Ditt verste jobbintervju.

[AnonymBruker]

Jeg kan begynne 

1. Hadde akkurat fylt 19 og flyttet til Bergen. Jeg skulle på jobbintervju på en klesbutikk. Jeg hadde prøvd å finne ut på forhånd hvor det lå hen og var sånn 80 % sikker på hvor det var. Jeg fant selvfølgelig ikke fram og gikk bare i sirkel. Ingen av de jeg spurte visste ikke hvor det var. Jeg fant omsider frem og ble møtt av en lite fornøyd arbeidsgiver. Jeg var jo tross alt 15-20 minutter forsinket. Vi går inn på bakrommet og hun ber meg finne CV min. Jeg hadde faktisk klart å glemme den hjemme!   Så fikk ikke den jobben nei. 

2. En annen gang var jeg så syk og dårlig  (skjønner ikke hvorfor jeg møtte opp så dårlig, men hadde virkelig lyst på jobben) at jeg faktisk hadde problemer med å følge med. Så ble jeg så kvalm av den spy grønne fargen på veggen at jeg spydde  Fikk ikke jobben.

3. Så skulle jeg på intervju på en Kinarestaurant da. Han som møter meg i døren var en liten rund kineser. Restauranten var helt tom og dette var på ettermiddagen. Han leste opp en hel haug med spørsmål fra et ark og det virker ikke som han hørte på hva jeg svarte. Han virket helt uinteressert i hva jeg hadde å si. Selv om han virkelig grillet meg. Rart. Stilling var egentlig på 50% men jeg måtte regne med å jobbe mer enn 50% til tider. Restauranten gikk såpass dårlig nå at det ikke var mulighet for å få betalt for å jobbe mer enn 50%. Var ikke så veldig interessert i den jobben og han virket uprofesjonell.

Anonymkode: 6d4f8...ae5

[LeilaS]

Må ha vært den gangen da jeg hadde intervju tidlig på formiddagen (kl 9 tror jeg ) og klarte å forsove meg big time! Måtte ta to busser for å komme dit og vat en halvtime forsein. Da jeg kom frem, så fikk jeg beskjed om å gå igjen. Han hadde null toleranse for somlekopper. Jeg skjønner han. Så jeg busset hjem igjen. 

Endret 2. juli 2016 av LeilaS

[AnonymBruker]

De som virkelig skal fortelle meg hva jeg ikke kan og hvem jeg er..basert på en samtale på 20 min og en søknad.

 

Har intigritet, er solid og sterk psykisk, vet hva jeg står for-og hva jeg kan. De burde verdsette det, i stedet for

å frykte meg.

Anonymkode: 9310f...357

[Paeonia]

1. Skulle på intervju, hadde beregnet god tid fordi det var i et området jeg aldri hadde vært i før. Når jeg har kommet halvveis spør jeg noen om veien, og trasker videre i 45 min før jeg finne rut at vedkommende har sendt meg i helt feil vei og at jeg aldri verden rekker intervjuet. Var så flau at jeg skrudde av mobilen og dro hjem uten å gi beskjed. 

2. Intervju på bensinstasjon. Ble spurt masse om selve stasjonen, noe jeg ikke var forberedt på. Nå leser jeg meh alltid godt opp på bedriften på forhånd.

3. Intervju hos et bemanningsbyrå. Grua meg masse fordi jeg hadde veldig lyst på jobben og hadde tro på kvalifikasjonene mine. Damen jeg møtte var veldig skarp i tonen og tror aldri jeg har følt meg så liten i hele mitt liv. Det handlet både om spørsmålene og måten hun målte meg opp og ned. Forstår jo at de vil presentere gode kandidater til sine kunder, men det har gitt meg avsmak for bemanningsbyråer. Søker ikke lenger på jobber hvor man går igjennom bemanningsbyrå.

[Tamina82]

Jeg var i barselpermisjon og barseltårene hadde kommet for fult. Bare uker etter fødselen ble jeg innkallet til intervju og det gikk riktig så bra en stund. Til vi begynte å snakke vi om hva det var jeg brant ekstra for i jobben min. Jeg la ut om verdighet og palliativ pleie og tok frem noen fine eksempler. Med ett presset tårene seg på og jeg blir sittende å hulken. Tillitsvalgte måtte hente tørkepapir til meg og det var bare så vidt vi fikk gjort fedig intervjuet.

fikk ikke jobben 🙈

Endret 2. juli 2016 av Tamina82

[AnonymBruker]

Intervjudama: Er du nervøs? Mange blir jo litt nervøse for sånne intervjuer.

