Ditt verste jobbintervju.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært meg, hadde jeg sagt at jeg beklaget å måtte trekke meg fra dette intervjuet, forklart hva som hadde skjedd og så gått.

Anonymkode: 38317...2cd

 Det var vel nettopp det denne fyren gjorde også.

 Tok ikke mange minutter inn i jobb-intervjuet før han takket for seg, og gikk sin vei.

Anonymkode: a95c2...a9e

[AnonymBruker]

Skulle på jobbintervju for en kontorjobb. Hadde virkelig lyst på jobben og hadde forberedt meg godt. Da jeg ankommer, så kommer det en mann i dress og henter meg. Jeg kommer inn på rommet og der sitter det 3 stykker skikkelig finpyntet og stive.  Som jeg ikke var nervøs fra før av, så var jeg det nå hvertfall. Jeg var ikke like pent kledd som de. 

Alt jeg hadde øvd på, forsvant ut av vinduet og klarte så vidt å snakke ordentlig! Jeg var så nervøs. Jeg ble skikkelig grillet med en haug med spørsmål. Jeg måtte visst kunne snakke og skrive tysk og frask. Dette sto ikke i annonsen. Jeg kan verken tysk eller fransk. Jeg svettet i hendene og var bare glad jeg var ferdig. Hun ene sa de skulle ringe uansett om jeg fikk jobben eller ikke. Hørte aldri noe fra de. 

Anonymkode: 996d0...c26

[Gjest Rose11]

Jeg har også klart å komme for seint til et jobbintervju Man gir ikke et særlig godt førsteinntrykk akkurat. Jeg klarte å miste bussen, så måtte vente på neste. Men fikk visst jobben selv om jeg var forsinket. 

Så skulle jeg på intervju på en Take away restaurant. Det sto ingenting om at man måtte ha billappen. Så sier han "å vi bytter på å kjøre ut maten" men jeg har ikke billappen. Da har vi et  problem for alle som jobber her MÅ ha billappen. Så fikk ikke den jobben. Trodde faktisk ikke alle måtte ha billappen for å jobbe der siden det ikke var nevnt i stillingsannonsen. 

Sist gang klarte jeg å få skikkelig hosteanfall midt i intervjuet! Jeg trodde jeg skulle hoste opp lungene mine altså. Kan faktisk ikke huske sist jeg har fått et SÅ stort hosteanfall. Dama kom løpende med vann til meg og dunka meg på ryggen. Da der hele ga seg var jeg helt utslitt! Flaut var det å.

[frksølekopp]

Ble spurt om hva som motivere meg. Det var vår, og svarte sola   Det bare plumpet ut. Så begynte han å fikle med neglene sine, bite, rense, sånn man gjør når man kjeder seg. Fikk den ikke.

Endret 4. juli 2016 av frksølekopp

[Skelly]

Intervjuer: (navnet mitt)?

jeg: Ja, det er meg (smiler og klemmer han i hånda)

i: bli med meg

jeg: her var det oppussing på gang (prøver med litt smal talk. Hele trappen var borte og vi kunne høre anleggsmaskiner)

i: jah. Her skal det bli fint (han virker litt gretten, men tenker ikke noe over det. Vi kommer inn på rommet og han peker på en stol og ber meg sitte)

i: (leser cv) Hvor gammel er du?

jeg: Jeg er 29 (jeg smiler)

i: Jøss, du ser ung ut. Har du barn?

jeg: Nei-

i: Ikke? Hvorfor ikke?

jeg: vel, jeg hadde ikke funnet den rette og- (han avbryter meg)

i: vil du ha barn da?

jeg: eh. Jeg vet ikke helt, kansk- (han avbryter meg igjen, og jeg begynner å bli ukomfortabel)

i: ok, du vil ikke det. Hører du er fra nord-Norge, men du har ikke noe norsk navn?

jeg: Nei, faren min er fra Italia, og moren min er fra Bodø, men jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg flyttet ned hit for 18-19 år siden, men jeg har holdt på dialekten (jeg smiler)

i: ok ok. Er du introvert?

jeg: ja, jeg er det (jeg var sikker på at han kunne se det på meg, så jeg valgte å være ærlig), m-

i: jaaa, ok. Hvorfor har du blitt det?

