Samværssabotasje - hvilke rettigheter har far?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte et enormt hat ovenfor min far i tenårene, men ble kjent med han i voksen alder og fått høre hans versjon. Og vi har et veldig godt forhold idag, og jeg forstår han, men han lever fortsatt med den dårlige samvittigheten.

Så derfor er jeg nok ekstra engasjert i denne saken, fordi jeg vet så godt hvordan det kan føles for datteren.

Ts

Jeg fikk se dette etter jeg skrev min forrige kommentar, og det forklarer greit ditt engasjement i saken Jeg håper du kan være med og bidra til at det samme skjer med din mann og hans datter, men som du da vet av erfaring så betyr ikke alltid fravær at man ikke ønsker det eller at man ikke senere kan forsones med at det var sånn det var.

Anonymkode: d08e3...584

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes både ditt synspunkt og synspunktet til hun som tydeligvis hater alle stemødre fortjener å bli hørt. Men lag dere deres egne tråder i stedet for å forstyrre denne tråden bort fra HI.

Det sagt, så bør fokuset hele tiden være på barnet og verken på far eller mor, så jeg forstår innvendingen(e) deres også. TS, du hadde kanskje kommet lengre ved å spørre hvilke rettigheter har barnet?

Anonymkode: d08e3...584

Jeg aner ikke hvem du snakker til.

Men uansett man må se på sin egen oppførsel, det er ikke sikkert at mor gjør det for å hevne seg over far

Men for beskytte barnet, beskytte følesene til barnet,

Far har ikke vært tilstede på flere år (10år?) kanskje hun er redd får at han skal svusje inn i livet til barnet og for å så forsvunne igjen..

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk se dette etter jeg skrev min forrige kommentar, og det forklarer greit ditt engasjement i saken Jeg håper du kan være med og bidra til at det samme skjer med din mann og hans datter, men som du da vet av erfaring så betyr ikke alltid fravær at man ikke ønsker det eller at man ikke senere kan forsones med at det var sånn det var.

Anonymkode: d08e3...584

 Selvfølgelig, men om datteren kan slippe å gå inn i tenårene med såre følelser så ville jo det vært det beste. Jeg får ikke presisert nok at datteren vil se faren sin, og at det er mor som holder igjen på samværet. 

Anonymkode: c0e75...97d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke hvem du snakker til.

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7

Jeg snakket til den jeg siterte, den som har hatt en fraværende far og som nå er sint på han.

Anonymkode: d08e3...584

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Overse, det er bare masse piss.

Jeg har helt ærlig begynt å ikke lese det som blir skrevet, spesielt når alle paragrafene kommer fram.

 

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7

"paragrafene", mener du. Ja, det er jo bare tull alt sammen. Det man kan kalle kreative tolkninger basert på hat?

Anonymkode: 4d6a6...725

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakket til den jeg siterte, den som har hatt en fraværende far og som nå er sint på han.

Anonymkode: d08e3...584

Du nevnte også noen andre.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

Jeg kan også tenke meg at mor sier til seg selv at hun beskytter barnet sitt, og at det er derfor hun ikke holder sine egne avtaler, svarer på meldinger eller gir beskjed om avlyste samvær. Men barnet er ikke hennes eiendel, og barnet har selv lyst til å møte faren sin. Hvordan kan dere da forsvare henne? Han er far, og kommer alltid til å være hennes far. Og nekte han samvær, fører i alle fall ikke noe godt med seg. Han angrer på at han ikke har gjort mer tidligere, og jeg tror ikke han kommer til å rømme fra ansvaret igjen. 

Anonymkode: c0e75...97d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du nevnte også noen andre.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

Ja, det var til den som uttrykte sitt ensporede hat mot stemødre, men jeg mente også alle andre som avsporer tråden med egen agenda, og i tillegg skrev jeg til TS.

Anonymkode: d08e3...584

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også tenke meg at mor sier til seg selv at hun beskytter barnet sitt, og at det er derfor hun ikke holder sine egne avtaler, svarer på meldinger eller gir beskjed om avlyste samvær. Men barnet er ikke hennes eiendel, og barnet har selv lyst til å møte faren sin. Hvordan kan dere da forsvare henne? Han er far, og kommer alltid til å være hennes far. Og nekte han samvær, fører i alle fall ikke noe godt med seg. Han angrer på at han ikke har gjort mer tidligere, og jeg tror ikke han kommer til å rømme fra ansvaret igjen. 

