Babymas og annet ræl

[Weebs]

Bra triks med å gjemme papiret på sjokoladen! Den skal jeg notere meg  Kanskje hun mi blir like lite glad i sjokolade som meg, lov å håpe  

Det er ikke så lett å forstå at det ligger en baby i magen, det er jo egentlig et helt sjukt konsept  

[A4-livet]

Usikker på hvor mye jr skjønner av baby i magen, men han har hvertfall sluttet å si at han og pappaen også har baby i magen Jeg sier alltid til jr at smågodtet i butikken ikke er til å spise, nå forrige gang sa han at det var bestefar sitt (etter at han fant en pose med vin gummi på hytta som vi sa at var bestefar sin). Kjekt at han var enig om at vi ikke skulle ha da  

Og jeg syns lillebror skal hete det du skrev på snap her om dagem

[sitronkake]

8 timer siden, Weebs skrev:

Bra triks med å gjemme papiret på sjokoladen! Den skal jeg notere meg  Kanskje hun mi blir like lite glad i sjokolade som meg, lov å håpe  

Det er ikke så lett å forstå at det ligger en baby i magen, det er jo egentlig et helt sjukt konsept  

Det trikset var gull! Det kunne ligge en uåpnet sjokoladeplate midt på bordet uten at han reagerte. Those days are over, nå lukter han sjokoladen på en mils avstand  

Sykt konsept ja, skjønner det nesten ikke selv engang jeg  
 

6 timer siden, A4-livet skrev:

Usikker på hvor mye jr skjønner av baby i magen, men han har hvertfall sluttet å si at han og pappaen også har baby i magen Jeg sier alltid til jr at smågodtet i butikken ikke er til å spise, nå forrige gang sa han at det var bestefar sitt (etter at han fant en pose med vin gummi på hytta som vi sa at var bestefar sin). Kjekt at han var enig om at vi ikke skulle ha da  

Og jeg syns lillebror skal hete det du skrev på snap her om dagem

Hender at "den er dama sin" fungerer her også (som i dama i butikken). Men mamma har skjemt ham bort ved å kjøpe Kinderegg til ham, og de er tydeligvis IKKE noen andre sine enn hans  

Og ja, det synes du vel  Mannen er ikke enig dessverre, så foreløpig ser det ut til at jeg må gi slipp på det forslaget også. Hmf.  

 

Nei, skulle jeg dratt og hentet han derre sniken i barnehagen a? Det er ulempen med å "bare legge fra seg ting inne" før jeg tar bilen videre til barnehagen, jeg har en tendens til å ta 5 minutter på sofaen for å slappe av litt.. og når huset er heelt stille og sofaen er god, så er dørstokkmila lang gitt  

[Pentu]

Lille liker ikke sjokolade, det er ganske greit egentlig. For hver gang svigers reiser noen sted så har de med seg sjokolade hjem til henne. Den spiser foreldrene 

[Småkjekset]

E elsker alt som er søtt og godt, men hun vet at vi bare skal ha det til helg. Var mye greiere når hun var mindre, da kunne jeg kjøpe det akkurat når det måtte passe. Men nå får jeg et forklaringproblem overfor henne om jeg f.esk skulle ta med en sjokolade en onsdag. "Ehh, mamma.. Det er ikke lørdag i dag!" Dette har hendt flere ganger, til glede for alle andre på butikken

[Beccy87]

Det med godteripapir var jo en genial ide! 
Den skal jeg huske lenge! 

Også en føflekkbaby som heter Thea da, så søt han er! 
Har tenkt litt på om min forstår noe av baby i magen, men det tror jeg virkelig ikke han gjør enda. 

[sitronkake]

6 timer siden, Pentu skrev:

Lille liker ikke sjokolade, det er ganske greit egentlig. For hver gang svigers reiser noen sted så har de med seg sjokolade hjem til henne. Den spiser foreldrene 

Bra unge  Mini her er dessverre altfor glad i sjokolade, så han kaster seg over alt han blir tilbudt. Jeg og mannen holder det på et minimum, men han har noen besteforeldre som han antageligvis bare forbinder med "masse sjokolade hele tiden"  
 

5 timer siden, Småkjekset skrev:

