Jeg er udugelig - fortsettelsen.

[metanoia]

Dette er så tungt. Blir litt deprimert

[metanoia]

Hadde en FANTASTISK dag på jobb i dag  Blir oppriktig deprimert noen dager når jeg er der, men jeg har mange fine dager også. Jeg jobber mye med meg selv for å ikke havne i offerposisjonen igjen, men det er dager hvor jeg føler at jeg trenger å gråte ut litt og kjenne på frustrasjonen. Livet er generelt bra akkurat nå. 

[wintergirl]

Flott å lese, Metanoia Du er flink til å stå på. Ha en riktig så god helg

 

[metanoia]

11 timer siden, wintergirl skrev:

Flott å lese, Metanoia Du er flink til å stå på. Ha en riktig så god helg

 

Takk, iligeså  

[Einebær]

17 timer siden, metanoia skrev:

Hadde en FANTASTISK dag på jobb i dag  Blir oppriktig deprimert noen dager når jeg er der, men jeg har mange fine dager også. Jeg jobber mye med meg selv for å ikke havne i offerposisjonen igjen, men det er dager hvor jeg føler at jeg trenger å gråte ut litt og kjenne på frustrasjonen. Livet er generelt bra akkurat nå. 

Har ikke lest den forrige tråden din, men jeg må bare si at du virker veldig sterk! Det er ikke alle som klarer å ta tak i problemene sine og gjøre noe med det. 

Og er det en ting jeg har lært; når jeg føler for å gråte av frustrasjon og irritasjon, så er det best å bare få ut tårene. Det er som at det på en måte rensker opp i all grums som ligger å ulmer under huden. 

Jeg heier på deg, og gleder meg til å lese oppdateringer fra deg 

[metanoia]

Den 15. juli 2016 at 14.14, Einebær skrev:

Har ikke lest den forrige tråden din, men jeg må bare si at du virker veldig sterk! Det er ikke alle som klarer å ta tak i problemene sine og gjøre noe med det. 

Og er det en ting jeg har lært; når jeg føler for å gråte av frustrasjon og irritasjon, så er det best å bare få ut tårene. Det er som at det på en måte rensker opp i all grums som ligger å ulmer under huden. 

Jeg heier på deg, og gleder meg til å lese oppdateringer fra deg 

Tusen takk, det setter jeg enormt pris på  velkommen! 

 

----------------

 

har fremdeles litt lite å gjøre og mye dødtid. Nå er det under 1mnd til skolen starter! Så holder nok ut frem til da. 

[metanoia]

Ble litt paranoid av noe sjefen spurte om for litt siden. Hun spurte hvordan jeg selv synes det gikk. Alle andre gangene noen har spurt meg om det, har det blitt fulgt opp med en eller annen klage på meg. Jeg får kjempemasse skryt og jeg vet at jeg gjør jobben min bra og at jeg ikke slurver noe. Jeg er punktlig, presis og synes selv at jeg gjør en bra jobb.

Men da hun spurte fikk jeg en ekkel følelse i meg, som om hun er misfornøyd med meg. Jeg har tidligere spurt om hun er fornøyd hvor hun har sagt ja, og jeg får faktisk skryt veldig ofte hos de andre ansatte. Jeg rydder og hjelper til med småting for det meste, så det ser alltid plettfritt ut og de andre har gitt uttrykk for at det er godt å ha meg der, sånn at de slipper å stresse med det innimellom kunder. 

Så hvis jeg skal være realistisk tror jeg ikke egentlig at det lå noe bak spørsmålet, men det føles litt sånn med tanke på formuleringen. Men jeg er fremdeles reservert og vanskelig å komme innpå, en kvalitet jeg hater hos meg selv. 

[wintergirl]

Vi får alle spørsmål av sjefene noen ganger  og også jeg har følt at det har vært negativt  men har ikke hørt noen klager senere, så regner med at det ikke er annet enn hvordan du virkelig har det. Spør sikkert alle. Men hvis man er vandt med klager fra før så er det ikke noe rart at man blir paranoid.  Men prøv å ikke tenke mere på det, selv om det er lettere sagt enn gjort. Hun har jo skrytt av deg ellers, så hun er nok fornøyd  

Endret 28. juli 2016 av wintergirl

[metanoia]

Den 28.7.2016 at 17.05, wintergirl skrev:

Vi får alle spørsmål av sjefene noen ganger  og også jeg har følt at det har vært negativt  men har ikke hørt noen klager senere, så regner med at det ikke er annet enn hvordan du virkelig har det. Spør sikkert alle. Men hvis man er vandt med klager fra før så er det ikke noe rart at man blir paranoid.  Men prøv å ikke tenke mere på det, selv om det er lettere sagt enn gjort. Hun har jo skrytt av deg ellers, så hun er nok fornøyd  

Ja, får bare prøve å slappe av og ikke tenke så mye på det, blir jo helt ødelagt om jeg skal tolke alt i verst mulige retning! Jeg tenker at selv om det faktisk var ment negativt, er det bedre at jeg velger å tenke at det ikke er det, bare for å klare å holde hodet kaldt og ikke stresse meg enda mer opp. Takk for beroligende ord, det hjelper veldig å høre det fra noen andre enn meg selv!  



