Samværssabotasje - hvilke rettigheter har far?

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo det er faktisk det.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

Slik jeg forstår deg er du bare ute etter å sabotere selv, så jeg kommer ikke til å gi deg flere svar etter dette. Nei, det er ikke samme sak. Jeg kan imidlertid godt forstå at den jeg siterte ønsket å fremme sin opplevelse og sitt perspektiv.

Anonymkode: d08e3...584

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har nå meldt meg ut, men siden denne er rettet mot meg. 

Nei, min mamma var ikke en årsak til dette. Hun har aldri sagt et stygt ord om han, og i voksen alder har jeg fått vite av andre at hun kunne ha sagt mye stygt om han. Avstand var heller ingen faktor. Det var hans valg. Hadde det vært min mamma som holdt han unna kunnet jeg ha tilgitt han, men han VALGTE å kun komme på et par pliktbesøk i året, og når man som barn vet det så er det ikke nok å komme x år senere og tro alt skal bli bra med en gang. Barn forstår mer enn man tror, og jeg visste alltid når mamma, pappa og nye partnere gjorde ting med meg for å imponere partner. 

Jeg er for at barn skal ha samvær med begge foreldrene, men når noen har driti i ungen sin i 10 år da blir jeg provosert når de plutselig skal leke hus og nypartner sier de er SÅ flink med barnet.

Anonymkode: c0fd8...ad6

Hatet sitter dypt når en ikke kan akseptere at far I tråden ønsker samvær etter x antall år. Nå vet ikke vi hvorfor det har vært som det har vært her. 

Ts skriver at det har vært kontakt hele tiden. Det er ikke sikkert barnet her har samme tanker som du har I ettertid. 

Det er en årsak til det meste. Det er alltid flere sider av en sak. Her I denne tråden er det mor som jobber mot et samvær. Det er nødvendigvis ikke en parallell til din egen situasjon. 

Mor vil hindre barnet og far samvær. Dette er brudd på barneloven uansett hva tidligere historie viser om samværet. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kontormus skrev:

Du trekker frem kun mors dårlige egenskaper/handlinger. Det store spørsmålet er: hva er årsaken til at foreldrene har hatt en dårlig tone, og at hun nå ikke bidrar til at far og datter har regulert samvær?

Selvfølgelig, jeg kjenner jo kun til en side, og det er klart hun har noe hun skal ha sagt også.

Men de kranglet mye da de var kjærester, og forholdet endte ikke noe godt. 

Hun har ikke gitt noen forklaring på hvorfor hun ikke vil følge avtalen de ble enige om. Hun virker likegyldig, enda far har lagt seg helt flat.

Anonymkode: c0e75...97d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Kontormus skrev:

Du trekker frem kun mors dårlige egenskaper/handlinger. Det store spørsmålet er: hva er årsaken til at foreldrene har hatt en dårlig tone, og at hun nå ikke bidrar til at far og datter har regulert samvær?

Godt poeng!

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg forstår deg er du bare ute etter å sabotere selv, så jeg kommer ikke til å gi deg flere svar etter dette. Nei, det er ikke samme sak. Jeg kan imidlertid godt forstå at den jeg siterte ønsket å fremme sin opplevelse og sitt perspektiv.

Anonymkode: d08e3...584

Nei, jeg er ikke ute å saboterer, og da får vi være enig om å være enig, da jeg mener at det er akkurat den samme sak.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[Peter007]

10 minutter siden, Kontormus skrev:

Du trekker frem kun mors dårlige egenskaper/handlinger. Det store spørsmålet er: hva er årsaken til at foreldrene har hatt en dårlig tone, og at hun nå ikke bidrar til at far og datter har regulert samvær?

Du spør om noe som er viktig for de som søker forsvar for mor. 

Men uansett er ikke det vesentlig når de I dag foreligger en samværsavtale som mor saboterer.

Dette er en avtale som skal følges. Sabotasje gir far grunnlag for å gå videre. Mor kan straffes med en form for bøter om hun fortsetter. 

Far har grunnlag til å gå videre. Til dette trenger han advokat innen feltet. Far kan også reise sak om bosted barn ved samværs-sabotasje jf.Barnelova. 

[AnonymBruker]

Den 21.6.2016 at 14.13, AnonymBruker skrev:

Barnet er 10 år, og han ble far i ung alder. Kontakten mellom mor og far har alltid vært dårlig, og han har sett datteren sin veldig sporadisk. Han kunne gjort mer tidligere, jeg skal ikke nekte for det, når det ønsker det selv.