E elsker alt som er søtt og godt, men hun vet at vi bare skal ha det til helg. Var mye greiere når hun var mindre, da kunne jeg kjøpe det akkurat når det måtte passe. Men nå får jeg et forklaringproblem overfor henne om jeg f.esk skulle ta med en sjokolade en onsdag. "Ehh, mamma.. Det er ikke lørdag i dag!" Dette har hendt flere ganger, til glede for alle andre på butikken

Haha  Mini her har heldigvis ikke koll på dagene, det er så vidt han skjønner konseptet helg. Og så er han ganske lett å avlede, så om jeg har lyst på noe godt klarer jeg fint å få oppmerksomheten hans over på noe annet i noen sekunder så jeg kan snike det ubemerket med meg i handlekurven  
 

2 timer siden, Beccy87 skrev:

Det med godteripapir var jo en genial ide! 
Den skal jeg huske lenge! 

Også en føflekkbaby som heter Thea da, så søt han er! 
Har tenkt litt på om min forstår noe av baby i magen, men det tror jeg virkelig ikke han gjør enda. 

Det trikset er helt nydelig  

Nå husker jeg ikke hvor gammel Trollet er sånn i farta, men han har vel såvidt bikket ett?  Isåfall er det ikke rart om han ikke skjønner noe (no offence), Mini her har jo fylt to og har ikke peiling  Lurer på hvordan han reagerer når magen virkelig popper, og man kan se og kjenne liv skikkelig på utsiden!

[Strikkesokken]

Syns Thea var et fint navn, jeg 

[sitronkake]

På 28. september 2016 den 21.47, Strikkesokken skrev:

Syns Thea var et fint navn, jeg 

Absolutt et veldig fint navn! Vet det står på lista til en venninne av meg som venter jente, så mulig Mini får oppfylt ønsket sitt om en baby Thea likevel  

[sitronkake]

Hallo dagbok! Har vært litt fraværende de siste dagene jeg. Misunner de som kan gå gjennom en hel graviditet uten nevneverdige plager, for kroppen min takler tydeligvis ikke det derre babylagings-greiene ass  I tillegg til all kvalmen og spyinga kjenner jeg at disse graviditets-hormonene dessverre tukler med psyken min. Var hos legen på onsdag og som jeg sa til henne; hadde jeg hatt termin neste uke og skulle fått en baby da tror jeg at jeg hadde gått på en skikkelig smell. Jeg var ganske langt nede etter å ha fått Mini, og jeg kjenner på kroppen at hvis jeg ikke gjør noe nå, så er det rett tilbake dit. Så da ble det nesten 100% sykemelding og henvisning til psykologtime  Jeg har egentlig ikke lyst jeg. Jeg hater å snakke med folk om at jeg ikke har det bra! Men jeg orker ikke en ny runde sånn som jeg hadde med Mini, iallefall ikke når jeg har han å ta hensyn til også. En liten negativ update fra meg her altså. Kommer sterkere tilbake. Æsj. Det her var skummelt å skrive. Jeg lukker øynene og trykker på svar-knappen 

[Småkjekset]

Det er ikke noen lett situasjon når man vet hvordan det var forrige gang med Mini og man ikke ønsker det igjen. Bare det at du ser det er veldig positivt! Den første veien til endring er å se at det er noe som kan endres på.

Etter søsteren min døde i fjor måtte jeg gå til psykolog. Jeg følte at jeg var adskilt fra kroppen og at jeg satt utenfor å så inn på meg selv og situasjonen rundt oss. Jeg hadde sanne tanke som deg at jeg ikke liker å snakke med folk når jeg ikke har det bra, men det var visst ikke et problem når jeg først fikk begynt å snakke! For min del hjalp det veldig, og jeg håper at det gjør det for deg også

Ta vare på deg selv

 

[Gjest Grastusta]

Jeg hadde ikke depresjon med T, men det var likevel en tøff start, og jeg gledet meg IKKE til noen ny barselstid. Er så glad for at jeg nevnte det for jordmor, at hun tok skikkelig tak i det og at vi sammen la en plan for barselstida. Bare følelsen av å være sett og at det fantes en beredskap var gull verdt og fikk meg til å senke skuldrene. 

Psykolog er lurt og bra! Bruk timene som du selv har behov for! Klem til deg, det er modig å sette ord på det!  

