Ditt verste jobbintervju.

[AnonymBruker]

Jeg ble bedt om å si tre negative ting om meg selv. Jeg nevnte blant annet at jeg kan være litt klomsete. To minutter senere klarte jeg å velte kaffekoppen over mac'n til intervjueren. Jeg fikk ikke jobben nei! 

Anonymkode: 3c41e...28f

[lille_fiol]

Den 13.7.2016 at 22.47, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å grine på intervju. Skikkelig stor-hulking. 

Var midt i en ganske stygg nedbemanningsprosess på min daværende jobb. Sjefene brukte stygge og tidvis ulovlige metoder for å få de ansatte til å "frivillig" si opp. Prosessen hadde vart i noen ukers tid og jeg var mentalt helt utkjørt.

Hadde (i hemmelighet) ordnet meg et jobbintervju til en tilsvarende stilling hos konkurerende firma på ettermiddagen. På formiddagen samme dag hadde jeg "ansattsamtale" (for femte gang på to uker) hvor tre høye herrer fra hovedkontoret fortalte meg at om jeg ikke selv sa opp jobben frivillig, så ville de gjøre jobbhverdagen min til et så helvete at jeg ville knekke under presset og de kunne med rette si meg opp, eller se meg forsvinne for alltid ut i langtidssykemelding. Ut skulle jeg, og de ville bruke alle metoder.

Så hadde jeg jobbintervju noen timer senere, og var helt ødelagt i hodet. Jeg var så utmattet at jeg kunne sovnet stående. Svarte helt ærlig og upyntet på alle spørsmål, for jeg var så sliten og likegyldig til alt. Så spurte intervjueren, som var en kjempesøt og varm dame på min mors alder, om et eller annet helt trivielt (hva katten min het eller noe slikt). Og noe brast inne i meg. Jeg begynte å skikkelig grine og klarte bare ikke slutte. Vakke sjangs på at det ble noe ordnings på meg. 

Fikk ikke jobben. Men hun ringte meg en uke senere og tilbød meg en BEDRE jobb i en helt annen stilling som de ikke hadde lyst ut. Gikk opp 100K i lønn og fikk en langt mer givende og utfordrende jobb. 

Anonymkode: ee8a4...430

Så kjekt å høre at det ordnet seg for deg!  Din gamle arbeidsplass hørtes forferdelig ut!

[AnonymBruker]

Var på jobbintervju hos et stort og anarkjent etreprenørfirma. Jeg hadde søkt på to jobber hos de og fikk beskjed om at jeg skulle på intervju for stilling X, men da jeg kom der begynte de å snakke om at jeg skulle jo intervjues for stilling Y. De nektet på at de hadde sagt feil. Da den ene intervjueren fikk vite at jeg hadde barn var han pottesur resten av tiden jeg var der. Han kom også med utspill om at de IKKE hadde råd til å la folk ta sykt barn dager, og om jeg i det hele tatt kom til å klare å stå opp om morgenen. Jeg ble helt spak og visste ikke hva jeg skulle svare. Heldigvis reddet den andre intervjueren blemma til han sure og pratet videre. Jeg hadde kjørt i over fem timer for å komme dit og tok i tillegg fri fra jobb. Men det var ikke snakk om at de skulle betale reiseutgiftene for meg. Jeg har selv vært med på ansettelsesprossessen, og vi har alltid betalt for reiseutgifter. Jeg fikk ikke jobben og det er jeg glad for! Og da de ringte for å gi avslaget, ga de avslag på stilling X, som de på intervjuet nektet for å ha kalt meg inn til...

Anonymkode: 29723...2ac

[AnonymBruker]

Mer mer!! 

Anonymkode: fdf7b...15d

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: fdf7b...15d

[AnonymBruker]

Jeg skrev med en fyr på Tinder. 

Etter en stund begynte vi å skrive på mld, og vi begynte å snapchatte. Han virker veldig ryddig og ålreit, og stemningen var god. 

Så fikk jeg plutselig et par pikante meldinger og en dickpic på snap. Helt ut av det blå. Jeg ble superskuffet, for jeg trodde ikke han var sånn. Så sendte jeg verdens mest barnslige melding ala "Lol! Synes du den vesle sossisen din fortjente et skrytebilde?"

Han ble pissed og jeg blokkerte han.

 

Samme ettermiddag var jeg på jobbintervju, og jaggu var ikke han intervjuer. 

Jeg satte meg ned, svettet oppover, unnskyldte meg og gikk.

