Ser på unge mødre som tapere

[ninuska_]

Tråden er ryddet for hatefullt innhold, personangrep og svar til dette.

ninuska_, adm

[Gjest Mythic]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok lang utdannelse og reiste verden rundt i flere år. Så traff jeg drømmemannen og hadde stort bryllup

Nå er jeg 32 har  meget god økonomi, enebolig, 2 nye biler osv. Er gravid nå, ungene mine vil bli tatt med på eksotiske ferier og få utrolig mye spennende opplevelser du bare kan drømme om

Og greia er, når jeg er 40 så vil jeg fortsatt ha god økonomi, selv med barn. Mens du kommer aldri til å reise og leve livet for du er bundet med jobb, forpliktelser osv...

Friheten man hadde som ung får man aldri igjen, aldri!!. Husk det

 

Anonymkode: 5caaa...0e8

Dette er jo bare tull fra ende til annen. Du er en av dem som tror at man må oppleve alt i livet før man får barn, når sannheten er den at man kan oppleve veldig mye med barn. Og ikke minst, så blir de aller fleste opplevelser man gjør sammen med barn, mer spesielle, for man får barnas perspektiv på kjøpet.

Mine barn har hatt spennende, eksotiske ferier. De har vært med på stort sett det meste jeg har foretatt meg som det er mulig å ha med barn på. Hvorfor går du ut fra at man må være over 40 for å kunne gi barna sine spennende opplevelser? Snakk om å være snever. Det gjelder å se muligheter i livet, ikke begrensninger.

Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis sånn at barn blir mer lykkelige av eksotiske reiser. De er godt fornøyd med foreldre som er glad i dem, som har tid til dem, som tar dem med på badeland, på telttur eller i parken. 

[jabx]

3 timer siden, PeeWee skrev:

Nei, det er egentlig ikke det. Det er vel heller snakk om at du kommer med klassisk moralpanikk! Det som er den klart største utgiften på norske budsjetter er uføretrygdede over 45 år! De som utgjør den klart største utgiften er folk som har jobbet som vanlig, men som har blitt syke over lang tid eller uføre etter et par tiår i arbeidslivet. Ytelser som dagpenger og sosialtrygd utgjør en svært liten andel av det offentlige sine utgifter. 

Det er jo et problem med alt for få født barn i den vestlige verden idag, og særlig etnisk norske barn. Jeg vil hevde at det som virkelig er et samfunnsproblem ikke er unge alenemødre, men kjipe middelklassekvinner som venter så lenge med å forsøke å få barn at det rett og slett blir for sent! Det er heller disse unge kvinnene som får barn i den alderen det biologisk sett er optimalt å få barn eller begynne å få barn. Skal man vente helt til man får en god inntekt etter høyere utdannelse og endel erfaring, så blir det ofte for sent ellers så rekker man bare få et barn. 

Regner du da med hvor bra oppveksten til barn av veldig unge mødre er, og hvor store byrder de påfører samfunnet senere gjennom f.eks. kriminalitet?

Det kan godt være noen venter for lenge med å få barn, men stort sett går det greit til rundt 30-årene, og da er de fleste etablert og har både ressurser og modenhet til å ta seg av et kjærkomment barn. Og de som først får flere barn får gjerne flere i rask rekkefølge.

[jabx]

38 minutter siden, Mythic skrev:

Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis sånn at barn blir mer lykkelige av eksotiske reiser. De er godt fornøyd med foreldre som er glad i dem, som har tid til dem, som tar dem med på badeland, på telttur eller i parken. 

Så lenge barna er gamle nok til å faktisk ha personlig glede av selve reisen kan det gi dem mye verdifull erfaring å være med på "eksotiske reiser". Men for de mindre barna betyr det veldig lite hva man gjør, så lenge man gjør det sammen med dem og er der for dem. Som du igrunn påpeker.

[Horsepower]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok lang utdannelse og reiste verden rundt i flere år. Så traff jeg drømmemannen og hadde stort bryllup

Nå er jeg 32 har  meget god økonomi, enebolig, 2 nye biler osv. Er gravid nå, ungene mine vil bli tatt med på eksotiske ferier og få utrolig mye spennende opplevelser du bare kan drømme om

Og greia er, når jeg er 40 så vil jeg fortsatt ha god økonomi, selv med barn. Mens du kommer aldri til å reise og leve livet for du er bundet med jobb, forpliktelser osv...

Friheten man hadde som ung får man aldri igjen, aldri!!. Husk det

 

Anonymkode: 5caaa...0e8

Haha, latterlig. Kommer til å ha det (og har det nå) fint økonomisk så ta det helt med ro. Og hva så om jeg ikke får den samme friheten som jeg kunne hatt når jeg var ung? Det var ikke planlagt å få barn så tidlig, men det skjedde, og sønnen min betyr så utrolig mye mer for meg enn reising og "leve livet". Du vil nok forstå det når du har fått barn selv  

[AnonymBruker]

11 timer siden, Tibbie skrev:

 

 

Ja ja, jeg fikk barn ung-fikk meg høyere utdannelse, vi har flotte feriereiser bak oss, alltid hatt famile rundt oss og barnet vokste opp til og bli en fornuftig ressursterk gutt.