jeg: jeg har alltid vert det. Trives med å lese ei god bok, jeg liker å spille brettspill med vennene mine, og liker å drive med kunst på fritiden- (han avbryter meg igjen, og nå er jeg veldig ukomfortabel)

i: ok ok. Så det er ikke noe som har gjort deg slik?

jeg: nei.. Ikke som jeg vet om. (Hva faen skal jeg liksom svare)

i: ok, jeg tror ikke du passer inn her. Jeg ser du ikke har jobbet noe før du ble 23, og da var du i mediebransjen, og så har du bare jobbet litt på Lefdal. Jeg ringer deg om du kommer med på neste runde. Du finner vel døren selv?

jeg takket for meg og gikk.. (Har skrevet det ned for å ha noe å øve meg på, det er ikke sånn at jeg går rundt å husker dette)

Fatter ikke hvorfor jeg kom inn på intervju i det hele tatt. De har sikkert tatt inn alle som har søkt eller noe.

 

[AnonymBruker]

Det aller verste var et andregangsintervju. Jeg hadde vært på intervju på lokalavdelingen i min by, og det gikk kjempebra. Sjefen var utrolig hyggelig og positiv, og var der at han omtrent tok det som en selvfølge at jeg kom til å få jobben. Så ble jeg innkalt til 2. gangsintervju på hovedkontoret til firmaet - på andre siden av landet. Jeg bor i Troms. Hovedkontoret er på sørlandet.. Så jeg måtte ta fri en hel dag fra jobben, stå opp kl 4, reise med buss, tog, fly, og mer tog, for å komme meg dit. 

Først måtte jeg inn til praktisk prøve. Der ble jeg bedt om å bruke en programvare jeg aldri hadde vært borti. Det sto som ønsket kvalifikasjon i stillingsbeskrivelsen, men ikke som et krav (det var flere andre ting som var listet som krav, dette var listet som et ønske). Jeg hadde allerede sagt ifra til sjefen på lokalavdelingen at jeg ikke hadde erfaring med dette, men han sa det var NULL problem, for de brukte det nesten ikke på den avdelingen, og uansett tok det knapt en dag å lære seg det. Så det var ikke en bekymring i det hele tatt. Dette var et tilsvarende problem som å gå fra å lage tabeller i word til å lage dem i exel i stedet.  For hovedkontkret var det tydeligvis helt krise. Etter den praktiske prøven, som selvsagt ble noget knotete siden jeg bare såvidt hadde fått øvd meg på forhånd med dette programmet, skulle han hente hr-sjefen og personalsjefen, som skulle intervjue meg. 

Så satt jeg der, da, i nesten en halvtime. Da de til slutt kom inn. lyste skuffelsen av dem. Det var tung sukking og hoderisting, og det første de sa til meg var at "ja, dette var jo noe HELT annet enn det vi hadde sett for oss", og så sto de i døren rett foran meg og diskuterte om det i det hele tatt var et poeng å gjennomføre intervjuet. Da hadde jeg altså brukt en hel jævla dag på å reise dit..  Det var HELT krise at jeg ikke kunne dette programmet, for de skulle jo ha en ekspert som skulle lære opp de andre på lokalkontoret og blabla. Noe det ikke sto et ord om i annonsen, og lokalsjefen tydeligvis var helt uvitende om. De hadde tydeligvis ikke snakket med ham i det hele tatt, verken om 1. gangsintervjuet mitt, eller om visjonen videre for lokalavdelingen. 

Til slutt sa de at siden jeg ikke kunne dette (som da ville ta meg en dag å lære..), ville det være uaktuelt å lønne meg noe høyere enn en helt nyutdannet. Dette da til tross for mine femten år i arbeidslivet innen bransjen. 

Fikk ikke tilbud om den jobben, nei. og om jeg så hadde fått det hadde jeg takket blankt nei. Både for uhøfligheten, lønnen, og det at det tydeligvis var utrolig dårlig kommunikasjon innad i firmaet. 

Anonymkode: 818a7...e48

[AnonymBruker]

Haha, artig tråd!

