Jeg gir opp!

[lingua franca]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd oss på Fvk.... Samboern likte ikke å bli "stilt til veggen". Så det førte bare til ekstrem krangling og konflikter.

Ja, mor mener jeg er streng, men hun har også sagt at far og hun er for lite streng og har innrømmet at deg har ført til vanskelige og utakknemmelige barn. Har greit kontakt med henne, er ingen fan, men vi har ingen konflikter å samarbeidet. Virker som om hun ikke har i mot at jeg er streng, men MÅ bruke det i mot meg hvis anledningen byr seg. Forstå det den som kan..

 

ts

Anonymkode: be5e2...13c

Som sagt kan du kontakte familievernkontoret og få veiledning alene.

Høres for øvrig ut som om samboeren din har liten respekt for deg?

[AnonymBruker]

Føler ingen har respekt for noen her i huset. Jeg er sliten og lei, og har egentlig nok med graviditeten og å ta vare på treåringen. Fatter ikke at jeg som stemor må være den som tar tar og rydder opp i oppdragelsen til andres barn. Jeg har NULL motivasjon, er i ikke i nærheten av å se på de "som mine egne" som det så pent heter. Faller seg ikke naturlig for meg å ta meg av andres avkom. Ja, kall meg slem- men dette er noe biologisk som ligger veldig dypt inni meg. Hadde jeg vist om dette før jeg flyttet inn hadde jeg aldri utsatt hverken meg selv eller barna for dette. Skulle ønske noen hadde fortalt meg om hvordan det egentlig fungerte i en familie med mine/dine/våre.

Anonymkode: be5e2...13c

[Carrot]

Kan du ikke ta kontakt med Barnevernet, si til far at dette ødelegger ungene og at han / dere trenger hjelp til å være gode foresatte enten han liker det eller ikke. Foreldrekurs må jo være en ypperlig sak her? At du evt gir opp forholdet vil nok føre til at din bekymring for barnas ve og vel alikevel er tilstede og hva da?

Jeg tror barnevernet vil kunne hjelpe dere.

[Gjest Klopp]

Meld fra til barnevernet. Barn skal ha foreldre som kan oppdra de og være gode forbilder. Ikke noen duster som ikke vet hvordan de skal oppdra.

[AnonymBruker]

Tro meg, hvis jeg blander barnevernet inn er helvetet løst. Men skal ikke si jeg ikke har vært inne på tanken. Men far nekter å innse sine begrensninger, og når jeg prøver å ha en voksen samtale på dette med oppdragelse blir han sint og kommer alltid med noe som "ja, jeg er en dårlig far og barna mine er såå fæle!!! Du er jo helt perfekt du!!" 

Det er like lett å ha en voksen samtale med en 5 åring som med min samboer som snart er 40....🙄

 

Ts

Anonymkode: be5e2...13c

[AnonymBruker]

Den 15.6.2016 at 11.24, AnonymBruker skrev:

La nå bare mor melde og styre på, hun kommer jo ingen vei hvis hun melder dewre til barnevernet fordi barnet ikke får nugatti til hverdags. Ikke gjør det det grann om barna sier på bygda eller skolen at "Far og stemor er så strenge, buhu. Vi får ikke nugatti, vi må legge oss om kvelden, vi må henge opp jakka.. stakkars oss!" Hva tror du en lærer tror om det? Det er jo selvfølgelig mye større omsorgssvikt slik dere holder på i dag. Ta dere en tur til familievernkontoret, der dere informerer mor om nye grenser, kosthold og rutiner hjemme hos dere, om hun vil følge opp eller ikke,  og si ifra at trusler og sabotasje finner dere dere ikke i. Hvis far ikke er med deg i dette i det hele tatt, må du og han ta en tur dit først. Det virker jo som om det er i høyeste grad på tide, du er jo på vei ut av dette forholdet, og dine barna har også denne dotten til en far.

