Samværssabotasje - hvilke rettigheter har far?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange ekser er i konflikt, og mange er svært urimelige og straffer barna.

Jeg har likevel tilgode å se at nye samboere (særlig kvinner) faktisk bidrar til løsning.

I ALLE tilfeller jeg har lest/hørt om så er hun en del av den.

Det betyr ikke at hun har direkte skyld, men antagelig burde tre ut av det framfor å være en del av det.

Anonymkode: 4d6a6...725

Dette er i min verden bare tull. Merkelig at mor går fri stort sett alltid, mens stemor stort sett aldri gjør det,
Et menneske som bidrar til konflikter er vanskelig enten man er mor, far, eller stemor/stefar.
Om det er en ting som iallfall er sikkert, er at mor er den største grunnen til alt stemorhatet.

Anonymkode: 0e49e...e21

[AnonymBruker]

Vri det på åssen du vil. Her i Norge har mor STORE fordeler uansett...... Pappaene har 0 sjangs

Anonymkode: 811f9...b9b

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i min verden bare tull. Merkelig at mor går fri stort sett alltid, mens stemor stort sett aldri gjør det,
Et menneske som bidrar til konflikter er vanskelig enten man er mor, far, eller stemor/stefar.
Om det er en ting som iallfall er sikkert, er at mor er den største grunnen til alt stemorhatet.

Anonymkode: 0e49e...e21

I min også Det gir ingen mening at det er stemor eller stefar som stikker kjepper i hjulene, det logiske er jo at det er den som frykter å bli forlatt (av partner eller barn) som tviholder på makten. De eventuelle nye som kommer inn i bildet er langt oftere opptatt av å fremstå som bra mennesker enn av å ødelegge mer av noe som allerede er i stykker. Jeg er derimot enig i at den nye personen bør holde seg unna konflikten så godt det lar seg gjøre, og ikke mene for mye om hvem som har rett.

Anonymkode: d08e3...584

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i min verden bare tull. Merkelig at mor går fri stort sett alltid, mens stemor stort sett aldri gjør det,
Et menneske som bidrar til konflikter er vanskelig enten man er mor, far, eller stemor/stefar.
Om det er en ting som iallfall er sikkert, er at mor er den største grunnen til alt stemorhatet.

Anonymkode: 0e49e...e21

Stemødre er den største grunnen til stemorshat!! 

Anonymkode: 4d6a6...725

[Kontormus]

Jeg kjenner påfallende mange fedre som klager over at mor trenerer samvær og hindrer godt forhold til sine barn. Og så viser det seg når en går litt dypere i materien at fedrene har vært fraværende for å tekkes en ny partner, og når også dette forholdet ryker, DA skal de være gode fedre!

Ja, den av foreldrene som som prioriterer annet enn barna mens de er små er den som taper kampen om størst innflytelse på hva som skjer videre. Selv om det nødvendigvis ikke er helt riktig sett fra barnas ståsted.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg skjønner ikke hvorfor en skal legge så mye skyld på noen. For meg er det veldig lett, jeg støtter uansett far, men gir beskjed dersom jeg er uenig. Jeg blander meg ikke inn i deres konflikter, men gir meg selv selvfølgelig retten til å mene noe. Når det gjelder barnet og mor, vil jeg aldri gjøre noe annet enn å oppføre meg ordentlig. Men jeg lar meg heller ikke bli nedgradert, for det høres nesten ut som om stemor er et skjellsord.

Anonymkode: c0e75...97d

[AnonymBruker]

Fraværende fedre og velmenende nye samboere.... Blæh! Husker den ja. Oversett hele livet til pappa skulle imponere ei ny dame og plutselig være far, så ble hun borte og det blei pappa og. 10 år med å være dust er ikke ordna med en liten "sorry", baksnakke moren, kreve mye og litt furtent gå med på en samværsavtale. 

Han har såret barnet i 10 år med sitt fravær og har vel ikke bedt henne om unnskyldning. Som mor hadde jeg vært svært skeptisk og far måtte ha bevist at han virkelig vil dette, og det hadde tatt tid. Når han hadde vist at han var villig til å "gjøre jobben" med henting, levering, skoleavslutninger og noen spede dager sammen så kan man snakke om overnattinger, og så fast samvær.

kommer aldri til å ta parti med en fraværende foreldre over en som alltid har vært der.

Anonymkode: c0fd8...ad6

[MapleSirup]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fraværende fedre og velmenende nye samboere.... Blæh! Husker den ja. Oversett hele livet til pappa skulle imponere ei ny dame og plutselig være far, så ble hun borte og det blei pappa og. 10 år med å være dust er ikke ordna med en liten "sorry", baksnakke moren, kreve mye og litt furtent gå med på en samværsavtale. 