Anonymkode: c0e75...97d

Det er har du rett i,men det kan ikke mor vite og kan skjønne at beskytter innstinktet kicker inn.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[Peter007]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mitt liv og min erfaring som barnet i en lignende situasjon er tullete? Jeg var også veloppdragen og snill mot min far når vi møtes, mens innvendig lurte jeg på hvorfor jeg ikke var bra nok til at han ville ha meg alle disse årene. Så ja, jeg mener absolutt at han må jobbe seg opp tillit hos barnet, og at det er barnet som fortjener en unnskyldning. 

Sorry, men ditt fokus er konstant på barnefaren så nå melder jeg meg ut. 

Anonymkode: c0fd8...ad6

Det kunne nå vel ikke  tenkes din mor var en medvirkende årsak til at han var borte? 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Peter007 skrev:

Det kunne nå vel ikke  tenkes din mor var en medvirkende årsak til at han var borte? 

Det jeg synes er slitsomt med deg, du har så svart og hvitt syn på det med fedre rettigheter.

Menn er bra og kvinner er dårlig. dette er ikke en hollywood film,hvor de gode har hvite klær  og de slemme har svarte klær.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Selvfølgelig, men om datteren kan slippe å gå inn i tenårene med såre følelser så ville jo det vært det beste. Jeg får ikke presisert nok at datteren vil se faren sin, og at det er mor som holder igjen på samværet. 

Anonymkode: c0e75...97d

Jeg forstår det, men jeg kan tildels forstå at hun gjør det dersom han har vært uinteressert og uengasjert til nå. Dersom han derimot har vist interesse hele veien, men blitt stoppet i det også før han ble sammen med deg, så kan jeg derimot ikke forstå det. Ja, det er sikkert trist å vite at barna er hos noen andre og at man risikerer at de knytter seg mer til andre. Men dersom man genuint ønsker barna sine det beste her i verden, da saboterer man ikke, da forklarer man seg eventuelt omkring hvilke bekymringer man har og satser på at disse blir hørt.

Det har kommet litt tilleggsopplysninger på veien her, jeg er litt usikker en del ting, på om far og mor har vært adskilt lenge, på om bruddet gikk bra, om dere er sikre på at sabotasjen er bevisst. Min erfaring er at jo mer man finner ut av hvorfor mennesker gjør som de gjør, jo mer kan man også løse uten å benytte høyeste grad av konfliktberedskap. Det at mor fremstår som velvillig og likevel ikke overholder avtaler, kan det skyldes at hun rett og slett er et realt surrehue?

Anonymkode: d08e3...584

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Peter007 skrev:

Det kunne nå vel ikke  tenkes din mor var en medvirkende årsak til at han var borte? 

Har nå meldt meg ut, men siden denne er rettet mot meg. 

Nei, min mamma var ikke en årsak til dette. Hun har aldri sagt et stygt ord om han, og i voksen alder har jeg fått vite av andre at hun kunne ha sagt mye stygt om han. Avstand var heller ingen faktor. Det var hans valg. Hadde det vært min mamma som holdt han unna kunnet jeg ha tilgitt han, men han VALGTE å kun komme på et par pliktbesøk i året, og når man som barn vet det så er det ikke nok å komme x år senere og tro alt skal bli bra med en gang. Barn forstår mer enn man tror, og jeg visste alltid når mamma, pappa og nye partnere gjorde ting med meg for å imponere partner. 

Jeg er for at barn skal ha samvær med begge foreldrene, men når noen har driti i ungen sin i 10 år da blir jeg provosert når de plutselig skal leke hus og nypartner sier de er SÅ flink med barnet.

Anonymkode: c0fd8...ad6

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er for at barn skal ha samvær med begge foreldrene, men når noen har driti i ungen sin i 10 år da blir jeg provosert når de plutselig skal leke hus og nypartner sier de er SÅ flink med barnet.