Anonymkode: c8366...64a

Far har veldig lite rettigheter rundt barn, så jeg er enig med TS at faren bør være VELDIG forsiktig rundt dette. Om more skulle ønske det og far har et rykte på seg for å mishandle barna (om det er dette barna får seg selv til å si) så er det ikke mye som skal til for mor å få mer samvær.

Anonymkode: 028b9...26f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, hvis jeg blander barnevernet inn er helvetet løst. Men skal ikke si jeg ikke har vært inne på tanken. Men far nekter å innse sine begrensninger, og når jeg prøver å ha en voksen samtale på dette med oppdragelse blir han sint og kommer alltid med noe som "ja, jeg er en dårlig far og barna mine er såå fæle!!! Du er jo helt perfekt du!!" 

Det er like lett å ha en voksen samtale med en 5 åring som med min samboer som snart er 40....🙄

 

Ts

Anonymkode: be5e2...13c

Og hvorfor er du sammen med han her igjen? Du er vel klar over at dette vil smitte over på dine barn? Når dine barn har tydelige grenser mens typen din sine får gjøre hva enn de vil så vil barna dine ende opp med å se på deg som den som er fæl og som forskjellsbehandler dem. Og om du skulle finne på å være like slapp med dine som typen din er med sine så kan du jo tenke deg hvordan det blir.

Anonymkode: 028b9...26f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvorfor er du sammen med han her igjen? Du er vel klar over at dette vil smitte over på dine barn? Når dine barn har tydelige grenser mens typen din sine får gjøre hva enn de vil så vil barna dine ende opp med å se på deg som den som er fæl og som forskjellsbehandler dem. Og om du skulle finne på å være like slapp med dine som typen din er med sine så kan du jo tenke deg hvordan det blir.

Anonymkode: 028b9...26f

Fordi han var ikke helt ærlig da jeg, ganske så aktivt, stilte spørsmål ang. Barna hans, oppdragelse og grenser før jeg flyttet inn. Han prøvde å leve opp til dette i starten, men gitt og og latt det gli ut igjen. Jeg ble uplanlagt gravid etter 1 1/2 år sammen med denne mannen. Skulle jo ha dratt for lenge siden, men det er lett å si nå!!

 

ts

Anonymkode: be5e2...13c

[AnonymBruker]

Stor respekt for deg, TS, som faktisk tar stilling og ikke bare lar det hele seile sin egen sjø - selv om du føler du ikke "kommer noen vei", er jeg bombesikker på at innsatsen allerede har gjort en forskjell; barna vet at det finnes regler, selv om de ikke følger dem.

Videre - tror det er få steforeldre som ser stebarn som sine egne om begge foreldre er i live og har 50/50-ordning, eller man ikke har vært med fra starten nærmest.

Jeg vil oppmuntre deg til å IKKE gi opp, jeg tror du vil kunne vinne gjennom for det du sier er bare sunn fornuft og det må barnefar se, selv om han går i barnslig selvforsvar. Gi ham en bok eller artikler om barneoppdragelse, si at ja, han har vært en dårlig oppdrager, og du er flinkereelker vet mer på dette området, men han er flinkere til andre ting og det er jo ikke for sent å lære, rolig og saklig. Det med kostholdet må du bare gni inn - det er totalt uansvarlig og kan ramme podens hjerneutvikling, fysisk helse, atferd, konsentrasjonsevne og dermed frentidsmuligheter. Kast nugattien, som konsekvens av at de tok selv om de ikke fikk lov. Sett opp regler - ikke for mange, velg de viktigste - "her i huset henger vi jakken opp", "her i huset spiser vi sammen"osv. Vet det ikke er så lett som det høres, men skal du og samboer overleve som familie er det eneste vei, og det kan du også si. 

Men stor respekt for det du har gjort så langt.

 

Anonymkode: 46e23...5ac

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi han var ikke helt ærlig da jeg, ganske så aktivt, stilte spørsmål ang. Barna hans, oppdragelse og grenser før jeg flyttet inn. Han prøvde å leve opp til dette i starten, men gitt og og latt det gli ut igjen. Jeg ble uplanlagt gravid etter 1 1/2 år sammen med denne mannen. Skulle jo ha dratt for lenge siden, men det er lett å si nå!!