Jeg skulle på intervju for deltidsjobb, punching av data på PC for ettellerannet lite firma i Bergen. Hadde sendt CV med vedlegg på forhånd.

Da jeg kom dit, var det en fyr som skulle intervjue meg, og bare ham og jeg i det lille rommet. Jeg har mye ulik erfaring på CVen, og han leste gjennom den mens jeg satt der, og han sa ingenting.

Plutselig så han opp av CVen min, og så rett på meg, og spurte: "Jeg ser du har vært organist. Er du kristen?" Jeg: "Eh, nei, men jeg er veldig musikkinteressert og har hatt flere jobber som er musikkrelaterte".

Lang pause, der han så ned i CVen.

Så tittet han opp på meg igjen: "Du ser kristen ut."

Haha, jeg ler litt av det nå, men det var veldig ukomfortabelt der og da. Det var ingenting relevant som ble sagt, intervjuet endte omtrent like etter (jeg skjønte at jeg verken ville jeg eller skulle jeg jobbe), og den genseren som jeg hadde på meg da, har jeg aldri brukt igjen... i tilfelle det var den

Anonymkode: 0493a...0ac

[QQbaby]

Jeg møtte opp på jobbintervju, men arbeidstageren viste seg å være moren til en klassevenninne som jeg hadde trakassert gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ble ganske pinlig, spesielt når jeg prøvde å overbevise henne om hvor mye bedre jeg hadde blitt som person siden den gang.

Endret 7. juli 2016 av QQbaby

[calavi]

Den 2.7.2016 at 19.22, AnonymBruker skrev:

Intervjudama: Er du nervøs? Mange blir jo litt nervøse for sånne intervjuer.

Jeg: Nei. Det er jo ikke akkurat noen viktig jobb.

Anonymkode: d0692...cd0

Jeg har tenkt tanken et par ganger på intervju, men heldigvis klart å holde det inne 

Den 5.7.2016 at 13.31, AnonymBruker skrev:

Haha, artig tråd!

Jeg skulle på intervju for deltidsjobb, punching av data på PC for ettellerannet lite firma i Bergen. Hadde sendt CV med vedlegg på forhånd.

Da jeg kom dit, var det en fyr som skulle intervjue meg, og bare ham og jeg i det lille rommet. Jeg har mye ulik erfaring på CVen, og han leste gjennom den mens jeg satt der, og han sa ingenting.

Plutselig så han opp av CVen min, og så rett på meg, og spurte: "Jeg ser du har vært organist. Er du kristen?" Jeg: "Eh, nei, men jeg er veldig musikkinteressert og har hatt flere jobber som er musikkrelaterte".

Lang pause, der han så ned i CVen.

Så tittet han opp på meg igjen: "Du ser kristen ut."

Haha, jeg ler litt av det nå, men det var veldig ukomfortabelt der og da. Det var ingenting relevant som ble sagt, intervjuet endte omtrent like etter (jeg skjønte at jeg verken ville jeg eller skulle jeg jobbe), og den genseren som jeg hadde på meg da, har jeg aldri brukt igjen... i tilfelle det var den

Anonymkode: 0493a...0ac

Nå lo jeg godt 


 

[AnonymBruker]

Jeg ble innkalt på gruppe intervju med 10 andre.. Vi måtte reise oss opp og fortelle forran de andre hvorfor akkurat vi var best.

Da jeg satt rundt bordet der så begynte sjefen å snakke om jobben,  jeg innså da at jeg satt på intervju til feil jobb!! Dette var ikke en jobb jeg hadde søkt på!  Og da det var min tur måtte jeg reise meg opp og snakke i 3 minutter om hvorfor jeg var bedre enn de andre til den jobben...

Jeg satt der å vurderte om jeg bare skulle reise meg opp og gå, men jeg var der resten av intrvjuet...

Det aller morsomste var at jeg fikk jobb! 

 

Anonymkode: 4a921...0a4

[AnonymBruker]

Haha, artig tråd!!

Jeg har driti på draget mer enn èn gang på jobbintervju, for å si det sånn!