Han har såret barnet i 10 år med sitt fravær og har vel ikke bedt henne om unnskyldning. Som mor hadde jeg vært svært skeptisk og far måtte ha bevist at han virkelig vil dette, og det hadde tatt tid. Når han hadde vist at han var villig til å "gjøre jobben" med henting, levering, skoleavslutninger og noen spede dager sammen så kan man snakke om overnattinger, og så fast samvær.

kommer aldri til å ta parti med en fraværende foreldre over en som alltid har vært der.

Anonymkode: c0fd8...ad6

Tipper du treffer noe spikre her.

[Peter007]

Den 21.6.2016 at 13.53, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver på vegne av min samboer, da jeg har så ufattelig vondt av han og blir så sint av situasjonen han er i. 

Han har en datter fra tidligere forhold, hvor samarbeidet ikke fungerer i det hele tatt. Min mann er både snill og tålmodig, og absolutt ikke en dårlig person å få barn med. Likevel nekter mor han å se datteren sin. Meldinger blir sjelden besvart, han må sende 5-10 stk og legge igjen mange ubesvarte anrop, for å kanskje få et svar. Problemet er at hun sjelden følger opp avtaler. 

Mannen tok dette videre til mekling for en stund siden, og overraskende nok så møtte mor opp. Hun var ekstremt nedlatende og motbydelig mot han, men de klarte likevel å komme frem til en samværsordning(utelukkende etter mors ønske). Men selvom avtalen ble akkurat slik hun ønsket, klarer hun fremdeles ikke holde den. Hun er nærmest umulig å få tak i og kun en brøkdel av de avtalte samværene har blitt gjennomført. De som ikke blir gjennomført får han aldri noen forklaring på, problemet er fortsatt at mor hverken svarer på meldinger eller tlf. Det skal også sies at datteren har stor glede av å være med sin far, så det er ikke det det står på.

Hva kan far gjøre nå? Det er helt grusomt at datteren skal vokse opp uten å bli ordentlig kjent med sin far. 

Anonymkode: c0e75...97d

Jeg legger merke til at svarene beveger seg bort fra det TS. egentlig vil ha frem. Hele tråden har som ofte blitt avledet av et annet innlegg.

Du får bare støtte din bror og be han søke hjelp hos eksperter på området. Blant annet advokater innen dette temaet. 

At noen ønsker skrive omme fedre som ikke følger opp er ganske populært på KG. Men her er ikke dette temaet. Heller stikk motsatt. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Peter007 skrev:

Jeg legger merke til at svarene beveger seg bort fra det TS. egentlig vil ha frem. Hele tråden har som ofte blitt avledet av et annet innlegg.

Du får bare støtte din bror og be han søke hjelp hos eksperter på området. Blant annet advokater innen dette temaet. 

At noen ønsker skrive omme fedre som ikke følger opp er ganske populært på KG. Men her er ikke dette temaet. Heller stikk motsatt. 

Tøys. Far har hatt 10 år på seg.....Samvær er jo tydelig ikke etablert. her. 

Og hva i all verden betyr dette: "Blant annet advokater innen dette temaet."? 

Anonymkode: 4d6a6...725

[AnonymBruker]

Den 21.6.2016 at 13.53, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 2724a...161

[Peter007]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tøys. Far har hatt 10 år på seg.....Samvær er jo tydelig ikke etablert. her. 

Og hva i all verden betyr dette: "Blant annet advokater innen dette temaet."? 

Anonymkode: 4d6a6...725

Ja jeg ser det er 10 år I et senere innlegg av TS.  Derfor var ikke dette med hos meg når jeg besvarte hovedinnlegget. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tøys. Far har hatt 10 år på seg.....Samvær er jo tydelig ikke etablert. her. 

Og hva i all verden betyr dette: "Blant annet advokater innen dette temaet."? 

Anonymkode: 4d6a6...725

Overse, det er bare masse piss.

Jeg har helt ærlig begynt å ikke lese det som blir skrevet, spesielt når alle paragrafene kommer fram.

 

 

Anonymkode: 2fc5c...2d7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fraværende fedre og velmenende nye samboere.... Blæh! Husker den ja. Oversett hele livet til pappa skulle imponere ei ny dame og plutselig være far, så ble hun borte og det blei pappa og. 10 år med å være dust er ikke ordna med en liten "sorry", baksnakke moren, kreve mye og litt furtent gå med på en samværsavtale. 