 

ts

Anonymkode: be5e2...13c

Er i helt lik situasjon som deg. det blir aldri bedre. mannen i huset har så dårlig samvittighet ang barna at de får styre akkurat som de vil. 1 av barna er ungdom nå og er på fri flyt med hasj og mye tull. Jeg har prøvd i alle årene å advare ham mot fri oppdragelse-resultater.

 

Anonymkode: c355c...244

[AnonymBruker]

TS,

Dere som er voksne i denne situasjonen må bli enige og sette grenser som gjelder for begge hjem. Dere må ikke krige, ei heller tro på en 8 åring som manipulerer og lyver. Dere må stå støtt i dere selv slik at dere får det sånn som dere vil!

Hva med homestart? Kan de hjelpe? Jeg vet ikke..men dere tre voksne må stå sammen nå!

Anonymkode: 4e43e...011

[lingua franca]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler ingen har respekt for noen her i huset. Jeg er sliten og lei, og har egentlig nok med graviditeten og å ta vare på treåringen. Fatter ikke at jeg som stemor må være den som tar tar og rydder opp i oppdragelsen til andres barn. Jeg har NULL motivasjon, er i ikke i nærheten av å se på de "som mine egne" som det så pent heter. Faller seg ikke naturlig for meg å ta meg av andres avkom. Ja, kall meg slem- men dette er noe biologisk som ligger veldig dypt inni meg. Hadde jeg vist om dette før jeg flyttet inn hadde jeg aldri utsatt hverken meg selv eller barna for dette. Skulle ønske noen hadde fortalt meg om hvordan det egentlig fungerte i en familie med mine/dine/våre.

Anonymkode: be5e2...13c

Jeg tror det uthevede også er av betydning her. Mener overhodet ikke at TS er den stygge ulven her, det høres jo unektelig ut som både far og barnas mor er veldig slappe. Men barna merker nok at du "ikke finner det naturlig å ta deg av andres avkom". At du både har motvilje mot barna OG prøver å oppdra dem er en veldig, veldig dårlig kombinasjon. Da blir det slik at alt de får fra deg er irettesettelse, og ikke omsorg. Barn tåler irettesettelse dersom de også får omsorg. Men får de bare irettesettelse funker det ikke. 

Høres ut som dere har låst dere fast i et spor der du er den som kritiserer og far er den som kun gir positiv oppmerksomhet. Mens ideelt sett skulle begge gitt begge deler. Som sagt - det høres absolutt ikke ut som om far er noen god far. Men det høres ikke ut som om du er noen god stemor heller.

[Carrot]

Her TS ville jeg faktisk satt hardt mot hardt spesielt siden barnas mor er "på din side" 

Gi to valg

1) skjerp deg!

2) jeg fytter

 

- det er ikke OK å la deres felles barn "ødelegges" av mangelfull oppdraelse fordi du oppdaget for sent at han ikke var den faren du trodde og derfor går du ikke... 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, lingua franca skrev:

Jeg tror det uthevede også er av betydning her. Mener overhodet ikke at TS er den stygge ulven her, det høres jo unektelig ut som både far og barnas mor er veldig slappe. Men barna merker nok at du "ikke finner det naturlig å ta deg av andres avkom". At du både har motvilje mot barna OG prøver å oppdra dem er en veldig, veldig dårlig kombinasjon. Da blir det slik at alt de får fra deg er irettesettelse, og ikke omsorg. Barn tåler irettesettelse dersom de også får omsorg. Men får de bare irettesettelse funker det ikke. 

Høres ut som dere har låst dere fast i et spor der du er den som kritiserer og far er den som kun gir positiv oppmerksomhet. Mens ideelt sett skulle begge gitt begge deler. Som sagt - det høres absolutt ikke ut som om far er noen god far. Men det høres ikke ut som om du er noen god stemor heller.