----------------------------------------




Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til skolen starter. Jeg føler av og til at jeg fremstiller meg feil i denne tråden i forhold til hvordan jeg faktisk er som person, så jeg synes dette er viktig å få med:

Jeg har ikke alltid vært "rar" og sjenert og usikker. Jeg har i store deler av livet mitt vært utadvendt, hatt MASSE venner, god selvtillit og ingen problemer med å være for sjenert til å skape relasjoner til folk. Jeg har alltid vært hyperaktiv i den forstand at jeg ikke taklet å kjede meg. Jeg var sammen med folk nesten døgnet rundt og elsket å finne på ting og bli kjent med nye mennesker. Ble i dårlig humør om jeg bare ble sittende inne.

Så jeg føler nesten at jeg har vært 2 totalt forskjellige mennesker. Det er kjemperart å tenke på at det har vært meg en gang. Jeg er fremdeles hyperaktiv, men på innsiden. Jeg hater fremdeles å kjede meg, men jeg finner nå mer glede i mitt "indre liv", hvis det gir mening. Hvis noen hadde møtt meg for første gang nå hadde de sikkert trodd at jeg var verdens mest rolige, sjenerte og kjedelige menneske. Og jeg er det utad. Men det representerer ikke hvem jeg faktisk er, jeg har bare av en eller annen grunn fått en "sperre" som gjør at jeg ikke klarer å vise kvalitetene mine på utsiden lenger. 

Når jeg faktisk er med venner (de få jeg fremdeles har), er jeg meg selv. Jeg slapper av, snakker om alt og ingenting, ler og føler ikke noe press. Jeg er den personen jeg har lyst til å være hele tiden. 

Kort fortalt så hadde jeg venner frem til punktet jeg sluttet på VGS, men etter det mistet jeg så og si alle. Jeg begynte å forsvinne mer inn i meg selv og vennskapene gikk sin gang, noe som kanskje fikk meg til å isolere meg enda mer. 


Uansett, poenget her er at på grunn av alt dette gleder jeg meg veldig til VGS. Der føler jeg ikke at jeg må "imponere" alle rundt meg slik jeg gjør på jobb. Da blir jeg anspent og føler at jeg er "under" alle andre og føler meg mindreverdig. Medelevene jeg får har ingen strenge krav til meg, alle vet like lite, og alle er der av samme grunn. I tillegg vil det sikkert være flere på min egen alder jeg føler at jeg har noe til felles med, og jeg håper at det er nok til at jeg klarer å slappe av og være meg selv. Fordi den jeg egentlig er, er faktisk ikke så ille. Men den jeg fremstiller meg som på jobb, den personen hater jeg. Bare 3 uker igjen nå, dette skal jeg klare!

[metanoia]

Våknet opp helt gjennomvåt av svette. Hadde søvnparalyse og har sovet veldig dårlig. Kjenner jeg gruer meg til jobb i dag og resten av tiden fremover. Jeg føler meg alltid så utilpass og som om jeg ikke er god nok, på en måte. Men jeg drar uansett, selvfølgelig. 

Vurderer å skaffe meg noe beroligende. Nervene mine er alltid i høyspenn og jeg klarer virkelig ikke å slappe av. Jeg prøver virkelig, men visse ting er for store til at man kan fikse det med kun viljestyrke. Tror jeg. Skal ta litt Ritalin og se om jeg kvikner til. 

Jeg tror jeg har sagt det før, men jeg bor i en av Norge's største byen, uten å avsløre for mye. Jeg har fått ny leilighet litt nærmere skolen som jeg snart flytter inn i. Det gleder jeg meg veldig til, og det holder motivasjonen og humøret oppe. 

Nå skal jeg overleve dagen.

[metanoia]

Siste uka før jeg har 1 uke fri, og så skole. Nå må jeg bare gi alt, det er tross alt snart over og noe veldig spennende skal skje! Er halvveis innflyttet nå, så det blir godt å ha en uke fri før skolestart så jeg slipper å flytte midt i skolegangen. 