Anonymkode: c0e75...97d

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange ekser er i konflikt, og mange er svært urimelige og straffer barna.

Jeg har likevel tilgode å se at nye samboere (særlig kvinner) faktisk bidrar til løsning.

I ALLE tilfeller jeg har lest/hørt om så er hun en del av den.

Det betyr ikke at hun har direkte skyld, men antagelig burde tre ut av det framfor å være en del av det.

Anonymkode: 4d6a6...725

Jeg ser du sier at barnefar skal ta saken videre, er han i kontakt med familiekontoret?

Kanskje de kan gi han råd, eventulet gå til advokat.

Jeg vet at hvis dere tjener under ett viss sum kan man få fri rettts hjelp.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Peter007 skrev:

Du spør om noe som er viktig for de som søker forsvar for mor. 

Men uansett er ikke det vesentlig når de I dag foreligger en samværsavtale som mor saboterer.

Dette er en avtale som skal følges. Sabotasje gir far grunnlag for å gå videre. Mor kan straffes med en form for bøter om hun fortsetter. 

 

Og hva faen har dette med denne tråden å gjøre?

TS er ikke moren som saboterer samværet til faren.

Men jeg er enig i at far kan ta kontakt med advokat og ta det videre om det er ønskelig, ellers å resten bare viss vass oog hetl uvesentlig for denne tråden!

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[Peter007]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva faen har dette med denne tråden å gjøre?

TS er ikke moren som saboterer samværet til faren.

Men jeg er enig i at far kan ta kontakt med advokat og ta det videre om det er ønskelig, ellers å resten bare viss vass oog hetl uvesentlig for denne tråden!

Anonymkode: 2fc5c...2d7

Det har jeg aldri hevdet. Jeg vet hvilken kode TS.har.

PS. Banning passer ikke vet du 

[Kontormus]

29 minutter siden, Peter007 skrev:

Du spør om noe som er viktig for de som søker forsvar for mor. 

Men uansett er ikke det vesentlig når de I dag foreligger en samværsavtale som mor saboterer.

Dette er en avtale som skal følges. Sabotasje gir far grunnlag for å gå videre. Mor kan straffes med en form for bøter om hun fortsetter. 

Far har grunnlag til å gå videre. Til dette trenger han advokat innen feltet. Far kan også reise sak om bosted barn ved samværs-sabotasje jf.Barnelova. 

Det hjelper ikke det spor å vifte med paragrafer i lov om ditt og datt. Det vet du, og det vet alle. Og om noen har mere penger enn vett, og ville finne på å gå til sak om omsorg pga. samværssabotasje, ja, så må de jo det. Hvis de tror at de vil få et bedre forhold til barnet. Not.

Det er så enkelt som at den som har investert mest i barnet den første tiden som i grunnen har størst innflytelse på barnet og på barnets tilværelse.

Og du skal ihvertfall ikke kritisere andre for å søke forsvar til mor, når du selv gir deg til å spekulere om at denne mannen er lurt(!) til å bli far!

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 2724a...161

[Peter007]

3 minutter siden, Kontormus skrev:

Det hjelper ikke det spor å vifte med paragrafer i lov om ditt og datt. Det vet du, og det vet alle. Og om noen har mere penger enn vett, og ville finne på å gå til sak om omsorg pga. samværssabotasje, ja, så må de jo det. Hvis de tror at de vil få et bedre forhold til barnet. Not.

Det er så enkelt som at den som har investert mest i barnet den første tiden som i grunnen har størst innflytelse på barnet og på barnets tilværelse.

Og du skal ihvertfall ikke kritisere andre for å søke forsvar til mor, når du selv gir deg til å spekulere om at denne mannen er lurt(!) til å bli far!

Jeg har svart seg høflig. At mor ikke klarer legge gammel bitterhet bak seg er hennes problem. Hun plikter like fullt å følge opp barnet med samvær. Det vet du inderlig godt. 

Det var I grunnen dette jeg ville si til deg I sted med. Dette uansett årsak tidligere til at det har vært.

At hun har mest innflytelse gir ikke henne noen annen grunn til samværs-sabotasje. Dette vet du også like godt som meg. 