Jeg: Nei. Det er jo ikke akkurat noen viktig jobb.

 

Jeg fikk ikke helt med meg hva jeg hadde sagt før jeg hadde sagt det. Dama så litt paff ut og jeg sa at nå må jeg nok gå og så gikk jeg.

Anonymkode: d0692...cd0

[AnonymBruker]

Jeg var så nervøs og ukomfortabel at jeg bare så i bordet og klarte ikke svare skikkelig på noe. Jeg og intervjueren hadde null kjemi. Av en eller annen uforståelig grunn fikk jeg tilbud om jobb, og jeg stortrivdes de fem årene jeg var der

Anonymkode: 1edbb...0f6

[AnonymBruker]

Var nylig på et jobbintervju i et rimelig stort/seriøst firma. Intervjueren hadde printet ut en liste/skjema for jobbintervjuer tydeligvis, hun virker veldig uinteressert selv om hun gjentatte ganger sa "mmhmm, interessant...." og ba meg ikke fortelle om meg selv eller presentere meg selv. Spørsmålene på listen var delt inn i kategorier, og det var mye av de samme spørsmålene, som "Hva blir du demotivert av?" og så i neste kategori "Hva blir du demotivert av i jobb?". Det var tydelig at hun ikke hadde lest gjennom spørsmålene selv, for når hun stilte det siste der sa hun "Hehe, eller ja, det har du jo egentlig allerede svart på". 

Jeg har vært på mange intervjuer, men aldri følt at noen har vært så uinteresserte som det. Hun sa hun skulle ringe i løpet av to uker uansett hva utfallet ble. Jeg hørte aldri noe mer  

Anonymkode: 88805...51c

[AnonymBruker]

Den verste jeg var på var da jeg skulle søke på læringjobb. Hadde vært en del syk siste året på VGS, og hadde derfor litt fravær. Møtte på intervju, og intervjuet gikk jo ganske greit. Men da intervjuet var ferdig og jeg skulle dra sa han "Takk for intervjuet, men du har mye fravær, så du får uansett ikke jobben, for sånne gidder vi ikke å ha i bedriften!" Skjønner ikke helt hvorfor han gadd å sløse bort både min tid og hans egen tid med et intervju når han allerede på forhånd hadde bestemt seg for at jeg ikke skulle få læringplassen.  

En annen gang, da jeg hadde begynt med videreutdanning, skulle jeg på et intervju for et tilkallingsvikarfirma. Syns selv intervjuet gikk greit, men fikk ikke en av jobbene. Det er selvsagt helt greit det, men tenkte å høre hva som gjorde at jeg ikke fikk jobben slik at jeg kunne forbedre meg til et annet intervju jeg skulle på. Fikk til svar "Nei, det var hele deg". Takk for den, liksom... 

Anonymkode: cd0ee...9e5

[SillyFlamingo]

Ble headhuntet til en jobb en gang, jobben var min hvis jeg ville ha den... Eneste var at jeg måtte være ansatt via manpower en liten stund før jeg fikk fast jobb siden. Leverte oppsigelsen på daværende jobb omtrent på dagen. Gikk 1 måned så hadde manpower fått info om meg fra firmaet som ville ha meg og ba meg komme inn til ett møte å gi dem det de trengte av informasjon.

Dukket opp på kontoret til manpower og ble ført inn på ett "intervju-rom", etterhvert kom det en konsulent å stilte typiske intervju spørsmål og ville se cv'n min samt. referanser.

Jeg hadde såklart ikke med noe av dette da firmaet som ville ha meg sa at jobben var min! Konsulenten ble litt irritert å sa at du tror vel ikke at vi ansetter noen i manpower uten å sjekke opp om du er duganes først, om bedriften vil ha deg betyr ikke noe for oss, her er det vårt rykte som står på spill og akkurat nå er jeg ikke imponert! Det her ser ikke bra ut for deg var det siste jeg hørte på vei ut fra manpower...

Dypt fortvilet ringte jeg firmaet og fortalte hva som hadde skjedd og manpower ikke ville ha meg. Så for meg at nå ryker alt, sagt opp gamle jobben og ikke fikk den nye!

Ordnet seg gudskjelov, firmaet truet med å aldri benytte seg av manpower igjen og krevde en ny konsulent som kunne oppføre seg. 