Anonymkode: f38d7...5c4

[ispinne]

Det intervjuet jeg var på sist... Oh lord. Hun spurte meg det samme type spørsmålet om og om igjen, bare formulerte det annerledes. Hadde til slutt ikke mer å si om meg selv og mine egenskaper og alt ble tomt i hodet mitt. Ble sittende der og undre i stedet for å bare si at jeg ikke hadde noe mer å tilføye... Fikk ikke den jobben. Takk og lov, for hun virket utrolig misfornøyd og sur.

[AnonymBruker]

Hadde et passe useriøst jobb intervju hos Storebrand nå rett før ferien. Om noen tilfeldigvis skulle vært involvert i den prosessen må jeg si at det var meget spesielt oppsett med de type "speed intervjuene".

Helt ut av det blå melder han som intervjuer meg følgende:

Intervjuer: Vi er et seriøst selskap hvor det ikke er noe rom for kjappe snarveier eller lure løsninger.

Meg: Øh, det er vel en selvfølge.

Tror han er en gjøk av en sjef så egentlig glad jeg ikke fikk stillingen. Fikk følelsen av at han "hintet" mot at jeg virket som en som ville ta sånne løsninger. Mulig det ikke var slik, men fikk sterkt den følelsen og synes veldig lite om det. Synes det var unødvendig å si. 

Anonymkode: 5b97f...674

[puffy123]

artig tråd! Noen flere som har et bidrag?

[idontknow]

Var student, og søkte på omtrent alle deltidsjobber som ble lagt ut i det området jeg bodde i.

Fikk etter hvert tilbud om å komme på intervju for en stilling som personlig assistent for en funksjonshemmet dame. Jeg takket ja, selv om dette kanskje ikke var drømmejobben for min del, og møtte opp hjemme hos denne damen og hennes familie den dagen intervjuet skulle skje.

Intervjuet startet greit, gikk gjennom den vanlige lista av spørsmål. Virket ganske greit, egentlig.

Plutselig spurte hun meg: "Om du gjør noe feil, hvordan reagerer du når du blir straffet?"

Ble litt satt ut av den.. Tror jeg svarte et eller annet om at jeg selvfølgelig ville unngå å gjøre feil, og takket for meg og gikk.

Fikk tilbud om stillingen et par dager senere, men takket merkelig nok nei 

[sonush]

35 minutter siden, idontknow skrev:

Var student, og søkte på omtrent alle deltidsjobber som ble lagt ut i det området jeg bodde i.

Fikk etter hvert tilbud om å komme på intervju for en stilling som personlig assistent for en funksjonshemmet dame. Jeg takket ja, selv om dette kanskje ikke var drømmejobben for min del, og møtte opp hjemme hos denne damen og hennes familie den dagen intervjuet skulle skje.

Intervjuet startet greit, gikk gjennom den vanlige lista av spørsmål. Virket ganske greit, egentlig.

Plutselig spurte hun meg: "Om du gjør noe feil, hvordan reagerer du når du blir straffet?"

Ble litt satt ut av den.. Tror jeg svarte et eller annet om at jeg selvfølgelig ville unngå å gjøre feil, og takket for meg og gikk.

Fikk tilbud om stillingen et par dager senere, men takket merkelig nok nei 

Ta den straffen du får du.  Eller velg en av de nedenstående. 

Straffen: 

1. Stå rett i én time (får ikke lov til å sitte), har du vært ekstra slem, så må du løfte armene rett opp i været. 
2. Sitte på huk, holde deg for ørene. 
3. Holde armene rett fram, og bli slått med en linjal. Noen ganger på håndflate, andre ganger på håndbaken. 
4. Stå opp på stolen, i én time 
5. Sendt ut på gangen

Din feil:

1. Ikke gjort lekser 
2. Snakket mot lærere 
3. Snakket morsmål på skolen (istedenfor engelsk, skolen var engelskspråklig kristent skole, med nonner og det hele. 
4. Snakket og forstyrret klassen. 
5. Ikke hilste på læreren el mother/sister om de gikk forbi 

Din reaksjon: 

1. Tar det du får, du har tross gjort noe ulovlig.

...

Dette var heldigvis på 80-tallet, og forhåpentligvis er det bedre. Dere skjønte vel at det var ikke Norge. 

[AnonymBruker]

Jeg skulle på jobbintervju på en klesbutikk da. Jeg var 17/18. Jeg kommer og blir ført inn på bakrommet av en dame som så veldig streng ut. Først ramset hun opp regler og hva hun forventer av sine ansatte. Ikke kom et minutt for seint, det hadde hun NULL toleranse for. Ikke snakk med de andre ansatte, her er det jobb jobb jobb som gjelder! Ikke ta pause et minutt lenger, da ble hun forbanna. Hadde vi mannlige kunder, så flørt med de og anbefal de klær. Så grillet hun meg virkelig. Stilte en haug med spørsmål. Mens hun hadde brillene på nesa. Jeg ble helt skremt av hele dama. Fikk ikke jobben da

Jeg kom på intervju og fikk beskjed om at jeg kunne gå igjen. Tantebarnet hadde fått jobben.