At noen søker opp unnskyldninger for sabotasje er ikke relevant for samværs -sabotasje. 

[Kontormus]

5 minutter siden, Peter007 skrev:

Jeg har svart seg høflig. At mor ikke klarer legge gammel bitterhet bak seg er hennes problem. Hun plikter like fullt å følge opp barnet med samvær. Det vet du inderlig godt. 

Det var I grunnen dette jeg ville si til deg I sted med. Dette uansett årsak tidligere til at det har vært.

At hun har mest innflytelse gir ikke henne noen annen grunn til samværs-sabotasje. Dette vet du også like godt som meg. 

At noen søker opp unnskyldninger for sabotasje er ikke relevant for samværs -sabotasje. 

Poenget er, i forhold til svar i tråden, at vi trenger å vite litt om hvordan situasjonen har vært siden de er der de er nå. Vi har hørt om hva mor gjør galt, og at klimaet mellom foreldrene er dårlig. Vi får liksom ikke høre om hva som har skjedd. Hvilket ikke er helt uvesentlig når man søker råd om veien videre.

[Dr. A. Kula]

3 minutter siden, Kontormus skrev:

Poenget er, i forhold til svar i tråden, at vi trenger å vite litt om hvordan situasjonen har vært siden de er der de er nå. Vi har hørt om hva mor gjør galt, og at klimaet mellom foreldrene er dårlig. Vi får liksom ikke høre om hva som har skjedd. Hvilket ikke er helt uvesentlig når man søker råd om veien videre.

De har vært til mekling og gjort avtale (tilpasset mors ønsker) om samvær som mor likevel saborterer. Står i HI.

Spørsmålet er hva partner til TS kan gjøre for at avtalen overholdes slik at datteren får sitt avtalte samvær med faren?

Da er det faktisk relevant å vise til paragrafer om rettigheter, og praktisering (ikke minst). Å søke videre megling synes ikke farbart, men å ta kontakt med advokat synes fornuftig. Ikke nødvendigvis for å overta forsørgeransvaret, men for å få konkrete råd til hvordan man kan påse at mor overholder avtalen som er inngått.

En skjevhet mange da står overfor er at hvis hovedforsørger lever på støtteordninger fra NAV, samt bidrag, gjerne har rett til fri rettshjelp, mens motparten ikke har, og må ta alt ut av egen lomme.

Med tanke på sanksjoner overfor den med forsørgeransvar, har jeg hørt (men har ikke sjekket fakta) at denne gjerne får mindre i bøter enn den får igjen i bidrag grunnet manglende overnattinger hos samværsforelderen. I tillegg vil bøter/bidrag hos samværsforelderen kunne bli innhentet gjennom trekk i lønn, mens slike ordninger ikke finnes/gjennomføres mot den som har hovedforsørgeransvaret.

[Kontormus]

4 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

De har vært til mekling og gjort avtale (tilpasset mors ønsker) om samvær som mor likevel saborterer. Står i HI.

Spørsmålet er hva partner til TS kan gjøre for at avtalen overholdes slik at datteren får sitt avtalte samvær med faren?

Da er det faktisk relevant å vise til paragrafer om rettigheter, og praktisering (ikke minst). Å søke videre megling synes ikke farbart, men å ta kontakt med advokat synes fornuftig. Ikke nødvendigvis for å overta forsørgeransvaret, men for å få konkrete råd til hvordan man kan påse at mor overholder avtalen som er inngått.

En skjevhet mange da står overfor er at hvis hovedforsørger lever på støtteordninger fra NAV, samt bidrag, gjerne har rett til fri rettshjelp, mens motparten ikke har, og må ta alt ut av egen lomme.

Med tanke på sanksjoner overfor den med forsørgeransvar, har jeg hørt (men har ikke sjekket fakta) at denne gjerne får mindre i bøter enn den får igjen i bidrag grunnet manglende overnattinger hos samværsforelderen. I tillegg vil bøter/bidrag hos samværsforelderen kunne bli innhentet gjennom trekk i lønn, mens slike ordninger ikke finnes/gjennomføres mot den som har hovedforsørgeransvaret.

Vi har hørt om en del brister i karakteren hos mor, men som oftest er det en grunn til at samvær treneres, sett i lys av at det har gått 10 år og at mor nå er i slutten av 20-årene og sannsynligvis ikke har følelsesrelaterte motiver på egne vegne. Og det er det jeg er ute etter, hva grunnen kan være til at mor handler slik hun gjør.