Har så mye jeg vil si, men jeg får nesten ikke frem en eneste setning. Ingenting jeg prøver å skrive gir mening, sånn som det gjør i tankene mine. Men jeg skal prøve. 

Alt er så rart. Jeg har alltid en angstlignende, stresset følelse som sitrer i kroppen. Jeg klarer ikke å slappe av. Ingenting roer meg ned. Jeg er rolig og stabil på utsiden, men jeg har en storm herjende på innsiden. Jeg er så håpefull, jeg prøver så hardt å endre meg, men jeg vet ikke om det i det hele tatt er mulig. Jeg har et mål, en versjon av meg selv jeg vil oppnå. Men den versjonen er så langt ifra den jeg er. Kanskje så langt at den er uoppnåelig. 

Når jeg sitter foran skjermen og ser en film, er jeg i et positivt og avslappende scenario. Jeg liker filmen, men jeg er ikke tilfreds. Jeg klarer ikke å bare slappe av med filmen sånn som du kan. Jeg kan ikke slappe av med livet sånn som du kan. 

Jeg trenger ikke hektiske hverdager for å bli stressa. Det er nesten på autopilot. Våkner opp stressa, går igjennom dagen stressa, legger meg stressa. Vet ikke engang om det er stress jeg føler. Det er en følelse av at noe ikke er riktig, utilfredshet, uro, ingenting er bra nok. Føler meg så ufattelig langt fra "normalen".

Jeg er sikkert en alien.

[metanoia]

Kun 1 uke igjen nå! Er så utrolig spent og nervøs, grugleder meg.

[wintergirl]

Håper ferien din har vært fin så langt?  

[metanoia]

 

Den 17.8.2016 at 13.30, wintergirl skrev:

Håper ferien din har vært fin så langt?  

Ja, det var godt med en liten ferie  

[wintergirl]

13 timer siden, metanoia skrev:

 

Ja, det var godt med en liten ferie  

Samme her  En uke til så er det tilbake til jobb. Er på flyplassen i Rodos nå. Vært der i 14 dager. Helt utrolig koselig her. Det er så vemodig å reise igjen, men på en annen side så er det deilig å komme tilbake til Norge også  Har blitt veldig glad i Rodos. Har du vært der før?

[metanoia]

Den 21.8.2016 at 10.46, wintergirl skrev:

Samme her  En uke til så er det tilbake til jobb. Er på flyplassen i Rodos nå. Vært der i 14 dager. Helt utrolig koselig her. Det er så vemodig å reise igjen, men på en annen side så er det deilig å komme tilbake til Norge også  Har blitt veldig glad i Rodos. Har du vært der før?

Åh, så utrolig deilig! Nei, jeg har ikke det, men alt som inneholder sol og strandliv er jo helt fantastisk  Ser veldig fint ut på bilder når jeg googlet, heldiggris  

-----------------

Nå har jeg vært på skolen 2 dager. Jeg er så stolt over meg selv nå. Første dagen skulle vi fortelle litt om oss selv, og jeg var sistemann. Kjente at pulsen steg skyhøyt og at jeg fikk veldig panikk, hater å ha all oppmerksomhet på meg. MEN jeg klarte faktisk å forholde meg (utad) relativt rolig og fikk presentert meg bra uten å stoppe opp og stamme og vise alt av usikkerhet. 

Alle i klassen virker kjempegreie, og det er veldig fint miljø. Har allerede blitt ganske trygg og er ikke redd for å ta kontakt. Selvsagt er jeg ikke den som snakker mest og drar til meg mest oppmerksomhet, men jeg føler ikke at jeg er så sjenert at det er hemmende. Jeg er så glad, det har gått over alle forventninger.

Har slitt med å være veldig slapp og sliten og trøtt, litt ufokusert rett og slett. Har hatt hodepine nesten en uke i strekk og sover dårlig. Prøver egentlig å unngå å bruke ritalin med mindre jeg virkelig trenger det, som for eksempel prøver og andre mentalt krevende situasjoner. Men jeg tok litt i dag for å unngå å være slapp/trøtt og ikke få med meg like mye som jeg ønsker. Skal ta meg en tur til legen så snart som mulig.

Samtidig som jeg elsker skolen og klassen og lærerne og faget, er jeg kjemperedd. Det er VELDIG avgjørende å ikke ha mye fravær. Det er jo 3 års pensum klemt inn i ett skoleår, og derfor går du glipp av enormt mye om du bare er borte en eneste dag. Jeg er kjemperedd for at jeg skal få problemer i forhold til det, redd for å feile enda en gang. 