Det er vel ikke naturlig for noen å oppdra andre sine barn når man bare får dritt slengt etter seg for innsatsen. Det hadde ikek jeg orket heller..

Anonymkode: 4e43e...011

[AnonymBruker]

Skal du endre oppdragelsen for barna, må du ta kampen. Om du setter nye regler vil de protestere så en skulle tro det var 3.verdenskrig. Men du må bare ikke gi deg. Til slutt skjønner de at du mener alvor.

Drit i hva mor sier. Nå må du tenke på det beste for barna.

Anonymkode: 3fefe...b25

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal du endre oppdragelsen for barna, må du ta kampen. Om du setter nye regler vil de protestere så en skulle tro det var 3.verdenskrig. Men du må bare ikke gi deg. Til slutt skjønner de at du mener alvor.

Drit i hva mor sier. Nå må du tenke på det beste for barna.

Anonymkode: 3fefe...b25

Hvordan skal TS oppdra en skokk med unger som har to foreldre som ikke orker, og faktisk ikke ønsker at barna skal ha grenser. Jeg kan ikke se at TS, høygravid og med en liten unge, skal greie å få orden på flere eldre unger som bare går rundt og roter og manipulerer og klager og setter de voksne mothverandre. De voksne er dumme og går fem på. Det er jo helt utrolig.

Anonymkode: 4e43e...011

[MapleSirup]

Man kan selvsagt ikke umyndiggjøre foreldrene ved å rapportere til barnevernet! De har jo sin oppdragelse, tross alt. Det går som regel bra til slutt selv om det er slitsomm år. Det er jo ikke snakk om omsorgssvikt her.

Jeg er generelt drittlei gravide stemødre på KG som ikke ser toget komme....

[AnonymBruker]

Det er en veldig vanskelig situasjon å være stemor og skulle oppdra. Det går fra vanskelig til bort i mot umulig hvis foreldrene selv ikke tar tak.
Hvis ungene bruker dette mot  stemoren, noe de selvfølgelig ofte gjør, fordi de liker best den slappe oppdragelsen de er vant til, ender det med at ungene rett og slett ikke vil være hos far og stemor lenger, og da ender stemor opp som den onde stemoren. Samtidig skal altså stemor mitt opp i alt dette, ta vare på seg selv og sin rolle, og barna hun eventuelt hadde med inn, og som her et nytt barn. Hjelp....
Min ex mann mente at man komme mye lenger med ros og positivitet enn ris. Så hans metode var å få ungene til å gjøre som han ville ved å byttehandle. Altså, hvis du gjør som jeg vil nå, får du sjokolade, vaffel eller kinotur osv.
Dette gikk jo fint... not....
Ungene vokste til og hadde null respekt for ham og lo egentlig etterhvert av ham når han prøvde å byttehandle. 
Jeg misunner deg ikke ts. Vanskelig situasjon du er i.

Anonymkode: 2c4ec...d06

[minister-mio]

Dere har fått beskjed fra sykehuset om å legge om kostholdet til barnet, men dere har tilgjengelig nugatti og sjokomelk? Hvorfor!?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, minister-mio skrev:

Dere har fått beskjed fra sykehuset om å legge om kostholdet til barnet, men dere har tilgjengelig nugatti og sjokomelk? Hvorfor!?

Hvis du mener at noe som står bakerst og øverst og bakerst i mitt 2 meter høye kleskap er tilgjengelig, så ja... Jeg er fryktelig dum!! 

Det er desuten ikke snakk om et overvektig barn, men et barn som av feil kosthold (dvs. Nekter å spise grønnsaker og korn, og slipper unna med det) har pådratt seg forstoppelse. I helgene spiser han nugatti på hjemmelaget fullkornsknekkebrød som JEG baker. Uff.. Jeg er slem som påtvinger barna hjemmelaget, sunn mat. Shame!

Anonymkode: be5e2...13c