Sanksjoner finnes vel bare i teorien, og er vanskelig å få gjennomslag for i det virkelige liv. Derfor er det viktig å få gjennom felles forståelse og løsninger mellom fornuftige foreldre.

[Avalon]

Ryddet for persondebatt og spekulasjoner, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[Dr. A. Kula]

Den 21.6.2016 at 13.53, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver på vegne av min samboer, da jeg har så ufattelig vondt av han og blir så sint av situasjonen han er i. 

Han har en datter fra tidligere forhold, hvor samarbeidet ikke fungerer i det hele tatt. Min mann er både snill og tålmodig, og absolutt ikke en dårlig person å få barn med. Likevel nekter mor han å se datteren sin. Meldinger blir sjelden besvart, han må sende 5-10 stk og legge igjen mange ubesvarte anrop, for å kanskje få et svar. Problemet er at hun sjelden følger opp avtaler. 

Mannen tok dette videre til mekling for en stund siden, og overraskende nok så møtte mor opp. Hun var ekstremt nedlatende og motbydelig mot han, men de klarte likevel å komme frem til en samværsordning(utelukkende etter mors ønske). Men selvom avtalen ble akkurat slik hun ønsket, klarer hun fremdeles ikke holde den. Hun er nærmest umulig å få tak i og kun en brøkdel av de avtalte samværene har blitt gjennomført. De som ikke blir gjennomført får han aldri noen forklaring på, problemet er fortsatt at mor hverken svarer på meldinger eller tlf. Det skal også sies at datteren har stor glede av å være med sin far, så det er ikke det det står på.

Hva kan far gjøre nå? Det er helt grusomt at datteren skal vokse opp uten å bli ordentlig kjent med sin far. 

Anonymkode: c0e75...97d

 

Den 21.6.2016 at 14.13, AnonymBruker skrev:

Barnet er 10 år, og han ble far i ung alder. Kontakten mellom mor og far har alltid vært dårlig, og han har sett datteren sin veldig sporadisk. Han kunne gjort mer tidligere, jeg skal ikke nekte for det, men nå prøver han virkelig. Så 50/50 ville kanskje vært litt voldsomt til å begynne med?

Irriterer meg voldsomt over sånn damer selv, et barn er ingen eiendel og burde ha mulighet til å kjenne både mor og far, spesielt når det ønsker det selv.

Anonymkode: c0e75...97d

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Han kommer til å ta dette videre nå, og det er godt det finnes en lov som også beskytter far. Det virker dessverre som fedre trekker det korteste strået i slike saker, men det ser ut som om de begynner å bli hørt også. Det er veldig positivt. 

Så får vi håpe mor blir satt skikkelig på plass, Pussig at spermien var bra nok, og han er god nok til å betale bidrag også, men følge opp datteren sin får han ikke lov til 

Anonymkode: c0e75...97d

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer har absolutt lagt seg flat og innrømmet sine feil. Han har tatt imot mye negativitet og vært veldig forståelsefull ovenfor mor. Det er hun selv som har skreddersydd hele samværsavtalen og selvom han var uenig, godtok han.

Jeg kjenner bare til historien imens jeg har vært sammen med han, så hva som har skjedd tidligere kan jeg ikke redegjøre for. Men det som har blitt fortalt av både han og hans familie, er at mor aldri har ønsket å ha han tilstedet. Hun har ny mann og synes han er overflødig. Det tok lang tid før min samboer fikk vite om graviditeten(ble slutt før hun viste selv) og han fikk ikke treffe datteren før 6 mnd. etter fødsel.

Jeg er klar over at jeg kun kjenner til hans versjon, men fortsatt så er han barnets far og hun fortjener å bli kjent med han.

Anonymkode: c0e75...97d

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg skjønner ikke hvorfor en skal legge så mye skyld på noen. For meg er det veldig lett, jeg støtter uansett far, men gir beskjed dersom jeg er uenig. Jeg blander meg ikke inn i deres konflikter, men gir meg selv selvfølgelig retten til å mene noe. Når det gjelder barnet og mor, vil jeg aldri gjøre noe annet enn å oppføre meg ordentlig. Men jeg lar meg heller ikke bli nedgradert, for det høres nesten ut som om stemor er et skjellsord.