Så fikk jeg beskjed 1 minutt etter vi hadde begynt at jeg ikke kom til å få jobben. Jeg ville nok ikke passe inn her, men vi kunne jo bare fortsette jobbintervjuet selv om. Da bare reiste jeg meg og dro. 

 

Anonymkode: ea2b8...4aa

[mjauritz]

Hadde et intervju for deltid i en ferskvare disk på en matbutikk. Det var 2 intervjuere, sjefen og sjefen for ferskvaredisken. Sjefen for ferskvaredisken var en eldre asiater som snakket veldig gebrokkent norsk. Først fikk jeg de vanlige spørsmålene, også skulle da ferskvaresjefen spørre meg, og jeg forstå ikke hva han sa.

"Va du ka o shillinlaa?" 
Jeg spurte sikkert 3 ganger om han kunne gjenta, men jeg skjønte ikke hva han sa og det hele ble skikkelig kleint. Måtte tilslutt bare satse og trodde han spurte hvorfor jeg ville ha stillingaaa, og svarte på det, men da avbryter han meg igjen og bare:
"Neii, va du ka oo shillinlaa?" 
Måtte snu meg til den andre intervjueren og ba om desperat hjelp med blikket, men han satt der like stiv som en stokk. Tislutt måtte intervjueren skrive spørsmålet på papir for meg:
"Hva du kan om kyllinglår?" 
Jeg begynte å le for jeg klarte ikke håndtere situasjonen når det ble så pinlig. Dessuten skjønte jeg ikke hva slags informasjon han var ute etter her heller. Han forsøkte å spørre om noe annet også, men jeg forsto ikke og tilslutt måte vi bare avslutte. Det var den verste 30 minutteren i hele mitt liv, så kleint var det. 

 

Andre var på en kiosk kjede i Oslo sentrum. Dagen før hadde jeg vært hos frisøren og fått en skikkelig skamklipp,og bestemte meg derfor for å gå med extensions, som jeg ellers aldri brukte og manglet derfor erfaring nok med å sette de på til at det skulle se naturlig ut. Selvfølgelig begynte det å pøsregne, og håret skilte seg skikkelig før det bustet seg til. Det hele så helt forferdelig ut. Kommer inn på kiosken, og småprater med de som sto i kassen mens jeg ventet på daglig leder, og rakk da å se meg i speilet. I vill panikken rev jeg ut all extensions fordi det så virkelig HELT forferdelig ut. Så da står jeg der da, med en ball med hår i hånda når sjefen kommer. Forsøker å putte det i jakkelommen, men dette var tidlig høst så hadde en lett skinnjakke med små lommer, så det stakk ut masse hår. Så ut som jeg hadde en pomeranian i lomma. 

Så går vi ned til kontoret, som var i en shady underetasje, og så ut som et torturkammer. Utrolig nok gikk praten lett, men så spør han om hvordan jeg reagerer på narkomaner fordi det er nattåpent Oslo sentrum, og sjansen er at det regelmessig kommer inn noen og de kan jo være litt ubehagelige. Jeg svarer noe ala;
"Det går helt fint det, jeg elsker narkomaner"
Skjønner at dette blir litt feil, så prøver å ro meg bort
"Eller altså, ikke elsker, men liksom kjenner mange da"
Også feil, nytt forsøk
"Eller, ikke at jeg har venner som er narkomaner, men liksom har jo kontakt med noen sånn smått"
Ror videre
"Eller altså, ikke kontakt som i at vi henger da, for jeg nekter å henge med narkomaner fordi dop er galt"

"Eller ikke sånn galt da, altså folk må jo få gjøre som de vil og sånn, og det er jo forskjell på type dop og sånn liksom"

"Eller altså, ikke sånn da for jeg er ikke glad i å være rundt rusa folk"
Så jeg klarte å ro meg rett til den andre siden av spekteret. Alt jeg sa ble bare helt feil, og jeg fikk skikkelig panikk og ante ikke hva jeg skulle si. Fikk skikkelig vondt i magen av stresset, og husker ikke så mye. Fikk ikke jobben

[AnonymBruker]

Var på intervju hos en entreprenør på nyåret.