[A4-livet]

Så bra du tør å si fra! Tror alt for mange bare lar det rusle og gå, og plutselig går man på en kjempesmell og får en like dårlig barseltid med nr to. Og det er sikkert lettere å snakke med en psykolog om at du ikke har det bra enn mannen, venninner og familie. Ovenfor de andre vil man jo ikke fremstå sutrete mens hos en psykolog er du der nettopp for å få ut gørr og vonde tanker

[Weebs]

Hallo, hallo! Nå har ikke jeg født før, men jeg føler det er blitt mye mer åpent om at barseltiden ikke er en dans på roser, og at mange går på alle slags smeller. Jordmoren jeg går til er i hvert fall veldig opptatt av det og har nevnt det flere ganger. Så det å snakke om det hos en psykolog er helt sikkert kjempebra. Dette klarer du!  

[Gjest Ludodama]

Det er ikke noe særlig å få de hormonene til å tulle med hodet, jeg tok tidlig kontakt med fastlegen sjøl for henvisning da det tok helt av fra første trimester. Jeg skjønte jo at det ikke var rasjonelt, men det tok så overhånd at jeg synes det var skummelt og veldig vanskelig å løse bare med litt "slapp av og tenk positive tanker". Men jeg synes det hjalp å snakke med noen underveis, og bare være ærlig til de nærmeste venninnene om hvordan jeg hadde det. Ikke sånn at jeg bretta ut, men om enkelte av dem spurte i detalj svarte jeg ærlig om hva som skjedde inni hodet mitt. Og de bare  

Problemet da med å bli fysisk dårlig og er jo at man blir mye innendørs og sofa/sengeliggende, og det kødder ordentlig til med ting og tang. Den "veggen" etter fødsel fremstår jo som en ferie i forhold, liksom. Og det var veldig rart, for jeg kunne faktisk kjenne mentalt og fysisk at hormonene forsvant med fødselen - helt merkelig. Husker jeg kommenterte på barsel at det var akkurat som om en sånn blytung sky innvendig bare forsvant idet man trødde ungen ut   

Jeg har troa på å få noen å snakke med, og at man bare er litt åpen til de nærmeste om ting. Det gjør det mindre skummelt, synes jeg. 

Men det er veldig tungt når det står på, uten tvil! 

Og heldigvis at det jo går over, for nå kan jeg ikke helt se for meg at det skulle skje igjen - nettopp fordi det jo er nokså fjernt fra hvordan man ellers vanligvis har det. Heldigvis! 

[Leopanter]

Millioner av klemmer!  

Gå til den psykologen og se på det som en jobb som bare må gjøres, for deg, for babyen og for hele familien. Det er det viktigste du gjør nå.

Alle gode tanker  God bedring!

[Beccy87]

Så bra at du tak i det og får noen å prate med (selv om du synes det er vanskelig og nesten ikke vil). 
Jeg har tenkt de samme tankene selv.. 

Håper du kommer deg opp igjen og god bedring med alle plagene du sliter med. 

[sitronkake]

Takk for gode ord og egne erfaringer, @Småkjekset @Grastusta @A4-livet @Weebs @Ludodama @Leopanter @Beccy87

Prøvde meg egentlig på å sitere alle, men orket ikke fra mobil  Jeg har ikke fingre som er designet for mobiltastatur ass, trykker feil heele tiden og blir like irritert hver gang. Jeg var ganske ram på tastaturet på min Nokia 3330 en gang i min ungdom da. Lol, som kidsa på jobb ville sagt (les: de som er født godt utpå 90-tallet ). 

Anywho. Til mitt forrige innlegg. Jeg er ikke helt sånn ute og kjøre altså, men jeg merker godt at jeg er innmari sliten om dagen og litt for likegyldig til hele prosjekt baby. Sånn helt rasjonelt vet jeg jo at det kommer en baby i februar. Jeg har begynt å planlegge innkjøpene vi trenger, tar bilde av magen, diskuterer navn med mannen.. men følelsesmessig så føler jeg meg rett og slett ikke helt med. Når jeg sier til folk at jeg "gleder meg til februar", så vet jeg liksom ikke helt om jeg egentlig mener det. Og bare tanken på en helt ny hjelpesløs krabat gir meg egentlig litt panikk. Jeg håper at det hjelper å snakke med noen om det, og så håper jeg at det er lettere å åpne seg for en utenforstående  

Jeg er forsåvidt åpen med mannen om at jeg føler meg litt nede om dagen, og han gir meg jo masse medfølelse. Men som den gladlaksen han er så skjønner han ikke at man kan være nedfor tilsynelatende uten grunn, så det skorter jo litt på forståelsen. Og så er det jo enkelte følelser jeg ikke er så gira på å sette ord på overfor ham. Tror ikke han blir så glad for å høre at det av og til kjennes ut som jeg bare har lyst til å pakke kofferten og dra langt avgårde liksom..  