Han har såret barnet i 10 år med sitt fravær og har vel ikke bedt henne om unnskyldning. Som mor hadde jeg vært svært skeptisk og far måtte ha bevist at han virkelig vil dette, og det hadde tatt tid. Når han hadde vist at han var villig til å "gjøre jobben" med henting, levering, skoleavslutninger og noen spede dager sammen så kan man snakke om overnattinger, og så fast samvær.

kommer aldri til å ta parti med en fraværende foreldre over en som alltid har vært der.

Anonymkode: c0fd8...ad6

 

For et tullete svar å komme med. Jeg har sett flere bilder av far og datter igjennom hennes oppvekst, og det er tydelig at hun er svært glad i faren sin. Han tar også 100% hensyn til mors ønsker, men mor klarer ikke følge sine egne avtaler. Hun har aldri tilrettelagt for at han skal ha et forhold til datteren sin, og dette er da like fullt hennes ansvar. At mor kan være både sint og oppgitt er greit nok, men nå er det vel ikke hennes følelser det dreier seg om? 

Ts

Anonymkode: c0e75...97d

[Peter007]

Jeg ser at det spilles mye på mors følelser. Det betyr ikke at hun kan overse et gjeldende regelverk og samværsavtalen. Hun plikter å legge til rette for samvær selv om hun føler seg feil behandlet. Dette like mye som far plikter betale barnebidraget uansett om han ikke ønsket bli far.

Både barnet og far har rett til samvær uansett hva mor måtte mene om far fra før. Han var god nok til bli far for deres barn da må han være god nok til å ha samvær med sitt barn.

Temaet Ts. tar opp gir ikke noe mor automatisk veto info styre samvær som hun vil uansett samvær tidligere. 

Barneloven gir helt klart rett til samvær. Videre at mor skal samarbeide om dette. Den sier ikke noe om gammel historie. 

Det beste TS.kan gjøre er å anbefale at broren tar kontakt med en advokat på området. 

[Peter007]

Den 21.6.2016 at 14.05, Lana_86 skrev:

Blir ikke dette veldig dyrt for far?

Ja det kan bli.  Men det er vel vitsen for mor at det skal bli. Det virker være hans penger som er interessant etter at han delte sine sædceller med henne. 

Far har en rettighet , det er å betale barnebidraget. Ellers bare plikter. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For et tullete svar å komme med. Jeg har sett flere bilder av far og datter igjennom hennes oppvekst, og det er tydelig at hun er svært glad i faren sin. Han tar også 100% hensyn til mors ønsker, men mor klarer ikke følge sine egne avtaler. Hun har aldri tilrettelagt for at han skal ha et forhold til datteren sin, og dette er da like fullt hennes ansvar. At mor kan være både sint og oppgitt er greit nok, men nå er det vel ikke hennes følelser det dreier seg om? 

Ts

Anonymkode: c0e75...97d

Så mitt liv og min erfaring som barnet i en lignende situasjon er tullete? Jeg var også veloppdragen og snill mot min far når vi møtes, mens innvendig lurte jeg på hvorfor jeg ikke var bra nok til at han ville ha meg alle disse årene. Så ja, jeg mener absolutt at han må jobbe seg opp tillit hos barnet, og at det er barnet som fortjener en unnskyldning. 

Sorry, men ditt fokus er konstant på barnefaren så nå melder jeg meg ut. 

Anonymkode: c0fd8...ad6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mitt liv og min erfaring som barnet i en lignende situasjon er tullete? Jeg var også veloppdragen og snill mot min far når vi møtes, mens innvendig lurte jeg på hvorfor jeg ikke var bra nok til at han ville ha meg alle disse årene. Så ja, jeg mener absolutt at han må jobbe seg opp tillit hos barnet, og at det er barnet som fortjener en unnskyldning. 

Sorry, men ditt fokus er konstant på barnefaren så nå melder jeg meg ut. 

Anonymkode: c0fd8...ad6

 

Mitt fokus er på barnefar ja, fordi det er han jeg kjenner. Men som nevnt tidligere, så er datteren veldig glad i sin far og ønsker å være sammen med han, det er mor som ikke vil ha han tilstedet. At barnet ønsker å bli kjent med far er det mest sentrale her. Men far skulle tatt kampen for lenge siden, det mener jeg også. Men han får ikke gjort så mye med fortiden dessverre, kun se fremover.

Og når det er sagt så ble min far og mor skilt rett etter jeg var født, og jeg er også vokst opp med en far som ikke var mye tilstedet fordi min mor nektet. Jeg følte et enormt hat ovenfor min far i tenårene, men ble kjent med han i voksen alder og fått høre hans versjon. Og vi har et veldig godt forhold idag, og jeg forstår han, men han lever fortsatt med den dårlige samvittigheten.