[applestories]

Mitt aller første intervju var for en sommerjobb i Bergen da jeg var student - en butikk på Bryggen som var populær i turistsesongen. Det var hovedgrunnen til at jeg søkte der - en sjanse til å snakke litt ulike språk, ikke hva de solgte i butikken.

Jeg gikk alltid til sentrum og gikk selvsagt også til dette intervjuet. "Uheldigvis" var dette en dag det ikke regnet i Bergen - det vart tvert imot forferdelig varmt, og gåturen i heten var ikke akkurat den ultimate oppvarmingen (no pun intended) for et jobbintervju i en fancy motebutikk for penere fruer og turister - et sted jeg nok ikke hørte hjemme uansett.

Så jeg satt nå der, med null erfaring fra intervju, nervøs, rød i ansiktet og varm. Jeg husker ikke noe særlig av spørsmålene, men jeg husker veldig godt at plutselig begynner hårbandet jeg har pyntet meg med å skli opp bak. Så sklir det opp framme. Jeg måtte bare ta det av til slutt, prøvde å gjøre det så diskret som mulig, men det må ha sett rart ut.

Fikk nok ikke den jobben nei!

[BlendaSensitive]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Intervjudama: Er du nervøs? Mange blir jo litt nervøse for sånne intervjuer.

Jeg: Nei. Det er jo ikke akkurat noen viktig jobb.

 

Jeg fikk ikke helt med meg hva jeg hadde sagt før jeg hadde sagt det. Dama så litt paff ut og jeg sa at nå må jeg nok gå og så gikk jeg.

Anonymkode: d0692...cd0

 

Haha! Sorry at jeg ler, men skulle likt å se ansiktet til dama.

VAR jobben uviktig da, eller bare plumpet det ut?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som opplevde å bli utsatt for vold ute på byen (i Oslo sentrum) en sein ettermiddag. Ett par dager seinere, skulle han på jobb-intervju. Den samme fyren som slo ham ned, var visst til stede under dette jobb-intervjuet!

Så dersom han faktisk hadde fått jobben, så måtte han i så fall ha arbeidet sammen med denne fyren som hadde slått ham ned noen dager tidligere! Han reiste seg og gikk ganske snart da, for han var overhodet ikke interessert i å ha akkurat den jobben.

Men det var egentlig ikke så veldig rart da...

Anonymkode: a95c2...a9e

[happiest]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som opplevde å bli utsatt for vold ute på byen (i Oslo sentrum) en sein ettermiddag. Ett par dager seinere, skulle han på jobb-intervju. Den samme fyren som slo ham ned, var visst til stede under dette jobb-intervjuet!

Så dersom han faktisk hadde fått jobben, så måtte han i så fall ha arbeidet sammen med denne fyren som hadde slått ham ned noen dager tidligere! Han reiste seg og gikk ganske snart da, for han var overhodet ikke interessert i å ha akkurat den jobben.

Men det var egentlig ikke så veldig rart da...

Anonymkode: a95c2...a9e

Sa han noe til han om episoden?

Har selv vært på et intervju hvor jeg følte at jeg ikke klarte å svare ordentlig på spørsmålene. Jeg hadde forberedt meg godt, men når jeg begynte å svare så virket det som intervjuerne ikke helt likte svarene. Da ble jeg bare mer nervøs og glemte alt jeg skulle si. Fikk ikke den jobben. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, happiest skrev:

Sa han noe til han om episoden?

Har selv vært på et intervju hvor jeg følte at jeg ikke klarte å svare ordentlig på spørsmålene. Jeg hadde forberedt meg godt, men når jeg begynte å svare så virket det som intervjuerne ikke helt likte svarene. Da ble jeg bare mer nervøs og glemte alt jeg skulle si. Fikk ikke den jobben. 

Han som ble slått ned skal visst ha blitt temmelig paff (for å si det mildt) og han  hadde vel ikke akkurat regnet med å møte denne fyren igjen - i alle fall ikke på denne måten...

Anonymkode: a95c2...a9e

[EvaLena]

Dette har jeg ikke opplevd selv, men datteren min har.

Hun var vel ca 16 og ville ha jobb etter skoletid. Søkte dermed på ekstrastilling i en blomsterbutikk og ble innkalt til intervju. Hun synes selv st intervjuet gikk greit for seg helt til hun ble spurt om hvor lenge hun hadde interessert seg for blomster og den slags. Dermed plumper svaret ut: "Jeg har vel aldri hatt den interessen og jeg kan ikke navnet på en eneste plante."  Når datteren min skjønte hva hun hadde svart så knakk hun sammen i latterkrampe.