Men jeg må bare prøve å tenke positivt. Jeg synes faget er så interessant, og det er ca 50/50 teori og praksis, så det er jo noe jeg gleder meg til. Jeg må bare prøve å minne meg på at dette er ikke som vanlig skole, hvor det er et ork fordi jeg synes fagene er demotiverende og kjedelige og noe jeg gruer meg til. 

[wintergirl]

10 timer siden, metanoia skrev:

Åh, så utrolig deilig! Nei, jeg har ikke det, men alt som inneholder sol og strandliv er jo helt fantastisk  Ser veldig fint ut på bilder når jeg googlet, heldiggris  

-----------------

Nå har jeg vært på skolen 2 dager. Jeg er så stolt over meg selv nå. Første dagen skulle vi fortelle litt om oss selv, og jeg var sistemann. Kjente at pulsen steg skyhøyt og at jeg fikk veldig panikk, hater å ha all oppmerksomhet på meg. MEN jeg klarte faktisk å forholde meg (utad) relativt rolig og fikk presentert meg bra uten å stoppe opp og stamme og vise alt av usikkerhet. 

Alle i klassen virker kjempegreie, og det er veldig fint miljø. Har allerede blitt ganske trygg og er ikke redd for å ta kontakt. Selvsagt er jeg ikke den som snakker mest og drar til meg mest oppmerksomhet, men jeg føler ikke at jeg er så sjenert at det er hemmende. Jeg er så glad, det har gått over alle forventninger.

Har slitt med å være veldig slapp og sliten og trøtt, litt ufokusert rett og slett. Har hatt hodepine nesten en uke i strekk og sover dårlig. Prøver egentlig å unngå å bruke ritalin med mindre jeg virkelig trenger det, som for eksempel prøver og andre mentalt krevende situasjoner. Men jeg tok litt i dag for å unngå å være slapp/trøtt og ikke få med meg like mye som jeg ønsker. Skal ta meg en tur til legen så snart som mulig.

Samtidig som jeg elsker skolen og klassen og lærerne og faget, er jeg kjemperedd. Det er VELDIG avgjørende å ikke ha mye fravær. Det er jo 3 års pensum klemt inn i ett skoleår, og derfor går du glipp av enormt mye om du bare er borte en eneste dag. Jeg er kjemperedd for at jeg skal få problemer i forhold til det, redd for å feile enda en gang. 

Men jeg må bare prøve å tenke positivt. Jeg synes faget er så interessant, og det er ca 50/50 teori og praksis, så det er jo noe jeg gleder meg til. Jeg må bare prøve å minne meg på at dette er ikke som vanlig skole, hvor det er et ork fordi jeg synes fagene er demotiverende og kjedelige og noe jeg gruer meg til. 

Så fint å høre at du har kommet inn i en fin klasse  Dette går bra ja, med din stå på ånd, så mestrer du dette lett. Fag kan være gørr kjedelig ja, men å vite at du har praksis halve tiden hjelper vel mye. Tre år går dessverre fort, fint at tiden går fort innimellom da, men fy som den flyr. Brått så er det 10 år siden du ble ferdig med studiene, og har nå vært ute i jobb nesten like lenge. Så nyt tiden, spesielt de bedre dagene   Håper du treffer på noen fine venner der i samme slengen  

[metanoia]

Den 24.8.2016 at 14.48, wintergirl skrev:

Så fint å høre at du har kommet inn i en fin klasse  Dette går bra ja, med din stå på ånd, så mestrer du dette lett. Fag kan være gørr kjedelig ja, men å vite at du har praksis halve tiden hjelper vel mye. Tre år går dessverre fort, fint at tiden går fort innimellom da, men fy som den flyr. Brått så er det 10 år siden du ble ferdig med studiene, og har nå vært ute i jobb nesten like lenge. Så nyt tiden, spesielt de bedre dagene   Håper du treffer på noen fine venner der i samme slengen  

Tusen takk for fine ord! Synes det er gøy og interessant, blir det tøft får jeg bare motivere meg  

[metanoia]

Der var første uke overstått! Det har gått veldig fint, har lært mye og føler at jeg forstår alt som blir sagt. Er flink til å pugge hver dag etter skolen for å få alt til å sitte skikkelig  

[wintergirl]

2 timer siden, metanoia skrev:

Der var første uke overstått! Det har gått veldig fint, har lært mye og føler at jeg forstår alt som blir sagt. Er flink til å pugge hver dag etter skolen for å få alt til å sitte skikkelig  

Kjempe

Ha en kjempe fin helg og kos deg masse