Anonymkode: 0ab2c...3c5

[AnonymBruker]

5 timer siden, jabx skrev:

Regner du da med hvor bra oppveksten til barn av veldig unge mødre er, og hvor store byrder de påfører samfunnet senere gjennom f.eks. kriminalitet?

Det kan godt være noen venter for lenge med å få barn, men stort sett går det greit til rundt 30-årene, og da er de fleste etablert og har både ressurser og modenhet til å ta seg av et kjærkomment barn. Og de som først får flere barn får gjerne flere i rask rekkefølge.

Du må være det mest fordomsfulle mennsket her inne. helt utrolig at det går an. Du lever virkelig i en egen boble, ingen refleksjon, ydmykhet eller kunnskap overhode, her er det bare snakk om å dømme andre, hva er gale med å få barn tidlig i livet??????? i følge min jordmor og lege var det POSITIVT.

Stolt mamma til nå tenåringsbarn som ikke er kriminell eller en belastning for samfunnet, og JØSS jeg har en ledende stilling i tillegg..

Anonymkode: 0ab2c...3c5

[Arabella]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ei i klassen min på ungdomsskolen fikk sitt første barn som 17 åring. Hun fikk sitt andre barn i fjor, vel inni tjueåra, og er fortsatt sammen med barnefaren. Hun har ingen utdannelse, ikke ferdig med VGS (ikke far heller) og begge foreldrene er utsatt i permitteringen som skjer for tiden.

Ei jente som i praksis var søskenbarnet mitt da vi var barn fikk sitt første barn som 16-17 åring, er ikke sammen med barnefar (har ikke samvær), har ikke fullført VGS. Har en lavtlønnet deltidsjobb.

Ei jeg kjenner som fikk barn som 22 åring er langt bedre stilt enn disse to andre jentene. Hun er snart ferdig utdannet som lektor. Er sammen med barnefar selv om det ikke har vært problemfritt.

 

Anonymkode: d47fc...0dc

Går det an å være et teoretisk søskenbarn?

[AnonymBruker]

Der jeg kommer fra er det ikke uvanlig å ta en kort yrkesutdannelse og deretter få barn. Kunne aldri gjort det selv, men de er fornøyde med tilværelsen. Alle føler ikke et behov for å ta mastergrad og backpacke gjennom India og det er helt greit.

Nå har det seg jo sånn at vi norske kvinner både føder for få barn og venter for lenge. Hvor mange skal ikke bare ta den ferien først, pusse opp leiligheten, ta den utdannelsen, få den hunden og ta lappen, så når de endelig er klare for å utvide familien går det ikke.

Navsnylting er en uting. Men selv om det utvilsomt er unge mødre som går igjen er ikke det å få barn tidlig noe galt i seg selv. Tvert imot.

Anonymkode: 0aa06...dfb

[Gjest Badebuksa]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke akkurat de beste hodene som får barn som 18-20-åring. Ofte lever de på NAV og kommer seg aldri videre. Synes det er sykt at man bare kan få et barn og ikke gjøre noen innsats og få penger av staten... Bortkastede skattepenger. Er det galt å tenke slik? Andre som også synes unge mødre er tapere?

Anonymkode: a65e9...e70

Selvsagt er det galt å tenke slik Det bekymrer meg at du må stille det spørsmålet, svaret burde du vite helt av deg selv. 

De eneste taperne er de som ser ned på unge mødre som faktisk ofrer hele ungdomstiden sin for å ta seg av og hjelpe et annet menneske med å leve. Og det er faktisk slik at de fleste av dem "kommer seg videre" og står på egne ben! 

[Gjest Mythic]

Den 12.6.2016 at 21.24, jabx skrev:

Så lenge barna er gamle nok til å faktisk ha personlig glede av selve reisen kan det gi dem mye verdifull erfaring å være med på "eksotiske reiser". Men for de mindre barna betyr det veldig lite hva man gjør, så lenge man gjør det sammen med dem og er der for dem. Som du igrunn påpeker.

Jepp, vi er enig

[AnonymBruker]

Den 12. juni 2016 at 14.33, Tibbie skrev:

Ja, det gjør jeg. Det er ulurt økonomisk og de færreste holder sammen med barnefar. Dessuten forblir de uutdannet.

En byrde for samfunnet.

Man går også glipp av veldig mye. Man det varierer vel fra person til person hvor mye det er verdt, men de to første tingene gjelder nok de fleste.

 

 

Snakk om å dra alle over en kam.Min lillesøster hadde nettopp fylt 21 når hun fikk førstemann.Var ferdig utdannet(god lønna yrka),i et stabilt forhold og hadde alt på plass. Unge nummer 2 kom litt under 3 å senere. Nå er hun 31 og fremdels i samme forhold.

Anonymkode: dd117...56f