Anonymkode: c0e75...97d

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

For et tullete svar å komme med. Jeg har sett flere bilder av far og datter igjennom hennes oppvekst, og det er tydelig at hun er svært glad i faren sin. Han tar også 100% hensyn til mors ønsker, men mor klarer ikke følge sine egne avtaler. Hun har aldri tilrettelagt for at han skal ha et forhold til datteren sin, og dette er da like fullt hennes ansvar. At mor kan være både sint og oppgitt er greit nok, men nå er det vel ikke hennes følelser det dreier seg om? 

Ts

Anonymkode: c0e75...97d

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt fokus er på barnefar ja, fordi det er han jeg kjenner. Men som nevnt tidligere, så er datteren veldig glad i sin far og ønsker å være sammen med han, det er mor som ikke vil ha han tilstedet. At barnet ønsker å bli kjent med far er det mest sentrale her. Men far skulle tatt kampen for lenge siden, det mener jeg også. Men han får ikke gjort så mye med fortiden dessverre, kun se fremover.

Og når det er sagt så ble min far og mor skilt rett etter jeg var født, og jeg er også vokst opp med en far som ikke var mye tilstedet fordi min mor nektet. Jeg følte et enormt hat ovenfor min far i tenårene, men ble kjent med han i voksen alder og fått høre hans versjon. Og vi har et veldig godt forhold idag, og jeg forstår han, men han lever fortsatt med den dårlige samvittigheten.

Så derfor er jeg nok ekstra engasjert i denne saken, fordi jeg vet så godt hvordan det kan føles for datteren.

Ts

Anonymkode: c0e75...97d

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Selvfølgelig, men om datteren kan slippe å gå inn i tenårene med såre følelser så ville jo det vært det beste. Jeg får ikke presisert nok at datteren vil se faren sin, og at det er mor som holder igjen på samværet. 

Anonymkode: c0e75...97d

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også tenke meg at mor sier til seg selv at hun beskytter barnet sitt, og at det er derfor hun ikke holder sine egne avtaler, svarer på meldinger eller gir beskjed om avlyste samvær. Men barnet er ikke hennes eiendel, og barnet har selv lyst til å møte faren sin. Hvordan kan dere da forsvare henne? Han er far, og kommer alltid til å være hennes far. Og nekte han samvær, fører i alle fall ikke noe godt med seg. Han angrer på at han ikke har gjort mer tidligere, og jeg tror ikke han kommer til å rømme fra ansvaret igjen. 

Anonymkode: c0e75...97d

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men her tror du at du kjenner til saken mye bedre enn du gjør, og det stusser jeg veldig over.

Så for å gjøre et par ting klinkende klart:

1. Jeg er IKKE en ny partner, vi har vært sammen lenge.

2. Han har sett datteren sin mange ganger igjenom datterens oppvekst.

3. Eneste grunnen til at han er sett sin datter, er fordi familiemedlemmer av mor har stilt opp ved samvær og ønsket at far skal være tilstedet. Mor har aldri ønsket han der. 

Anonymkode: c0e75...97d

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ble slutt lenge før datteren ble født, og det var kun et kort tenårings forhold. De har ikke hatt noen god tone etter bruddet, og hun valgte å ikke informere han om graviditeten før det nærmet seg fødsel.

Anonymkode: c0e75...97d

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig, jeg kjenner jo kun til en side, og det er klart hun har noe hun skal ha sagt også.

Men de kranglet mye da de var kjærester, og forholdet endte ikke noe godt. 

Hun har ikke gitt noen forklaring på hvorfor hun ikke vil følge avtalen de ble enige om. Hun virker likegyldig, enda far har lagt seg helt flat.

Anonymkode: c0e75...97d

Overfor har jeg sitert inn TS sine 12 innlegg sålangt, inkludert HI, slik at det er lettere å ha kontroll på hva hun har skrevet og gitt av informasjon.

24 minutter siden, Kontormus skrev:

Vi har hørt om en del brister i karakteren hos mor, men som oftest er det en grunn til at samvær treneres, sett i lys av at det har gått 10 år og at mor nå er i slutten av 20-årene og sannsynligvis ikke har følelsesrelaterte motiver på egne vegne. Og det er det jeg er ute etter, hva grunnen kan være til at mor handler slik hun gjør.

Sanksjoner finnes vel bare i teorien, og er vanskelig å få gjennomslag for i det virkelige liv. Derfor er det viktig å få gjennom felles forståelse og løsninger mellom fornuftige foreldre.

