Gå til innhold

Hvorfor blir folk som er langt nede straffet og hatet av andre?


Gjest Klopp

Anbefalte innlegg

20 timer siden, Klopp skrev:

Nettopp. Tilslutt orker en ikke mer. Ellers vet jeg også at noen gir lett opp, men hva med de som ikke gjør det? Prøver og prøver til en ikke har mer krefter og livsglede igjen. 

Skjønner også dere som sier det ikke er enkelt å leve med noen som er dypt deprimert. Når de presser deg også ned. Ingen vil jo være så deprimert! Eller slite psykisk! Så folk prøver å unngå det. Men for de som alt er det, så er det et helvete og ikke enkelt å komme seg ut av det. Det er enkelt for vanlige folk å bare rømme fra det og fra folk som er dypt deprimert. Men det er ikke enkelt for de som har det. De som blir stående igjen alene. Jeg har aldri presset noen ned i mørket med meg eller vert frekk og vanskelig mot andre som ikke har gjort meg noe som helst. Jeg har mine tunge dager og det kan jeg ikke noe for. Likevel har jeg ikke fått vert i et forhold som varer. Måtte være frekk mot meg. Utroskap og utroskap! Det er så enkelt å svikte de som alt er langt nede. 

Jeg vet man må tenke positivt, og prøve å glemme alt negativt. Men det er ikke enkelt.

Det er sikkert et helvete, men man trenger ikke forsøke å dra alle andre ned i helvete med seg. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 timer siden, Badebuksa skrev:

Eller hva med skilsmissebarn, som ser en av foreldrene annenhver helg? Det er jo bevist at de ofte får problemer.

Kilde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 6/4/2016 at 21.26, Klopp skrev:

Nettopp. Tilslutt orker en ikke mer. Ellers vet jeg også at noen gir lett opp, men hva med de som ikke gjør det? Prøver og prøver til en ikke har mer krefter og livsglede igjen. 

Skjønner også dere som sier det ikke er enkelt å leve med noen som er dypt deprimert. Når de presser deg også ned. Ingen vil jo være så deprimert! Eller slite psykisk! Så folk prøver å unngå det. Men for de som alt er det, så er det et helvete og ikke enkelt å komme seg ut av det. Det er enkelt for vanlige folk å bare rømme fra det og fra folk som er dypt deprimert. Men det er ikke enkelt for de som har det. De som blir stående igjen alene. Jeg har aldri presset noen ned i mørket med meg eller vert frekk og vanskelig mot andre som ikke har gjort meg noe som helst. Jeg har mine tunge dager og det kan jeg ikke noe for. Likevel har jeg ikke fått vert i et forhold som varer. Måtte være frekk mot meg. Utroskap og utroskap! Det er så enkelt å svikte de som alt er langt nede. 

Jeg vet man må tenke positivt, og prøve å glemme alt negativt. Men det er ikke enkelt.

Jeg tror man på et eller annet tidspunkt ta et slags valg om man vil ha det bedre. Uansett hva som har skjedd eller ikke skjedd. Den harde virkeligheten er at man må prøve som best man kan fordi det er ingen som kan gjøre det for en. Man kan få følge på vegen, men man må gå den selv. Vi er alle "vanlige folk" med våre gleder og sorger, men noen bærer mer sorg enn andre selv om det ikke ser sånn ut. Når det kommer til alt så kanskje det handler mer om å bearbeide og sørge over det man har mistet enn å tenke positivt og forsøke å glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Likevel har en rekke både norske og utenlandske studier vist at de aller fleste barn av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt senere i livet."

Alternativet er å ha to foreldre som hater hverandre, og som skaper enda større problemer for barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 5.6.2016 at 9.14, makkapakka skrev:

de som sliter psykisk har det bedre når de har barn, men har barnet det bra også? Hvilken belastning vil det ikke bli for et barn å se foreldre som er syke? Jeg syns derfor det er egoistisk at et barn skal få en oppvekst basert på å ta hensyn til foreldres sykdom. 

Det er i bunn og grunn egoistisk å få barn i det hele tatt. Likevel. Er det ikke egoistisk av av de som har en fysisk sykdom, dårlig råd, lite utdanning, har trøbbel i samlivet å få barn da? 

Anonymkode: b4720...5b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er i bunn og grunn egoistisk å få barn i det hele tatt. Likevel. Er det ikke egoistisk av av de som har en fysisk sykdom, dårlig råd, lite utdanning, har trøbbel i samlivet å få barn da? 

Anonymkode: b4720...5b3

Samtidig vil jeg også si det at min mor har hatt depressive perioder så lenge jeg kan huske, og det var et helvete for oss. Det er det fortsatt. Jeg sliter nå selv i perioder, og vekselsgangen går slik den har gjort hele livet mitt, hun er deppa - jeg trøster, svelger store og stygge kameler, jeg er deppa - må si at "alt er bra". Nå er jeg voksen, bor i en annen by og kan velge å sile noen telefoner. Da jeg vokste opp, kom jeg meg ikke unna. Barnevernet brydde seg ikke om sånne ting da. Så jeg synes det er bra at barn som har psykisk psyke foreldre har mulighet til å bli fulgt opp. Men det finnes fagfolk som kan vurdere omsorgsevne (godt, håper jeg). Det tjener ingen, og sannsynligvis ikke deg heller, siden de aller fleste opplever en eller flere depresjoner i livet å skulle tenke at psykiske vansker automatisk gjør en uegnet som forelder.

Anonymkode: b4720...5b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klopp
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er i bunn og grunn egoistisk å få barn i det hele tatt. Likevel. Er det ikke egoistisk av av de som har en fysisk sykdom, dårlig råd, lite utdanning, har trøbbel i samlivet å få barn da? 

Anonymkode: b4720...5b3

Det med trøbbel i samlivet er blitt så vanlig at folk nekter for at det går utover barna. Barn skal de ha uansett. Er bare de som er deprimert eller sliter litt psykisk som ødelegger barn. Jadda!!

Endret av Klopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...