Sliter med at alt faller ut av hodet på meg i det jeg blir spurt om ting, så sitter der som et spørsmålstegn og stotrer frem "øh, ja, nei, kanskje"

Men mitt aller verste var vel for et par år siden når jeg skulle søke fast stilling der jeg hadde deltidsstilling. Møtte opp på intervju og var rimelig sikker på at jobben var min. Men jeg ble GRILLA sønder og sammen og klarte ikke å svare på et eneste spørsmål på en ordentlig måte. Det verste er jo at det var avdelingslederen min jeg var på intervju hos, og hun kjenner meg jo og jeg kjenner henne. Hun ble rimelig paff av meg og det ble jeg også. Jeg fikk ikke jobben  Slutta i deltidsstillingen min rimelig kjapt.

Anonymkode: fdf7b...15d

[Krakk]

Mitt første intervju gikk ikke veldig bra. Jeg hadde så masse energi, og tankene fløy i tusen. Jeg følte meg ikke nervøs, men jeg klarte ikke å uttale ord riktig og komme ikke på ordene jeg ønsket å bruke. Så skulle prøve å få sagt at jeg synes jeg takler hektiske situasjoner bra, men klarte å si hekstiske, og prøve å rette meg, og ble hestiske. Til slutt ble det heeektiiissskkeee.. måtte virkelig tenkte for å få sagt det haha. Da må jeg ha virket virkelig overbevisende i min påstand må jeg si. Rett etter det kom jeg ikke på ordet for presis, så jeg sa, ja, jeg er.. ehmm.. eehh.. jeg er flink til å komme til rett tid. 

Synes hele intervjuet var rart. Fikk spørsmål om familien min. Og brukte sikkert 5 min på å forklare at lillebroren min ikke var min tvilling, fordi han er yngre enn meg. 

Jaja, jeg er egentlig glad jeg ikke fikk den jobben nå haha. 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har svart i en lignende tråd før,men kan svare her også

Jeg var på jakt etter en deltidsjobb ved siden av studiene,og fikk intervju hos et renholdsfirma i Bergen. Var ikke sånn veldig kjent og dette lå litt utenfor byen. For det første kom jeg litt for sent siden jeg klarte å rote meg bort,så jeg var litt stressa og ekstra nervøs på grunn av det. Kom inn på intervju og alt gikk greit helt til hun spurte meg om mine negative sider. Da sa jeg at jeg var sjenert,men da sa hun at det ikke var noe negativt osv. Da klarte jeg å begynne og gråte. Hun prøvde å berolige meg og sa at hun også hadde vært sjenert,men at det hadde gått seg til eller noe i den dur. Hun var utrolig medfølende og snill. Ønsket meg lykke til og virket som hun mente det,men jeg fikk ikke den jobben nei. Følte meg passe teit da jeg gikk derfra,men jeg slet litt med diverse på den tiden så akkurat det trigget vel noe i meg.

Tror det var rundt samme tid,og stedet jeg skulle til så skikkelig profesjonellt ut og alle var pent kledd. Jeg var ganske vanlig kledd,og tenkte at jeg nok skulle ha tatt på meg noe annet. La merke til at de så litt rart på meg,men tenkte ikke noe over det før jeg kom ut og la merke til at jeg hadde smekken åpen. Dette syntes ganske godt siden genseren ikke dekket det og buksa var litt rar sånn at det ble en ganske stor åpning. Heldigvis hadde jeg ikke på meg gjennomsiktig undertøy,men flaut nok at de hadde sittet og sett det. Vet ikke om det hadde noe med saken å gjøre,men jeg fikk ikke den jobben heller

Anonymkode: 6fe19...60a

[Zienna]

Det må ha vært mannen vi hentet fra Oslo.  Han hadde supre papirer, så den kostnaden tok vi. 

Ankom i sort dress og hvit skjorte, struttende av selvtillit.  En gavepakke til Utkant-Norge, trodde han selv.   Hvorfor vil du jobbe for oss, spurte vi.  Et springbrett, svarte han, nonchalant, - her kan jeg bygge opp et kontaktnett før jeg etablerer mitt eget firma.  

Vi skysset ham høflig sørover

[AnonymBruker]

Hadde flyttet til en ny by for å studere og hadde søkt en ekstravaktstilling på en butikk. Jeg var nervøs og møtte opp i god tid, for selv om jeg hadde jobbet en del før, hadde jeg aldri vært på intervju.  Personen som skulle intervjue meg var derimot tjue minutter forsinket. Jeg ble tatt med inn på lageret i butikken, hvor intervjuet skulle foregå. 