Ut fra sammendraget av TS sine opplysninger (det er det vi vet), så har BM ikke ønsket BF som del av barnets liv. Han har nok ikke vært svært aktiv, men man passiviseres også av at den andre forelderen motarbeider hele tiden. Det er jo ikke slik at BF ikke har sett datteren på 10 år. Hvilke motiver BM har for å sabortere samværsavtalen har vi ingen anelse om, så dine tanker rundt det blir bare spekulasjoner. Merk at det er også spekulasjoner å utelukke motiver!

Når du så innser at det i praksis ikke finnes sanksjonsmuligheter, og at BF er helt og holdent avhengig av at BM samarbeider og holder avtaler, så ser du gjerne at dette blir en betent debatt. Når BM nå ikke samarbeider, hva skal da BF gjøre?

[Kontormus]

4 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Overfor har jeg sitert inn TS sine 12 innlegg sålangt, inkludert HI, slik at det er lettere å ha kontroll på hva hun har skrevet og gitt av informasjon.

Ut fra sammendraget av TS sine opplysninger (det er det vi vet), så har BM ikke ønsket BF som del av barnets liv. Han har nok ikke vært svært aktiv, men man passiviseres også av at den andre forelderen motarbeider hele tiden. Det er jo ikke slik at BF ikke har sett datteren på 10 år. Hvilke motiver BM har for å sabortere samværsavtalen har vi ingen anelse om, så dine tanker rundt det blir bare spekulasjoner. Merk at det er også spekulasjoner å utelukke motiver!

Når du så innser at det i praksis ikke finnes sanksjonsmuligheter, og at BF er helt og holdent avhengig av at BM samarbeider og holder avtaler, så ser du gjerne at dette blir en betent debatt. Når BM nå ikke samarbeider, hva skal da BF gjøre?

Neimen, det er jo det jeg sier. Få høre litt om hvorfor denne moren ikke har ønsket far i barnets liv. Så slipper vi å spekulere side opp og side ned. Men nå har det jo alt skjedd, og da begynner jeg å tro at det er noe vi ikke får vite, som kan sette ts samboer i dårlig lys.

[AnonymBruker]

Synes denne er bra.

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Synes denne er bra.

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7

Jeg synes dette er veldig skummelt å sitte å lese på, så jeg prøver å unngå å klikke meg inn. Grunnen til at jeg ikke liker det, er at jeg har hatt en lang kamp med far til mitt barn. Han fremstiller seg selv på en god måte, men har mishandlet og forsømt barnet vårt. Grunnen til at kampen tok lang tid er at han fikk mange "gode" råd fra et forum. Denne striden ble en stor belastning for barnet.

Det jeg tenker er at folk bør passe seg for å gi råd på nett. Man kan ikke rope " gå for 50/50 og delt omsorg" basert på et enkelt innlegg her inne. Det er stort sett to sider, om ikke flere, sider av en slik sak. Dessuten er de for avanserte til at de kan løses vi nettdebatter. Viss man har sitt på det tørre og motparten har feil så vil man vinne frem til slutt. Det er advokat, Familiekontor, helsestasjon, Barnevern og barnehage/skole som kan gi anbefalinger i slike saker. Har man ikke støtte hos disse, så hjelper det ikke at en hel gjeng på KG sitter å gauler om det ene og det andre. Det eneste det bidrar til er mer turbulens for barnet eller barna. Mitt barn hadde i hvertfall blitt spart for mye om ikke far hadde fått hjelp og støtte fra folk som ikke kjente (den egentlige) historien.

Min sak var som alle andre sine saker:

- Far mente jeg var uskikket.

- Jeg mente far var uskikket.

Resultatet etter flere uttaleser fra sakyndige, intervjuer, besøk, og observasjoner var at far mistet foreldreretten. Under hele prosessen var han den eneste av oss som følte han måtte ta steget å spørre fremmede på nett om råd. Og råd fikk han!

 

Jeg vil ikke kommandere eller diktere hva folk skal spørre om eller svare på her inne, men jeg ber dere, for Guds skyld, tenk dere godt om før dere svarer på slike saker! Jeg sitter her med en vond følelse når folk sitter og anbefaler barnefordelig og samvær basert på noen få linjer med beskyldninger.

Anonymkode: b5152...d04

 

2

•  

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7