Og som du sier @Ludodama, så hjelper det ikke på humøret når man er dritdårlig og må bruke halve lørdagen på å hvile fordi man var på jobb to dager på rad denne uka. Jeg blir litt småsprø bare av å være så slækk og måtte porsjonere ut kreftene hele tiden. Åkei, der bikket jeg over i skikkelig klaging. Det her går jo faktisk over. 

Jeg håper uansett at det hjelper å snakke med noen som ikke kjenner meg. Jeg synes jo det er mye lettere å snakke om det her enn med mine nærmeste venninner, selv om noen av dere vet sånn litt hvem jeg er iallefall  Vi får se. Kommer nok med en oppdatering! 

Endret 1. oktober 2016 av sitronkake

[sitronkake]

Mini har sin første natt i juniorseng i natt! So far, so good. Godt han har et bra sovehjerte, for nå har kidsa hos naboen fest, spiller høy musikk, ler og roper. Føler meg som DEN gamle, bitre kjerringa som håper at de gir seg snart  Det er litt hyggelig når de spiller sanger jeg liker da. Haha.

Svigerfar er på besøk denne helgen, og jeg kjenner at preggishormonene herjer. Han var da vitterlig ikke så irriterende før?!  Han hører til den delen av mannens slekt som jeg nevnte i dagboka til @Leopanter; den delen som er høylytte, brautende, snakker høyt, ler enda høyere og avbryter i det vide og brede. Får helt fnatt av sistnevnte, han avbryter meg jo HELE tiden, og så ender det med at vi snakker om hans ting i stedet (i den familien løser de problemet med å snakke høyere og høyere, helt til folk hører på deg igjen  Jeg er liksom ikke helt er ennå. Men når jeg ser på den ene inngiftede tanta, så er det nok en viss fare for at jeg ender opp der om en sånn 20 år eller så). Og så drar han minst to dårlige spøker eller ordspill i timen, og så ler han og mannen høyt hver gang.  

Jeg er glad han skal hjem i morgen altså. Om ikke annet så synes han det er helt fantastisk å henge med Mini, så jeg og mannen har fått unna litt diverse husrelatert støffs mens han har lekt med poden. Ikea-tur, bodrydding, sortering av Minis gamle klær..  Kjenner at dagen har gjort godt for sjela, men ikke for kroppen gitt. Rompa og den ene hofta verker, jeg har hatt helt vilt mye kynnere i dag og det kjennes ut som jeg har prøvd å løpe maraton. Nå skal jeg sove i en million timer, og i morgen har jeg ingen planer annet enn kinotur med jentene. Deilig! 

[Carouselle]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg sa senest under fødselen (til jordmor som prøvde å muntre meg opp da jeg skrek i smerte) at jeg ikke gledet meg til babyen var ute. Det var en forferdelig ting å si noen timer før du skal møte barnet ditt, men selv under fødselen så hadde jeg veldig blandede følelser til hele graviditeten og den nye verdensborgeren. Så det er fint at du kjenner igjen tegnene og kan få hjelp i tide før det eskalerer Jeg kunne ønske jeg var mer frempå og ba om hjelp tidligere så jeg slapp å gå rundt med alle de vanskelige og vonde tankene i graviditeten og under fødselen! 

Jeg hadde også en trøblete barseltid (og graviditet) hvor jeg var deprimert, og selv om det var andre forhold og tilstander som utløste det sist så er jeg skremt over hvor fort de samme følelsene kom snikende denne gangen også. Selv om jeg har vært veldig innstilt på å kose meg med både graviditet og barseltid! Det er ikke så lett å tvinge seg selv til å ha det kos når tankene tar litt andre retninger.. 

Jeg er sikker på at det hjelper å få snakket ut med noen utenforstående Det er ikke alltid så lett å være ærlig med det man føler rundt de man kjenner, spesielt ikke når man har følelser man ikke bør ha eller man ikke møter forståelse. Håper du får en fin person du kan åpne deg for og som hjelper deg over kneika