 

Underveis i intervjuet fikk jeg blant annet spørsmål om sivilstatus. Jeg sa at jeg hadde en samboer og da fikk jeg spørsmålet om jeg kom til å flytte hjem igjen om det ble slutt mellom meg og samboer. Intervjuer hadde nemlig tidligere opplevd at ansatte hadde satt seg på flyet hjem ved brudd og dette var ikke intervjuer interessert i at skulle gjenta seg. Videre fikk jeg spørsmål om jeg definerte meg som personlig kristen (som AB over hadde også jeg jobbet i en kirke tidligere). Jeg svarte så godt jeg kunne på spørsmålene, men ble litt stresset av at spørsmålene var så nærgående. Det hjalp heller ikke at det som ble beskrevet som en liten stilling i annonsen, viste seg å innebære at en måtte "trå til" i desember og jobbe nærmere hundre prosent hele måneden, inkludert romjula. Jeg fikk ikke jobben, mest sannsynlig fordi jeg ymtet frempå at jeg ønsket å tilbringe jula med familien og ikke i en butikk på andre siden av landet.

 

Senere i samme jobbsøkerrunden ble jeg spurt av "drømmejobben" om jeg kunne komme på intervju dagen etter muntlig eksamen. Jeg fokuserte så mye på eksamenen at jeg dukket opp helt uforberedt på intervju. Det gikk likevel greit, helt til jeg ble bedt om å fortelle om meg selv. Plutselig kom jeg ikke på en eneste fornuftig ting å si om meg selv, så jeg nevnte hva jeg studerte. Det var et krav for å bli ansatt at jeg studerte det jeg gjorde, så tviler på at det gav intervjuerne noe særlig. Fikk jobben likevel og er veldig glad jeg ikke fikk den første jobben. 

Anonymkode: d4321...2f1

[sonush]

Den 3 July 2016 at 9.23, EvaLena skrev:

Dette har jeg ikke opplevd selv, men datteren min har.

Hun var vel ca 16 og ville ha jobb etter skoletid. Søkte dermed på ekstrastilling i en blomsterbutikk og ble innkalt til intervju. Hun synes selv st intervjuet gikk greit for seg helt til hun ble spurt om hvor lenge hun hadde interessert seg for blomster og den slags. Dermed plumper svaret ut: "Jeg har vel aldri hatt den interessen og jeg kan ikke navnet på en eneste plante."  Når datteren min skjønte hva hun hadde svart så knakk hun sammen i latterkrampe.

Hun fikk av en eller annen merkelig grunn ikke den jobben 😂

Det minner meg om datteren min. 16 år gammel, og på sin første intervju. Vi hadde dagen i forveien gått gjennom typiske intervju spørsmål, hun skrev opp mine og hennes svarforslag på et ark. For å øve litt før selve intervju. Det jeg tok som en selvfølge, og dermed ikke spesifiserte var at hun ikke skulle bruke arket som jukselapp. Så midtveis i intervjuet så stiller han et spørsmål som hun ikke umiddelbar kan svare på, så hun drar opp svar arket, og leser opp svar fra det. FORAN intervjueren. 😂😂😂😂

Hun fikk ikke telefonselger jobben.

[AnonymBruker]

Intervjuet. Spurte om han ville bli lærling hos oss. Han sa nei. Ville heller velge et annet sted.  Fikk ikke lærlingeplass. 

Var selv på intervju og ble grilla på blant annet prosentregning og 30 sekunder på å selge meg selv.  Så ikke hensikten. Fikk ikke jobben. Glad for det. Merkelig sted. 

 

 

 

Anonymkode: 963a1...d60

[AnonymBruker]

Jeg begynte å grine på intervju. Skikkelig stor-hulking. 

Var midt i en ganske stygg nedbemanningsprosess på min daværende jobb. Sjefene brukte stygge og tidvis ulovlige metoder for å få de ansatte til å "frivillig" si opp. Prosessen hadde vart i noen ukers tid og jeg var mentalt helt utkjørt.