Vel, de kalte det intervju selv iallfall. Fikk veldig raskt respons på åpen søknad så syntes dette så lyst ut. Intervjuet ble utsatt to ganger fra dems side pga sykdom og jobbreiser. 

Når dagen kommer for intervju er de hele 15 minutt forsinket. Møter til slutt daglig leder og en HR-dame. HR-dama virker ganske sur og gretten, men daglig leder er veldig hyggelig. Problemet er at han avbryter hele tiden og snakker om sine barn, kollegaer fra gamle firmaet som jeg jobber i per dags dato, hvem han har på facebook, sykling etc. Noen få ganger skyter hun HR-dama inn med intervjuspørsmål, men de er helt malplassert i forhold til gangen ellers i "intervjuet". Når jeg begynner å svare blir jeg avbrutt av daglig leder og det blir bare fjas fra hans side. Kjemien mellom han og den sure HR-dama var jo også veldig dårlig i forhold til en intervjusetting.

Jeg var ordentlig skuffet den dagen, hadde brukt masse tid på å komme dit, skaffet barnevakt etc...og de kastet bort min tid! Jeg fikk ikke anledning til å selge meg selv på noe vis. Dette er faktisk snakk om en attraktiv entreprenør å jobbe for. Men jeg mistet heeelt lysten. 

Avslaget kom i går, over tre måneder etter intervju, enda godt jeg ikke skulle dit igjen. Men ble jo påmint det såkalte "intervjuet" 

Anonymkode: 2f002...e77

[AnonymBruker]

Var førsteårsstudent på et profesjonsstudium, og hadde søkt deltidsjobb på IKEA. For det første var intervjuet helt latterlig langt med tanke på jobben som var utlyst (kioskmedarbeider). Det varte i godt over en time, og ut fra spørsmålene skulle du tro jeg ble intervjuet til en direktørstilling. Men det verste var når de spurte om jeg så for meg en karriere i IKEA etter studiene. Svarte ærlig at jeg ikke gjorde det, da det ikke var relevant for utdanningen min. Fikk verdens SURESTE blikk, og beskjed om at "her ansetter vi folk, ikke utdanninger 

Anonymkode: b6180...77b

[sonush]

1 time siden, mjauritz skrev:

Hadde et intervju for deltid i en ferskvare disk på en matbutikk. Det var 2 intervjuere, sjefen og sjefen for ferskvaredisken. Sjefen for ferskvaredisken var en eldre asiater som snakket veldig gebrokkent norsk. Først fikk jeg de vanlige spørsmålene, også skulle da ferskvaresjefen spørre meg, og jeg forstå ikke hva han sa.

"Va du ka o shillinlaa?" 
Jeg spurte sikkert 3 ganger om han kunne gjenta, men jeg skjønte ikke hva han sa og det hele ble skikkelig kleint. Måtte tilslutt bare satse og trodde han spurte hvorfor jeg ville ha stillingaaa, og svarte på det, men da avbryter han meg igjen og bare:
"Neii, va du ka oo shillinlaa?" 
Måtte snu meg til den andre intervjueren og ba om desperat hjelp med blikket, men han satt der like stiv som en stokk. Tislutt måtte intervjueren skrive spørsmålet på papir for meg:
"Hva du kan om kyllinglår?" 
Jeg begynte å le for jeg klarte ikke håndtere situasjonen når det ble så pinlig. Dessuten skjønte jeg ikke hva slags informasjon han var ute etter her heller. Han forsøkte å spørre om noe annet også, men jeg forsto ikke og tilslutt måte vi bare avslutte. Det var den verste 30 minutteren i hele mitt liv, så kleint var det. 

 

Andre var på en kiosk kjede i Oslo sentrum. Dagen før hadde jeg vært hos frisøren og fått en skikkelig skamklipp,og bestemte meg derfor for å gå med extensions, som jeg ellers aldri brukte og manglet derfor erfaring nok med å sette de på til at det skulle se naturlig ut. Selvfølgelig begynte det å pøsregne, og håret skilte seg skikkelig før det bustet seg til. Det hele så helt forferdelig ut. Kommer inn på kiosken, og småprater med de som sto i kassen mens jeg ventet på daglig leder, og rakk da å se meg i speilet. I vill panikken rev jeg ut all extensions fordi det så virkelig HELT forferdelig ut. Så da står jeg der da, med en ball med hår i hånda når sjefen kommer. Forsøker å putte det i jakkelommen, men dette var tidlig høst så hadde en lett skinnjakke med små lommer, så det stakk ut masse hår. Så ut som jeg hadde en pomeranian i lomma. 