Hun fikk av en eller annen merkelig grunn ikke den jobben 😂

[AnonymBruker]

Så mange hysteriske intervjuer her!! 

Jeg har i egentlig aldri vært på jobbintervju. Min første jobb hadde jeg i 3 år, møtte opp og kontrakten lå allerede klar og jeg kom egentlig kun for å skrive under. Min andre jobb er ganske fersk. Jeg søkte bare på alt jeg kom over, plutselig lå det en Mail i innboksen om at jeg hadde fått jobb. Ikke husket jeg at jeg hadde søkt, men jeg takket ja likevel. Møtte opp på opplæring og har siden vært der. 

Anonymkode: b4702...ddf

[Skogkatten]

Jeg søkte på en stilling i utlandet en gang, og de ringte meg opp dagen etter å ha mottatt søknaden og ville ha meg inn til intervju. De var så interessert i min kompetanse og ville fly meg inn fra Norge til intervjuet og samtidig gi meg et par dager til å gjøre meg kjent i byen. Alle jeg fortalte dette til mente at den jobben egentlig var i boks, intervjuet var bare en formalitet.

Så jeg dukket opp på intervjuet full av forventning, men det var ingenting som fungerte. Det fantes ikke kjemi mellom meg og intervjuer, i tillegg ordla han seg av og til veldig merkelig og jeg hadde problemer med å forstå hva han egentlig ville. Uansett hva jeg svarte virket det som han ikke var fornøyd med svarene, og tidvis var han mer opptatt med å lese i papirene sine enn å høre på hva jeg sa. Midtveis i intervjuet kjente jeg at jeg hadde mest lyst til å begynne å gråte eller bare gå fra hele greia. Samtidig kjente jeg at jeg et sted langt bak i hjernen ble redd for at han skulle bli sint på meg for at jeg hadde kostet dem så mye, når jeg tydeligvis var en eneste stor skuffelse.

Jeg hørte aldri noe mer fra dem, men trøster meg med at jeg i alle fall fikk et par dager i en by jeg aldri hadde vært før.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han som ble slått ned skal visst ha blitt temmelig paff (for å si det mildt) og han  hadde vel ikke akkurat regnet med å møte denne fyren igjen - i alle fall ikke på denne måten...

Anonymkode: a95c2...a9e

Hadde det vært meg, hadde jeg sagt at jeg beklaget å måtte trekke meg fra dette intervjuet, forklart hva som hadde skjedd og så gått.

Anonymkode: 38317...2cd

[LeilaS]

15 timer siden, SillyFlamingo skrev:

Ble headhuntet til en jobb en gang, jobben var min hvis jeg ville ha den... Eneste var at jeg måtte være ansatt via manpower en liten stund før jeg fikk fast jobb siden. Leverte oppsigelsen på daværende jobb omtrent på dagen. Gikk 1 måned så hadde manpower fått info om meg fra firmaet som ville ha meg og ba meg komme inn til ett møte å gi dem det de trengte av informasjon.

Dukket opp på kontoret til manpower og ble ført inn på ett "intervju-rom", etterhvert kom det en konsulent å stilte typiske intervju spørsmål og ville se cv'n min samt. referanser.

Jeg hadde såklart ikke med noe av dette da firmaet som ville ha meg sa at jobben var min! Konsulenten ble litt irritert å sa at du tror vel ikke at vi ansetter noen i manpower uten å sjekke opp om du er duganes først, om bedriften vil ha deg betyr ikke noe for oss, her er det vårt rykte som står på spill og akkurat nå er jeg ikke imponert! Det her ser ikke bra ut for deg var det siste jeg hørte på vei ut fra manpower...

Dypt fortvilet ringte jeg firmaet og fortalte hva som hadde skjedd og manpower ikke ville ha meg. Så for meg at nå ryker alt, sagt opp gamle jobben og ikke fikk den nye!

Ordnet seg gudskjelov, firmaet truet med å aldri benytte seg av manpower igjen og krevde en ny konsulent som kunne oppføre seg. 

Å få,  så dårlig gjort! Du tror du skal få jobben, men får ikke jobben likevel? Huff, men bra det ordnet seg uansett da