Hadde (i hemmelighet) ordnet meg et jobbintervju til en tilsvarende stilling hos konkurerende firma på ettermiddagen. På formiddagen samme dag hadde jeg "ansattsamtale" (for femte gang på to uker) hvor tre høye herrer fra hovedkontoret fortalte meg at om jeg ikke selv sa opp jobben frivillig, så ville de gjøre jobbhverdagen min til et så helvete at jeg ville knekke under presset og de kunne med rette si meg opp, eller se meg forsvinne for alltid ut i langtidssykemelding. Ut skulle jeg, og de ville bruke alle metoder.

Så hadde jeg jobbintervju noen timer senere, og var helt ødelagt i hodet. Jeg var så utmattet at jeg kunne sovnet stående. Svarte helt ærlig og upyntet på alle spørsmål, for jeg var så sliten og likegyldig til alt. Så spurte intervjueren, som var en kjempesøt og varm dame på min mors alder, om et eller annet helt trivielt (hva katten min het eller noe slikt). Og noe brast inne i meg. Jeg begynte å skikkelig grine og klarte bare ikke slutte. Vakke sjangs på at det ble noe ordnings på meg. 

Fikk ikke jobben. Men hun ringte meg en uke senere og tilbød meg en BEDRE jobb i en helt annen stilling som de ikke hadde lyst ut. Gikk opp 100K i lønn og fikk en langt mer givende og utfordrende jobb. 

Anonymkode: ee8a4...430

[lingua franca]

Den 11.7.2016 at 23.56, AnonymBruker skrev:

Hadde flyttet til en ny by for å studere og hadde søkt en ekstravaktstilling på en butikk. Jeg var nervøs og møtte opp i god tid, for selv om jeg hadde jobbet en del før, hadde jeg aldri vært på intervju.  Personen som skulle intervjue meg var derimot tjue minutter forsinket. Jeg ble tatt med inn på lageret i butikken, hvor intervjuet skulle foregå. 

 

Underveis i intervjuet fikk jeg blant annet spørsmål om sivilstatus. Jeg sa at jeg hadde en samboer og da fikk jeg spørsmålet om jeg kom til å flytte hjem igjen om det ble slutt mellom meg og samboer. Intervjuer hadde nemlig tidligere opplevd at ansatte hadde satt seg på flyet hjem ved brudd og dette var ikke intervjuer interessert i at skulle gjenta seg. Videre fikk jeg spørsmål om jeg definerte meg som personlig kristen (som AB over hadde også jeg jobbet i en kirke tidligere). Jeg svarte så godt jeg kunne på spørsmålene, men ble litt stresset av at spørsmålene var så nærgående. Det hjalp heller ikke at det som ble beskrevet som en liten stilling i annonsen, viste seg å innebære at en måtte "trå til" i desember og jobbe nærmere hundre prosent hele måneden, inkludert romjula. Jeg fikk ikke jobben, mest sannsynlig fordi jeg ymtet frempå at jeg ønsket å tilbringe jula med familien og ikke i en butikk på andre siden av landet.

 

Senere i samme jobbsøkerrunden ble jeg spurt av "drømmejobben" om jeg kunne komme på intervju dagen etter muntlig eksamen. Jeg fokuserte så mye på eksamenen at jeg dukket opp helt uforberedt på intervju. Det gikk likevel greit, helt til jeg ble bedt om å fortelle om meg selv. Plutselig kom jeg ikke på en eneste fornuftig ting å si om meg selv, så jeg nevnte hva jeg studerte. Det var et krav for å bli ansatt at jeg studerte det jeg gjorde, så tviler på at det gav intervjuerne noe særlig. Fikk jobben likevel og er veldig glad jeg ikke fikk den første jobben. 

Anonymkode: d4321...2f1

Er det virkelig lov å stille så private spørsmål under et jobbintervju?

[EvaLena]

22 timer siden, lingua franca skrev:

Er det virkelig lov å stille så private spørsmål under et jobbintervju?

Nei, heldigvis ikke. Har ikke lov å spørre om feks legning, politisk holdning og om du er/planlegger barn. Sikkert andre ting også, men iallefall det jeg kom på nå.