Anonymkode: c0fd8...ad6

Det forstår jeg kjempegodt!

Nå er det vel ikke helt det som er saken her, men det er likevel nyttig perspektiv å ha med seg i prosessen

Anonymkode: d08e3...584

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det forstår jeg kjempegodt!

Nå er det vel ikke helt det som er saken her, men det er likevel nyttig perspektiv å ha med seg i prosessen

Anonymkode: d08e3...584

Jo det er faktisk det.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har nå meldt meg ut, men siden denne er rettet mot meg. 

Nei, min mamma var ikke en årsak til dette. Hun har aldri sagt et stygt ord om han, og i voksen alder har jeg fått vite av andre at hun kunne ha sagt mye stygt om han. Avstand var heller ingen faktor. Det var hans valg. Hadde det vært min mamma som holdt han unna kunnet jeg ha tilgitt han, men han VALGTE å kun komme på et par pliktbesøk i året, og når man som barn vet det så er det ikke nok å komme x år senere og tro alt skal bli bra med en gang. Barn forstår mer enn man tror, og jeg visste alltid når mamma, pappa og nye partnere gjorde ting med meg for å imponere partner. 

Jeg er for at barn skal ha samvær med begge foreldrene, men når noen har driti i ungen sin i 10 år da blir jeg provosert når de plutselig skal leke hus og nypartner sier de er SÅ flink med barnet.

Anonymkode: c0fd8...ad6

Men her tror du at du kjenner til saken mye bedre enn du gjør, og det stusser jeg veldig over.

Så for å gjøre et par ting klinkende klart:

1. Jeg er IKKE en ny partner, vi har vært sammen lenge.

2. Han har sett datteren sin mange ganger igjenom datterens oppvekst.

3. Eneste grunnen til at han er sett sin datter, er fordi familiemedlemmer av mor har stilt opp ved samvær og ønsket at far skal være tilstedet. Mor har aldri ønsket han der. 

 

 

Anonymkode: c0e75...97d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 2724a...161

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår det, men jeg kan tildels forstå at hun gjør det dersom han har vært uinteressert og uengasjert til nå. Dersom han derimot har vist interesse hele veien, men blitt stoppet i det også før han ble sammen med deg, så kan jeg derimot ikke forstå det. Ja, det er sikkert trist å vite at barna er hos noen andre og at man risikerer at de knytter seg mer til andre. Men dersom man genuint ønsker barna sine det beste her i verden, da saboterer man ikke, da forklarer man seg eventuelt omkring hvilke bekymringer man har og satser på at disse blir hørt.

Det har kommet litt tilleggsopplysninger på veien her, jeg er litt usikker en del ting, på om far og mor har vært adskilt lenge, på om bruddet gikk bra, om dere er sikre på at sabotasjen er bevisst. Min erfaring er at jo mer man finner ut av hvorfor mennesker gjør som de gjør, jo mer kan man også løse uten å benytte høyeste grad av konfliktberedskap. Det at mor fremstår som velvillig og likevel ikke overholder avtaler, kan det skyldes at hun rett og slett er et realt surrehue?

Anonymkode: d08e3...584

Det ble slutt lenge før datteren ble født, og det var kun et kort tenårings forhold. De har ikke hatt noen god tone etter bruddet, og hun valgte å ikke informere han om graviditeten før det nærmet seg fødsel.

Anonymkode: c0e75...97d

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg synes er slitsomt med deg, du har så svart og hvitt syn på det med fedre rettigheter.

Menn er bra og kvinner er dårlig. dette er ikke en hollywood film,hvor de gode har hvite klær  og de slemme har svarte klær.

Anonymkode: 2fc5c...2d7

Det trodde jeg var KG-ADELEN sin oppfatning. Altså motsatt, der mor er den snille og far den slemme. Det er I så fall nye positive ord at det er grå-nyanser der I mellom 

[Kontormus]

Du trekker frem kun mors dårlige egenskaper/handlinger. Det store spørsmålet er: hva er årsaken til at foreldrene har hatt en dårlig tone, og at hun nå ikke bidrar til at far og datter har regulert samvær?