Så derfor er jeg nok ekstra engasjert i denne saken, fordi jeg vet så godt hvordan det kan føles for datteren.

Ts

 

 

Anonymkode: c0e75...97d

[Sh999]

Den 21. juni 2016 at 13.53, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver på vegne av min samboer, da jeg har så ufattelig vondt av han og blir så sint av situasjonen han er i. 

Han har en datter fra tidligere forhold, hvor samarbeidet ikke fungerer i det hele tatt. Min mann er både snill og tålmodig, og absolutt ikke en dårlig person å få barn med. Likevel nekter mor han å se datteren sin. Meldinger blir sjelden besvart, han må sende 5-10 stk og legge igjen mange ubesvarte anrop, for å kanskje få et svar. Problemet er at hun sjelden følger opp avtaler. 

Mannen tok dette videre til mekling for en stund siden, og overraskende nok så møtte mor opp. Hun var ekstremt nedlatende og motbydelig mot han, men de klarte likevel å komme frem til en samværsordning(utelukkende etter mors ønske). Men selvom avtalen ble akkurat slik hun ønsket, klarer hun fremdeles ikke holde den. Hun er nærmest umulig å få tak i og kun en brøkdel av de avtalte samværene har blitt gjennomført. De som ikke blir gjennomført får han aldri noen forklaring på, problemet er fortsatt at mor hverken svarer på meldinger eller tlf. Det skal også sies at datteren har stor glede av å være med sin far, så det er ikke det det står på.

Hva kan far gjøre nå? Det er helt grusomt at datteren skal vokse opp uten å bli ordentlig kjent med sin far. 

Anonymkode: c0e75...97d

 

Den 21. juni 2016 at 13.53, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver på vegne av min samboer, da jeg har så ufattelig vondt av han og blir så sint av situasjonen han er i. 

Han har en datter fra tidligere forhold, hvor samarbeidet ikke fungerer i det hele tatt. Min mann er både snill og tålmodig, og absolutt ikke en dårlig person å få barn med. Likevel nekter mor han å se datteren sin. Meldinger blir sjelden besvart, han må sende 5-10 stk og legge igjen mange ubesvarte anrop, for å kanskje få et svar. Problemet er at hun sjelden følger opp avtaler. 

Mannen tok dette videre til mekling for en stund siden, og overraskende nok så møtte mor opp. Hun var ekstremt nedlatende og motbydelig mot han, men de klarte likevel å komme frem til en samværsordning(utelukkende etter mors ønske). Men selvom avtalen ble akkurat slik hun ønsket, klarer hun fremdeles ikke holde den. Hun er nærmest umulig å få tak i og kun en brøkdel av de avtalte samværene har blitt gjennomført. De som ikke blir gjennomført får han aldri noen forklaring på, problemet er fortsatt at mor hverken svarer på meldinger eller tlf. Det skal også sies at datteren har stor glede av å være med sin far, så det er ikke det det står på.

Hva kan far gjøre nå? Det er helt grusomt at datteren skal vokse opp uten å bli ordentlig kjent med sin far. 

Anonymkode: c0e75...97d

Herregud så trist! Blir rett og slett forbanna når jeg hører om foreldre som holder på sånn, et barn har rett til og ha samvær med sin far! Jeg har selv vokst opp uten en far, og jeg husker hvordan jeg drømte om og ha en pappa! Hun er så egoistisk som det går an og bli. Håper far tar opp kampen, for han har rettigheter og hun kan bli straffet for og nekte han samvær når avtaler overholdes! Og til deg TS : flott at du støtter mannen din i denne saken😊 masse lykke til

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mitt liv og min erfaring som barnet i en lignende situasjon er tullete? Jeg var også veloppdragen og snill mot min far når vi møtes, mens innvendig lurte jeg på hvorfor jeg ikke var bra nok til at han ville ha meg alle disse årene. Så ja, jeg mener absolutt at han må jobbe seg opp tillit hos barnet, og at det er barnet som fortjener en unnskyldning. 

Sorry, men ditt fokus er konstant på barnefaren så nå melder jeg meg ut. 

Anonymkode: c0fd8...ad6

Jeg synes både ditt synspunkt og synspunktet til hun som tydeligvis hater alle stemødre fortjener å bli hørt. Men lag dere deres egne tråder i stedet for å forstyrre denne tråden bort fra HI.

Det sagt, så bør fokuset hele tiden være på barnet og verken på far eller mor, så jeg forstår innvendingen(e) deres også. TS, du hadde kanskje kommet lengre ved å spørre hvilke rettigheter har barnet?

Anonymkode: d08e3...584