Så går vi ned til kontoret, som var i en shady underetasje, og så ut som et torturkammer. Utrolig nok gikk praten lett, men så spør han om hvordan jeg reagerer på narkomaner fordi det er nattåpent Oslo sentrum, og sjansen er at det regelmessig kommer inn noen og de kan jo være litt ubehagelige. Jeg svarer noe ala;
"Det går helt fint det, jeg elsker narkomaner"
Skjønner at dette blir litt feil, så prøver å ro meg bort
"Eller altså, ikke elsker, men liksom kjenner mange da"
Også feil, nytt forsøk
"Eller, ikke at jeg har venner som er narkomaner, men liksom har jo kontakt med noen sånn smått"
Ror videre
"Eller altså, ikke kontakt som i at vi henger da, for jeg nekter å henge med narkomaner fordi dop er galt"

"Eller ikke sånn galt da, altså folk må jo få gjøre som de vil og sånn, og det er jo forskjell på type dop og sånn liksom"

"Eller altså, ikke sånn da for jeg er ikke glad i å være rundt rusa folk"
Så jeg klarte å ro meg rett til den andre siden av spekteret. Alt jeg sa ble bare helt feil, og jeg fikk skikkelig panikk og ante ikke hva jeg skulle si. Fikk skikkelig vondt i magen av stresset, og husker ikke så mye. Fikk ikke jobben

😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂

Så mye har jeg ikke ledd på len. 

[Snuppah00]

Mitt første jobbintervju. Søkte sommerjobb på en kiosk og var så ufattelig nervøs. Jeg klarte ikke å svare ordentlig på spørsmålene og svettet i håndflatene. Hun spurte hvorfor jeg ville jobbe her og fikk ut et "jeg liker pølser" så lurte hun på om jeg likte mennesker og fikk da ut et "er ikke så glad i mennesker" Er det mulig? 🙄Jeg fikk ikke den jobben. Nervene tok overhånd. 

[FrittgåendeBurugle]

2 timer siden, Snuppah00 skrev:

Mitt første jobbintervju. Søkte sommerjobb på en kiosk og var så ufattelig nervøs. Jeg klarte ikke å svare ordentlig på spørsmålene og svettet i håndflatene. Hun spurte hvorfor jeg ville jobbe her og fikk ut et "jeg liker pølser" så lurte hun på om jeg likte mennesker og fikk da ut et "er ikke så glad i mennesker" Er det mulig? 🙄Jeg fikk ikke den jobben. Nervene tok overhånd. 

[AnonymBruker]

Jobbintervju på et kontor i Oslo for endel år siden. 

Jeg (les: trodde at jeg) var sikker på hvor kontoret lå. Så jeg gikk hjemmefra i god tid - trodde jeg. 

Denne dagen var det rekordvarmt i Oslo, godt over 30 grader. Jeg var kledd formelt for jobben, og hadde svart blazer med bluse inni. Varmt....

Gaten der kontoret lå, viste seg å ha helt spinnville husnumre. De stemte ikke, hverken på den ene siden av gaten eller den andre. Oddetall og partall i vill uorden. Så jeg fant ikke det rette bygningen, dvs. den lå ikke der jeg trodde den lå. Og klokka nærmet seg deadline. Så småløping var eneste alternativet. 

Småsvett fant jeg bygningen, og oppdaget av det var 3 etasjer opp til kontoret. Uten heis. Så jeg spurtet opp trappene i vill fart. 

Jeg stormet inn døra 4 minutter for sent. Svetten rant i strie strømmer. Det dryppet til og med fra haken min. Det verste var at svettingen stoppet ikke. Kroppen min fortsatte å øse ut vannvittige mengder svette - lenge etter at vi hadde satt oss ned rundt intervjubordet. Da spurte den hyggelige intervjueren om jeg ville ha noe kaldt å drikke. Jeg takket ja. Han kom med en flaske Farris og et glass. Jeg åpnet Farrisflasken, og den formelig eksploderte. Spruten sto nesten i taket. Men først var den innom ansiktet mitt  - som allerede var dryppvått av svette. 

Jeg husker ikke resten av intervjuet. Men jeg husker at jeg ikke fikk jobben. 

Anonymkode: da89b...4c2

[AnonymBruker]

På 7.7.2016 den 2.15, QQbaby skrev:

Jeg møtte opp på jobbintervju, men arbeidstageren viste seg å være moren til en klassevenninne som jeg hadde trakassert gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ble ganske pinlig, spesielt når jeg prøvde å overbevise henne om hvor mye bedre jeg hadde blitt som person siden den gang.

Sånn kan det gå

Anonymkode: 2d2de...67b