts' familie, og da bør man på alle måter undersøke en gang til om alt har gått rett for seg. 

Anonymkode: db64e...89e

Neida, det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Det var mer ment som en kommentar til de mange raske fordømmelsene om at å holdes utenfor alltid er sjokkerende og moralsk galt- da må man huske på at man ikke alltid har hele historien.

Men sammenligningsverdien til TS historie, som handler om vilkårlig/gjerrig/urettferdig forfordeling, er ikke så stor. Jeg er helt enig i at det kan lønne seg for TS å la en advokat gjennomgå saken (hvis ikke da søsknene er så redelige at de gjør opp seg imellom).

Anonymkode: 412e3...0c5

[Biloba]

24 minutter siden, Akay skrev:

Tja... Er ikke min jobb å mene noe om det.. Ikke min avgjørelse men ja.. Jeg synes egentlig at det er greit med tanke på at den andre personen her kommer til å miste både hus og hjem når den andre personen faller bort hvis ikke. Ei heller har det vært kontakt mellom personen og barn siste 45 år.. 

Når det aldri har vært kontakt med far og barn så betyr det at far har sviktet. Fra fødsel, eller fra barnet var gammelt nok til å kunne ta en avgjørelse om å ha kontakt uten å involvere moren.

Far til ts har også mye mer enn halvdelen av et hjem. De hadde hus, hytter, biler, tomter. Stemoren hadde altså ikke måttet bli hjemløs.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du her mer enn antyder er at advokaten ts har vært hos, opptrer i strid med retningslinjene for god advokatskikk og kan ha vært partisk. Det lyser misstillit ut av innlegget ditt. 

Her er og flere som har en helt klar oppfatning av at arv og eiendler kan skjevdeles. Skjevdelt arv kan bestrides, rettslig. Man kan nemligmikke i Norge overføre alle eiendeler til en ektefelle når en har livsarvinger. 

I ts sin sak, trådens tema, er der ting som skurrer. 

Anonymkode: 6674a...a54

Så lenge man er ved sine fulle fem kan man gjøre akkurat hva man vil med sine egne penger mens man lever. Man kan ikke testamentere alt til ektefelle og gjøre barn arveløse når man dør, men man har full anledning til å overføre alle eiendeler til ektefellen mens man enda lever. Verdiene blir ikke arv før man dør, og ingen er derfor bundet av arveloven mens de fremdeles er i live og ved sine fulle fem. 

Jeg sier ikke det er en bra ting å gjøre (selv om det kan finnes tilfeller der det er helt forståelig), men det er fullt lovlig. 

(Jeg forutsetter selvsagt at det ikke er odel inne i bildet. Da er det helt egne lover og regler som kommer inn.)

Anonymkode: 431e1...cb1

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du her mer enn antyder er at advokaten ts har vært hos, opptrer i strid med retningslinjene for god advokatskikk og kan ha vært partisk. Det lyser misstillit ut av innlegget ditt. 

Her er og flere som har en helt klar oppfatning av at arv og eiendler kan skjevdeles. Skjevdelt arv kan bestrides, rettslig. Man kan nemligmikke i Norge overføre alle eiendeler til en ektefelle når en har livsarvinger. 

I ts sin sak, trådens tema, er der ting som skurrer. 

Anonymkode: 6674a...a54

Hva er det som skurrer i ts sitt innlegg da? Slik jeg forstår det så er det ikke oppgitt noen åpenbar grunn til at denne skjevdelingen skulle funnet sted, ikke nevnt konflikter med far eller lignende.

Nei, innlegget lyser ikke mistillit, bare en erkjennelse av at ting faktisk ikke alltid foregår helt korrekt her i verden. Om advokaten har utøvd god advokatskikk eller ikke er det nok ikke grunnlag for å si noe om ut fra det som er oppgitt i åpningsinnlegget, men det kan være ting advokaten ikke har tenkt på eller oversett, og på et mindre sted så kan du faktisk ikke avfeie sannsynligheten for at advokaten kjenner noen av de involverte, og det er nettopp derfor man bør få en advokat som ikke bor på hjemstedet til å se over saken på nytt. En advokat er heller ikke ufeilbarlig, rent objektivt er andrehåndens øyne alltid en god forsikring mot at ting går korrekt for seg. 

Er det noe jeg har lært så er det at mange vil grafse til seg når det er verdier involvert, og det kan ha skjedd her. Dersom man da ikke tar skjeen i egen hånd og undersøker saken nøye på nytt så blir man altså overkjørt. 

Sånn generelt når det gjelder saksbehandling der det er diverse krav involvert, ville du godtatt en saksøkers fremstilling av deg sånn uten videre? Ville du uten videre godtatt forsikringsselskapets avslag når du ellers mener du har ting på det rette i en pågående forsikringssak? Nei? Da bør man ikke gjøre det i arveoppgjør heller. 

Anonymkode: db64e...89e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Det var mer ment som en kommentar til de mange raske fordømmelsene om at å holdes utenfor alltid er sjokkerende og moralsk galt- da må man huske på at man ikke alltid har hele historien.

Men sammenligningsverdien til TS historie, som handler om vilkårlig/gjerrig/urettferdig forfordeling, er ikke så stor. Jeg er helt enig i at det kan lønne seg for TS å la en advokat gjennomgå saken (hvis ikke da søsknene er så redelige at de gjør opp seg imellom).

Anonymkode: 412e3...0c5

Nei, det er ikke alltid umoralsk og galt, men nå må man jo ta utgangspunkt i det ts skriver, det er ikke oppgitt noen åpenbar grunn til at hun skulle blitt utelatt helt. 

Anonymkode: db64e...89e